å aldri krangle

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg har vært i et forhold i et halvt år nå, men vi har aldri kranglet, hvis vi begynner å diskutere noe, så gir en av oss seg, så det blir nesten ikke en diskusjon engang. Somregel er det jeg som gir meg.

Er det usunt å ikke krangle?

Jeg vil ikke krangle, vil ikke at han skal bli sur på meg..

[Gjest Gjest]

Jeg har vært sammen med typen i litt over ett år og vi har aldri kranglet. Men det er ikke fordi jeg er redd for at han skal bli sur på meg da...

Vi har diskutert og vært uenige, men det har aldri blitt ordentlig krangling. Å kjefte og smelle føles ikke naturlig for meg. Vi ordner opp og legger ting bak oss uten krangling.

Kjenner par som krangler så busta fyker, og par som krangler en gang i blant. For mye kan ikke være bra. Mange mener at å aldri krangle ikke er sunt heller, men folk har forskjellige måter å takle ting på. Et par kan leve fint med endel krangling, mens et annet par kan leve fint uten en eneste krangel.

Man _må_ jo ikke krangle. Men hvis du lar være å starte krangel fordi du er redd for hans reaksjon, så er det noe som skurrer...

[Arkana]

Jeg tror ikke mengden eller mangel på krangling er det som avgjør hvor sunt et forhold er. Noen krangler mye, noen lite, noen ingenting. Hvor mye man krangler har nok mer med personligheten til de som er i forholdet å gjøre. Jeg og samboeren har så godt som aldri kranglet de 7 årene vi har vært sammen, vi har hatt et par heftige diskusjoner, men ikke noe jeg kaller krangling. Grunnen til det er rett og slett at vi er så like at det ikke er noe særlig å være uenige om, og at ingen av oss liker krangler slik at hvis noe skulle blusse opp så roer det seg fort ned fordi vi føler det som ubehagelig.

Jeg reagerer derimot litt på at du sier at det alltid er du som gir deg og at du ikke vil at han skal være sint på deg. Det skal da ikke være slik at han alltid "vinner" og alltid bestemmer. Og i et godt forhold skal man da ikke være redd for å være uenige eller at den ene kan bli sint, da snakker man sammen og kommer til en felles enighet. Jeg tror ikke det er mangelen på krangling som er problemet hos dere, men heller den skjevheten du beskriver.

[Gjest Bare innom]

Er gift på 13. året, og vi har aldri kranglet i løpet av disse årene. Vi har diskutert med jevne mellomrom, men de har aldri vært så alvorlige at vi ikke har blitt enige.

Jeg gir meg ofte fort der diskusjonene handler om ting som ikke er så alt for viktige for meg, men som er viktige for ham.

Men jeg står veldig steilt på mitt der jeg føler at jeg ikke "kan leve" med alternativet. Da må mannen min gi seg, eller i det minste inngå et kompromiss.

Sånn sett er vi i samme bås som deg i og med at vi sjelden krangler/diskuterer. Men så kommer vi fram til grunnen til at du gir deg/unnviker diskusjon. Du sier du ikke vil at han skal bli sur på deg, hvor kommer den redselen fra?

Er det fordi dere ikke har diskutert tidligere, og at du dermed ikke kan forutse hans reaksjon?

Er det fordi du er redd for at diskusjonen kan gå over til å bli en krangel?

Er det fordi du er redd for at han kan bli voldelig, eller at han ikke skal like deg lenger om han ser at du har egne meninger som ikke alltid samsvarer med hans?

Eller er det rett og slett fordi dere ennå ikke har diskutert noe som betyr så mye for deg ennå, og at du ennå ikke har følt behov for å "stå på ditt"?

Dette er spørsmål JEG ikke behøver svar på, men jeg tror det er viktig at du selv finner svar på hvorfor du unnviker å diskutere med ham!

Det å ikke krangle/diskutere er ikke usunt i et forhold, men grunnen til at du ikke krangler/diskuterer kan være VELDIG skadelig!

Hvis du går så langt med å unngå en diskusjon at du utsletter deg selv, da er det på tide at du spør deg selv "hvorfor", og "er det verd det"!

[Gjest Lillemor43]

Har hatt en del forhold og en del krangler Men nå har jeg og min mann vært gift i 8 år, og aldri kranglet :-D

Diskutert ja, vært uenig ja. Noe annet hadde vært unormalt. Man er to forskjellige indevider og kan ikke være enig om alt.

Men det handler om gjensidig respekt for hverandre og hverandres meninger. Men vi liker veldig mye det samme og er veldig på bølgelengde da

Tror ikke jeg kunne vært sammen med en som f.eks var ateist og stemte RV eller SV

Da er jeg redd det hadde blitt slutt på respekten. Litt ulike kan man være uten å krangle.