Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest
Skrevet

Hvor ofte synes du det er greit partneren din er ute alene på kveldstid i helgene?

Samboeren min er ute minst et par helgekvelder i måneden og når han i tillegg jobber annenhver lørdag, synes jeg det blir for mye, særlig fordi det går med så mye tid når han skal ta seg en fest. Har han fri, drar han aldri seinere ut enn kl 16, jobber han, jobber han alltid til kl 18.30 og er enten ikke hjemom i det hele tatt eller bare en svipptur for å dusje. Han kommer tidligst hjem kl 03 om natta og så må han selvfølgelig sove ut dagen etter (står tidligst opp kl 12) og er for øvrig i så dårlig form resten av den påfølgende dagen at vi ikke kan gjøre noe sammen alle sammen. Når jeg protesterer og sier i fra at jeg synes det blir for mye, får jeg høre at jeg ikke unner ham noenting og at jeg styrer livet hans m m. Det blir krangling, som så ofte ender med at han ikke bryr seg om det jeg sier og drar likevel. Dersom han blir hjemme er jo hele kvelden ødelagt. I kveld er jeg f eks alene for fjerde lørdag på rad og jeg er drittlei av å være alene så mye og gaske lei av å ha ungene så mye alene i helgene. De to han er mest sammen med når han fester er barnløse, så jeg synes de er i en litt annen situasjon, men det synes altså ikke sambo. Han synes jeg er kjedelig og satt. :tristbla:

Han synes det er helt greit at jeg går ut, det er ikke det, men jeg har ikke behov for å feste og er heller på venninnekveld en kveld i måneden, ca 5 timer hver gang. jeg er selvsagt åpen for ulike behov, men jeg er bestemt på at familien bør ha høyest prioritet.

Jeg lurer veldig på om hva som er normen rundt omkring og om jeg er så urimelig som han sier. Og dersom dere ikke er sammen med en partyløve, hvor ofte hadde det vært greit om partneren din var ute i helgene?

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Jeg synes han bør få gå ut så ofte som han gjør, samtidig synes jeg absolutt han skulle moderert seg med drikkinga så han ikke ødelegger dagen etter til stadighet, det ville jeg i hvert fall forventet av samboern min om vi var i samme situasjon. Av og til er greit, men "alle" helgene er uaktuelt.

Nå har ikke vi barn, og vi er ikke så ofte ute, men jeg skjønner da at man kan ha behov for å finne på noe med venner i helgene. OM vi får barn ville det vært trist om vi ikke kunne finne på noe annet så sjelden som hver fjortende dag... I såfall er jeg glad vi IKKE har unger.

Gjest Piper
Skrevet

Det burde vel ikke spille noen rolle om man har felles barn eller ikke, for det er jo egentlig ganske urelevant i den situasjonen dere er i.

Vi har ikke felles barn, men jeg hadde ikke akseptert at min mann gikk ut så ofte og festet. Om vi hadde felles barn eller ikke, ville ikke forandret situasjonen. På meg høres det ut som han ikke er over partytiden, og ønsker å bevare den tiden lengre enn det som kanskje er vanlig.

Man har andre forpliktelser når man får barn, men det har han tydeligvis ikke forstått. Min mann som ikke har biologiske barn forstår dette, og da er det jo litt rart at en som har egne barn ikke klarer å forstå det.

Jeg ville nok snakket skikkelig med han, en dag han er veldig rolig. Si hvordan du føler det, og kom med et forslag til hva du kan leve med.

Men fire lørdager på rad, da ville min mann vært singel igjen. Om det bare var for å gå ut og feste.

Hvor gammel er han? For er han bare noen å tyve, kan det være at dere gikk for fort frem. Og at han rett og slett ikke har festet fra seg

Gjest lilletroll
Skrevet

Fire lørdager på rad ville vært helt uaktuelt her i heimen!! Hvor gamle dere er har nok litt å si oppi dette, selv om jeg ikke ville godtatt det når mannen var i begynnelsen av 20 årene heller..

Gjest Gjest
Skrevet

Det er jo dumt at det går sånn utover helgene når man faktisk har tid sammen. Men å være ute/gjøre noe sammen med andre hver fjortende dag i snitt er vel egentlig ikke så voldsomt??

Men jeg synes han skulle prioritert å ikke bli så full at han er i bakrus hele dagen derpå, og det ville vel vært fint om han helelr fant på noe i ukedagene av og til og lot noen helger stå igjen til familieliv. Dessuten synes jeg dere burde tenke over nødvendigheten a å jobbe så ofte som annenhver lørdag når man har familie. Han gjør det vel også vanskeligere for deg å skulle gjøre noe utenfor huset selv om han sier han synes det er greit at du finner på noe.

Egentlig burde dere kanskje hatt en avtale om at dere tar ansvaret for ungene (legging, frokost o.l) annenhver helg så han må ta sin del av ansvaret og du får fri uten at dere må være ute av huset av den grunn.

Gjest Gjest
Skrevet

Helt uakseptabelt! hva er viktigst i livet for han partneren og barna eller kamerater og fest?????Det handler om prioritering og skal man være familie er felles opplevelser en viktig del. Blir lite mann og pappa med mye festing og dårlige dager derpå. For dere som families skyld må du si ifra og er han ikke villig til å moderere festing har du og barna det bedre uten? Det vet du best selv :klem:

Gjest Gjest
Skrevet

Du er alenemor alt. Han der er slett ikke familiefar. Og når han kan finne på å kalle deg satt, så finner han fort en som "ikke er det"... For en mann... :frustrert:

Gjest Blondie65
Skrevet

Om det er mye å gå ut 4 lørdager på rad eller ikke er umulig for meg å si.

Men jeg reagerer på at han tydelligvis gir blanke i å spørre deg hva du har lyst til. Han SIER at det er greit at du finner på ting også, men det er åpenbart ord for hvor skal ungene gjøre av seg da? Skal han være hjemme å passe dem?

Jeg har ikke barn selv, men jeg ville blitt noe sur hvis jeg hadde blitt behandlet på den måten. I praksis så er du - i alle fall i helgene - hushjelp og barnevakt for en umoden fyr som har glemt at han er far. Når han i tillegg drikker sånn at det får konsekvenser for dagen derpå HVER GANG så er det utrolig at du finner deg i det.

Er det rart du blir "satt" når du må ta ansvar for de små barna og det ene store som kaller seg mann?

Skrevet

Mannen min går på jobb mellom 3-10 hver morgen og er som oftest ikke hjemme fra før ca. 21.00 hver kveld. Noen ganger hender det at han slipper fra. Jobber alt for mye, i know :frustrert:

Jobber dessuten annenhver helg.

1 gang i mnd er han på pokerkveld med kamerater men ellers er han hjemme.

Vi trives og slapper mest av hjemme begge to.

To- tre ganger i året er vi kanskje på fest hos venner.

Foreldrene mine er flinke til å ta med seg ungene på turer ol. så vi får tross alt mye tid sammen på den måten da..

Gjest Catwoman
Skrevet
Det burde vel ikke spille noen rolle om man har felles barn eller ikke, for det er jo egentlig ganske urelevant i den situasjonen dere er i.

Jeg synes det er ganske relevant jeg.

I og med at dere har barn synes jeg han burde moderere seg litt.

Og gå ut to kvelder i månedern er ikke så mye det, men han burde kunne reise ut litt senere på kvelden, og roe ned drikkingen såpass at ikke søndagen blir ødelagt hver gang.

Skrevet

Hvorfor diskutererdere en mann som går ut fire helger på rad, når trådstarter klart og tydelig har fortalt oss at han går ut ca 2 ganger i måneden?

Skrevet
Det burde vel ikke spille noen rolle om man har felles barn eller ikke, for det er jo egentlig ganske urelevant i den situasjonen dere er i.

Feil - det at de har barn er høyst relevant. Har man ikke barn så er man mye friere - da kan den andre parten gjøre som han eller hun vil ... Når man har barn så er man ganske låst .. og du vet tydeligvis ikke hvor mye arbeid og ansvar det er med å ha barn.

Jeg hadde aldri godtatt å gå hjemme som hans private, gratis barnevakt og hushjelp mens han levde akkurat det livet han ville ... Aldri i livet ... Da ville jeg heller vært hele alene så hadde jeg sluppet å irritere meg lenger. Ærlig talt, for en drittsekk han er.

Gjest Piper
Skrevet (endret)
Feil - det at de har barn er høyst relevant. Har man ikke barn så er man mye friere - da kan den andre parten gjøre som han eller hun vil ... Når man har barn så er man ganske låst .. og du vet tydeligvis ikke hvor mye arbeid og ansvar det er med å ha barn.

Jeg hadde aldri godtatt å gå hjemme som hans private, gratis barnevakt og hushjelp mens han levde akkurat det livet han ville ... Aldri i livet ... Da ville jeg heller vært hele alene så hadde jeg sluppet å irritere meg lenger. Ærlig talt, for en drittsekk han er.

Kanskje du burde lese det jeg skrev, for jeg skrev: Det burde vel ikke spille noen rolle om man har felles barn eller ikke, for det er jo egentlig ganske urelevant i den situasjonen dere er i.

Har man barn i huset, burde begge ta ansvar enten man er far, mor, stemor eller stefar. Og jeg vet virkelig hvor mye arbeid og ansvar barn er, for jeg har tre stykker. Og hadde du lest resten av innlegget mitt, ville du ha forstått at jeg har barn. Men min mann har ikke ;)

Endret av Piper
Gjest Gjest
Skrevet
Hvorfor diskutererdere en mann som går ut fire helger på rad, når trådstarter klart og tydelig har fortalt oss at han går ut ca 2 ganger i måneden?

Da må du lese en gang til. Det står at hun nå var alene for fjerde helg på rad.

Skrevet (endret)

Jeg ville ikke akseptert det selv om vi ikke har barn engang... og synes det var altfor mye for å være en familiefar.

En fest en gang iblant, greit nok, men så ofte og så mye? Nei.

(Men så er jeg bortskjemt med en mann som ikke fester mer enn i snitt en gang eller to i året da.)

Endret av Malama
Gjest Gjest
Skrevet
Jeg ville ikke akseptert det selv om vi ikke har barn engang... og synes det var altfor mye for å være en familiefar.

En fest en gang iblant, greit nok, men så ofte og så mye? Nei.

(Men så er jeg bortskjemt med en mann som ikke fester mer enn i snitt en gang eller to i året da.)

Helt enig. Vi fester et par ganger i året, max. Vi har små barn og helt andre prioriteringer enn å bruke helgene på festing. Det beste er at vi går ikke glipp av noe heller. Vi har ofte folk hos oss på spillkvelder eller bare til sosialt samvær. Men det å skulle forlate partner og barn for å gå på fest er det ingen av oss som har behov for. Hverdagen er hektisk nok om vi ikke skal finne på ting uten hverandre i helgene også. Familien først!

Gjest Gjest
Skrevet
Feil - det at de har barn er høyst relevant. Har man ikke barn så er man mye friere - da kan den andre parten gjøre som han eller hun vil ... Når man har barn så er man ganske låst .. og du vet tydeligvis ikke hvor mye arbeid og ansvar det er med å ha barn.

Jeg hadde aldri godtatt å gå hjemme som hans private, gratis barnevakt og hushjelp mens han levde akkurat det livet han ville ... Aldri i livet ... Da ville jeg heller vært hele alene så hadde jeg sluppet å irritere meg lenger. Ærlig talt, for en drittsekk han er.

:klappe::Nikke: :bukke: :blomst:

Endelig en som tenker som meg ;)

Skrevet

Jeg hadde heller ikke godtatt det!!! Og det hadde ikke min kjære likt at jeg gjorde heller!!

Vi har 2 barn og er i full jobb begge to + de tingene som barna er med på i uke dagene. Med andre ord det samme som de fleste andre småbarnsforeldre :)

For oss er helgene hellige!! Vi er enten sammen med noen venner/familie og koser oss alle 4, eller bare oss 4 alene. Vi er vel ute på fest ett par ganger i året hver for oss, eller sammen hvis det er ett spessielt lag. Får jo også til noen kvelder uten barn og bare oss to. Reiser helst til venninder eller kamerater i ukedagene når det er tid til det. Enig i at alt er snakk om prioriteringer. Hadde blitt alenemor jeg å om ikke ting hadde forandret seg betraktelig!

Håper det ordner seg for deg!!! :klem:

Gjest Vært der
Skrevet

Jeg hadde en slik mann. Han jobbet annenhver helg, og de helgene var han for trøtt til å finne på noe sammen med familien. Det var jo helt greit. De helgene tok jeg ungene alene, tok de ut eller andre steder så han fikk sove litt. Men ungene våre så ham ikke de helgene.

De andre helgene måtte han jo være sosial med sine venner. Han kunne gå ut på fredag og være helt ødelagt frem til søndag. Ungene var heldige om de så ham noen få timer på søndag.

Når jeg tok opp dette fikk jeg beskjed om at jeg var vanskelig og nektet ham et liv. Men hvilket liv hadde jeg da? En helg på 6 måneder hadde vi sammen. Vi var aldri en familie det siste halve året.

Det endte med at han gikk fra oss fordi han trengte frihet. Noe jeg i dag synes er deilig. Han trenger fortsatt friheten sin, og har dermed minimalt samvær med barna. Men jeg slipper skuffelsen det er å glede meg til helg sammen med barn og mann, og så finne ham på vei ut døra til kompiser.

Det er for meg bedre å være alene, enn alene i et forhold.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...