Når traff dine og hans

[Svart Katt]

Foreldrene mine og foreldrene til kjæresten min har aldri møtt hverandre selv om de bor i samme by. Jeg og kjæresten har vært sammen i nærmere fire år, men ettersom vi ikke bor sammen så har et møte mellom foreldrene våre aldri blitt naturlig.

I tillegg er foreldrene våre veeeeeldig forskjellige, så verken jeg eller kjæresten har sett på et møte som noe hastverk. (Den tid, den sorg? :klø: )

Så... Hvor lenge hadde du og partneren vært sammen før foreldrene deres møttes for første gang - og i hvilken sammenheng var det?

[Gjest Gjest]

Foreldrene mine har ca 6 timers reisevei hit, og det passer skjelden at de kommer hit.

Så om jeg ikke husker helt feil så var det etter litt under et år. Da var vi forlovet, men ville fortelle det til begge familiene samtidig.

Litt lirking og luring, og det gikk (men min mor var egentlig overbevist om at det var forlovelse på gang, og min far hadde sine misstanker, er sikkert ikke så rart når det ble en impulsnyttårsfeiring slik )

[Arkana]

Samboeren min og jeg har vært sammen 7 år og foreldrene våre har aldri møtt hverandre, og jeg tror ikke det kommer til å skje før bryllupet neste år. Vi bor i Oslo, min familie bor i Nord-Norge og hans på vestlandet. Foreldrene hans reiser aldri noe sted, går knapt ut døra. Vi er hos dem et par ganger i året, de har vært hos oss to ganger på 7 år. Mamma reiser mye og er her i Oslo rett som det er, både for å besøke oss eller på vei til et eller annet sted i utlandet, men det har nå aldri klaffet med de få gangene hans foreldre er her. Og det blir litt kunstig å arrangere et treff et eller annet sted. Hadde de bodd i samme by hadde de garantert truffet hverandre flere ganger, men det er ikke alltid så lett med store avstander.

[Pilar]

Vi har holdt sammen i flere år, men foreldrene våre har enda ikke truffet hverandre, og jeg tror neppe de kommer til å gjøre det heller.

Det er en del mil mellom dem, og jeg ser ikke helt poenget med at det ene foreldreparet skal kjøre i flere timer bare for å treffe det andre.

Endret 10. juli 2006 av Pilar

[Gjest prestekrage]

Da jeg var sammen med x'n møttes ikke foreldrene våre hverandre ordentlig før vesla ble døpt, da hadde vi vært sammen i nesten 5 år. (hadde hilst på hverandre når en av oss var blitt kjørt til den andre)

Og det ble med den ene gangen. Våre foreldre var (er) vidt forskjellige, og det var nesten umulig å føre en samtale som omhandlet noe annet enn oss eller vesla...

(Det viste seg jo også til slutt at det var de store "basis" forskjellene mellom han og meg som gjorde at vi gikk hver vår vei.

Vi sa lenge at forskjeller tiltrekker hverandre, men for min del tror jeg nok at "like barn leker best" er det riktige... (det gjenstår å se når jeg engang møter "the one"))

[Gjest Gjest_gjest_*]

For å slippe å gå og lure på dette, tok vi affære selv og arrangerte et møte. Da vi hadde vært sammen i et halvt år, var forholdet uansett blitt så seriøst at vi fant ut det var på tide å introdusere våre foreldre for hverandre.

Vi inviterte alle fire ut på restaurant, hvor min kjæreste og jeg spanderte middag. Det var et veldig koselig sted, og stemningen ble veldig god. Vi har fått skryt fra begge kanter etterpå. Alle synes jo det er stas å bli spandert på.

Men så visste vi jo på forhånd at de sannsynligvis ville komme overens, både siden de er likt i alder og basert på personlighet.

[Gjest Gjest_Frk Johansen_*]

He he, jeg traff min mors kjæreste etter fjorten dager da vi måtte hentes etter å ha kjørt ut med bilen... Det striregnet så jeg følte meg ikke veldig lur... Heldigvis gikk det bra oss og er samboere i dag og jeg har en herlig "svigermor". Alle våre foreldre har ikke møttes enda, gidder ikke stri med det heller. De er ganske forskjellige og med skilte foreldre over alt blir det så mye "styr". Ikke stress med det, dukker de opp så dukker de opp på samme sted en gang så kan dere jo introdusere de.

[mizfoster]

Altfor tidlig!!!

[Gjest Narnia]

Vi har vært sammen i to år, og foreldrene våre har ikke en gang vært i samme fylke samtidig. Tror ikke de kommer til å møtes med det første, de bor langt fra hverandre og er utrolig forskjellige.

Dessuten er vi begge litt flaue over foreldrene våre, uten at noen tør innrømme det

[Lassie]

Vi har vært sammen i snart tre år når vi gifter oss om et par uker, og det blir første gangen våre foreldre møter hverandre. Synes ikke det spiller noen rolle, de er på vidt forskjellige planeter, og mannens foreldre er over 10år eldre enn mine foreldre. I tillegg er hans foreldre "gammeldagse" mens mine er unge til sinns. Så jeg tror ikke de kommer til å gå sabla godt overens uansett...

[Gjest gjest1]

Jeg må nesten gå i flertall her når jeg skriver om "han".

Foreldrene mine har truffet både mine samboere og småkjærester straks anledningen har vært der, f.eks. om de har ringt og spurt om det er ok at de kommer på besøk og vi bare har datet noen ganger i en uke eller to, og "han" tilfeldigvis har vært der, men da har jeg bare presentert dem og ikke nevnt noe om "kjæresteri"...

De har tatt det helt naturlig og forholdt seg til "han" som de ville gjort overfor hvem som helst, høflige, engasjerte og hyggelige.

De har truffet foreldrene til mine ekser (samboere) etter cirka par år i gjennomsnitt, og siden jeg har barn med han ene, holder de fortsatt kontakt, både via telefon og besøk.

Da jeg ble gravid, med en jeg hadde vært sammen med i to år, visste jeg nesten ikke hvordan jeg skulle fortelle det, men jeg måtte jo... Jeg følte meg litt ung, var bare 21.

Foreldrene mine forholder seg greit til mine valg, og om de kommer på besøk og det sitter en mann i sofaen de aldri har hørt om, så blir de ikke sjokkerte og tror at det er en ny samboer eller framtidig svigersønn.

Heldigvis.

(men de vet at jeg har guttevenner også, vennskap som ikke inkluderer sex)

Men nå havnet jeg langt ute fra spørsmålet...

Endret 11. juli 2006 av Vega

[Malama]

Mine foreldre traff hans foreldre første gang ca 10 mnd etter at vi ble sammen, for da bød muligheten seg.

Mine forledre og hans foreldre bor ikke i samme landsdel, og vi bor langt unna dem begge. Mens hans besteforeldre bor ikke så langt fra mine foreldre, og da vi tilbrakte påska hos min familie, og hans familie tilbrakte påska hos sine slektninger, så var avstanden plutselig bare et par timer, og da ble familien hans invitert på middag hos mine foreldre, og min bror var også invitert.

Mine foreldre hadde møtt hans far meget kort en gang før, da de kjørte oss til flyplassen og han ankom eller forlot samme flyplass samtidig.

Nå har de et naturlig forhold, og mine foreldre stoppet senest innom hans mor og søstre i ferien da de kjørte forbi. Det har de gjort flere ganger, altså uten meg og min forlovede tilstede. Noen ganger med oss der også da altså. Hans far og eldste søster har overnattet hos mine foreldre da de var på "bunadsprøvetur" (min tante sydde bunaden til hans søster i fjor (min kjære har unge søstre)). Alt i alt har våre foreldre et naturlig og selvstendig forhold (som selvsagt ikke hadde eksistert oim det ikke var for vårt forhold) og trives greit sammen.

Mine foreldre trekkes nok mest mot hans mor mer enn hans far, nå etter at de skilte lag, og har ikke truffet min kommende svigerfars nye samboer enda, henne treffer de nok i bryllupet neste sommer, og det får være godt nok.

Endret 11. juli 2006 av Malama

[Gjest Gjest]

Våre foreldre traff hverandre ca 10 måneder etter vi traff hverandre. Da var det hans 25 årsdag, så vi fant ut at vi kunne be alle sammen.

Men ellers blir det ikke så mange møtene. De har hjulpet oss litt med flytting og lignende, så det er vel to-tre ganger til sammen. Faren hans og kona bor ganske langt unna. Mamma og pappa føler seg vel mest på samme plan som hans mor og mannen hennes. Selv om faren hans er på samme alder virker de en del eldre.

Vi gifter oss og mine foreldre vil gjerne treffe hans litt flere ganger først. De hadde et veldig godt forhold til min søsters eks svigerforeldre og ønsker seg vel det litt her også. Men blir ikke alltid like lett siden det er 3 par som skal koordineres i tillegg til oss...

[Gjest Hedda Gabler]

Litt pinlig, men jeg tror ikke alle traff hverandre før i den første barnedåpen... De bor langt unna hverandre, alle sammen og er svært forskjellige.

[Gjest Gjest]

Hans foreldre er skilt, og moren bor på samme sted som mine foreldre. Etter at jeg flyttet hjemmefra, begynte de tilfeldigvis på samme fritidsaktivitet. Senere møtte jeg kjæresten min. Mine foreldre kjente altså hans mor en god stund før jeg traff kjæresten min!

[liv]

mine foreldre traff hans fosterforeldre i bryllupet, hans biologiske foreldre traff de da det klaffet slik med at de skulle kjøre nordover samtidig som vi var på besøk der. Var vel et år eller to etter bryllupet tror jeg.

[Elze]

Vi har bare vært sammen i ca 10 måneder, men har nettopp kjøpt leilighet sammen og skal ha barn i desember, derfor synes vi det er på tide at foreldrene treffer hverandre, selv om jeg tror vi begge er litt flaue over foreldrene

Jeg har vært samboer en gang før, da inviterte vi også begge foreldreparene på middag ikke så lenge etter at vi hadde flyttet sammen.

[nessi]

Tror de møttes første gang ca 4 måneder etter at vi ble sammen. Da hadde jeg bursdag. Senere har de møttes ofte. Vi ber ofte begge foreldreparene til middag, og vi har alle feiret jul sammen hjemme hos oss.

Heldigvis går foreldrene våre godt sammen. Når min svigerfar nå skal feire 60 års lag, er mine foreldre bedt.

[Wonders]

Har vært sammen i snart 5 år, han traff mine etter 2 år, jeg har ikke truffet hans. Da blir det press på å gifte oss osv, vi vil ikke det enda. Vet hans foreldre har 'godkjennt meg' så det er vel det som teller.

Endret 11. juli 2006 av M.P

[Frøken Freken]

Mine foreldre har ikke møtt hans enda. Har vært sammen i 1 1/2 år, men de bor på hver sin kant av landet, så kan ikke se for meg at det kommer til å skje med det første. For å være ærlig så har jeg heller ikke hastverk med å introdusere de for hverandre. Et møte hadde nok gått bra, men tviler på at samtalen hadde vart så mye lenger enn en time. Og da med 3 kvarters snakking om meg og kjæresten osv...