Hvordan få seg en jentevenn/kjæreste

[Gjest 1som]

Heisann! Jeg er en ganske ung kar som føler seg ganske dum for tiden, særlig nå som det er sommer og man er ute med venner og treffer andre mennesker.

Jeg kan vel si det sånn at jeg muligens er av den mindre sjarmerende typen, sier ikke mye, blir fort flau og er veldig skjenert. Jeg klarer å snakke med jenter jeg kjenner, men med en gang de liksom setter seg litt vansklig til og begynner å ha meg som midtpunkt får jeg store problemer, blir helt rar i kroppen og blir når jeg tenker meg om litt avvisende. Noen ganger ser jeg en annen vei og bare svarer med veldig enkle "mhm", "jah" og "nei". Dette skjer ikke fordi jeg vil, men bare helt av seg selv og uansett hvor mye jeg prøver å konsentrere meg om å ikke bli så flau og skjenert blir det bare tull. "Jeg må bare en kjapp tur på do" har til nå og er enda en kjekk nødutgang å ha viss det blir for ille. Folk som kjenner meg begynner bare å le av meg etter vi har gått fra steder og det har vært ukjente jenter som har snakket med meg og jeg da selvfølgelig har dummet meg ut.

For å være ærlig har jeg pr. i dag aldri hatt noen kjærste, egentlig aldri vært i nærheten en gang. Og gruer meg bare mer og mer for hver gang jeg går ut å treffer folk.

Noen som har noen tips om hva jeg burde tenke på og gjøre når jeg treffer jenter jeg ikke kjenner?

Og er det ikke litt rart at jeg som prøver å være så tilbake trukket og anonym som mulig havner i sånne pinlige situasjoner?

[Gjest Chimaira]

Heisann! Jeg er en ganske ung kar som føler seg ganske dum for tiden, særlig nå som det er sommer og man er ute med venner og treffer andre mennesker.

Jeg kan vel si det sånn at jeg muligens er av den mindre sjarmerende typen, sier ikke mye, blir fort flau og er veldig skjenert. Jeg klarer å snakke med jenter jeg kjenner, men med en gang de liksom setter seg litt vansklig til og begynner å ha meg som midtpunkt får jeg store problemer, blir helt rar i kroppen og blir når jeg tenker meg om litt avvisende. Noen ganger ser jeg en annen vei og bare svarer med veldig enkle "mhm", "jah" og "nei". Dette skjer ikke fordi jeg vil, men bare helt av seg selv og uansett hvor mye jeg prøver å konsentrere meg om å ikke bli så flau og skjenert blir det bare tull. "Jeg må bare en kjapp tur på do"  har til nå og er enda en kjekk nødutgang å ha viss det blir for ille. Folk som kjenner meg begynner bare å le av meg etter vi har gått fra steder og det har vært ukjente jenter som har snakket med meg og jeg da selvfølgelig har dummet meg ut.

For å være ærlig har jeg pr. i dag aldri hatt noen kjærste, egentlig aldri vært i nærheten en gang. Og gruer meg bare mer og mer for hver gang jeg går ut å treffer folk.

Noen som har noen tips om hva jeg burde tenke på og gjøre når jeg treffer jenter jeg ikke kjenner?

Og er det ikke litt rart at jeg som prøver å være så tilbake trukket og anonym som mulig havner i sånne pinlige situasjoner?

←

Det har egentlig ingenting men "Jenter" å gjøre...men selvfølesen.....antagelig er du veldig usikker på deg selv generelt og ikke bare ovenfor jenter, men det er som regel med jenter at man merker hvor usikker eller sikker man er...

....ta meg på ordet, for jeg er i akuratt samme situasjon som deg......derfor drit i alle mulige sjekketips........men kjøp deg heller Pornopung Håndboka av Mads Larsen...den forteller veldig godt hvor jævla kynisk hele kjøttmarkedet er, men også hvordan man skal deale med hele greia....

...og begynn å tren som faen...kampsport og vekter....det gjør underverker med hjernen din, ikke bare kroppen...., pluss at damene digger en trent kropp....

Det å ha baller nok til å klare å sjekke damer kommer fra evnen til å gi faen.....drite en lang mars om du blir avist eller driter deg ut nettop fordi du elsker deg selv for høyt til å bry deg om hva en eller annen bitch slang i ansiktet ditt da du prøvde å være kul og hyggelig...

Jeg jobber med samme greia selv, og etter at jeg fant ut hvor problemet "egentlig" ligger har jeg begynt å merke framgang, sakte men sikkert....

[Gjest Gjest]

Takk for bra svar. Og tror faktisk at det du sier er sant når jeg tenker meg om. Jeg har aldri vært så veldig høy på pæra. Har heller aldri trent fast.

Kansje det var en ide.

[Gjest KA]

Du lykkes den dagen du slutter å prøve. Jeg har ikke fått meg en eneste jente jeg seriøst prøvde meg på -- alle jentene i mine revolverhakk har jeg fått uten å egentlig prøve. Men mye har med å si de rette tingene. Dvs.: ikke si de gale tingene.

[mizfoster]

Men mye har med å si de rette tingene. Dvs.: ikke si de gale tingene.

←

Dette var jo sikkert godt ment, men jeg tror jeg hadde følt økt forvirring.. Det handler vel i bunn og grunn om å være seg selv. i alle fall sånn jeg vil møte gutter. Det MERKES ganske så kjapt om det er rollespill, og det kan være svært så lite sjarmerende..

[Gjest gjesta]

For meg høres det ut som om du kan ha et problem med sosial angst. Det hadde kanskje vært en idé å snakke med legen din, og få behandling for det? Jeg tror ikke du får det bedre av å prøve å bli kynisk i forhold til jenter (hvis det var det Chimaira mente). Ihvertfall bør du prøve å jobbe med selvfølelsen din, og trening kan hjelpe med det. Men når det er så ille at du begynner å grue deg til å treffe folk, tor jeg at behandling hadde vært det lureste (selv om mange, særlig gutter, synes det blir et nederlag/for vanskelig osv. Du burde heller se på det som en mulighet til gjøre livet ditt bedre.).

[Gjest Chimaira]

For meg høres det ut som om du kan ha et problem med sosial angst. Det hadde kanskje vært en idé å snakke med legen din, og få behandling for det? Jeg tror ikke du får det bedre av å prøve å bli kynisk i forhold til jenter (hvis det var det Chimaira mente). Ihvertfall bør du prøve å jobbe med selvfølelsen din, og trening kan hjelpe med det. Men når det er så ille at du begynner å grue deg til å treffe folk, tor jeg at behandling hadde vært det lureste (selv om mange, særlig gutter, synes det blir et nederlag/for vanskelig osv. Du burde heller se på det som en mulighet til gjøre livet ditt bedre.).

←

Mente ikke å være kynisk...heller realistisk...les Pornopung håndbokaboka selv...har aldrig hatt bedre drag på damer en etter at jeg leste den boka. Meget god framgang...

Den fremstiller ikke damer på noen fin måte, og jeg tror nok at damer flest vil fremstille forfatteren som en stor mannsjovenist....men han mener nok ikke noe vondt med det han skriver, men han har nok desverre 1005 rett i det han skriver..... P.S. 1som, aldri ta råd fra kvinner om hvordan sjekke de opp, de gir bare råd om hvordan behage de, men ikke hvordan få de til å falle for deg seksuelt.....men les den boka altså.....den er dritbra...koster en hundrings og er vedt hver krone....den er ikke skrevet til fordel for kvinnen, men mannen.....

[SW20]

Trenger ikke lese boka for å skjønne hovedlinjene her. Jeg var som deg før selv, men så ble jeg litt eldre og begynte å trene litt og søke litt risiko. Med å søke risiko mener jeg at du øver deg på å gi faen - ikke tenk så nøye gjennom alt. Ta en vurdering på et par sekunder.

Hver gang du blir invitert med på noe du ikke har prøvd før, SI JA. Du kommer til å lære sinnsykt mye om deg selv, dine sosiale evner og hvor grensene går. Begynn å tren. Oppsøkt aktivt situasjoner hvor du bare MÅ takle å prate med folk (jenter). Prat med jenter som du ikke bryr deg så mye om, dvs. de som allerede har type, er i familien din osv.

Så tar du det derfra og bygger videre på erfaring

Ellers er det veldig mye vettugt i det første innlegget til Chimaira.

[Gjest 1som]

Jeg har ikke evnen til å drite i ting og selvtillitten er på bånn. Gikk 10 år i samme klasse med en som var det stikk motsatte av meg, veldig selvgod, selvopptatt, og ga fult faen i hva andre mente om han. Han hadde av en eller annen grunn jeg ikke helt skjønner veldig mange venner. Og de jentene jeg snakket med hadde et elsk/hat forhold til han. Folk sa de hatet han, men de klarte alikevell ikke å slutte å være rundt og med han.

Jeg som alltid var "raringen" i klassen ble også til tider kansje ikke mobbet, men sett på og snakka til som om jeg ikke var vært å bry seg om. Akkurat de tinga der har jeg aldri brydd meg om fordi jeg har bestandig hatt mange venner andre steder og hva denne karen sa til meg var liksom det siste jeg brøy meg om. Men alikevell lurer jeg på om det er dette som kansje har satt meg litt stille i tid når det gjeller jenter og de tinga der.

Klassen vår som de fleste andre klassene var i Polen siste året på ungdomskolen. Det var en vannvittig bra tur. Der slapp jeg å sitte sammen med de "Råeste" i klassen og bare slappe av på dobbeldekkerbussen sammen med resten av "Geekene" fra de andre klassene og snakke om det som intresserte oss.

Da vi hadde kjørt gjennom hele Sverige og kom ned til ferga helt sør i Sverige kom plutselig en av jentene som liksom er med i "gjengen" til denne karen og satt seg ned ved siden av en kamerat av meg.

Jeg ble ganske stum som vanlig og satt helt stille og så ut av vinduet.

Der satt de to og ved siden av de igjen satt jeg. -Kan du masere meg litt på skuldrene? spurte hu han ene kameraten min. -Seff. Tror jeg han svarte.

Der satt de og han maserte hu akkurat som om det ikke var noen sak.

Jeg holdt på å pisse i buksa.

Vi tok ferga over til Tyskland den natta.

Neste morgen, da vi kom i land, satt hu der igjen, men nå satt hu ved siden av min plass på bussen.

Hva skal jeg gjøre nå? Husker jeg jeg tenkte. Akkurat som om det var i går.

-Går det greit om jeg sitter her i dag eller? Spørte hu.

Jeg kikka over skuldra mi for å sjekke at hu ikke snakka til noen bak meg.

Men nei, der var det ingen, faktisk så var det ingen andre i hele bussen bortsett fra busssjåføren.

Jeg hadde blitt sendt ned for å holde av plassene.

-Ja. Glapp det ut av meg, men jeg hadde jo tinga mine innenfor der hu satt.

-Ehmm... Sa jeg.

-Ja du sitter der du ja. Sa hu kjappt og gikk ut i midtgangen, jeg satt meg ned på plassen min og jommen tror du ikke hu satt seg ned rett på setet ved siden av meg.

Oss to, rett ved siden av hverandre når det sikkert var 50 seter til i bussen.

Så når resten av gjengen kom fikk jeg mange store øyne tilbake.

Det var akkurat som om de i det de passerte spørte; "Hvorfor sitter han tullingen der ved siden av hu?!"

Resten av kameratene mine kom med like store øyne og satte seg ned på plassene sine.

Det var ganske tidelig på morgenen så de sovnet en etter en med en gang vi begynnte å kjøre.

Men jeg hadde aldri klart å sove med hu ved siden av meg.

Det ble helt stille i bussen og plutselig så sa hu lavt til meg: -Jeg er så dritt lei av den gjengen der altså, de oppfører seg som om de var 3 år. -Ja. Sa jeg stille tilbake. Plutselig hadde vi en samtale gående og i all stillhet varte den, den gikk og den gikk og det gikk mer og mer opp for meg at hu faktisk var ganske grei, men når noen våkna ble det helt stille mellom oss.

Etterhvert hadde det gått noen timer og hu la hodet på skulderen min også sovnet hu også.

Det var en syk følelse. Der lå hu, værdens fineste dame, på skuldra mi. Akkurat som at hu syns jeg var en grei kar.

Dagene gikk og vi kjørte mye buss og hu satt ved siden av meg. Vi snakket ikke mye men alikevell det må ha vært en grunn til at hu svarte -Nei jeg sitter her jeg. Når de kule gutta spørte om ikke hu skulle komme å sette seg hos de igjen.

Den var ihvertfall en veldig skummel men samtidig veldig deilig følelse.

Den dagen vi hadde vært i Berlin gikk vi rundt å kikka i gatenen der.

Det var litt kjølig så jeg kjøpte meg en litt lett sommerjakke.

Og helt tilfeldig traff vi hu sammen med resten av gjengen på en macdonalds.

Hu satt seg igjen rett ved siden av og omtrent oppå meg og da vi skulle la jeg merke til at hu ikke hadde så mye klær på seg og at hu frøys litt mens jeg hadde jo på meg jakke, bukse og genser.

Av en eller annen grunn klarte jeg å ta mot til meg å spørre om hu ikke ville låne jakka mi. -Kan jeg det? Spurte hu. -Ja. Sa jeg og tok den av meg og la den over skuldra hennes.

Hu bare smilte til meg og jeg kunne ikke fatte hva jeg holdt på med. Dagene gikk og hu fikk låne jakka så mye hu vile.

Den ble nesten hennes. Vi var innom alle de triste konsentrasjonsleirene som f.eks Auswich.

Da var jeg ikke sammen med hu for da var det akkurat som hu ikke kunne være med andre enn den gjengen som de pleide å gå i.

Men det var greit for meg. Jeg hadde jo ikke noe mere enn et vennskap med henne og tenkte ikke noe mere over det.

Da vi hadde vært i Krakov i Polen og begynnte den lange turen hjemover satt alle og holdt på med forskjellige ting, mobiler, bøker etc... la jeg merke til at hu satt og gråt bak de digre solbrillene, man kunne ikke høre det, men hu tørket stadivekk bort

noen tårer. Jeg satt der og så på hu, jeg kunne sikkert ha sett på henne for altid og hu merket at jeg så på hu også, men det gjorde liksom ikke noe.

Så visket jeg til henne -Lengter du hjem? Og et forsiktig -Ja.... kom tilbake. -Det gjør jeg og. Visket jeg veldig stille. Da tok hu plutselig tak i handa mi under bordet og holdt den hardt.

Lenge satt vi der. Helt til noen av de barske gutta kom forbi.

Da vi kom tilbake til Sverige igjen satt vi å snakket sammen om forskjellige ting. Og plutselig sa hu. -Jeg liker deg jeg. Jeg husker jeg ble helt satt ut og klarte ikke å si noe på en god stund, men så plutselig glapp det ut av meg helt uforbredt. -Jeg liker deg og. Vi avtalte å treffes når vi kom hjem og jeg fikk mobil nr hennes og hu fikk mitt. Jeg klarte ikke å sove den natta. Jeg bare lå der. Så på bilde jeg fikk av henne.

Neste morgen prøvde jeg og ringen henne, men fikk ikke svar, jeg prøvde litt senere, men fikk ikke svar.

Så ringte telefonen, men det var ikke hu, det var en kamerat. -Hei! Du hu druknet i natt! -Hvem da?! svarte jeg. -Hu du satt sammen med hele veien fram og tilbake til Polen. Sa han og resten husker jeg ikke. Tre dager senere var begravelsen.

Hu hadde vært på en fest og sitte på med en kar hjem fra festen i en båt. De hadde gått på et skjær og jolla gikk ned. De fant begge flytende i vannet samme natta. Druknet.

Jeg grein og jeg grein. I mange dager og mange netter. Tenkte på hu hele tida. Det gikk lang tid før jeg kom over det værste og tenker på henne veldig ofte enda.

Aner ikke hvorfor jeg skriver dette men... Egentlig litt deilig å få skrivd det ned.

[Gjest Gjest]

Ærsj, for en trist slutt på den ellers veldig fine historien

Håper du klarer å ta med deg de fine tingene 1som

[Gjest Gjest]

Dette var en historie som fikk meg til å smile underveis, for jeg vet selv hvor surrealistisk det kan føles når du får kontakt på den måten. Slutten derimot var tragisk, jeg får tårer i øynene.

Jeg vet ikke hvor gammel du er nå, men jeg kan dele noen av mine egne erfaringer fra fortiden og hvordan det går nå.

På ungdomsskolen var jeg nok et mobbeoffer, noe som også fortsatte første året på VGS. Andre året kom seg en del da jeg fikk meg en hybel og det at klassen min var lokalisert 10 km borte fra resten av skolen og mobbinga virket mer akseptabel siden det kun var blant kjente. Dette året gikk jeg altså på en skole uten jenter og syklet til og fra skolen, resultatet var at det kunne gå 3-4 uker og den eneste jenta jeg kommuniserte verbalt med ( kan ihvertfall ikke kalle det snakke eller prate ) var dama på burgersjappa, og det var ikke ofte jeg gikk der alene nettopp i frykt for å treffe folk. På TG samme året snakket jeg med dama til kompis som var med, over MSN ( selv om hu satt 4 plasser lengre borte ). Sa kansje 3 ord til henne verbalt hele uka.

Etter det året fikk jeg læreplassen jeg ønsket meg i marinen og fikk fort påtvunget sosial omgang med _mange_ ukjente i lengre perioder. En ganske stor kontrast til hybel og IRC/MSN livet jeg hadde levd til nå. men det til det positive vil jeg absolutt påstå. jeg fikk et par gode venner ila. de to årene som lærling og ble etterhvert introdusert til alkohol og fester og slikt ( på ungdomsskolen og VGS var fester det jeg fryktet aller mest i hele verden ). bestekompissen min fikk seg forøvrig dame og det siste halve året før fagprøven satt jeg stort sett for meg selv på rommet og studerte til langt på kveld, kveld etter kveld. ila de to årene hadde jeg mye kontakt med forskjellige mennesker, og noen av de jeg jevnlig snakket med sa også at jeg hadde forandret meg betydelig, bare på et år.

høsten etter fikk jeg jobben jeg hadde søkt på på et fartøy, og jeg lurte på å flytte ombord eller skaffe meg en leilighet, det var ikke enkelt men valget falt på å flytte ombord, for å tvangs-sosialisere meg, siden jeg viste at jeg kom til å skli tilbake i gamle spor hvis jeg flyttet for meg selv igjen. det fungerte bra, fikk overaskende god kontakt kun etter et par uker.

nå, et år senere, har jeg fremdeles ikke kjæreste men et par av mine beste venner er, ja, tro det eller ei, jenter!

men gamle bekymringer er erstattet av nye; jeg har lyst å bytte jobb, men er redd for å måtte bygge opp et nytt sosialt nettverk nå som jeg har det forholdsvis bra, og jeg klarer enda ikke å gå bort til en vilt fremmed pike og ja, prate. men jeg ser lyst på fremtiden, med tanke på hvor jeg var og hvor jeg er nå.

btw: mitt første kyss fikk jeg av hu dama til kompissen min nesten 3 år etter vi prata på MSN

som sagt vet jeg ikke hvor gammel du er, men militæret har hjulpet meg et godt stykke på vei

veien er lang, men ikke gi opp håpet!

[Yme]

Ærsj, for en trist slutt på den ellers veldig fine historien 

←

"Ærsj"??

[Gjest Gjest]

Pornopung-triksa fungerer sikkert bra hvis målsetningen er å få pult mest mulig. Jeg ser for meg at ønsker man seg kjæreste, og kansje også bedre selvbilde generelt, så er det andre ting som gjelder.

Jeg synes fastseduction.com har utrolig mye morsomt.

[anela]

Hei 1som!

Hvis jeg skal gi deg noe råd, må det bli å prøve å tenke at du ikke er teit og usjarmerende selv om du er sjenert. Mange jenter synes tvert imot det er sjarmerende. Jeg vil ikke anbefale deg å følge rådene i Pornopung. Som andre har sagt, det gir deg sikkert mer sex og dermed en slags selvtillit (eller snarere en rusfølelse som stadig må ha nye bekreftelser fra nye jenter). For meg høres det ut som om du vil ha noe mer seriøst, og at du er en følsom person som vet å verdsette ordentlige følelser. Det er jo det jenter vil ha! I hvert fall jenter som er mer opptatt av kjærlighet og fellesskap enn av å smykke seg med en "kul gutt" for å føle seg kulere selv...

Nå har du kanskje mer selvtillit når du skriver her, men jeg synes i hvert fall du virker sjarmerende. Hva med å møte noen på nettet? Det fungerte for meg den gang jeg var veldig sjenert.

Ikke tro at de som tilsynelatende "får" mange jenter er bedre enn deg. Ofte kan jenter nesten mot sin vilje gi etter for "storsjarmører" som insisterer på å ha dem med hjem etc. Jeg har gjort det! Men i lengden er det ikke slike gutter vi vil ha. Det tar bare litt lengre tid for dem som er sjenerte, og det er lett å tro at "alle andre" har det enklere. Men det eneste de har som du bør trakte etter, er selvtillit. Det betyr ikke at du må kopiere deres væremåte. Eneste måte å få selvtillit på, er å akseptere seg selv slik man er. Vær stolt av at du er sjenert! En sjenert person som likevel er stolt av seg selv, er kjempesjarmerende! Når de "tøffe" gutta ser ut til å få flere damer, er det bare pga. selvtillit -- ikke på grunn av kynisk oppførsel e.l. Jeg har møtt en del "tøffe gutter" som kanskje har lest Pornopung, og hver gang har jeg tenkt: Jeg skulle ønske han sjenerte gutten der borte hadde samme tro på seg selv! Det har han jo all grunn til! Men det kan være vanskelig å gå bort til en usikker person, fordi jeg blir redd for å såre ham, og få dårlig samvittighet. Og de fleste jenter er mer enn nok plaget av dårlig samvittighet fra før. Hvis jeg gir en usikker person mye oppmerksomhet, kan jeg føle at han blir såret hvis jeg skulle finne ut at han ikke er den rette for meg. Jeg ser for meg denne situasjonen, og blir redd for å ta kontakt.

Kanskje bør du møte jenter i andre miljøer enn på fest hvor du bare har en mulighet til å sjarmere dem. Jeg synes i hvert fall det er mye lettere å oppdage en sjenert person hvis jeg har mulighet til å omgås ham over lengre tid. F.eks. på jobb/skole, fritidsaktiviteter... Jeg er selv ganske sjenert, men kan bli utadvendt når jeg drikker. Da kan jeg ende opp i en seng eller lingende, men det er ikke så givende i lengden. Jeg har aldri blitt interessert i noen av å møte dem en kveld og ha sex... (og hvis en full jente vil ha sex/kysse deg er det slett ikke sikkert hun er like interessert når hun blir edru igjen). Det er mye bedre å opparbeide noe over tid, og få tid til å kjenne på følelsene. Men det kan være vanskelig å finne slike "arenaer", særlig i store byer.

Og lov meg at du aldri måler din verdi i hvor mange jenter du kan "erobre". Da blir du nødt til å fortsette erobringen i all evighet, og det blir ganske patetisk når du kommer litt opp i årene.

Lykke til!

[Cognizance]

Jeg vil si triksa som forfektes av pornopung-boka om fastseduction.com kan være bra til å klare å komme til det punktet der man rimelig uanstrengt klarer å ta kontakt med kvinner og prate med dem.

Fasteduction.com skriver litt om hvordan man kan tenke rundt dette. For eksempel at man aldri må se på avvisning som noe negativt, men en positiv opplevelse som man lærer av. Enten går det bra eller så lærer man noe til neste gang. Vinn-vinn, så det er bare å gå bort og ta kontakt.

Eller om hvordan man kan trene seg på å ta kontakt over alt - på gata, i butikken, på bussen, osv. Se jenta inn i øynene, smil og si hei for eksempel.

Hvis man er kommet så langt at man kan ta kontakt og prate greit, kommer man langt med rådet om å være seg selv, pluss det å ikke dekke over seksualiteten sin - som er noe mange sjenerte gutter gjør.

[Gjest 1som]

Hei 1som!

Hvis jeg skal gi deg noe råd, må det bli å prøve å tenke at du ikke er teit og usjarmerende selv om du er sjenert. Mange jenter synes tvert imot det er sjarmerende. Jeg vil ikke anbefale deg å følge rådene i Pornopung. Som andre har sagt, det gir deg sikkert mer sex og dermed en slags selvtillit (eller snarere en rusfølelse som stadig må ha nye bekreftelser fra nye jenter). For meg høres det ut som om du vil ha noe mer seriøst, og at du er en følsom person som vet å verdsette ordentlige følelser. Det er jo det jenter vil ha! I hvert fall jenter som er mer opptatt av kjærlighet og fellesskap enn av å smykke seg med en "kul gutt" for å føle seg kulere selv...

Nå har du kanskje mer selvtillit når du skriver her, men jeg synes i hvert fall du virker sjarmerende. Hva med å møte noen på nettet? Det fungerte for meg den gang jeg var veldig sjenert.

Ikke tro at de som tilsynelatende "får" mange jenter er bedre enn deg. Ofte kan jenter nesten mot sin vilje gi etter for "storsjarmører" som insisterer på å ha dem med hjem etc. Jeg har gjort det! Men i lengden er det ikke slike gutter vi vil ha. Det tar bare litt lengre tid for dem som er sjenerte, og det er lett å tro at "alle andre" har det enklere. Men det eneste de har som du bør trakte etter, er selvtillit. Det betyr ikke at du må kopiere deres væremåte. Eneste måte å få selvtillit på, er å akseptere seg selv slik man er. Vær stolt av at du er sjenert! En sjenert person som likevel er stolt av seg selv, er kjempesjarmerende! Når de "tøffe" gutta ser ut til å få flere damer, er det bare pga. selvtillit -- ikke på grunn av kynisk oppførsel e.l. Jeg har møtt en del "tøffe gutter" som kanskje har lest Pornopung, og hver gang har jeg tenkt: Jeg skulle ønske han sjenerte gutten der borte hadde samme tro på seg selv! Det har han jo all grunn til! Men det kan være vanskelig å gå bort til en usikker person, fordi jeg blir redd for å såre ham, og få dårlig samvittighet. Og de fleste jenter er mer enn nok plaget av dårlig samvittighet fra før. Hvis jeg gir en usikker person mye oppmerksomhet, kan jeg føle at han blir såret hvis jeg skulle finne ut at  han ikke er den rette for meg. Jeg ser for meg denne situasjonen, og blir redd for å ta kontakt.

Kanskje bør du møte jenter i andre miljøer enn på fest hvor du bare har en mulighet til å sjarmere dem. Jeg synes i hvert fall det er mye lettere å oppdage en sjenert person hvis jeg har mulighet til å omgås ham over lengre tid. F.eks. på jobb/skole, fritidsaktiviteter... Jeg er selv ganske sjenert, men kan bli utadvendt når jeg drikker. Da kan jeg  ende opp i en seng eller lingende, men det er ikke så givende i lengden. Jeg har aldri blitt interessert i noen av å møte dem en kveld og ha sex... (og hvis en full jente vil ha sex/kysse deg er det slett ikke sikkert hun er like interessert når hun blir edru igjen). Det er mye bedre å opparbeide noe over tid, og få tid til å kjenne på følelsene. Men det kan være vanskelig å finne slike "arenaer", særlig i store byer.

Og lov meg at du aldri måler din verdi i hvor mange jenter du kan "erobre". Da blir du nødt til å fortsette erobringen i all evighet, og det blir ganske patetisk når du kommer litt opp i årene.

Lykke til!

←

Jeg må jo si jeg føler meg litt "tøffere" med en gang jeg leser det du skriver.

Men... Jeg veit ikke helt hva jeg skal si