"Forpliktende" innbydelse?

[Festus]

Vel, da får ikke disse stol. Eller mat.

←

Jeg regner med at de fleste (ihvertfall dersom de har "normal" folkeskikk..) ikke bare tar med seg barna sine (når barna eller m/ familie ikke er nevnt i invitasjonen, er kun de navngitte bedt!) i bryllup eller andre feiringer. Det minste er å ringe først, forklare at man har trøbbel med barnevakt mv, og spørre om de kan få være med. DA gjelder det å ha is i magen, og tunga i rett munn! Og svare som det er at det er dessverre ikke plass til alle barna, for dersom noen får ta med seg barna, må alle få ta dem med seg, og det går ikke.

Har de ikke fortståelse for dette, får de heller bli sure og holde seg hjemme...

[Gjest Gjest]

Jeg VIL jo at de skal føle seg fri til å takke nei, er bare redd for at de ikke vil gjøre det, selv om de egentlig ikke har anledning til å komme. Jeg skjønner at ikke alle har en pott å ta av. Og siden det dessuten er St.Hansaften bryllupet skal stå, jeg har forståelse om noen prioriterer den dagen sammen med ungene sine også jeg.

Du kan ikke forvente medbestemmelse i hvordan andre føler i en sånn anledning.

Be de dere vil ha der, og la det være opp til gjestene å få ordnet det som eventuelt må til for at de kan takke ja. Passer det ikke, så takker de nei.

[Gjest Gjest]

Vel, da får ikke disse stol. Eller mat.

Jeg synes ikke noe om at folk skal ta med seg barna sine ubedt, men å nekte barn mat eller stol hvis foreldrene har vært utenksomme nok til å ta dem med, er latterlig barnslig.

[Malama]

Noen tar jo bryllup langt unna som en anledning til å reise på tur, kanskje kombinere med andre ting, se et nytt sted, få en "kjæresteweekend på hotell" osv. Så det er ikke alle som ser negativt på å reise langt for å komme i bryllup.

Du Malama; du skriver at mannen din sier dere kan klare dette økonomisk, men at det kan gå utover den reisen du ønsker deg. Men kanskje det er verdt det likevel, hvis du er så samvittighetsfull og omsorgsfull og redd for å såre, så vil du kanskje få en bedre dag hvis du føler at alle er bedt? Dyre reiser får dere anledning til å gjøre senere 

←

Joda, han sier vi kan klare det. Det sa han fordåvidt i går kveld mens han så på VM-finalen og kalte 20-30.000 "et piss i havet". Ikke sikker på om han kan holdes ansvarllig for den uttalelsen i ettertid...

Men, jo, antakelig kan vi klare det. Det handler jo om prioriteringer. Vi må se litt hvor mye penger som går med til flyttinga. (altså, vi trenger alt av hvitevarer, burde hatt noen enkle utemøbler og i alle fall en ekstra bokhylle, og antakelig noe skap. Pluss at det jo koster noe å reelt flytte tinga også, vi må vel leie en bil eller en henger... Vi flytter i nytt hus om en måned) Men vi klarer det nok. Men det handler ikke egentlig om en dyr reise... jeg ville ta til takke med en rimelig reise jeg altså. Det er bare det at vi ALDRI haar hatt en ferie sammen annet enn kjellerstua/gjesterommet til mine eller hans foreldre. Og akkurat når vi er nygiftesynes jeg vi fortjener en litt annen ramme rundt hvetebrødsdagene enn det... Men altså, hytte på en campingplass i Norge, eller sverige, rimlig sydentur (aldri vært i "syden" noen av oss) eller... ja, altså, jeg trenger ikke en dyyyyyr bryllupsreise, bare lyst til å nyte dagene som nygifte sammen med min elskede.. og ingen av våre foreldre....

Men, kanskje du har rett. Vi klarer det nok. (det er jo bare å ikke kjøpe nye klær det neste året, ikke ta flere frisørbesøk enn absolutt nødvendig, handle rimlig mat, ikke dra på ferie i år (det har vi uansett ikke planlagt) og begrense "hobbykostnader" til det minimale. Vi har jo levd på den måten i 5 år sammen så langt, så selv om økonomien nå endelig er mer rommelig kan vi jo bare gjøre det ett år til, så haar vi nok råd til både det og reise, vil jeg tro...

Jeg regner med at de fleste (ihvertfall dersom de har "normal" folkeskikk..) ikke bare tar med seg barna sine (når barna eller m/ familie ikke er nevnt i invitasjonen, er kun de navngitte bedt!) i bryllup eller andre feiringer. Det minste er å ringe først, forklare at man har trøbbel med barnevakt mv, og spørre om de kan få være med. DA gjelder det å ha is i magen, og tunga i rett munn! Og svare som det er at det er dessverre ikke plass til alle barna, for dersom noen får ta med seg barna, må alle få ta dem med seg, og det går ikke.

Har de ikke fortståelse for dette, får de heller bli sure og holde seg hjemme...

←

Med andre ord: Min forlovede må ta telefonen...

[Malama]

Jeg synes ikke noe om at folk skal ta med seg barna sine ubedt, men å nekte barn mat eller stol hvis foreldrene har vært utenksomme nok til å ta dem med, er latterlig barnslig.

←

Jeg mente jo baare det da, at vi bestiller lokalet til x antall gjester, da leveres det mat til så mange,og det dekkes bord til så mange.

Dersom det da dukker opp uventede og uinviterte gjester på trappa... ja så HAR JEG IKKE mat eller stol til dem! Det handler ikke om å nekte dem for å være barnslig, men at nårjeg har bestilt lokale med dekning, mat og servering til 110 gjester, så har ikke kokken beregna "pluss de som bare dukker opp"hverken i antallet posjoner de tilbereder eller i antallet stoler de setter rundt bordet (der jeg skal plassere bordkort for gjestene. Skal jeg sette av ledige stoler innimellom da, "sånn i tilfelle det kommer noen barn som må sitte her sammen med disse foreldrene"?

Nei, jeg er ikke barnslig om jeg ikke bregner gjester som ikke er bedt.

Det er de som er frekke om de likevel tar dem med.

Om de spør på forhånd skal de forklares at det dessverre ikke er mulig (Jeg tipper vi kommer til å spre dette ganske klart i "rykteform" via våre mødre slik at ingen egentlig har grunnlag for å spørre, og spør de likevel er det altså som Festus sier, å forklare dem at det ikke går. Tar de dem da likevel med er det vel ikke jeg som er barnslig om jeg ikke har mat/plass til dem?)

[Malama]

Du kan ikke forvente medbestemmelse i hvordan andre føler i en sånn anledning.

Be de dere vil ha der, og la det være opp til gjestene å få ordnet det som eventuelt må til for at de kan takke ja.  Passer det ikke, så takker de nei.

←

Nei, selvsagt kan jeg ikke bestemme hvordan de føler, må alt jeg skriver tolkes i verste mening?

Jeg mener selvsagt at jeg ønsker at de skal kose seg, og at jeg selv om jeg ikke kan BESTEMME at de skal kose seg vil gjøre mitt ytterste for å legge til rette for at de skal ha muligheten.

[Gjest Embla s]

Malama, jeg mente det ikke sånn. Jeg syns bare synd på deg fordi det virker som du på en måte er fanget i noe du ikke kommer ut av med hensyn til disse gjestene. Kanskje du bare må skjære igjennom, be de dere virkelig ønsker å be også distansere dere fra alle "hvis om atte- følelser"? Men hvis det at du ikke kan be disse, ødelegger mye for deg er det kanskje verdt det, for deg, å prioritere å be de likevel? Hvis du skjønner hva jeg mener.

[Gjest Gjest]

Jeg mente jo baare det da, at vi bestiller lokalet til x antall gjester, da leveres det mat til så mange,og det dekkes bord til så mange.

Dersom det da dukker opp uventede og uinviterte gjester på trappa... ja så HAR JEG IKKE mat eller stol til dem! Det handler ikke om å nekte dem for å være barnslig, men at nårjeg har bestilt lokale med dekning, mat og servering til 110 gjester, så har ikke kokken beregna "pluss de som bare dukker opp"hverken i antallet posjoner de tilbereder eller i antallet stoler de setter rundt bordet (der jeg skal plassere bordkort for gjestene. Skal jeg sette av ledige stoler innimellom da, "sånn i tilfelle det kommer noen barn som må sitte her sammen med disse foreldrene"?

Nei, jeg er ikke barnslig om jeg ikke bregner gjester som ikke er bedt.

Det er de som er frekke om de likevel tar dem med.

Om de spør på forhånd skal de forklares at det dessverre ikke er mulig (Jeg tipper vi kommer til å spre dette ganske klart i "rykteform" via våre mødre slik at ingen egentlig har grunnlag for å spørre, og spør de likevel er det altså som Festus sier, å forklare dem at det ikke går. Tar de dem da likevel med er det vel ikke jeg som er barnslig om jeg ikke har mat/plass til dem?)

←

Hvis "katastrofen" først er et faktum, så finnes det alltid stol og mat med et godt vertsskap.

I vårt bryllup var det mange småbarnsforeldre, men ingen hadde med barna sine - de spurte heller ikke om de kunne ta dem med. Det er ikke normalt å spørre om sånt i bryllup, selv om det finnes de som går så opp i barna sina at de tar det for gitt at alle synes det er ok at de blir med.

Jeg vil tro dere kjenner gjestene deres (hva er ellers vitsen med å be dem) og da vet dere vel om det finnes noen ytterpunkter blant dem.

Selv om en av de som har svart i denne tråden har opplevd dette, så betyr ikke det at det skjer hos dere. Derfor bør du heller ikke bekymre deg over noe sånt. Skjer det så skjer det, og da vil du bare ødelegge for deg selv ved å nekte dem mat eller stol. Ta heller sånne ting med et smil, og bryllupet og livet vil bli så mye hyggeligere og enklere.

[Malama]

Malama, jeg mente det ikke sånn. Jeg syns bare synd på deg fordi det virker som du på en måte er fanget i noe du ikke kommer ut av med hensyn til disse gjestene. Kanskje du bare må skjære igjennom, be de dere virkelig ønsker å be også distansere dere fra alle "hvis om atte- følelser"? Men hvis det at du ikke kan be disse, ødelegger mye for deg er det kanskje verdt det, for deg, å prioritere å be de likevel? Hvis du skjønner hva jeg mener. 

←

Du.. jeg tok det ikke på en veldig negativ måte det du skrev. Og jeg skjønner hva du mener.

Og jeg har ikke bestemt meg for hva vi skal gjøre enda, men innspillene i tråden har vært nyttige i alle fall.

Takk

[Malama]

Hvis "katastrofen" først er et faktum, så finnes det alltid stol og mat med et godt vertsskap.

I vårt bryllup var det mange småbarnsforeldre, men ingen hadde med barna sine - de spurte heller ikke om de kunne ta dem med.  Det er ikke normalt å spørre om sånt i bryllup, selv om det finnes de som går så opp i barna sina at de tar det for gitt at alle synes det er ok at de blir med. 

Jeg vil tro dere kjenner gjestene deres (hva er ellers vitsen med å be dem) og da vet dere vel om det finnes noen ytterpunkter blant dem.

Selv om en av de som har svart i denne tråden har opplevd dette, så betyr ikke det at det skjer hos dere.  Derfor bør du heller ikke bekymre deg over noe sånt.  Skjer det så skjer det, og da vil du bare ødelegge for deg selv ved å nekte dem mat eller stol.  Ta heller sånne ting med et smil, og bryllupet og livet vil bli så mye hyggeligere og enklere.

←

Joda, der finnes en stol, og jeg kan sikkert be kokken finne frem et ekstra fat eller tre og legge mat på, love å betale ekstra for disse selvsagt. (og jada, jeg kan finne et ekstra bod og noen meter duk. Kan ikke love dem bordkort eller sanghefte da) Men jeg hadde ikke akkurat planer om å ha oppdekning til "gjester" jeg ikke har bedt, det er det jeg mente da.

Vi FINNER nok en stol og mat. Men vi HAR ikke egentlig det.

Og jeg håper det ikke er noen som ville gjøre noe slikt. Faller meg ikke inn at NOEN kan gjøre noe slikt, og derfor ser jeg ikke for meg om noen av våre gjester kan gjøre det heller...

Jeg har selvsagt ikke tenkt å ødelegge festen vår med å nekte dem som du sier, men jeg HAR ikke på noen måte planer om å ha ekstra bord, duk, bordkort, sanger, mat og oppdekning i tilfelle noen skulle være frekk nok. Og det anser jeg ikkesom barnslig av meg.

Jeg SKAL selvsagt sørge for de som måtte dukke opp, men jeg HAR ikke egentlig noe for dem. (og mitt første svar må vel sees i lys av sjokket over at noen kan finne på å gjøre noe slikt. Jeg HAR jo ikke mat/plass til dem!)

[Gjest Gjest]

Joda, der finnes en stol, og jeg kan sikkert be kokken finne frem et ekstra fat eller tre og legge mat på, love å betale ekstra for disse selvsagt. (og jada, jeg kan finne et ekstra bod og noen meter duk. Kan ikke love dem bordkort eller sanghefte da) Men jeg hadde ikke akkurat planer om å ha oppdekning til "gjester" jeg ikke har bedt, det er det jeg mente da.

Vi FINNER nok en stol og mat. Men vi HAR ikke egentlig det.

Og jeg håper det ikke er noen som ville gjøre noe slikt. Faller meg ikke inn at  NOEN kan gjøre noe slikt, og derfor ser jeg ikke for meg om noen av våre gjester kan gjøre det heller...

Jeg har selvsagt ikke tenkt å ødelegge festen vår med å nekte dem som du sier, men jeg HAR ikke på noen måte planer om å ha ekstra bord, duk, bordkort, sanger, mat og oppdekning i tilfelle noen skulle være frekk nok. Og det anser jeg ikkesom barnslig av meg.

Jeg SKAL selvsagt sørge for de som måtte dukke opp, men jeg HAR ikke egentlig noe for dem. (og mitt første svar må vel sees i lys av sjokket over at noen kan finne på å gjøre noe slikt. Jeg HAR jo ikke mat/plass til dem!)

←

Malama. Du kommer til å slite deg helt ut hvis du skal tenke på alle mulige scenarier.

Det er ikke normalt å ta med seg barn uten at de er bedt.

[Malama]

Jeg sliter meg nok ikke ut enda... det er et år igjen, og jeg har bare begynt..

Og jeg sa jo nettopp at jeg altså IKKE vil legge tilrette for slike usannynlige scenarier, så det går nok bra

[Gjest Gjest]

Jeg syns du skal invitere de du har lyst til å invitere. Det er opp til de inviterte å avgjøre om de har tid/lyst/råd/anledning til å komme. Voksne mennesker klarer alltids å takke nei dersom de av en eller annen grunn ikke kan komme. Det er ikke ditt ansvar, så her kan du ha god samvittighet.

I våre invitasjoner skrev vi navnet på de inviterte, dermed oppsto ingen misforståelser - ingen kom med barn som ikke var invitert. Det er forresten bare tull at alle inviterte må kunne ta barna sine med hvis noen får lov... det er brudeparet som velger hvem de vil invitere.

Jeg er heller ikke blant de som mener kaffegjester er en uting, men jeg syns de som reiser langt bør inviteres til middag. Skal man ha kaffegjester bør de bo i nærheten. Vi inviterte forøvrig ikke til kaffe, men til fest.

[Malama]

Nei, noen inviterte får ta med barn, andre får ikke, sånn blir det antakelig.

Men da er de inviterte barna våre søskenbarn. De barna som ikke får komme er barn av våre søskenbarn.

Og jo, dersom en av dem får lov til å ta med sine, så vil de andre som er i tilsvarende situasjon "kreve" å få med sine også. Såpass kjenner jeg mine egne slektninger. Noen av dem blir snurt for at ikke deres barn får komme, når andre barn på samme alder får komme. Det får de bare bli, en plass må grensen gå, og barn av våre søskenbarn er på den siden av grensen som uansett ikke inviteres. Men om NOEN av disse får komme.... det går nok ikke.

Jeg er enda usikker på hvem vi skal invitere, men det heller mot at det ikke blir kaffegjester, nettopp pga at en del av de som er aktuelle som slike bor et stykke unna.

[Gjest Gjest]

Malama, jeg synes du virker som en svært god gjestgiver! Jeg blir helt svett av alle tankene du alt har gjort deg, og når d i tillegg har så god tid på deg ennå, blir det nok et perfekt bryllup.

Jeg kan ikke svare for alle, men jeg kan fortelle hvordan jeg opplevde det.

Jeg fikk en innbydelse til et bryllup for en tid tilbake, og var veldig i tvil om jeg skulle dra. Jeg hadde jo lyst, men det var langt å reise og det passet dårlig pga flytteplaner.

Derfor takket jeg nei, og jeg gleder meg heller til å se brudeparet neste gang jeg er i nærheten (på hjemstedet mitt) og tar med en liten oppmerksomhet til dem da.

Og det tror jeg er en løsning som både brudeparet og vi er godt fornøyde med.

Vi tenker på om det går, men er det vanskelig, må vi selv være ansvarlige nok til å si nei takk til innvitasjonen, selv om vi ble glade for den. Og så ansvarlige er sikkert gjestene deres også.