Er det mulig å spørre dere på gata?

[Gjest Mann 27]

Hei!

Sett at en mann går forbi deg på gaten, du synes han ser kjekk ut og ca. 10 meter før du møter ham, smiler du til ham og får øyekontakt. Han smiler tilbake. Sett at han stopper opp, står stille på 1-2 meters avstand og spør deg vennlig om du vil bli med ham på café en gang.

Tenker du da at han fyren må være gal som gjør dette, eller blir du positivt overrasket og takker ja til invitasjonen?

[Gjest Chrizzy]

Det kan godt hende at jeg hadde sagt ja. Men en situasjon der man hadde sagt ja til det er ganske sammensatt og kanskje vanskelig å forklare. Jeg har opplevd det, men da flirte jeg bare, tok det som bare gøy og gikk videre. Om du ellers virker hyggelig og ser velstelt og ok ut, så vil nok mange synes det er bare overraskende og artig. Kan kanskje lett bli tullet bort, slik at man ikke tar det helt seriøst? Men jeg tror ikke så mange hadde blitt sur akkurat.

[Gjest gjesta]

Jeg liker ikke slike henvendelser, og jeg gir aldri bort nummeret mitt til gutter/menn som spør på så tynt grunnlag. Jeg kunne ikke tenkt meg å gå ut med noen på disse premissene, samme om det bare er et uskyldig kafébesøk. Men så er jeg for så vidt en særdeles udatende person.

[Viviwoom]

Hvis jeg bestemmer meg for å smile og få øyenkontakt med noen på gata, så er jo det fordi jeg synes personen virker interessant. Da kunne det jo godt være at jeg ville ha gått på cafe med ham. Man flørter jo ikke med folk fordi man synes de er så lite attraktive, liksom

[Gjest gjest1]

Til vanlig ville jeg sagt nei. Men hvis det var en dag jeg var frustrert, eller trist, eller følte meg ensom eller noe, kunne jeg slumpet til å si ja.

[aline]

hadde det vært en jeg syntes var kjekk og så snill og ok ut, noe jeg regner med jeg ville siden jeg i første omgang søkte blikket hans og fikk øyekontakt og smilte til ham, så kan det godt være mulig jeg hadde takket ja ja!

hadde uansett bare tatt det positivt å bli spurt, synes komplimenter er hyggelig jeg, og kompliment vil det jo i aller høyeste grad være.

så bare gjør det du, enten får du en date, eller du lager kanskje en god dag for ett annet menneske. men gjør det oppriktig.

[Gjest Gjesta]

Hadde nok sagt nei, sannsynligvis. For det første fordi jeg aldri går på dater, og spesielt ikke med folk jeg ikke kjenner i det hele tatt! For det andre fordi jeg hadde syntes det hadde virket en smule overfladisk og desperat, ikke stort annerledes enn fulle menn som kaller deg "shexxsy" på byn.

[Gjest Embla s]

Tror dette funker best på film

Og; det at en mann ser tiltrekkende ut i forbifarten, er liksom ikke nok til at jeg hadde gitt meg inn på kafè med vedkommende. Må nok ha litt mer kjennskap til vedkommende enn blikkveksling og konstatering av et pent ytre.

Endret 10. juli 2006 av Embla s

[Knurr]

Gud, som jeg skulle ønske at folk faktisk turte det! Nordmenn generelt må jo ha promille før de tør å nærme seg en potensiell partner.

Jeg ville antakelig spurt først, men hadde han kommet meg i forkjøpet ville jeg blitt med dersom jeg hadde tid. Har selv møtt og blitt kjent med folk på veldig merkelige måter - bussholdeplasser, kassakøer, legevakta (!) og den typiske gå-inn-i-noen-på-gata-episoden.

Impulsivitet, vettu. Viktig det.

[minienthe]

helt enig med Knurr her, men pass på å spør på en skikkelig måte så jenta ikke blir skremt.

[Gjest Gjest]

Hvis han hadde noe ved seg som var tiltalende, så ja. Ville nok ikke gitt han nummeret mitt til å begynne med, men avtalt kafe dagen etter dersom det ikke passet "akkurat nå". Man må våge å ta noen utfordringer på strak arm! Jeg er ikke enig i at det er desperat på noen måte, men veldig sjarmerende om noen var voksne og oppegående nok til å utnytte "nuet" spontant og ikke angret etter at vi hadde passert hverandre for 10 minutter siden.

Jeg vil heller angre på ting jeg har gjort, enn ting jeg ikke har gjort når jeg blir gammel. Og en kafedate er veldig ufarlig. Oppfører man seg på rett måte så risikerer man ingen ting.

Og det verste som kan skje, er at en av oss takker nei til en kaffe, men komplimentet "å bli sjekket opp spontant på gata" består (som Aline sier).

[Cordelia]

Virker mannen normal og ordentlig, så hvorfor ikke.

Så lenge daten skjer på offentlig sted, er en jo trygg.

En trenger jo ikke å oppgi alle personlige detaljer med det samme.

Kan jo bare avtale å tid og sted hvis det er mulig, så slipper man å gi telefonummer med en gang.

Bedre enn å bli sjekket ut på fylla i byen.