"Forpliktende" innbydelse?

[Malama]

(Dette blir litt langt, men for dem som ikke gidder lese alt, det nederste avsnittet holder for å kunne svare på hovedsprøsmålet. Jeg har erfart at når jeg skriver lange innlegg for å forklare så blir de ikke lest her inne på dette underforumet)

Altså...

Slik gjestelista ser ut til å bli nå, så ser det ut som om det kan bli "naturlig" å invitere noen av mine søskenbarn som jeg ikke egentllig har noe nært forhold til, ikke har noe kjempebehov for å ha der, og jeg tror ikke de har noe kjempebehov for å være der heller (Jeg har ikke vært tilstede i bryllupet til mer enn en av dem, og det er årevis siden, jeg var et barn "på slep" med mine foreldre)

Men, det virker dumt å ikke invitere dem dersom det blir slik det ser ut akkurat nå (Vi har ikke bestemt oss enda da, men...) nemlig at vi inviterer alle hans søskenbarn og flertallet av mine, inkl halvsøskenene til noen av disse eldste søskenbarna mine. Da er det jo egentlig naturlig å invitere dem også.

Men, jeg vet ikke om de vil komme, om de "kan". Flertallet av dem bor et stykke unna, og de fleste har barn. Det er ikke aktuelt å invitere våre søskenbarns barn, det blir snakk om 25-30 unger, og det er bare ikke aktuelt. Derfor setter jeg dem litt i en "knipe"?

Men, de trenger jo slett ikke komme, og jeg inviterer mer utav "plikt" enn ønske. Så det gjør meg ikke noe om de ikke kommer. Men jeg kan jo ikke skrive det i invitasjonen heller da.

Så altså, det jeg lurer på, dersom man blir invitert i et bryllup, føler man da en slags "forpliktelse" til å komme? Lager jeg dermed problemer for dem ved å invitere gjester som jeg tror kan ha problemer med å skaffe barnevakt? Jeg vil jp ikke sørge om de ikke kommer, men vil bare ikke såre noen ved å ikke invitere dem. Tar høyde for at de KAN komme, men forventer det ikke. Men, hvordan reagerer den som i så fall inviteres da?

[Gjest lilletroll]

For å ta en ting først - jeg synes INGEN bør bes av PLIKT!!!

Når det er sagt - om jeg hadde mottatt en innbydelse til et bryllup hadde jeg syntes det hadde vært VELDIG koselig (med mindre jeg hadde fått ferten av at det var en pliktinvitasjon selvfølgelig....) og hadde forsøkt å skaffe barnevakt for å komme, men hadde vi ikke fått barnevakt hadde vi blitt hjemme. Så enkelt er det, men en vil nok prøve litt ekstra for å få barnevakt til noe sånt som et bryllup...

[Malama]

Nja... nei, altså, ikke direkte by av plikt da.

Altså, det er ikke det at jeg har noe mot å ha dem der. Bare det at jeg ikke ville savne dem om de ikke var der heller. At det er helt greit for meg om de vil komme, koselig det. Og jeg vil ikke såre ved å ikke invitere.

Men jeg vil ikke at de skal føle seg forpliktet til å komme heller. Det er jo altså slik at flertallet bor langt unna (bl.a østlandet, og vi gifter oss på sunnmøre) og har tildels små barn.

Hva kan man forresten gjøre med dem som har babyer? Jeg kan jo ikke forvente at min nå gravide kusine, som altså vil ha et spebarn på under året skal overlate denne til hvemsomhelst. Men, om hun får ha med seg denne, så har hun også to eldre barn... og da er vi igang... (og egentlig tror jeg ikke hun kan komme uten barna, de bor på østlandet, det gjør også hennes mor, men det er min tante som skal inviteres selvsagt. Hans foreldre bor nordpå. Og dersom jeg ber henne så ber jeg jo også hennes bror. Og det er vel begrensa hvor mange andre barnevakter for en helg som da finnes for dem, særlig ettersom de har barn som ikke er helt friske (begge de fødte og antakelig også den ufødte har/får diabetes, og den eldste er meeeget aktiv og under utredning for ADHD) Men... jeg vil jo ikke la væreå invitere henne selv om jeg ikke tror hun kan komme, men ikke sette henne i "klemme" ved å invitere om hun ikke kan, men føler hun bør?

Det som er... jeg har ikk værti bryllupet til de fleste av disse søskenbarna, men de har hatt små bryllup med bare et utvalg tanter/onkler og svært få om noen søskenbarn. Vi skal ha et stort bryllup. Og selv om jeg ikke var i deres små, så betyr ikke det at jeg kan utelate dem fra mitt store.

Men det kan bli mange (vi snakker om potensielt 110 gjester) og det blir dyrt, derfor har vi vurdert å kutte litt på gjestelista. Vi snakka om å ha søskenbarn som kaffe/festgjester også, men jeg er ikke så sikker på om det er så lurt, ettersom altså noen av dem må komme tilreisende, og det gidder man vel ikke om man ikke inviteres til middag. (også er det visst en gjengs oppfatning her inne at kaffegjestger er annenrangs. Det err ikke min mening at de er annenrangs, bare atjeg gjerne vil ha dem med, men kanskje ikke har mulighet til å ha alle til alt....)

Men jeg vil ikke invitere noen dersom det skaper trøbbel for dem. At de føler at de "må" komme, selv om de ikke vil/kan. Men jeg vil ikke såre dem ved å ikke invitere heller...

[Gjest Embla s]

Jeg skjønner hva du mener (tror jeg?); du føler at det er en del mennesker du må be, for å ikke gjøre forskjell, men så tenker du at hverken du eller de har noe spesielt glede av at de kommer og at det derfor kanskje er like greit at de ikke kommer?

Men jeg tror nok mange føler en slags "plikt" til å komme når man er bedt. At man skal ha en god undskyldning for å ikke komme. En annen ting er at jeg tror mange syns sånne eventer er morsomme og en gylden mulighet til å hilse på slektninger de ikke ser så ofte. Eller at noen i den kategorien du sikter til, kanskje tenker at de burde hatt mer kontakt med deg (kanskje til og med dårlig samvittighet fordi dere har så lite kontakt) og derfor syns det er utrolig hyggelig og bli bedt og derfor gjør "alt" for å kunne komme.

Jeg syns ikke man MÅ gjøre likt når det gjelder søskenbarn. Er det søskenbarn du har hatt mye kontakt med og føler samhørighet med, går det fint an å be disse men droppe mer perifere søskenbarn. Jeg vet at noen føler at man må be "alle eller ingen" men i mitt hode kan søskenbarn være som søsken eller gode venner mens andre søskenbarn kan være mennesker man ikke kjenner og totalt perifere.

Jeg har opplevd å være en av mange søskenbarn som ikke ble bedt i et bryllup til tross for at andre av søskenbarna ble bedt. (til kusine jeg ikke kjenner og aldri har hatt noe særlig med å gjøre) Og det var helt greit, ingen sure miner eller nag for det. Men hadde jeg blitt bedt hadde jeg nok dratt, for jeg kjenner jo mange av de andre som skulle dit.

[Gjest Gjest]

Jeg er av dem som føler meg forpliktet til å gå i bryllup. De aller fleste har jeg hatt lyst til å gå i, men jeg har også vært i noen hvor jeg ønsket å si nei takk (noe jeg i ettertid ser det hadde vært klokt å gjøre). Etter å ha lest en del her inne, kommer jeg fremover til å være mer selektiv i hvilke bryllup jeg takker ja til - har fått litt bakoversveis når jeg har lest hvordan fremtidige bruder ser på gjester.

Jeg synes ikke brudepar skal bekymre seg for om gjestene får barnevakt eller har lang vei eller problemer med overnatting - det er gjestenes "problem".

Jeg uttaler meg her om bryllup - ikke folk som aller nådigst får lov til å komme på kaffe. Da dropper man kaffegjester og ber de man har nære nok relasjoner til i hele bryllupet.

[Malama]

Det er nok noe sånn jeg føler ja... at jeg føler de bør bes, men at ingen av oss har BEHOV for at de er der...

Men jeg tror jo at de kanskje ville synes det var koselig, nettopp fordi de bor langt unna, å få treffe slekta...

Bare at det er ikke aktuelt for oss å be barna deres, det går bare ikke.

Jeg har ikke i utgangspunktet et stort problem med å be noen søkenbarn, og ikke andre fra min familie (men i hans familie er ikke dette like lett, der finnes ingen slik naturlig fordeling som i min..) men så hadde jeg glemt et par barn ("annet kull" hos min onkel.) Og da jeg feilaktig skrev "dere" i stedet for "du" i sms'en jeg sendte ham for å informere om dato, så inkluderte jeg på et vis disse to barna. Og når jeg tenker på dem, så synes jeg de fortjener å få komme dersom andre søskenbarn på samme alder kommer. (og særlig ettersom jeg fikk sms fra den eldste av disse...) Men, da er det at sysmet mitt rakner. for da bør jeg jo invitere søskenene til disse to barna. (altså min onkels to eldste barn fra første eksteksap) Og de er i denne kategorien som jeg ikke egentlig hadde tenkt å be (og en av dem kommre i denne klemma med små barn, hun har en nyfødt nå)

Og da begynner snøballen å rulle...

Min forlovede mente at vi kan klare det (økonomisk altså) å invitere alle sammen til middag. Og det kan vi nok (dog, jeg er usikker på om dette da vil påvirke mitt ønske om en bryllupsreise, for skal jeg være helt ærlig betyr det mer for meg å reise bort sammen med han som da er min mann enn å ha disse litt fjerne søskenbarna som gjester....) Men da får jeg altså denne bekymringen for om jeg skaper trøbbel for dem ved å invitere dem...

Kanskje jeg tenker for mye.

Men jeg vil helst ikke lage trøbbel. Det er noen år siden det siste bryllupet i familien. I alle fall siden et som var stort. (det har vært en del sånne som giftet seg "lite og intimt" i de siste årene, og da har jo ikke familien fått en real bryllupsfest) Så dette er en "begivenhet" i slekta. Og da vil jeg helst tråkke på ferrest mullig tær...

Og følgelig ikke fornærme ved å ikke invitere.

Og ikke lage trøbbel ved å invitere.

(og visstnok utfra det lilletroll sier, heller ikke fornærme ved å be noen som føler at de "pliktbes". Men jeg kan jo umulig få dem til å tro at det er mitt dypeste ønske at de er tilstede, jeg ser dem ikke akkurat årlig, mange er det flere år siden jeg har sett, eller mange var vel der i mormors begravelse, men det var liksom ikke en veldig sosial begivenhet... De vil altså ikke tro på at det viktig for meg om de kommer. Men koselig er det jo, selvsagt.)

Skal ikke være lett...

[Malama]

Jeg er av dem som føler meg forpliktet til å gå i bryllup.  De aller fleste har jeg hatt lyst til å gå i, men jeg har også vært i noen hvor jeg ønsket å si nei takk (noe jeg i ettertid ser det hadde vært klokt å gjøre).  Etter å ha lest en del her inne, kommer jeg fremover til å være mer selektiv i hvilke bryllup jeg takker ja til - har fått litt bakoversveis når jeg har lest hvordan fremtidige bruder ser på gjester.

Jeg synes ikke brudepar skal bekymre seg for om gjestene får barnevakt eller har lang vei eller problemer med overnatting - det er gjestenes "problem".

Jeg uttaler meg her om bryllup - ikke folk som aller nådigst får lov til å komme på kaffe.  Da dropper man kaffegjester og ber de man har nære nok relasjoner til i hele bryllupet.

←

Som kommende brud ser jeg på gjester som.... folk som kan/skal være tilstede i bryllupet vårt, til glede for meg og for dem. så jeg håper da vittelig at ikke noen lar være å komme på grunnlag av "bruders syn på gjester".

Men, jeg bekymrer meg nå litt for deres lange reisevei og barnevaktproblemer liekvel jeg...

Også synes jeg du skal revurdere det med "aller nådigst får lov til å komme til kaffe" synet ditt.

Dersom du som gjest synes at det å få komme til kaker, kaffe og brykkupsFEST er en "aller nådigst få en koppkaffe", så hadde jeg som brud kanskje ikke øsnketå hadeg der pga dine holdnigner til bryllup, så det er kanskje ikke bare bruders holdnigner til gjester som er problemet...

Det er nemlig ofte slik at de som inviteres til kaffe er gjester man virkellig VIL ha med på festen sin, men dessverre ikke har anledning til å ha til middag. Man hadde jo ikke invitert dem til festen om man ikke ville ha dem der...

[Daria]

Jeg synes ikke brudepar skal bekymre seg for om gjestene får barnevakt eller har lang vei eller problemer med overnatting - det er gjestenes "problem".

←

Helt enig i dette. Tror jeg vill blitt mye mer fornærmet over å ikke bli invitert fordi bruden mente det ville bli problematisk for meg å komme, enn å få en invitasjon som ville medføre en del utgifter og annet "styr". Jeg foretrekker å få vurdere selv hvor mye jeg vil "ofre" for å få med meg noe -kanskje er det ikke så vanskelig for meg som bruden tror...

[Fakse]

Vil bare advare om at noen av disse søskenbarna med barnevaktproblem kan finne på å komme til bryllupet og ta med seg barna til middagen uten at barna er invitert. Det opplevde vi.

[Malama]

Helt enig i dette. Tror jeg vill blitt mye mer fornærmet over å ikke bli invitert fordi bruden mente det ville bli problematisk for meg å komme, enn å få en invitasjon som ville medføre en del utgifter og annet "styr". Jeg foretrekker å få vurdere selv hvor mye jeg vil "ofre" for å få med meg noe -kanskje er det ikke så vanskelig for meg som bruden tror...

←

Det er jo ikke det at jeg vil bestemme hav som er for mye styr for dem da. Og hva jeg tror om barnevakt for den enkelte blir ikke avgjørende for om disse inviteres eller ei.

Jeg er bare en person som generelt bekymrer meg, tenker og påtar meg "skyld" for alt som skjer, enten det er min skyld eller ei (Ja, jeg kan seriøst be om unnskyldning for at et tv-program noen har gledet seg til er utsatt, at butikken ikke hadde brød når jeg kom hjem fra jobb eller at jeg ikke tok ansvarfor å informere andre om værmeldinga) følgelig er det helt naturlig for megå bekymre meg for om jeg skaper trøbbel for mine, og hans, søskenbarn om vi ber dem i bryllupet vårt.

Det skal ikke ha invirkning på om jeg ber dem... jeg bare ønsker å unngå å skape trøbbel om jeg kan unngå det...

[Gjest Gjest]

Som kommende brud ser jeg på gjester som.... folk som kan/skal være tilstede i bryllupet vårt, til glede for meg og for dem. så jeg håper da vittelig at ikke noen lar være å komme på grunnlag av "bruders syn på gjester".

Men, jeg bekymrer meg nå litt for deres lange reisevei og barnevaktproblemer liekvel jeg...

Også synes jeg du skal revurdere det med "aller nådigst får lov til å komme til kaffe" synet ditt.

Dersom du som gjest synes at det å få komme til kaker, kaffe og brykkupsFEST er en "aller nådigst få en koppkaffe", så hadde jeg som brud kanskje ikke øsnketå hadeg der pga dine holdnigner til bryllup, så det er kanskje ikke bare bruders holdnigner til gjester som er problemet...

Det er nemlig ofte slik at de som inviteres til kaffe er gjester man virkellig VIL ha med på festen sin, men dessverre ikke har anledning til å ha til middag. Man hadde jo ikke invitert dem til festen om man ikke ville ha dem der...

←

Og det var dagens moralpreken?

Kaffegjester er og blir en uting, men det er vel ikke det denne tråden handler om?

Jeg skrev det tillegget for å presisere hvordan type bryllup jeg uttalte meg om.

Jeg kan ikke skjønne hvordan en brud skal kunne avgjøre om en gjest har anledning til å komme eller ikke.

Eller er alle spørsmålstrådene dine kun et påskudd for å få ut bryllupssnakk du ikke får utløp for andre steder?

[Gjest Gjest]

Jeg er bare en person som generelt bekymrer meg, tenker og påtar meg "skyld" for alt som skjer, enten det er min skyld eller ei (Ja, jeg kan seriøst be om unnskyldning for at et tv-program noen har gledet seg til er utsatt, at butikken ikke hadde brød når jeg kom hjem fra jobb eller at jeg ikke tok ansvarfor å informere andre om værmeldinga) følgelig er det helt naturlig for megå bekymre meg for om jeg skaper trøbbel for mine, og hans, søskenbarn om vi ber dem i bryllupet vårt.

Jeg synes oppriktig synd på deg - dette må rett og slett være fælt og rene galskapen.

[Malama]

Vil bare advare om at noen av disse søskenbarna med barnevaktproblem kan finne på å komme til bryllupet og ta med seg barna til middagen uten at barna er invitert. Det opplevde vi.

←

Vel, da får ikke disse stol. Eller mat.

Vi kommer vel og merke til å ha et rom/hjørne et annet sted enn selve middagslokalet hvor det kommer til å stå en tv som viser film, og sikkert være noe tegnesaker slik at de barna som er tilstede (dersom vi inviterer søskenbarna til middag vil det jo uansett bli noen barn, da noen av våre søskenbarn er små) ikke nødvendigvis må sitte stille i 3-4 timer ved bordet. (og i tilfelle det regner så er det dumt å satse på at de kan være ute....) så teoretisk sett kan de være der... Men vi beregner ikke plass eller mat til dem, det er bare ikke aktuelt.

Det er snakk om ca 30 unger. Det er MANGE det. Og jada, jeg vet at de alle helst vil ta dem med seg, men her får besteforeldre/tanter&onkler/fedre (som ikke er på vår side av familien) etc trå til dersom de skal komme. For de av søskenbarna som jeg uansett har lyst til å be så skal ikke dette være noe problem. Det er disse som bor langt borte (og jeg følgelig ikke har så mye kontakt med, og følgelig ikke er sååå opptatt av om kommer eller ei) som får trøbbel. Men får de lov til å ta med barna vil jo alle ta med sine... Og da kommer vi fort opp i 150 mennesker. Og selv om ikke alle disse spiser så enormt mye mat, så skal det jo dekkes til dem... det handler om plass også. (selv om lokalet teoretisk sett rommer 200, men meningen er at det skal deles av, dekkes til 100 i en del, og det andre skal være "vrimleområde" når vi kommer og sånn (pluss at det antakelig er her vi skal ha det "filmhjørnet". Og det er ikke mulig dersom vi får 30 ekstra gjester...

[Malama]

Og de to siste gjesteinnleggene gidder jeg ikke svare på engang.

Når jeg spør om noe vil jeg selvsagt ha svar fra ulike vinkler, men det er ikke alle svar jeg verdiger mer omtanke enn ignoranse likevel...

[Gjest Gjest]

Da blir nok arbeidsgiveren din glad, for det betyr at du har mulighet til å få gjort et par minutters jobb i dag også.

[Malama]

Hva vet du om min arbeidssituasjon i dag da?

[Gjest Gjest]

(Dette blir litt langt, men for dem som ikke gidder lese alt, det nederste avsnittet holder for å kunne svare på hovedsprøsmålet. Jeg har erfart at når jeg skriver lange innlegg for å forklare så blir de ikke lest her inne på dette underforumet)

Altså...

Slik gjestelista ser ut til å bli nå, så ser det ut som om det kan bli "naturlig" å invitere noen av mine søskenbarn som jeg ikke egentllig har noe nært forhold til, ikke har noe kjempebehov for å ha der, og jeg tror ikke de har noe kjempebehov for å være der heller (Jeg har ikke vært tilstede i bryllupet til mer enn en av dem, og det er årevis siden, jeg var et barn "på slep" med mine foreldre)

Men, det virker dumt å ikke invitere dem dersom det blir slik det ser ut akkurat nå (Vi har ikke bestemt oss enda da, men...) nemlig at vi inviterer alle hans søskenbarn og flertallet av mine, inkl halvsøskenene til noen av disse eldste søskenbarna mine. Da er det jo egentlig naturlig å invitere dem også.

Men, jeg vet ikke om de vil komme, om de "kan". Flertallet av dem bor et stykke unna, og de fleste har barn. Det er ikke aktuelt å invitere våre søskenbarns barn, det blir snakk om 25-30 unger, og det er bare ikke aktuelt. Derfor setter jeg dem litt i en "knipe"?

Men, de trenger jo slett ikke komme, og jeg inviterer mer utav "plikt" enn ønske. Så det gjør meg ikke noe om de ikke kommer. Men jeg kan jo ikke skrive det i invitasjonen heller da.

Så altså, det jeg lurer på, dersom man blir invitert i et bryllup, føler man da en slags "forpliktelse" til å komme? Lager jeg dermed problemer for dem ved å invitere gjester som jeg tror kan ha problemer med å skaffe barnevakt? Jeg vil jp ikke sørge om de ikke kommer, men vil bare ikke såre noen ved å ikke invitere dem. Tar høyde for at de KAN komme, men forventer det ikke. Men, hvordan reagerer den som i så fall inviteres da?

←

ja jeg har følt plikt til å dra noen ganger. Når det er lange avstander og dyre reiser, så må brudepar forvente at noen vil si nei takk.

Ikke alle har en pott å ta av til slike ting.

Ble invitert i et bryllup (nær fam) reisen for oss med fly/tog ville beløpe seg til ca 5000 t/r. Så fikk vi navnet på et hotell (det eneste på stedet) hvor de hadde avsatt rom til gjester. Det var ca 1000 kr for dobbeltrom. Så skal man ha presang/noen må kjøpe seg nye klær oasv.

har også blitt invitert i dobbeltbryllup. Det ene brudeparet hadde vi 0 kontakt med og viste heller ikke noe intr selv,men det ble slik tvangsbrullup og jeg følte meg ikke vel i det selskapet

[Festus]

Helt enig i dette. Tror jeg vill blitt mye mer fornærmet over å ikke bli invitert fordi bruden mente det ville bli problematisk for meg å komme, enn å få en invitasjon som ville medføre en del utgifter og annet "styr". Jeg foretrekker å få vurdere selv hvor mye jeg vil "ofre" for å få med meg noe -kanskje er det ikke så vanskelig for meg som bruden tror...

←

Helt enig her også! Det er jeg som må få på plass barnevakt mv. hvis jeg vil komme!

[Malama]

ja jeg har følt plikt til å dra noen ganger. Når det er lange avstander og dyre reiser, så må brudepar forvente at noen vil si nei takk.

Ikke alle har en pott å ta av til slike ting.

Ble invitert i et bryllup (nær fam) reisen for oss med fly/tog ville beløpe seg til ca 5000 t/r. Så fikk vi navnet på et hotell (det eneste på stedet) hvor de hadde avsatt rom til gjester. Det var ca 1000 kr for dobbeltrom. Så skal man ha presang/noen må kjøpe seg nye klær oasv.

har også blitt invitert i dobbeltbryllup. Det ene brudeparet hadde vi 0 kontakt med og viste heller ikke noe intr selv,men det ble slik tvangsbrullup og jeg følte meg ikke vel i det selskapet

←

Jeg VIL jo at de skal føle seg fri til å takke nei, er bare redd for at de ikke vil gjøre det, selv om de egentlig ikke har anledning til å komme. Jeg skjønner at ikke alle har en pott å ta av. Og siden det dessuten er St.Hansaften bryllupet skal stå, jeg har forståelse om noen prioriterer den dagen sammen med ungene sine også jeg.

Jeg kan bare ikke skrive "vi inviterer dere til bryllupet vårt, men har full forståelse om dere ikke kommer", heller...

At noen føler seg som "tvangsgjester" føles for meg enda verre enn om vi "pliktbyr" noen.

Jeg vil jo at gjestene skal kose seg på vår store dag

[Gjest Embla s]

Noen tar jo bryllup langt unna som en anledning til å reise på tur, kanskje kombinere med andre ting, se et nytt sted, få en "kjæresteweekend på hotell" osv. Så det er ikke alle som ser negativt på å reise langt for å komme i bryllup.

Du Malama; du skriver at mannen din sier dere kan klare dette økonomisk, men at det kan gå utover den reisen du ønsker deg. Men kanskje det er verdt det likevel, hvis du er så samvittighetsfull og omsorgsfull og redd for å såre, så vil du kanskje få en bedre dag hvis du føler at alle er bedt? Dyre reiser får dere anledning til å gjøre senere