Vil det vare?

[Frk Johansen]

Etter et langt forhold som resulterte i to barn traff jeg for ett år siden en gammel bekjent som hadde samme erfaring som meg. Samboer og ett barn som var litt eldre enn mine. Nå har vi slått oss sammen og blitt samboere. Har utviklet følelser for denne mannen som jeg ikke ante jeg hadde, etter samboerskapet mitt hadde jeg et par flyktige forhold som aldri ble noe ut av og som heller ikke ble tatt sånn inn i varmen at de fikk hilse på venner og familie.

Min samboer har hatt det på samme måten men har hatt tre kjærester og en samboer etter sitt lange samboerskap i tillegg til endel ONS. Dette gjør meg usikker selv om han sier at jeg er verdens beste kjæreste og at han har det så fantastisk så føler jeg at jeg vil ha ytterligere bekreftelse fra han. Jeg har ofte sagt til han at jeg har følelser for han som jeg aldri har hatt for andre, vi har fantastisk sex, mye er hans fortjeneste, jeg var ganske uerfaren tross alt mens han har vært med på kanskje mer enn jeg setter pris på men som jeg føler jeg takler. Likevel føler jeg at jeg ikke innfrir til forveningene han kan ha til meg i senga. Han sier aldri at det ikke er bra, han sier det er fantastisk å ha sex med meg og vi har det mye, flere ganger i uka, båden morgen og kveld. Hvorfor klarer jeg ikke slå meg til ro med at han vil bli hos meg? Det plager meg at han har vært så flyktig de siste årene men han sier det er fordi han ikke har funnet den rette men sier nå at han har det i meg. Barna går godt overens og vi bor i et bra hus og har det veldig harmonisk. Hva skal jeg gjøre for å bli trygg på svarene hans og slutte å tenke på dette?

I mitt forrige forhold var jeg aldri sjalu, nå kjenner jeg rett som det er et stikk men det tar ikke overhånd, dette er uvant for meg men beviser vel bare at han er spesiell for meg. Jeg hadde en periode et forhold og han sa hele tiden at jeg var så spesiell for han at han ikke hadde møtt noen som var som meg som han kunne diskutere alt mulig med, ha varm sex med osv, som var samfunnsengasjert, vakker etc... Dette henger nok litt igjen, med han var jeg aldri i tvil om at jeg var nummer en i hans liv, nå føler jeg meg som en god nummer to selv om min samboer aldri nevner de damene han har vært sammen med. Han sammenligner meg aldri med de så sånn sett gjør han ingenting som skulle tilsi at jeg føler meg som en god toer.

Hva skal til for at jeg blir fornøyd?? Han sier jo at han har det fantastisk, men han er en mann som sjelden lar følelsene ta helt overhånd. Han er veldig rolig og harmonisk, altså helt på det jevne og det er vel der jeg savner at han skulle vært litt mer overbevisende om at jeg er den eneste for han. Samtidig er jeg vel egoistisk og skulle ønske jeg var den første for han på endel områder som jeg føler han er blitt for meg. Jeg har aldri hatt så sterke følelser for noen og skulle vel nettopp ønske han hadde sagt noe tilsvarenede til meg. Men det gjør han ikke. Og da kommer tankene, han har jo hatt kjærester og en samboer før meg, selv om vi nå har gått forbi alle de forholdene i varighet så vet jeg jo at han må ha hatt troen på disse forholdene en tid også. Der har jo ikke jeg vært, mine flyktige bekjenskap har stort sett vært sexrelatert og ikke noe jeg kunne tenke meg å dele livet med.

Jeg har sagt til han engang at jeg føler meg som nummer to, at jeg ikke er så oppfinnsom med sex og at jeg føler at han savner noe i senga men da sa han at så ikke var tilfelle. Han hadde det fantastisk med meg, likevel klarer han å si at vi skal utvikle sexen og da føler jeg hjertet synker igjen, han koser seg ikke per i dag, han venter på noe mer... Vi leker i sengen, noen ganger med litt isbiter, kan hende håndjern (mitt ønske!) lakk osv så jeg tror faktisk vi har et rikt sexliv men er ikke vant til å le i senga, men det gjør jeg nå med han og det er fantastisk!

Noen som har hatt det på samme måten? Jeg er veldig oppegående, vet jeg er over middels pen, har en bra kropp for jeg trener og har en godt betalt jobb i næringslivet så jeg blir så sint på at jeg føler det sånn på hjemmebane. Samtidig er jeg ikke i tvil om at min samboer er oppriktig glad i meg, han sier han elsker meg og jeg vil aldri finne på å tro at han er utro. Hvordan skal jeg klare å gi slipp på tanken om at jeg ikke er god nok? Alle råd mottas med takk ;o) 34 år usikker...

[Gjest gjest1]

Skal jeg være helt ærlig? Jeg tror nemlig at du stiller urimelig høye krav til deg selv. Alt høres jo helt supert ut med mannen din: dere har det bra sammen på alle måter, likevel er det denne forestillingen om at "det KUNNE vært bedre" hva angår sex som på et vis ødelegger for deg. Forstår du hvor jeg vil hen? At han sier han har det fantastisk, er altså ikke nok- for deg, vel om merke.

Hva med å slakke litt på perfeksjons-kravene til deg selv?

[Frk Johansen]

Jeg tror nok også du kan være inne på noe der, men det er ikke så lett...

[Gjest gjest1]

Nei, det er klart det ikke er lett! Jeg ville bare si det jeg tenkte sånn umiddelbart...

Jeg har bare en følelse av at HAN har det som plommen i egget; og at DU er den som ikke er helt fornøyd/mener sex og sånt kunne vært bedre. Jeg tror bare du kan slappe helt av, og nyte det fine forholdet ditt.

[Gjest Gjest_Frk Johansen_*]

Takk, skal bli flinkere! Og jeg er virkelig fornøyd med sexlivet vårt, han gir meg orgasmer jeg ikke har opplevd maken til. Og jeg er virkelig fornøyd med alt annet også... Takk for at du tok deg tid til å lese det lange innlegget mitt...

[Gjest gjest1]

Jeg skjønte ikke helt problemet her, men det er tidlig på morgenen og jeg er ikke helt våken ennå...

Det virker nesten som om du tenker pessimistisk, selv om alt virker positivt.

Jeg begynner nesten på å lure om det er noe du ikke har fortalt oss, men du er vel bare utrygg på deg selv.

Det trenger du ikke være. Han forlanger ikke en "utdannet prostituert", og du sier jo selv at sexen er fantastisk.

Nyt det.

[Gjest Blondie65]

Hvorfor skulle han si ting han ikke mente?

Det å føle seg som en novise i forhold til en erfaren mann når det gjelder sex: Tenk på at han har valgt deg fremfor alle disse andre "fantastiske" damene, da må det jo være noe du har som ikke de har? Er sikker på at han sier akkurat hva han mener, nemlig at det er fantastisk å være sammen med deg og at du er fantastisk. Når han sier at han ønsker å utvikle sexlivet så betyr det at han ønsker å sørge for at det alltid er spennende vel, ikke at det er noe han savner.

Du må lære deg å tro på det han sier og ikke lete etter feil med deg selv.

[Frk Johansen]

Tusen takk for disse ordene alle sammen. Skal bli flinkere til å tenke at han har faktisk valgt MEG og vi har det supert sammen. Skal nyte han for det fortjener han virkelig.

[Gjest Blondie65]

DU også fortjener det ... =)

[Frk Johansen]

He he, ja jeg også fortjener det! Takk for korreksjonen! Du fikk meg forresten i mye bedre humør!! Og i morgen er det meldt sol igjen!!!