Duchess: skal jeg gå i fra mannen min? Går han fra meg?

[Duchess]

Jeg må legge til at jeg tror fortsatt dette utfallet er det rette. Jeg vet jeg vil savne han, men nå vil jeg også slippe mange bekymringer som har ligger der lenge, lenge...

[amles]

Hei igjen..

Jeg har lest igjennom dagboken din en gang til.. Litt fordi jeg kjenner meg igjen i mye (Har selv en mann som har flyttet fra hjemstedet sitt bl.a..)

Litt for å se om det var noe jeg ikke hadde fått med meg.

Fant ikke mye info om hva mannen din sier her. Har dere snakket om dette? Er dette med at han bor "borte" et stort problem for han i hverdagen? Noe han nevner ofte?

[Duchess]

Hei igjen..

Jeg har lest igjennom dagboken din en gang til.. Litt fordi jeg kjenner meg igjen i mye (Har selv en mann som har flyttet fra hjemstedet sitt bl.a..)

Litt for å se om det var noe jeg ikke hadde fått med meg.

Fant ikke mye info om hva mannen din sier her. Har dere snakket om dette? Er dette med at han bor "borte" et stort problem for han i hverdagen? Noe han nevner ofte?

Det er ikke dette som er årsaken til bruddet nå, men jeg føler det har vært noe som har kommet opp hele tiden og på tunge tidspunkt. de gangene ting har gått litt trått for oss, da har dette med bosted blitt nevn og bare dratt meg lenger ned i søla.

De siste dagene har han sagt at han har innfunnet seg med at vi skulle bo der vi bor, men jeg vet ikke jeg...

[Duchess]

Det går opp og ned med meg om dagen. Fra å være hel på bånn den ene dagen, er jeg sterk den neste. Jeg vet ikke hva fremtiden vil gi meg, men jeg har fått mye støtte av venninner uansett utfall. De har fått meg til å innse at om vi skulle klare å løse ting, må jeg selv sette krav slik at vi ikke fortsetter i det mønsteret vi har vært i hele tiden. Det er skummelt å måtte gjøre dette, jeg har aldri gjort det før, men jeg innser selv at det er avgjørende.

Spørsmålet er bare om det vil være lurt av oss å gi det hele en sjanse til...neppe...

[Duchess]

Hva vil fremtiden bringe og vil vi løse dette? Jeg har vært sikker på at bruddet var endelig, nå er jeg forvirret og usikker…jeg vet ikke hva som skjer. Vi har hatt en fantastisk helg, vi oppfører oss som kjærester og hadde ikke alt dette vanskelige skjedd hadde jeg vært virkelig lykkelig nå. Han sender meg signaler jeg ikke vet hvordan jeg skal tolke. I det ene øyeblikket mener han at det er for sent, i det neste er han omtenksom mot meg og ser på meg med et ømt blikk. Jeg vet ikke hva han tenker. Han sier det er for sent, men oppfører seg ikke sånn.

Jeg er nok litt sterkere enn jeg var forrige uke, jeg skal kunne klare begge utfall her. Men jeg er redd og usikker på fremtiden allikevel. Jeg vil ikke at den tryggheten jeg er så glad i plutselig skal bli borte for meg.

[Duchess]

Huff, jeg hater meg selv for ikke å ha noen egen styrke til å stå i mot vanskeligheter, jeg hater at jeg ikke har trygghet med meg selv til å takle motgang og stole på at jeg kan stå på egne ben!

[amles]

Det virker som du ønsker brudd, men er redd for å angre..? (kanskje jeg bare beskriver sånn jeg har det litt om dagen)

Uansett tror jeg ikke du får det noe værre enn du har det nå? Du slipper å tenke på alt dette.. Det må jo slite deg i filler? Og du slipper å ta hensyn til hans behov hele tiden.

Håper du finner ut av det..

Husk at livet er for kort til å ikke ha det bra!

[Duchess]

Jeg tror du har helt rett. Jeg innser nok at brudd er det beste, men jeg er livredd for at livet uten han vil bli grusomt. Jeg er nok aller mest redd for at det er meg det er noe galt med, at det er min skyld at samlivet vårt ikke er bra og at kanskje akkurat de samme problemene vil dukke opp hos en ny mann senere. Kanskje det er meg som skaper alle vansklighetene hele tiden, kanskje mannen min egentlig er eksemplarisk mot meg og gjør det han kan for at alt skal være bra? At det bare er meg som oppfører meg helt håpløst og ikke skjønner hvordan et samliv skal være...

Men ja, denne situasjonen sliter meg totalt i stykker!

Endret 25. februar 2008 av Duchess

[amles]

Huff, ja da har vi det litt på samme måte..

Det er ikke lett.

Men jeg tror ikke forholdet er rett hvis man føler på den måten.. Et forhold skal vel ikke være et slit? Ikke føle seg trygg? Ikke ha det godt?

[Duchess]

Nei, et forhold skal være gjenstidig tillitt og trygghet, det har ikke vi i øyeblikket.

Jeg har jo noen ganger tenkt at vi kanskje aldri burde endt opp sammen, det er bare det at vi har det så bra sammen på alle de gode dagene våre. Og de overskygger helt alle vonde ting.

Men nå burde jeg egentlig la være å tenke så mye. Bruddet har jo kommet, det er nok ingen vei tilbake uansett. Jeg må begynne å fokusere på hvordan jeg selv kan klare meg som singel og hva jeg nå skal bruke dagene mine til.

[Duchess]

Noen ganger skulle jeg ønske at andre kunne leve mitt liv for meg, kanskje det da hadde blitt et bedre liv...

[Duchess]

Det går opp og ned med meg, men stort sett vil jeg si at jeg er sterk i øyeblikket. Jeg klarer meg bra og vet jeg skal takle en hverdag alene best mulig.

[Duchess]

Joda, jeg vet sikkert at det er brudd og det er en rar følelse. Vi kommer til å bo sammen en del måneder til, men så er det ny tilværelse for meg. Det blir rart, men jeg tror det er fornuftig.

[VirreVapp]

Innom og legger igjen en hilsen. Gikk selv gjennom et brudd for noen måneder siden, og det er kjempetøft!! Men, hvor klisjeaktig det enn høres ut, det blir bare bedre.. Og i ettertid ser man (ofte) at dette var det beste, og man faktisk kommer styrket ut av det.. Venner og familie blir viktige i tiden fremover. Ikke vær redd for å bruke de

[Duchess]

Innom og legger igjen en hilsen. Gikk selv gjennom et brudd for noen måneder siden, og det er kjempetøft!! Men, hvor klisjeaktig det enn høres ut, det blir bare bedre.. Og i ettertid ser man (ofte) at dette var det beste, og man faktisk kommer styrket ut av det.. Venner og familie blir viktige i tiden fremover. Ikke vær redd for å bruke de

Takk skal du ha. Det er godt å vite at ting blir bedre. Jeg merker allerede at det har blitt bedre. Klart jeg er redd for fremtiden, men jeg går med hevet hode og har faktisk mange ting jeg ser frem til ved min nye tilværelse også. Riktignok blir det nok ikke før mot slutten av sommeren, men det skal bli greit dette. Jeg skal klare meg og jeg håper livet mitt fortsatt vil være bra selvom jeg må gjennom et brudd.

[Loevinna]

Oi! Kjempe lenge siden jeg har vært innom her, og mye har skjedd siden sist. Har ikke så mange ord å si, men kan legge igjen til deg... Du kommer nok en tøff tid i møte, men krysser fingrene for at det endelige utfallet blir bra for deg.

[Duchess]

Takk skal du ha, jeg kan trenge det.

Følelsene mine svinger enormt. Jeg mener fortsatt at vi bør gå fra hverandre, men om ting skulle løse seg vet jeg ikke om jeg klarer å ikke gi det en sjanse til. Jeg er ikke sikker på noe lenger. Jeg vet at følelsene mine alt er i ferd med å dabbe litt av, men det er fordi jeg forbereder meg sånn på det som skal skje fremover. Jeg er fortsatt glad i han, men på en annen måte tror jeg.

Endret 11. mars 2008 av Duchess

[Duchess]

Jeg har det egentlig vanskeligere enn noen gang nå. Mannen oppfører seg på samme måte som han gjorde før konfrontasjonen. Han ignorerer meg totalt og gjør livet vanskelig for meg om dagen. I går dro han avgårde uten å si hvor han skulle eller hvor lange han ble borte. I dag vet han ikke når han kommer hjem og i morgen har han sagt at han sannsynligvis ikke blir hjemme.

Han driver psyisk terror med meg om dagen, jeg er langt nede. Jeg skal snakke med han i kveld, dette går bare ikke lenger. Vi må finne en løsning raskt på hvordan vi gjør det praktisk, vi kan ikke lenger bo under samme tak...

[kospia]

Hei.

Jeg sitter her og leser det du har skrevet nå og tidligere, og jeg må si at jeg vet hvordan du har det nå.

Jeg har selv et samlivsbrudd bak meg (jeg som gikk), men du skal vite jeg slet nå helt jævlig den første tiden. Konstant dårlig samvittighet ovenfor han og ungene.

Gikk ned masse i vekt (fin slankekur, he he), og var ganske så uttafor en periode. Men jeg vet at jeg gjorde det riktige.

Han var ikke så snill mot meg den første tiden etter bruddet, har måttet tatt i mot ganske mye dritt ja.

Men det roer seg etterhvert, og du selv blir mye sterkere.

Jeg ble iallefall veldig klar over hva slags forhold jeg IKKE ville ha.

Fælt at han ignorerer deg, vanskelig å klare og fungere under samme tak når forholdet er slikt. Dere bør nok sette dere ned og få pratet ut så snart som fy, dette sliter jo på dere begge.

Ønsker deg lykke til

Endret 28. mars 2008 av kospia

[Duchess]

Det har skjedd mye, men jeg orker ikke gå inn på alt her nå. Jeg har sagt til han at bruddet er 100% endelig, det viser seg at han hele tiden har trodd at jeg kanskje ville mer og at han har vurdert hele tiden å "tilgi meg". Det skremmer meg litt egentlig.

Vi hadde en skikkelig konfrontasjon i helga, jeg har aldri noen gang vært så tydelig i mine ord og stått sånn frem for meg selv. Jeg satt virkelig ned foten, sa at jeg ikke fant meg i oppførselen hans og at dette ikke gikk mer. Nå oppfører han seg greit mot meg igjen. Men vi er mer enig om bruddet og snakker mer praktisk sammen nå. Det er bra.

Vi kommer til å bli boende sammen en stund til, men det blir nok mer luft mellom oss og litt avstand så vi ikke er sammen hele tiden.