Duchess: skal jeg gå i fra mannen min? Går han fra meg?

[Duchess]

Jeg tror at hvis man havner i en situasjon der man tviler på seg selv, så er man ikke sammen med rett person - at der har du egentlig svaret. Rett person bekrefter deg nemlig, og gjør deg til mer av deg selv - rett person får deg IKKE til å second-guess dine egne følelser og handlinger og ønsker!

Det er sterkt å lese dette og jeg feller noen tårer her jeg sitter nå (det har blitt mange de siste dagene).

For jeg tror du har helt rett i akkurat dette. Det å ikke bli bekreftet som den man er, hele tiden, det er ikke noe godt tegn. Nå ser jeg at jeg kanskje hele tiden har levd på hans premissser, men det har blitt tydeligere i det siste fordi jeg også selv har blitt mer reflektert. dessuten er jo alle disse tendensene noe som har kommet gradvis, de har jo ikke vært der hele tiden.

Jeg har hele livet vært så opptatt av at den manne jeg giftet meg med, den skulle jeg holde sammen med livet ut nesten uansett. jeg har tidligere vært livredd for å bli forlatt pga dette. Og det er selvsagt vanskelig å kanskje måtte svelge denne drømmen jeg hadde om det også.

Men du har så rett i det du skriver, og det treffer meg skikkelig!

[Gjest Amorina]

det har blitt tydeligere i det siste fordi jeg også selv har blitt mer reflektert. dessuten er jo alle disse tendensene noe som har kommet gradvis, de har jo ikke vært der hele tiden

Det er dette som er skummelt for vi vil og tror at vi satser rett, og det tar veldig lang tid før man i det hele tatt vurderer tanken på at man kanskje tok "feil". Noen ganger vokser man som mennesker i ulike retning også, uten at det er noens feil egentlig det heller.

Vondt er det uansett. Men det er "bare" tiden og veien mellom deg og noe som er mye bedre det må du ikke glemme et sekund!

Familieterapi var ikke noe dumt råd. God hjelp uansett utfall.

[Duchess]

Det er dette som er skummelt for vi vil og tror at vi satser rett, og det tar veldig lang tid før man i det hele tatt vurderer tanken på at man kanskje tok "feil". Noen ganger vokser man som mennesker i ulike retning også, uten at det er noens feil egentlig det heller.

Vondt er det uansett. Men det er "bare" tiden og veien mellom deg og noe som er mye bedre det må du ikke glemme et sekund!

Familieterapi var ikke noe dumt råd. God hjelp uansett utfall.

Familieterapi er sikkert en OK løsning, men det er vanskelig på et lokalt sted hvor alle kjenner alle også. Dessuten vet jeg ikke om jeg har så mye mer å gi. Jeg vet at man aldri kan forandre en partner, kun seg selv, men i dette tilfellet føler jeg at det i hovedsak er han som skaper de store bruduljene. Jeg gjør det ikke lettere for han med mine måter å reagere på,men jeg er usikker på om det er så mye å bygge videre på også.

Og kanskje vi bare har endt opp som to ulike mennesker for hverandre, kanskje det er meningen at dette skal skje?

Han er bortreist nå og han har ikke engang spurt hvordan det går med meg og gir heller ikke lyd fra seg. Så jeg er sikker på at noe ikke er helt som det skal for han heller.

[Duchess]

Etter å ha hatt det ekstremt vanskelig og tungt forrige uker, har det løsnet bittelitt. Jeg er fortsatt veldig forvirret og usikker på hva som vil skje på sikt. Om vi klarer oss gjennom denne kneika vet jeg ikke, jeg vet ikke hva som er detlureste heller.

Jeg føler jeg overdrev litt med alt forrige uke, kanskje jeg bare har oppfattet alt feil? For nå føles det ut som om alt er så fjernt og at jeg har glemt alt det vonde.

Jeg skal se han igjen i dag og jeg er veldig spent på hvordan det blir, jeg frykter at det kan dukke opp vanskelige situasjoner. Men kanskje det er det beste? Jeg vet ikke lenger. Jeg elsker han og vil gjerne få det til å fungere med han, men jeg mp sette mer krav selv. Og akkurat det har disse dagene hjulpet meg til å innse, så jeg tror jeg uansett stiller mer styrket når neste konflikt oppstår!

[Duchess]

Jeg får ikke roen over meg i dag, jeg føler sånn på meg at mannen har noe han vil si meg når vi møtes igjen i dag. Jeg er ikke ødelagt rent mentalt i dag, men jeg er nervøs allikevel. Jeg prøver å stålsette meg for alle mulig utfall, vet at jeg må være sterk om det skulle bli vanskeligheter. Håper jeg klarer det!

[Duchess]

Møtet vårt gikk bra og vi har det tilsynelatende normalt igjen. Men for meg er det noe som skurrer. Jeg kan ikke sette fingeren på hva det er, men det er akkurat som om han ikke er seg selv 100% og at det er noe som plager han. Jeg har ikke fått meg til å spørre hva det er, men fortsetter det på denne måten kan jeg nok ikke annet. Jeg er fortsatt redd for svaret, men jeg må tåle at dette kan vippe begge veier om jeg skal finne roen med meg selv.

[Duchess]

Neon ganger lurer jeg på hvorfor et samliv skal være så vanskelig. Hvorfor skal man plutselig føre seg selv i en situasjon som ikke er god, som fører til mase vonde tanker/spekulasjoner og hele tiden ofre seg uten å føle at man får så mye igjen. Jeg lurer virkelig på om dette samlivet vårt er sånn som det burde være, eller om vi begge har bommet totalt med å velge hverandre. Det vonde er jo at forholdet vår stort sett hele tiden har vært bra, vi har (iallfall hatt) sterke følelser for hverandre og knapt klart å være fra hverandre. Og så plutselig føles det ut som om ting snur på hodet. Jeg klarer bare å huske på og minne de gode opplevelsene vi har sammen, og de er det mange av. Men jeg savner virkelig å kjenne på den gode følelsen om dagen, den følelsen som får det til å krible i magen når vi ser inn i øynene til hverandre.

[Duchess]

Nå bruker jeg denne dagboken for alt den er verdt for å skrive av meg ubehag og ekle følelser. Jeg sitter virkelig med en ekkel følelse i dag. Det er et eller annet som skurrer for meg i forhold til mannen. Jeg aner ikke hva, men jeg går nesten og venter på en eller annen konfrontasjon eller negativ beskjed. Det er slitsomt.

Noen ganger lurer jeg på om det er jeg som sliter psykisk, at det er jeg som overdriver alt og er ute og kjører selv. Denne følelsen jeg sitter med nå er ikke god, det er en følelse av usikkerhet. Jeg er forvirret. Jeg vil få det til å virke med mannen min, jeg ønsker det av hele mitt hjerte. Men jeg kan ikke lenger lege usynlig og hele tiden unngå å ta opp problemer. Jeg tror det er det som sliter meg ut.

Jeg er overforiktig med alt. F.eks om jeg får en SMS føler jeg at jeg må skjule det, ellers er jeg redd han kanskje tror at det er et eller annet og blir sjalu. Sitter jeg ved datamaskinen, er det akkurat det samme. Jeg føler meg så låst med alt mulig, jeg føler ikke at jeg klarer å være meg selv lenger. Det er slitsomt, og jeg føler meg mer frustrert nå enn jeg var i morges.

Jeg ønsker absolutt ikke brudd, men jeg innser at jeg må forberede meg på det og tenke at det er kanskje noe mannen går og tenker på. Men det er tungt, jeg har så vondt i hodet og magen og føler meg uvel hele tiden!

Endret 14. februar 2008 av Duchess

[Gjest Gitte]

Heihei

Bare "hyggelig". Jeg vet hvor jævlig jeg hadde det selv, og hvor mye bedre jeg har det nå. Det er tungt å bryte ut av et forhold med en man elsker. Men jeg skjønte at jeg fortjener mer og bedre, så når det hadde gått litt tid har jeg ikke angret ett sekund.. Håper du finner ut av det

[Duchess]

Takk skal du ha. Kvelden i går var god og problemfri, måtte helgen fortsette sånn...

[iss]

Havnet innom her og får vel legge igjen ett spor og en klem

[Duchess]

Takk. Bruddet er nå et faktum. Hva som skje videre vet jeg ikke, jeg vet bare at jeg sliter skikkelig om dagen.

[amles]

Huff, hva har skjedd? Hadde du rett i dine antagelser?

Går litt selv med den jagede følelsen inne i meg om at noe er galt... Ekkelt og vondt!

Masse klemmer til deg!

[Duchess]

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive eller ikke skrive.

Jeg har gjort en dum ting for noen måneder siden som jeg har angret veldig på. Jeg har unnlatt å fortelle han om dette, han oppdaget det og konfronterte meg.

Det er tungt at det skulle skje på denne måten, men kanskje brudd er det beste? Han fortjener bedre enn meg.

[amles]

Kan det være at du framprovoserer det du er mest redd for?

Hvor galt er det du har gjort? Hvordan hadde du reagert hvis han gjorde det samme mot deg?

[Duchess]

Jeg vil ikke gå inn på dette her, desverre. Men jeg vet at om han hadde gjort det samme og det var en engangsgreie, så hadde det vært greit for meg.

Men jeg har tenkt at dette skjedde kanskje for å gi meg selv et puff til å gå videre. Jeg har ikke hatt det 100% bra i forholdet vårt, og siden dette ble gjort ved full bevisshet må det ligge noe bak. Men hva vet jeg ikke selv en gang.

Endret 18. februar 2008 av Duchess

[Lille Ballerina]

Bare innom og leser litt.. Har vært igjennom et hardt brudd selv for en god stund siden. Og det satt langt inne i ettertid. Du får en klem hos meg

[Duchess]

Tusen takk. Jeg har det selvsagt tøft om dagen, men jeg må bare klare meg gjennom dette.

[Supramundane]

Jeg har ingen gode ord, dessverre. Håper dagene blir lysere for deg etterhvert. Du kommer deg gjennom dette!

[Duchess]

Takk igjen.

I dag har vært en vanskelig dag, jeg aner ikke hvorfor egentlig. Men jeg har fått mye støtte av nettvenner og det er godt å vite at jeg har folk som vil hjelpe meg om/når jeg trenger det.

Jeg har prøvd å se litt på det økonomiske i dag og det blir tøft for meg dette. Jeg kan ikke se hvordan jeg skal få til dette her praktisk i forhold til hus...