Duchess: skal jeg gå i fra mannen min? Går han fra meg?

[Duchess]

Vips var julen over og hverdagen er her igjen...

[Gjest Alive]

Og hverdagen blir fin den?

til deg kjære venn!!

[Duchess]

Ja, jeg håper på et positivt og lykkelig år!

[Gjest Camelia]

Har du hatt det fint i julen, da?

Og hvordan skal 2007 bli et positivt og lykkelig år? Sånn vips helt av seg selv?

[Duchess]

Har du hatt det fint i julen, da?

Og hvordan skal 2007 bli et positivt og lykkelig år? Sånn vips helt av seg selv? 

←

Jeg må vel kanskje gjøre en viss insats selv ja. Men foreløpig har det startet veldig bra. Har selvsagt noen opp- og nedturer, men jevnt sett har vi det så godt sammen og er lykkelige med tilværelsen.

[Duchess]

Og vips så faller man tilbake til hverdagen.

Mannen er så sur og grinete i dag og jeg sitter stille som en mus fordi jeg ikke orker sure kommentarer for alt (jeg tar jo alt til meg, selvom jeg vet at han egentlig ikke mener det). Slitsomt at hans irritasjon går ut over meg, men det er kanskje vanlig at det er sånn i forhold?

[Duchess]

Må bare si at jeg på slike dager som her nok får et snev av depresjon over meg altså. Tar lett til tårene, føler meg så nedenfor og føler at alt er min skyld. Jeg får skikkelig skumle og depresive tanker, men må prøve å konsentrere meg om meg selv ikke bli dratt med i mannens irritasjon.

Har bare en tung dag i dag.

[Gjest Alive]

Håper du har det bedre nå Duchess. Jeg kjenner igjen det å ta ting innpå seg. Merkelig hvordan det som stakk så dypt og hardt på meg for et år siden, nå kjennes så tåpelig...

Må klemme litt på bare...

[Duchess]

Takk, jeg hadde det virkelig tungt på fredag. Og jeg hater slike dager, jeg hater å trå så varsmomt å skulle være så forsiktig hele tiden. Men vi snakket bittelitt og han er iklar over hvordan jeg hadde det.

Det var fredag som var ille, resten av helga gikk heldigvis kjempebra. Puster ut nå og prøver å se fremover mot vår og lysere tider.

[Duchess]

Har hatt noen tunge dager med en humørsyk mann som også har vært gretten og "næggete" på meg. Flytting har igjen vært et tema og jeg har igjen begynt å tenke på hvilke hensyn jeg skal ta og hvem jeg skal "ofre" meg for. Må uansett ha en ordentlig garanti fra mannen min om at han vil ha meg og fortsatt elsker meg om jeg skal ta sjansen.

Det har skjedd en del i familien siden i sommer, noe som vil gjøre det litt enklere for meg å eventuelt selve huset og flytte. Men livet er tungt, jeg føler meg på bånn og jeg føler meg veldig lite verdsatt om dagen.

Bedre blir det ikke av at jeg har vært lei jobben og vært syk i tillegg.

[Gjest Alive]

Kjære kjære deg. Du vet og jeg vet at din mann vil ha nettopp deg.

Og han får ikke lov til å så tvil om det.

Jeg håper du klarer å fatte mot til å si ifra vennen min.

Stor klem

[Duchess]

Takk Alive, det går opp og ned. Innimellom lurer jeg på hva som er galt med meg, kan jeg ikke bare rope rett ut hva jeg tenker på, be om litt forståelse og leve livet mitt som jeg vil.

Noen dager tenker jeg at det å flytte ikke er skremmende og jeg har nesten lyst til det. Det hadde vært deilig og blitt fri fra alle problemene knyttet til dette og kanskje det hadde blitt bedre om jeg hadde ofret meg. Jeg ønsker jo at mannen min skal være lykkelig, men jeg tror kaskje han aldri kan bli det 100% sånn som det er nå. Og den dagen foreldrene hans blir dårligere og eldre, da vet jeg at problemene vil toppe seg ennå mer. Og det vil bli ennå tyngre enn å ta en avgjørelse nå.

Vi er glad i hverandre, men for han sin del vet jeg at foreldrene hans er viktigere enn meg og han vil ikke ha noe problem med å sette meg til side for å heller prioritere dem.

For min del er jeg også i en periode hvor jeg er litt lei moren min. Hun legger ut som sine problemer med sin samboer og jeg er lei av å høre på det. Det hadde sånn sett vært deilig og flyttet og kommet seg litt vekk.

[Duchess]

Mannen min og jeg hadde her om dagen en liten prat... Hvorpå jeg plutselig sier "Takk for at du orker å være gift med meg."

Han svarer med en gang "Det er ikke noe å orke, det er bare fantastisk."

Måtte bare dele det, vi har gode stunder også altså.

[Duchess]

Lenge siden jeg har skrevet her nå, men det er et godt tegn. Føler at livet er litt lysere om dagen, mulig det er våren som gjør at jeg blir gladere til sinns.

Tenker så og si hver dag fortsatt på dette med flytting og ofte frister det å bare si ja og reise avgårde. Men det er ikke så enkelt det heller. Som en kollega sa til meg tilfeldig her en dag "Du har dype røtter der du er.".

[Gjest Alive]

Du trenger ikke forhaste noe kjære deg. Ta den tiden du trenger.

Jeg er forøvrig veldig glad på dine vegne. Jeg tror dere uansett står sterke sammen.

Litt nysgjerrig på hvordan det går med deg.

Må klemme på deg litt vennen. Lenge siden:

[Duchess]

Vi er veldig sterke sammen og jeg føler på mange måter at båndene knyttes standig mer sammen og forholdet vårt blir stadig dypere. Jeg merker iallfall stor forskjell på meg selv, mannen min er verdt å kjempe for og ofre seg for.

Men vi har det begge veldig bra i øyeblikket, det er det viktigste!

[Duchess]

Jeg har hatt en middels påske. allerede første dag i påsken ble flytting igjen et tema. Jeg var ikke forberedt og ble helt satt ut. Men allikevel mer fattet enn på lenge. Jeg lukket meg inn på eget rom for å tenke, men alt var bare kaos. Det er vondt inni meg når jeg tenker på alle konsekvensene det ville bli av å flytte og stadig har jeg mest lyst til å hoppe utfor et stup for å slippe å tenke på alt dette og for å slippe å ta et valg. Og det er skremmende at dette alternativet føles bedre ut enn å måtte velge. Hvordan skal man kunne velge mellom en mor og mannen sin?

Men det jeg har innsett er at det vil bety mer for mannen min å være sammen med sine foreldre enn for meg å være sammen med min mor. Og er ikke det i seg selv en god grunn for å flytte? Men hva da med familieeiendommen som har vært i familien i 6 generasjoner?

Mannen min mente at vi aldri tok noen diskusjon om dette temaet uansett og han har rett. Vi har aldri gjort det på noen skikkelig måte, men det er fordi temaet alltid bringes på bane når det har skjedd noe eller han er litt ute av seg. Og det er ingen god setting for diskusjon. Men jeg fortalte ham i påsken at vi burde ta diskusjonen, men ikke akkurat der og da.

Jeg er like klok og like dum som jeg har vært hele tiden, men jeg merker at jeg oftere og oftere bare vil gi etter. Hvem vet hva som skjer...

[Gjest Alive]

Jeg vet ikke annet enn å gi deg en klem og si at jeg er her

[Duchess]

Takk.

Jeg skulle så ønske jeg kunne ta opp denne diskusjonen med mannen min en dag og da si til ham at "Ja, vi flytter"

[Gjest Alive]

Du kan i hvertfall ta initiativet til å sette deg ned og prate med ham på en god plan. Du behøver ikke ha svaret for å gjøre det. Lurt om dere setter dere ned med fordeler og ulemper, på en rasjonell måte.