Hvor lik blir man foreldrene sine?

[Gjest Chrizzy]

Det er så ofte mennesker sier, han er akkurat som faren sin. Hun er akkurat som mora, motsatt også. De dere kjenner og du selv, synes du det er vanlig å bli lik sine foreldre? Nå tenker jeg mest på væremåte, verdier, interesser og slike ting, ikke utseende.

For de som har foreldre som mennesker respeketerer og ser opp til, er det kanskje bra. Men hva med de som ikke har slike foreldre? Har vi lett for å dømme noen utfra deres foreldre/familie?

[Arkana]

Alle jeg kjenner har likheter med foreldrene sine, både utseendemessig og når det gjelder personlighet. Det er vel bare naturlig. Ikke bare deler man gener med sine foreldre, men man blir jo også påvirket av deres personlighet, holdninger og atferd gjennom oppveksten. Nå er det heldigvis svært få jeg kjenner som har hatt "fæle" foreldre, og de som har hatt det har stort sett vært veldig obs på det og bevisst prøvd å unngå å bli som dem, noe de også har lykkes med. Jeg vet forøvrig ikke om noen som dømmes pga foreldrene sine, man kan jo ikke noe for hvordan foreldrene oppfører seg.

[tuji]

Jeg er i hvert fall blitt veldig lik min mor på mange områder. Vi har samme interesser og har mange like fag i utdannelsen vår. Kroppsspråket er også påfallende likt i enkelte situasjoner. Dessuten har jeg giftet meg med en som er prikk lik min far i absolutt alt bortsett fra utseende.

[Prinsesse på erten]

Jeg er skremmende lik min egen mor. Ikke utseendemessig, men når det gjelder personlighet kjenner jeg meg mer og mer igjen i henne. Da jeg var liten sverget jeg på at jeg ikke skulle være flinkere til å kontollere temperamentet mitt enn henne, at jeg ikke skulle være så engstelig for alt og at jeg skulle prøve å se det positive i ting. Vel, jeg er nå blitt en liten hissigpropp full av bekymring. Og så mener jeg veldig standhaftig at ting som regel går fryktelig galt

Hjelp, jeg er ikke bare lik henne.. Jeg har BLITT henne!

[aline]

det er vel rimelig normalt å bli lik sine foreldre.

jeg er blitt kjempelik min mor, men har også store likheter til min far.

min mor er jeg oppvokst med, så der har jeg både likheter som er likheter personlighetsmessig + at jeg har likheter som har blitt "tillært", som verdier og tankesett etc.

min far har jeg ikke hatt som en naturlig del av hverdagen min, men er likevel lik ham på mange områder, men det er de medfødte tingene. vi er veldig like på type, hva vi liker, kreativitet, eventyrlysten, uforsiktigheten, følelsesmønster etc.

dette er ikke tillært, men medfødt.

man får vel med seg både genetiske likheter og tillærte likheter, vi kommer jo fra dem fysisk + at de har oppdratt oss og vært våre forbilder fra vi var små, og det er naturlig å ta til seg ting fra de som er rundt en.

søstern min er også veldig lik både moren og faren vår, men igjen på andre områder en meg, i tillegg til noen som vi er like hverandre på.

[Gjest gjest1]

Jeg kan nok ha litt mimikk og sånne ting etter moren min, men av type er jeg lik faren min, både utseendemessig og adferdsmessig...

og jeg skulle ønske jeg var en sånn mor som moren min var, for da hadde jeg sluppet unna mange bekymringer med disse ungene tror jeg...

Jeg er laid back som min far, og det er ikke alltid like bra nei...

[Viviwoom]

Utseendesmessig er jeg nok ganske lik faren min, men ellers holder jeg nok på å forvandle meg til moren min. Nå er jo hun iferd med å bli til bestemoren min, så stillingen er forsåvidt ledig, men allikevel...

[Knurr]

Jeg er en pappafisert versjon av mamma, jeg. Dvs. jeg er egentlig veldig lik mamma, men har snappet opp en del ting fra pappa også. Som igjen begynner å bli fryktelig lik bestefar.

Og jeg tror man kan arve av "dårlige" foreldre også. En jeg gikk på videregående med, hadde en far som var passelig motbydelig, både i holdninger, oppførsel og meninger. Kompisen min tok sterk avstand fra sin far i alt dette, men bare bevisst. Når han ikke tenkte over hva han gjorde (eller var på fylla - da kommer det meste fram) så var han skremmende lik. Håper for hans skyld at han klarer å snu trenden.

[Gjest Gjest]

Jeg ligner ikke på noen av mine foreldre i det hele tatt, kanskje jeg er adoptert...

[Gjest BagLady]

Av utseende ligner jeg mest på mamma, det ser jeg selv også. Kroppspråk og mimikk er mye likt også, så det er ikke vanskelig å se at vi er mor og datter.

Personlighetsmessig ligner jeg nok mer på pappa. Stille, observerende med forkjærlighet for satire og lakoni. Og litt melankoli.

[Gjest gjest1]

Av utseende ligner jeg mest på mamma, det ser jeg selv også. Kroppspråk og mimikk er mye likt også, så det er ikke vanskelig å se at vi er mor og datter.

Personlighetsmessig ligner jeg nok mer på pappa. Stille, observerende med forkjærlighet for satire og lakoni. Og litt melankoli.

←

Hva er lakoni?

[Gjest BagLady]

Hva er lakoni?

←

Å være lakonisk betyr at man svarer kort, ordknapt og presis

Min far er en mann av få, men viktige ord.

[Gjest Pet]

Jeg ligner faren min mest, spesielt fyisk, og det er jeg glad for, for det er mye bedre gener på farssiden enn på morssiden. Er visst ganske lik moren min mht personlighet, men det har jeg bare hørt fra andre, da hun døde da jeg var liten.

[Gjest Chrizzy]

Jeg ser jo at både jeg og mine søsken har trekk fra både "muttern og fattern" (uff husker den tråden der man ble kalt harry om man brukte de ordene, men det gjør nå jeg ). Men ingen av oss er prikk like, eller kjempelike. Jeg tror ingen av oss vil bli akkurat som de, hverken på godt eller vondt.

Grunnen til at jeg egentlig skrev om dette er fordi jeg var på en fest i helga. Der var det to som begynte å krangle. Faren til den ene krangelfanten er en skikkelig utskjelt fyr, konemisshandler, alkoholiker, langfingret osv. Da krangelen var igang kalte alle han plutselig med et annet etternavn, etternavnet til faren (han har egentlig sin mors etternavn). Syntes så synd på han. Det gikk opp for meg, har denne gutten noengang hatt en sjangse, egentlig?

Endret 10. juli 2006 av Chrizzy

[Gjest Virvel]

Jeg er en god blanding av foreldrene mine. Har alltid gått for å være et rotehue, men de senere årene har jeg innsett at jeg er i ferd med å bli til moren min akkurat der. :ler. Elsker å sortere ting alfabetisk eller etter farge osv, og jeg får helt fnatt av støv og møkk... (Nuvel, pappa er veldig ryddig av seg han og, så jeg har det vel fra begge kanter.)

Også har jeg arvet både mammas interesse for kropp og helse, og pappas interesse for realfag og vitenskap, samt at begge to er veldig glade i å lese, så der var jeg vel dømt helt fra starten av.

[Gjest King James]

Jeg er egentlig ækstremt ulig mine foreldre. Det er visse ting.

Men jeg er ganske annereldes en dem. For jeg har helt andre tanker.

handler på andre måter.

Egentlig lurer jeg på om jeg er adoptert. Men jeg har sett fødselatesten min så jeg er ikke det.

jeg tror ikke alle blir like på sine foreldre. Men jeg kjenner de som er ekstremt like

[Gjest Miloine]

Når det gjelder å ta hensyn til andre mennesker er jeg mest lik min mor, når det gjelder "skravling" er det pappa!

Engasjementet mitt er fra begge! Humoren er også fra begge (vi er veldig like der alle tre) men selvironien har jeg fra mamma!

Utseende er mest fra mamma og hennes familie!

Vi er 4 barn, og det er vel min eldste søster og jeg som er mest lik på væremåten, mens den nest eldste søsteren min og jeg er mest lik utseendemessig!

Endret 11. juli 2006 av Miloine