Sjekking Igjen...!

[Gjest Gjest]

Er singel i en alder av rett over 40. Jeg treffer ofte nye damer ( i alle alder fra under 30 til over 40) som jeg får blikk kontakt med, smil fra, kanskje prat også, en rolig dans f.eks.. Men hva sier dette meg. Er dette noe damer gjør bare for å være hyggelig, eller kan det tolkes som flørt. Hvis det er flørt, hva bør da mitt neste trekk være? PS! Jeg tenker ikke her på ONS, for de gir meg ikke så mye for å være ærlig (i 80% av tilfellene iallefall). Det stopper liksom opp der. Utseende messig antar jeg at jeg ser normal ut, passe godt trent men håret er jo noe tynnere en det strengt tatt burde vært (men det får jeg ikke gjort så mye med).

[Gjest Gjest]

Hei! Jeg er kvinne i underkant av de 40.

Jeg synes ikke tynt hår trekker ned inntrykket på en mann, med mindre han har spart i alle år og har en tynn, pistrete hestehale som når til midt på ryggen (det er skikkelig grusomt!). Klipp håret kort!

Om vi smiler eller danser med deg kan være begge deler. Jeg er ofte alt for høflig til å takke nei, selv om det er menn jeg over hodet ikke kunne tenkt mer kontakt med. ( Og dessuten kan jeg være ute etter å ha det hyggelig, og da bør man i grunnen ikke oppføre seg som isdronninger uansett). Leste i en undersøkelse at veldig mange menn tolker kvinner dithen at de er interesserte, selv om de absolutt ikke er interesserte. Jeg skjønner ikke alltid hvor dere menn får den overdrevne selvtilliten fra...

Men, uansett; det trengs noe fremdrift til for at ting kan skje. Så hvis ikke kvinnen responderer, er det opp til deg å ta neste skritt. Som (avhengig av situasjonen) kan f.eks være å invitere ut på kafé. Men før det bør man vel ha fått snakket litt med personen og sjekket ut om det er sympati mellom dere.

[Gjest Gjest_MizFoster_*]

Litt vanskelig å si dag jeg er noen år yngre...nærmere bestemt 25. MEN vi vil vel strengt tatt det samme, uansett alder. Se oss! Altså ikke sånn plystre-plystre og hurra meg heisann - SE oss! Ta oss på kornet. Jeg lover deg at du vil bli husket. MEN det er en hårfin ballanse... IKKE drit oss ut eller sett oss på spissen.. Jeg takler i alle fall det svært dårlig.

[Gjest Gjest]

Bort med håret, hvis det likevel begynner å bli tynt... Hvem i all verden sa at en skallet mann ikke er sexy??? Det beste som finnes, menr nå jeg

[Gjest Gjest]

Forsiktig med barbering av hodet, ikke alle kler det. Dessuten: Er ikke barbering av hodet vår tids hentesveis, da?? Kan en ikke ha kort, tynt hår, hvorfor late som noe annet?

[Gjest Miloine]

Hei! Jeg er kvinne i underkant av de 40.

Jeg synes ikke tynt hår trekker ned inntrykket på en mann, med mindre han har spart i alle år og har en tynn, pistrete hestehale som når til midt på ryggen (det er skikkelig grusomt!). Klipp håret kort!

←

ENIG!

Klipp håret ned til ca. 3-5 cm.

Vær deg selv, ikke prøv å tøffe deg eller skryte av at du eier både det ene å det andre osv. det er turn off (syns jeg) I det hele tatt selvskryt og atter selvskryt *urk*

Et blikk, smil eller en dans betyr ikke at de er interisert, men det betyr jo heller ikke at de ikke er det!

Ikke bli pågående og ikke gjør "alt for denne damen" første kvelden!

Dersom du tror det er flørting på gang, be henne sette seg ved bordet og prat med henne (IKKE prat om dine tidligere erobringer) Si at du skal hit igjen i morgen så kanskje dere sees da! (Da må du komme, men ikke bli skuffet dersom hun ikke kommer)

Ikke si så mye mer, men vis at du er interisert på en forsiktig måte!

Dersom hun ber deg om tlf.nr. så gir du henne det og du gir ditt nr.

Så lenge hun har bedt om ditt først, så kan du trygt ringe henne dagen etter, men IKKE med engang du står opp!

Når du så evt. møter henne dagen etter må du heller ikke være overivrig!

Det syns jeg er viktig, og da jeg var singel for 4 år siden, var det verste jeg visste mannfolk som kun snakket om sex, jobb og skrøt av alt de eide! BLÆ!

Lykke til

[Gjest Stifler's mom]

Det blir for dumt med det evinnelige spillet i hvert fall. Må innrømme jeg mer og mer liker dem som er direkte, etter som jeg blir eldre. De gangene jeg har giddet å ta meg bryet med å møte noen igjen, har det vært fordi de har vært seg selv, og sagt rett ut "skal vi ta en kaffe?" og ikke et øyeblikk prøvd å late som noe annet enn at "skader ikke å treffes, en kaffe er en kaffe, så ser vi hva som skjer". Det er noe med holdningen som er veldig ok og grei å forholde seg til - intensjonen fra begges side er veldig ofte å finne ut om man har noe mer å snakke om, og har man ikke det så sier man nei takk neste gang.

Jeg mener, hvorfor kaste bort tiden? Sier hun nei, er det jo greit da, og sier hun ja, så ta det derfra. Direkte spørsmål gir direkte svar

(om hår - bare det ikke er hentesveis er det helt greit )

[Gjest Gjest]

Kjempebra, takker for mange gode innlegg. M.h.t. hår, så er det vel mer at panneluggen er noe lenger bak enn den var og noe viker. Er fakisk veldig oppmerksom på det å få "harry"sveis, så der har frisørdame mi stående ordre, hvis harrysveis så klipp.

Men igjen tilbake til dere damer. Hvis jeg sender f.eks. en sms til en dame og hun svarer eller bare gir en generell kommentar tilbake så oppfatter jeg det som litt positivt. Hvis jeg ikke hører noe, så er det negativt. Men hvordan er terskelen for at dere damer tar iniativet, d.v.s. sender en melding eller tar kontakt? Gjør dere det, eller synes dere at dette er jaggu noe som vi menn må ha store nok baller til å gjøre?

[Gjest Chrizzy]

Jeg tror at vi godt kan gjøre det (sms). Selv er jeg ganske feig med sånne ting. Men om det er en jeg liker veldig godt, og om jeg har en mistanke om at han liker meg, så hadde jeg sikkert gjort det. Men jeg ville først ventet på en melding fra han. Som sagt, jeg er litt feig!

Om du får svar så kan det godt være positivt, men det spørs kanskje på hvordan hun svarer. Om du f eks skriver: Hei og takk for sist, det var hyggelig. Nå er det skikkelig deilig å sitte på verandan i solsteiken, ferie og alt. Hva gjør du da?

Om hun svarer kort på dette, alla: Ja godt med ferie. Takk for sist. Kos deg!

Sikkert dumme eksempel, men man merker lett på tonen om det er åpent for flere meldinger

[Gjest gjest1]

Men igjen tilbake til dere damer. Hvis jeg sender f.eks. en sms til en dame og hun svarer eller bare gir en generell kommentar tilbake så oppfatter jeg det som litt positivt. Hvis jeg ikke hører noe, så er det negativt. Men hvordan er terskelen for at dere damer tar iniativet, d.v.s. sender en melding eller tar kontakt? Gjør dere det, eller synes dere at dette er jaggu noe som vi menn må ha store nok baller til å gjøre?

←

Jeg pleier å svare på sms uansett om jeg er interessert eller ikke. Synes rett og slett det er svært uhøflig å ikke svare.

Hvis jeg ikke er interessert, skriver jeg bare noe generelt tilbake (f.eks. om hvordan dagen min har vært el.l. Og avslutter med "håper du får en fin dag" eller noe, som ikke inviterer til flere meldinger).

Hvis jeg er interessert, vil jeg kanskje spørre et spørsmål, som gir ham anledning til å sende en ny melding. Eller prøve å peile inn "samtalen" på et nytt møte.

Terskelen for at jeg skal ta initiativ er svært høy. Jeg gjør det ikke, på grunn av at jeg ikke helt takler å bli avvist, mister all selvtillit og vil føle meg svært flau over å treffe fyren igjen, tilfeldigvis, på gata eller noe. Kanskje blir jeg tøffere med årene? I min verden må mannen ennå (dessverre) ta initiativet.

[Gjest Gjest]

Jeg tar lett kontakt med en mann hvis jeg er interessert. Har sjelden opplevd det som negativt. Selvsagt har jeg også blitt avvist, men da vet jeg jo at han ikke er interessert, da! Å bruke tid på å sitte og vente gidder jeg ikke. (Ikke misforstå, jeg er ingen bulldoser, men jeg sender gjerne en melding og spør om vi skal ta en kaffe eller en øl. Det er ærlig, synes jeg, og det er ikke klebrig)

Jeg svarer så å si alltid på tekstmeldinger. Synes stort sett det er uhøflig å ikke svare. Men svarer jeg helt hverdagslig, betyr det nok at jeg ikke er så veldig interessert. Noen menn misforstår det der. En mann jeg datet én gang sendte meg meldinger til stadighet, typisk med 2-3 mnds mellomrom, gjerne "Hei, tenker på deg ennå. Har du det bra?". Jeg svarte da "Alt vel med meg" eller jeg lot faktisk være å svare (jeg ble så lei til slutt, og synes fyren begynte å bli litt psykopatisk som ikke ga seg etter måneder og år). Det skulle bety at jeg ikke var interessert i hvordan han hadde det og ingen opfordring til videre kontakt. Og så gikk det 2 måneder og på'n igjen. Jeg begynte å føle det ubehagelg, og til slutt måtte jeg sende en kraftig melding, omtrent slik: "Jeg ønsker ikke å ha kontakt med deg. Jeg synes det er ubehagelig at du stadig kontakter meg. Slutt med det. Vennligst ikke svar på dene meldingen heller. Jeg vet du får den." Da ga han seg! Men han er nok ikke særlig oppegående som ikke skjønte dette før.

Men jeg tror ikke du er slik, altså, jeg ville bare illustrere hvor plagsomme enkelte er. De aller fleste menn jeg kjenner, både venner og dater, er meget oppegående og klarer å å skjønne hva som menes.

Jeg mener også at du ikke må stresse for mye. Hvis du vil ha en kvinne med tak i, klarer hun nok å kontakte deg og gi uttrykk for det om hun er interessert, så ikke overøs henne med meldinger om hun bare har svart høflig og hverdagslig.

Til slutt vi jeg anbefale min egen metode Å være konkret og spørre om å møtes gir mindre rom for tolkning og misforståelser enn "hinting" à la "Hva gjør du på i varmen, da?", "Deilig med helg. Tenkte meg ut i morgen. Har du planer?"

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hvis jeg er interessert NOK, har det hendt jeg har sendt melding, ja.

Men dette med å svare dagligdags synes jeg er en tricky greie... jeg har nettopp hatt en slik episode, faktisk, hvor jeg begynte å stusse på en fyr jeg hadde vært ute med et par ganger. Det var han som var pågående i etterkant av et par ONS (jeg tolket det som ONS, vel å merke) og han kom innom på besøk (edru) og ville sees igjen og sånt. Av forskjellige grunner (bl.a. reising i både hans og min jobb) så gikk det et par uker før det skjedde noe mer, men han kunne plutselig sende melding midt i uka "Hei der, har du det bra?".

Jeg svarte selvsagt, siden jeg kjenner ham (kjente ham litt fra før), men jeg ble usikker på motivene - til å bare være interessert i ONS synes jeg han dro ting litt i langdrag (grenser for hvor lenge du trenger å være høflig i etterkant; vi er jo voksne mennesker), og selv var jeg ikke interessert i mer, med mindre det hadde vært med intensjonen om kanskje noe mer seriøst. Så hva gjør man da, svarer dagligdags for å vise gjensidig interesse, eller en glødende melding? Jeg sendte en hyggelig melding, og prøvde å flørte litt (en venninne av meg sa "kaller du DET flørting?!" men ok...) og han var med på den. Noen dager senere tok han kontakt igjen, traff ham igjen ute, hvor han var veldig søt og ville møtes igjen, men jeg har som regel at jeg ikke inngår avtaler i fylla hvis jeg begynner å bli interessert i noen (det blir jo alltid bare tull) så jeg sa bare ja der og da og "snakkes i morgen". Dagen etter ble det noen sms, hvor han er både interessert OG svevende på samme tid - og da blir jeg bare irritert... og jeg droppet bare å svare på den siste meldingen.

Siden jeg ikke går på ungdomsskolen, føler jeg det må være mulig å være mer direkte og mer pågående hvis man virkelig er interessert, særlig hvis man allerede har hatt noen møter og kjenner hverandre - da er det ingen grunn til å gå rundt grøten eller være unnvikende. Litt sånn; enten er du interessert eller så er du ikke.

Jeg lot det ligge den gangen, og har ikke hørt noe mer heller, til tross for at han var den som virket interessert i utgangspunktet. Nå vet jeg at han reiser verden rundt i jobben også, så det kan hende det bare var helt feil tid og sted. Hvem vet.

Og dette er den tricky delen - jeg diskuterte dette selsvagt med et par venninner. Den ene sa "Guri, nå er jeg stolt av deg! Synes du er kjempetøff som var så rett på sak. HVis han ikke skjønte den, kan han ha det så godt." Den andre venninnen sa "Ja, men det der kunne jeg finne på å skrive til hvem som helst, det er jo helt dagligdags. Han er usikker på deg nå."

Så velbekomme, den som gidder... jeg synes SMS er et latterlig kommunikasjonsmiddel for voksne mennesker, og har begynt å rett og slett ringe i stedet - da får du fort følinga med hva som skjer. Og hvis han ikke klarer å komme opp med noe konkret, lar jeg det bare ligge. Erfaringsmessig; er han interessert så hører jeg noe igjen.

[Gjest Miloine]

Kjempebra, takker for mange gode innlegg. M.h.t. hår, så er det vel mer at panneluggen er noe lenger bak enn den var og noe viker. Er fakisk veldig oppmerksom på det å få "harry"sveis, så der har frisørdame mi stående ordre, hvis harrysveis så klipp.

Men igjen tilbake til dere damer. Hvis jeg sender f.eks. en sms til en dame og hun svarer eller bare gir en generell kommentar tilbake så oppfatter jeg det som litt positivt. Hvis jeg ikke hører noe, så er det negativt. Men hvordan er terskelen for at dere damer tar iniativet, d.v.s. sender en melding eller tar kontakt? Gjør dere det, eller synes dere at dette er jaggu noe som vi menn må ha store nok baller til å gjøre?

←

Ja det er positivt at hun svarer tilbake! Når hun først gjør det kan du sende tilbake igjen - men ikke "pøse på" med mange mld. og heller ikke med en gang!

Sier ikke dette fordi du skal spille kostbar, men fordi hun ikke skal bli "skremt"

Hvis du sender og du ikke hører noe, må det ikke nødvendigvis være negativt! Kan være div. årsaker til at du ikke hører noe! Dersom det går noen dager og du ikke hører noe kan du sende en til.Hvis du da ikke hører noe - kan du "glemme" den dama

Tror ikke det er så mange damer som egentlig "krever" at mannen skal ta første steg mht. å ta kontakt. (dette er jo veldig individuelt, og kommer også litt ann på alderen)

Er for øvrig enig med siste svaret til Chrizzy

[mizfoster]

Når vi liksom er inne på temaet - når man, som jeg har gjort, sender en sms og spør direkte om det er OK å sende melding til vedkommende og man får Bare hyggelig det!" i retur.. Betyr det bare det da??

Denne mottakeren av min sms er tidvis veldig aktiv med komplimenter. Mange utsagn som går på at jeg gjerne må komme dit han er og bli med på div. greier med han, men jeg får jo aldri noen direkte invitasjon.. Og når vi neste helg havner sånn ca på samme sted i Norge, ba han meg om å si fra nå jeg var på plass - er det interesse, eller hva??

Herregud, jeg holder på å gå med av forvirring!

[Gjest Gjest]

Det kan være både interesse og kameratskap.

Han har lyst å treffe deg, når sjansen byr seg.

Så må du prøve å finne ut litt mer når dere er på samme sted, hvorvidt du får masse oppmerksomhet, og om det er noe spesielt rettet mot deg? Hva med å alliere deg med ei venninne eller kompis, at h*n kan observere og gi deg tilbakemelding. Regner med at du også hadde blitt litt mer tøff om venninna di fortalte at han virker interessert i deg.

Men til syvende og sist, hva har du å tape på å spørre han rett ut da?