Smarthets prosess?

[Gjest Gjest]

Jeg er voldsomt opptatt av min egen IQ. Det går ikke en dag uten av jeg betviler mine begrensninger i tankegangen. Selv har jeg alltid sett på meg selv som dum.

Hvorfor? Jo fordi jeg ofte må streve fryktelig for å tolke enkelte setninger i den daglige tale eller i forum som her på KG. Jeg synest dette er så fryktelig irriterende. At jeg må lese en settning om og om igjen i en evighet for å forstå den. Eller bare kunne svare ja eller ikke svare i det hele tatt når personer spørr meg spørsmål.

Følelsen av å aldri være sikker i min sak fordi det er så mye annet som kan leggest til svarene og meningene mine. Så det ender ofte med at jeg holder tett og ikke svarer noe som helst i diskusjoner.

Selv tror jeg det er et urgammelt overlevelses innstinkt. Tilpass deg de smarteste. Vær nøytral ikke røp dine meninger for da får du pes og sjansene for å overleve blir betraktelig mindre. Vær alltid på vakt.

Jeg har lenge bedrevet en smarthets prosess som skal gjøre meg smartere. Kall det dumt eller hva dere vil. Jeg akter ihvertfall å gjøre noe med min egen intelligens og oppfatning, og jeg vil leve så lenge det lar seg gjøre.

Jeg leser bøker, jeg slår opp alt jeg ikke forstår og jeg grubler. Jeg har en særdeles sunn livstil som mange setter sine spørsmålstegn ved. Jeg får alltid undrende blikk når jeg forteller hva jeg ønsker å oppnå her i livet og hvordan jeg akter å nå målene. Jeg gjør og mener alt som er riktig og sunt.

Jeg er med andre ord en stor egoist som ikke ønsker å ikke bli oppfattet som en egoist fordi jeg vet at det er negativt.

Så hva sier dere? Noen som føler det på samme måten?

Useriøse gjester: Hold dere unna!

←

Forstår jo hva du sier, men jeg må få si jeg synes det er synd at så mange menn ser på omverdenen som en så stor trussel at de tror at de må veie hvert ord de sier på gullvekt. Så slitsomt for den enkelte!

Jeg kjenner til noen mennesketyper som er litt slik du sier her (bl.a. min sjef), og det er veldig anstrengende å forholde seg til slike, synes hvertfall jeg.

De tør aldri komme med egne meninger og betraktninger på ting, fordi de antakelig frykter at det kan bli brukt mot dem etterpå. For meg er det fryktelig slitsomt, tungvint og ikke minst feigt.

Hvis man kan ta verden på en mer avslappet måte hadde nok de fleste ha fått det bedre.

[Månemann]

Forstår jo hva du sier, men jeg må få si jeg synes det er synd at så mange menn ser på omverdenen som en så stor trussel at de tror at de må veie hvert ord de sier på gullvekt. Så slitsomt for den enkelte!

Sant nok at jeg veier hvert ord jeg sier. Jeg ønsker bare å bli forstått riktig. Det er ikke alltid like enkelt som de bildene jeg ser i hodet sier meg. Jeg er ikke redd for å bli motsagt! Jeg er redd for å bli misforstått!

Slik som nå, jeg vet så fryktelig gjerne hva jeg vil si. Men jeg får ikke sagt det fordi jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er vanskelig å forklare hele saken, ihvertfall for meg. Alt er så omfattendes og det er tusen steder å begynne.

Alt jeg sier og skriver er bare ufullferdige skisser som jeg ikke klarer å sette sammen til hele bilder som andre kan se. Det er bare jeg som ser bildet. Men jeg klarer ikke vise det. Det er fryktelig frustrerende.

Jeg bruker ofte flere timer bare på å skrive slike innlegg som dette. Men alikevel blir aldri det jeg skriver riktig. jeg omformulerer hele tiden. Tilslutt bli jeg lei og føler at jeg har kastet bort mye tid. Da bare poster jeg det siste jeg har skrevet.

Jeg kjenner til noen mennesketyper som er litt slik du sier her (bl.a. min sjef), og det er veldig anstrengende å forholde seg til slike, synes hvertfall jeg.

De tør aldri komme med egne meninger og betraktninger på ting, fordi de antakelig frykter at det kan bli brukt mot dem etterpå. For meg er det fryktelig slitsomt, tungvint og ikke minst feigt.

Jeg skulle likt å bli satt ved siden av din sjef i en samenligning. He he, tror nok ikke vi ville vært så like som du sier.

Jeg kan virke som en udeffinerbar person uten meninger, omskiftelig og lite beregnelig her. Jeg antar at det er vanskelig for dere å forholde dere til det jeg skriver. Jeg kan skrive at jeg er slik og slik og i det neste innlegget skrive noe som motsier det jeg sa i det første.

Beklager at det virker som om jeg ikke har noen faste meninger eller virker som en skrulling.

Denne tråden er ment som en mental vandring i et forsøk på å finne meg selv. Tror jeg da. Jeg er for å være helt ærlig litt usikker.

Jeg tror jeg har hatt nytte av denne tråden. Jeg ble veldig overasket over denne linken en gjest postet. Den forklarer mye av det jeg aldri har klart å beskrive. Jeg kjenner meg noe helt utrolig igjen.

http://www.giftedservices.com.au/visualthinking.html

Hvis man kan ta verden på en mer avslappet måte hadde nok de fleste ha fått det bedre.

På mange måter er jeg avslappet, men avslappingen må foregå på mine premisser. Ofte når jeg går i lag med en eller flere personer blir jeg fryktelig stresset. De andre personene kan prate lett om alt mulig mens jeg må streve for å forstå eller høre det som blir sagt. Og det faktum at jeg vet jeg er klar over dette gjør alt enda mer stressende.

Det er da de værste uhellene skjer med meg. Jeg forsøker så hardt å følge med at jeg ikke ser eller klarer å ta imot inntrykk rundt meg. Jeg kan krasje i lyktestolper, snuble i det som er å snuble i. Eller bli påkjørt av biler. Glemme igjen det jeg måtte bære på steder vi stopper.

Og om det er en spasertur så klarer jeg ikke konsentrere meg om detaljene rundt meg. Og jeg føler at det som skal være en sosial spasertur med andre personer bare blir bortkastet tid.

Jeg slapper kun av når jeg er alene vil jeg påstå. Og når noen ber meg ut en tur kvir jeg meg. Ingen av dem jeg kjenner vet dette. Jeg kan ikke fortelle det til noen. Det ville bare føre til, ja... dere kan jo selv tenke dere.

Men for all del bare post deres meninger om alt mulig. Jeg tar imot alt til analyse jeg

Endret 29. juli 2006 av Månemann

[Gjest Gjest_sam_*]

og være smart er IKKE bare og ha en Høy IQ (dessuten finnes det FLERE typer Inteligens).

Og være smart/Vis er også og vite sine begrensninger og prøve og gjøre noe med det.

Noe det virker som om du gjør

Ingen kan vite ALT.

Det er et ordtak som sier noe slikt som : "kunnskap er bra. LITT kunnskap er FARLIG"

At noen klarer MENSA teste er i og for seg ikke noe Mål over HVOR smart man er da det finnes FLERE type kunnskaper og evner en den Generelle typen "Mensa Test".

Er selv Kvalifisert til MENSA og det samme er svogeren min og den ene kameraten hans men ingen av oss har noe ØNSKE om og melde oss INN i mensa da dette EGENTLIG (etter vårt syn. Eller i det minste mitt) bare ville signalisert til omverdenen at "Jeg er SMARTERE enn deg" som igjen hvis man ville gått for en psykologisk og sosialantropoligsk betraktning, signalisert et undebyggende mindreverdighets kompleks og behovet for og fremheve seg selv på grunn av .... (fyll inn fra Freud eller Jung).

"Jeg kan hva jeg kan det er hva jeg IKKE kan som plager meg"

og

"Livet består av og lære så lenge man lever. Livet ender når man slutter og lære"

mvh

sam

"?"

PS: Synes du virker smart ut jeg da

[Månemann]

og være smart er IKKE bare og ha en Høy IQ (dessuten finnes det FLERE typer Inteligens).

Og være smart/Vis er også og vite sine begrensninger og prøve og gjøre noe med det.

Noe det virker som om du gjør

Ingen kan vite ALT.

Det er et ordtak som sier noe slikt som : "kunnskap er bra. LITT kunnskap er FARLIG"

At noen klarer MENSA teste er i og for seg ikke noe Mål over HVOR smart man er da det finnes FLERE type kunnskaper og evner en den Generelle typen "Mensa Test".

Er selv Kvalifisert til MENSA og det samme er svogeren min og den ene kameraten hans men ingen av oss har noe ØNSKE om og melde oss INN i mensa da dette EGENTLIG (etter vårt syn. Eller i det minste mitt) bare ville signalisert til omverdenen at "Jeg er SMARTERE enn deg" som igjen hvis man ville gått for en psykologisk og sosialantropoligsk betraktning, signalisert et undebyggende mindreverdighets kompleks og behovet for og fremheve seg selv på grunn av .... (fyll inn fra Freud eller Jung).

"Jeg kan hva jeg kan det er hva jeg IKKE kan som plager meg"

og

"Livet består av og lære så lenge man lever. Livet ender når man slutter og lære"

mvh

sam

"?"

PS: Synes du virker smart ut jeg da

←

Takk for innslaget ditt og takk for komplimentet

Jeg kommer ikke til å svare direkte på det innlegget ditt. Håper du tar dette med godt mot

Jeg har alltid sett på meg selv som litt dummere enn folk flest fordi jeg alltid har hatt problemer med å ta til meg visse kunnskaper. Jeg sliter også med å ta til meg og skjønne deler av informasjon i dialog. Det er veldig slitsomt for meg. Stressfaktoren øker når forventningene til mine svar i samtaler øker. På denne måten klarer jeg ikke svare.

Jeg begynner nå å skjønne grunnen til mine vansker. Jeg er en Visual-Spatial thinker oversatt til norsk blir det visuell-romslig tenker. Jeg har studert dette litt og har funnet utrolig mange likheter mellom meg selv og den informasjonen på nett som omhadler visuell-romslig tenkere.

Jeg skjønner ikke hvorfor ingen har sagt noe om dette til meg før. Skolen burde ihvertfall ha gjenkjent mine evner og hjulpet meg. Jeg føler meg sveket av systemet og har mistet mange års læring. Jeg tenker med bitterhet på alle de timene jeg har mistet og ikke lært noe som helst. Det burde vert tatt hensyn til personer som oss i skolen. Jeg finner ikke noe informasjon om dette på norsk.

Jeg har lett litt rundt på nettet og overalt finner jeg den samme informasjonen

Slik er jeg og dette matcher meg fullstendig

· Likes complex ideas and tasks and does well on them yet often fails at simple things

· Is physically sensitive, often has acute hearing and intense reactions to loud noises.

· Poor listening skills, often seems not to be listening

· Has difficulty finishing tasks/school work

· Has poor handwriting or difficulty keeping in the lines or grips the pen very hard and presses on the paper when writing

· Loves Lego, puzzles, jigsaws, computer games, television, making things

· Likes art and/or music

· Has a poor sense of time

· Is extremely sensitive to criticism

· Is emotionally very sensitive

· Has difficulty with spelling/times tables

· Can remember the way somewhere after going there only once

· Has a vivid imagination and/or disturbing dreams

· Is distractible

· Is very disorganised.

Og her er mer... Fy flate det er skremmendes at dere faktisk kan lese dette og skjønne hvordan jeg reagerer på omverdenen. Alle mine svake sider og alt. Nærmest alt som som står skrevet på denne siden kan seest igjen i meg.

http://www.nswagtc.org.au/ozgifted/confere...ualSpatial.html

Overalt finner jeg igjen de samme punktene pluss minus noe. Og ALT stemmer med meg og min måte å tenke og reagere på. Hvor mange som tenker på denne måten vet jeg ikke omfanget av. Men jeg antar at vi er i et mindretall, eller er vi?

Jeg er altså ikke dum. Jeg har bare lært på feil måte alle disse årene. Jeg fatter ikke at jeg aldri har sett dette før eller at ingen har fortalt meg.

Eller? Hva tror dere?