Et spm til alle dere som er utro ?

[Malin23]

Jeg har ett spm til alle dere som er utro mot partneren uten at han vet vet d, eller er sammen med en gift mann?? Hvordanb hadde dere reagert hvis du hadde funnet din livs kjærlighet, og du hadde funnet ut han var utro mot deg? Ville dere hatt en like lett holdning til det, som dere er til at dere selv er utro???

Bare lurer jeg

[Gjest Gjest]

Nå har jeg ikke vært fysisk utro enda... Jeg er på flørter`n med en jeg har likt mange år, funnet ut i det siste at han har følt det samme. Vi sender meld og har ringt hverandre i fylla. Har vel gått over en hvis grense i forhold til utroskap. Min samboer og jeg har en sønn sammen. Det skjedde fort etter vi møttes at jeg ble gravid. Jeg er sammen med han bare pga barnet vårt. Skjønner at det ikke går i lengden.. Hvis han hadde vært utro hadde jeg nok blitt litt såret, men samtidig forstått han godt. Jeg har fortjent det. Jeg har selv vært sammen med en annen som var utro mot meg, jeg tok det fint egentlig, jeg kom fort over det og var glad jeg fant ut at han ikke var drømmeprinsen allikevel.

[Gjest Gjest]

Det er vondt og vanskelig, man hater seg selv for disse følelsene som dukker opp. Og som man velger og dyrke.. Jeg mistet respekten for meg selv..

[Amber]

Tar lett på det... ja det kan kanskje virke sånn for utenforstående som ikke har opplevd slike ting selv...

Jeg gjorde det slutt med min partner før jeg rakk å være utro.. han jeg fant meg var opptatt. Og han har jeg hatt et forhold til en stund. Han bedrar sin kone - men jeg velger å si til meg selv at det er hans ansvar, selv om jeg burde hatt høyere moral. Imidlertid vil jeg bare si at det overhode ikke er lett - dette forholdet har gjort meg utrolig mye vondt. Men følelsene sine rår man ikke over. Hvis jeg var i hennes sko ville jeg selfølgelig ønsket å få vite det. Og hun fortjener ikke det han gjør. Det han gjør er forkastelig; men jeg tror jeg elsker han og er ikke klar for å gi slipp. Dere har sikkert ikke mye fint å si om meg; og ikke om ham heller. Og det forstår jeg godt. Men ikke kom å si at det er enkelt og ukomplisert; for det er det ikke.

[Wonderwoman]

Jeg har vært utro i ett av mine forhold. Har også vært sammen med en gift mann.

Forut for disse tingene opplevde jeg at han jeg trodde var mannen i mitt liv bedro meg og gjorde en annen kvinne gravid. Det var helt hinsides grusomt. Utifra din logikk ville jeg aldri gjort noe sånt mot noen andre, men sånn fungerer det ikke. Man kan ikke bestemme seg på forhånd om man noen gang i livet kommer til å være utro.

Og jeg tar overhodet ikke lett på utroskap. Det er noe av det vondeste man kan oppleve. Men det er sjelden en svart/hvitt situasjon.

Jeg håper at jeg aldri vil være en del av utroskap igjen, hverken som bedrager, eller den som bedras.

[Gjest Gjest_RPM_*]

De er opplært av verden de som ikke sier fra, verden er syk og trenger helbredelse, eller så går det til helvete med oss alle.

Lyset for meg er troen på Gud, at uansett hvro såret jeg skulle bli er det en som ikke er utro, og det er Gud.

God bless.

[Gjest synseren]

Jeg har vært utro i ett av mine forhold. Har også vært sammen med en gift mann.

Forut for disse tingene opplevde jeg at han jeg trodde var mannen i mitt liv bedro meg og gjorde en annen kvinne gravid. Det var helt hinsides grusomt. Utifra din logikk ville jeg aldri gjort noe sånt mot noen andre, men sånn fungerer det ikke. Man kan ikke bestemme seg på forhånd om man noen gang i livet kommer til å være utro.

Og jeg tar overhodet ikke lett på utroskap. Det er noe av det vondeste man kan oppleve. Men det er sjelden en svart/hvitt situasjon.

Jeg håper at jeg aldri vil være en del av utroskap igjen, hverken som bedrager, eller den som bedras.

←

For det første så elsker du ikke din mann nok når du er utro mot han. For det andre så kan man på forhånd bestemme seg at man aldri noen gang i livet skal være utro. For meg kommer det naturlig. Jeg elsker den mannen jeg har og kunne aldri vært utro mot han. Du tar temmelig lett på utroskap vil jeg si...

[Gjest Gjest_Mona_*]

Jeg har opplevd at mannen min var utro mot meg. Det er det verste jeg noensinne har opplevd i hele mitt liv. Jeg følte at hele min verden raste sammen. Nå skjedde dette for mange år siden, jeg fikk nettopp vite det så for meg er det som om det skjedde igår. Jeg har fortalt om det hele i et annet innlegg her - men noe av det som gjorde det ekstra galt for meg var at han bedro meg med min bestevenninne - eller det som jeg trodde var min bestevenninne. Idag vil jeg ikke se henne for mine øyne - jeg hater alt hun er og alt hun står for. Helgen har jeg brukt til å kaste alle bilder, kort, og gaver jeg har fått fra henne i årenes løp - jeg blir regelrett kvalmen av å tenke på henne.

Selvfølgelig er mannen min like skyldig - det er like mye han som har tatt initiativ til dette forholdet de har hatt. I løpet av helgen har jeg kastet han ut av huset tre ganger, jeg har kastet ut klærne hans, jeg har grått, grått og atter grått ... Han har grått - noe jeg faktisk aldri har sett før til tross for at vi har vært gifte i mange år.

Vil dere bevare den minste respekt og ikke minst selvrespekt så råder jeg alle til å gjøre slutt på det ene forholdet før man går inn i et nytt. Et forhold til en "opptatt" person fører aldri noe godt med seg ... tvert imot så gjør det masse folk veldig vondt.

[Wonderwoman]

For det første så elsker du ikke din mann nok når du er utro mot han. For det andre så kan man på forhånd bestemme seg at man aldri noen gang i livet skal være utro. For meg kommer det naturlig. Jeg elsker den mannen jeg har og kunne aldri vært utro mot han. Du tar temmelig lett på utroskap vil jeg si...

←

Jeg er uenig Synseren...

Ingen av oss vet hvordan vi kommer til å reagere på enhver mulig situasjon i fremtiden. Det er umulig! Det er jo ingen som i utgangspunktet tenker: Jo, jeg skal jammen være utro. Alle ønsker å være trofaste. Men å sette seg på sin høye hest og fordømme andre bare fordi man ikke har vært i en sånn situasjon synes jeg blir for dumt. Rett og slett naivt.

Jeg var også HELT sikker på at jeg aldri skulle være utro, særlig etter at jeg ble bedratt selv.

Utroskap eksisterer og vi har alle ansvar for oss selv og vårt forhold. Jeg unnskylder ikke utroskap, og tar IKKE lett på det.

Angående det å elske sin partner nok, så er det jo klart man har problemer i et forhold lenge før den ene er utro. Poenget er å kunne snakke sammen for å forebygge utroskap. I begynnelsen er vi stormforelsket og kan ikke FORESTILLE oss at det er mulig å være noe annet. Senere kommer utfordringene. Å tro at man vil sveve avgårde på en lykkesky hele livet er å lure seg selv. I tilfelle får du bare håpe at mannen din også svever på den samme sky og ikke ramler av på veien...

Man kan ikke ikke være skråsikker på hvordan man vil reagere på alle eventualiteter i livet. Det har jeg lært meg.

Endret 10. juli 2006 av Wonderwoman

[Sjura]

Ingen kan dømme før man selv har vært i en situasjon.

Verken den som blir bedratt, eller den som bedrar. Og iallefall ikke dem som aldri har vært der.

[Gjest Gjest]

Jeg er uenig Synseren...

Ingen av oss vet hvordan vi kommer til å reagere på enhver mulig situasjon i fremtiden. Det er umulig! Det er jo ingen som i utgangspunktet tenker: Jo, jeg skal jammen være utro. Alle ønsker å være trofaste. Men å sette seg på sin høye hest og fordømme andre bare fordi man ikke har vært i en sånn situasjon synes jeg blir for dumt. Rett og slett naivt.

Jeg var også HELT sikker på at jeg aldri skulle være utro, særlig etter at jeg ble bedratt selv.

Utroskap eksisterer og vi har alle ansvar for oss selv og vårt forhold. Jeg unnskylder ikke utroskap, og tar IKKE lett på det.

Angående det å elske sin partner nok, så er det jo klart man har problemer i et forhold lenge før den ene er utro. Poenget er å kunne snakke sammen for å forebygge utroskap. I begynnelsen er vi stormforelsket og kan ikke FORESTILLE oss at det er mulig å være noe annet. Senere kommer utfordringene. Å tro at man vil sveve avgårde på en lykkesky hele livet er å lure seg selv. I tilfelle får du bare håpe at mannen din også svever på den samme sky og ikke ramler av på veien...

Man kan ikke ikke være skråsikker på hvordan man vil reagere på alle eventualiteter i livet. Det har jeg lært meg.

←

Det du skriver er at du ikke velger å være utro. Det er jo akkurat det du gjør. Du velger å være utro. Du kan også velge å ikke være utro. For meg er kjærligheten jeg føler til samboeren min gjennom 11 år sterkere enn noensinne. Det er ikke nødvendigvis slik at etter som tiden går blir det vanskeligere å få forholdet til å fungere. Jeg opplever det motsatte. Jeg får sterkere og sterkere bånd til min kjære etter som tiden går.

Dessuten merker jeg ikke noe til at det er så mange fristelser der ute som det skrives her på KG, er det egentlig det?

[Gjest Blondie65]

Min mann var utro mot meg i noen år før det ble slutt mellom oss. Han hadde stor frihet, en frihet som jeg ville unnet en ny partner like mye fordi jeg mener at det er den som er utro som misbruker tilliten. Forøvrig er jeg svært lite sjalu og kan ikke bruke min tid på å tenke "tenk hvis" hele tiden. Nå skal det også sies at min mann var ikke den typen som ble ute hele natten uten å si fra hvor han var (han var ofte på nachspiel til dagen etter men ringte så tidlig så mulig for å fortelle at han var ok og når jeg kunne beregne ham hjem).

Tar lett på det... ja det kan kanskje virke sånn for utenforstående som ikke har opplevd slike ting selv...

Jeg gjorde det slutt med min partner før jeg rakk å være utro.. han jeg fant meg var opptatt. Og han har jeg hatt et forhold til en stund. Han bedrar sin kone - men jeg velger å si til meg selv at det er hans ansvar, selv om jeg burde hatt høyere moral. Imidlertid vil jeg bare si at det overhode ikke er lett - dette forholdet har gjort meg utrolig mye vondt. Men følelsene sine rår man ikke over. Hvis jeg var i hennes sko ville jeg selfølgelig ønsket å få vite det. Og hun fortjener ikke det han gjør. Det han gjør er forkastelig; men jeg tror jeg elsker han og er ikke klar for å gi slipp. Dere har sikkert ikke mye fint å si om meg; og ikke om ham heller. Og det forstår jeg godt. Men ikke kom å si at det er enkelt og ukomplisert; for det er det ikke.

←

Jeg kan nesten si amen til alt dette.

For tiden er jeg sammen med en gift mann. Jeg har ikke valgt å forelske meg i han og jeg har hele tiden visst at han var gift. Jeg anser det som hans ansvar at han velger å være utro.

Men jeg ville ALDRI hatt et forhold til en der jeg kjente konen eller der jeg var venninne med henne. Mine venners menn er "damer" for meg - helt uinteressant.

Ja jeg tenker en del på hva vårt forhold gjør mot henne der hjemme. Jeg vet ingenting om henne og tar verken lett på dette eller mener at hun får som fortjent.

[Gjest synseren]

Jeg tror utroskap kommer av egoisme. Man skal ha i pose og sekk. Dere skriver at dere ikke har valgt å være utro. Hvem er det da som har valgt det? Selvfølgelig er det deres valg å være utro.

[Gjest Blondie65]

Jeg tror utroskap kommer av egoisme. Man skal ha i pose og sekk. Dere skriver at dere ikke har valgt  å være utro. Hvem er det da som har valgt det? Selvfølgelig er det deres valg å være utro.

←

Det kan godt være, men det kan være svært mye mer nyansert enn som så også.

Jeg har aldri vært utro og tror heller ikke at jeg kommer til å være det noen gang. Jeg tror også dette blir min siste affære med en gift mann noen gang ...

Verden er ikke svart/hvitt men et rikt fargespill i mellom!

[Gjest -Minnie]

Jeg har ett spm til alle dere som er utro mot partneren uten at han vet vet d, eller er sammen med en gift mann?? Hvordanb hadde dere reagert hvis du hadde funnet din livs kjærlighet, og du hadde funnet ut han var utro mot deg? Ville dere hatt en like lett holdning til det, som dere er til at dere selv er utro???

For et ledende spørsmål.

Det finnes selvfølgelig ikke noe fasitsvar på dette. Men jeg tror (gjentar: tror) at de som har funnet sin virkelige livs kjærlighet verken sliter med disse spørsmålene eller opplever dette som et problem.

Det du omtaler som "livs kjærlighet" virker begge veier - og da er problemstillingen borte. For ekte kjærlighet består av tillit og den tilliten er gjensidig. Ofte må man kanskje kjenne til både tvil, svik og mistillit for å finne ut hva dette egentlig er for noe. Ofte må man til og med oppleve forskjellige typer kjærlighet.

[Gjest Gjest]

Nå er det ikke jeg som er utro...

Det er han som har samboer hjemme. Det er han som har valgt å være utro..

På noen av dere kan det høres ut som mennene, for det er damene som har svart her, går fri.

Hvis jeg skal være utro, må jeg jo ha en partner som jeg bedrar....

Det er det faktisk han som må ta ansvaret for... Han er ansvarlig for sine handlinger.... ikke jeg....

[Gjest EJL]

Jeg trodde det skulle 2 til for at forholdet skulle fungere... Tar jeg feil??

For det første så elsker du ikke din mann nok når du er utro mot han. For det andre så kan man på forhånd bestemme seg at man aldri noen gang i livet skal være utro. For meg kommer det naturlig. Jeg elsker den mannen jeg har og kunne aldri vært utro mot han. Du tar temmelig lett på utroskap vil jeg si

Uff.... stakkars deg.....

Håper for din del at han ikke har vært eller er deg utro.... da skulle jeg gjerne ha vært flue på veggen......

Jeg tror ikke noen bestemmer seg for å være utro.... Det skjer...

Nå er jeg i den situasjonen at jeg er singel.... så jeg kan jo ikke være utro... eller????

Det er faktisk han som er utro.... det er han som bør.. skal.. ha dårlig samvittighet..

Hvordan hun kan unngå å legge merke til det vet ikke jeg, for jeg kjenner henne ikke.

Men da kommer jo spørsmålet.....

Vil hun vite det??? Hvordan hadde hun reagert hvis det kom frem...

Det er mange som fortsetter samlivet etter at de har fått vite hva mennene gjør..

Gir de sitt samtykke til det da??

Kan en stole på en slik mann når han sier at det skal han ikke gjøre flere ganger..?? Etter at han har holdt på med det i flere år??

Dette er et tema som er debatert mange ganger før, og dette er ikke siste gangen det kommer opp.

Har en ting å si til dere som ikke tror/vet at deres menn/damer har andre enn dere..

HVORDAN KAN DERE VÆRE SÅ SIKRE PÅ DET???

[Gjest gjest1]

jeg vil helst ikke gå inn på denne diskusjonen. Igjen.

Jada, jeg har også opplevd at faren til mitt barn ble gravid med en ung jente da jeg lå i barsel dvs like etterpå, men jeg kan ikke skylde på dette forholdet for at jeg forelsket meg i en mann som har dame.

Det tror jeg i alle fall ikke.

Han var ung, og jeg var ung, og begge var usikre.

Jeg har opplevd utroskap mens jeg selv måtte legges inn akutt på ett sykehus, ikke med samme mannen.

Resten av livet mitt vil jeg holde for meg selv, men det har vært mest glade dager uten utroskap. Men at jeg er i STAND til å ha sex med en mann som sjarmerer buksa av meg, det er jeg jo...

Det finnes en fordel. Men de fleste er bakdeler. Du er ikke sammen med en mann uten at du har følelser for han, uansett hva du selv prøver å innbille deg.

Det finnes bare dårlige unnskyldninger, egentlig, vil du ha han...

kanskje...

Jeg har tenkt tanken at jeg aldri mer skal ha en mann, men den virker fåfengt, og så dukket han opp og tok meg med sin sjarm.

Jeg ble forelsket, og følte meg brukt, da jeg fikk vite at han har en dame, og fremdeles er jeg ikke sikker på at det er over mellom oss.

Jeg vil ikke debattere mine personlige forhold til menn mer på kg, men at det er lett og at jeg hadde planlagt det, er ikke sant.

Jeg har skrevet en tråd her, men der skriver jeg bare det negative om han, og alt det positive om meg - om dere leser tråden riktig.

Han høres ut som en drittsekk, men jeg er glad i han likevel.

Ad dårlig samvittighet, så prøver jeg å glemme det, det er hans valg.

Jeg vet at han aldri går fra kona si og jeg forlanger ikke det.

Dårlig samvittighet, det burde trådstarter ha, som setter i gang slike møller i hodet på folk...

[animelona]

Så flott at du har det så bra!

Men nettopp derfor har du kanskje ikke kjent behovet for å være utro på kroppen, nettopp derfor har du aldri lagt merke til fristelsene.

Jeg våger påstanden (som flere over her) om at hvis man er virkelig lykkelig med sin partner, har man ikke noe behov for å være utro. Dvs noen har det- det er de mennesker jeg tror er såkalte "notoriske". Men for de fleste vil et lykkelig forhold være en sterk buffer mot fristelser og andre menn/kvinner.

Du legger det frem som om utro mennesker tar et aktivt valg for å såre sin partner. Men vet du hva, det er veldig lett å sitte i et velfungerende forhold og si at "man VELGER å være utro, sånn er det bare." For de som har et kjip/dødt/vanskelig/you name it -ekteskap, føles det kanskje annerledes...

←

Man har jo fremdeles et VALG. Man blir jo ikke tvingt eller styrt av noen andre. Så dermed kan man velge å la være, selv om det kan være et vanskelig valg, dersom fristelsen er stor. Men på ett eller annet tidspunkt velger man jo...

[Gjest Gjest_Lola_*]

Så flott at du har det så bra!

Men nettopp derfor har du kanskje ikke kjent behovet for å være utro på kroppen, nettopp derfor har du aldri lagt merke til fristelsene.

Jeg våger påstanden (som flere over her) om at hvis man er virkelig lykkelig med sin partner, har man ikke noe behov for å være utro. Dvs noen har det- det er de mennesker jeg tror er såkalte "notoriske". Men for de fleste vil et lykkelig forhold være en sterk buffer mot fristelser og andre menn/kvinner.

Du legger det frem som om utro mennesker tar et aktivt valg for å såre sin partner. Men vet du hva, det er veldig lett å sitte i et velfungerende forhold og si at "man VELGER å være utro, sånn er det bare." For de som har et kjip/dødt/vanskelig/you name it -ekteskap, føles det kanskje annerledes...

←

kan bare si meg enig med det Nago-san sier her. Jeg har levd med en mann som i perioder kunne bahandle meg helt uten respekt og gav meg liten anerkjennelse for noe som helst - han tok meg for gitt og lot meg kjenne det! Jeg var utro og for meg ble det en oppevelse som gav meg selvtillit og styrke. Det var faktisk en mann der som ville ha meg for den var var uten kritikk og negative kommentarer. For meg ble utroskapet et pustehull, det var deilig med en forandring fra hverdagen. Og tro det eller ei, jeg skammer meg ikke!