11 september

[Bønna]

Jeg var i bakrus, lå på studenthybelen og zappa gjennom kanalene. Så det andre flyet kræsje "live". Jeg tenkte tanken på tredje verdenskrig og at jeg måtte ut i fronten.

←

Når sant skal sies tenkte jeg aldri på mobilisering. Det fant meg aldri inn at staten ville sende meg ut for å drepe muslimer på grunn av dette.

[Gjest Gjesta]

Jeg var i London på en fagsamling, blant annet sammen med endel amerikanske kolleger. De fleste av oss var ganske sjokkerte, men amerikanerne var mer triste enn overrasket. Som en av dem sa; "We had it coming."

[Elanor]

Jeg husker denne dagen fordi den var så spesiell. Verden stoppet plutselig opp, og alt handlet plutselig om tårnene.

Jeg satt i psykologitimen, og en venninne rakk meg mobilen sin, der hun hadde funnet frem nyheten på wap. Det stod bare noen få linjer, og det var så uvirkelig at jeg ikke visste hva jeg skulle tro. Terrorangrep slo meg hverfall ikke da. Jeg trodde det bare var en merkelig og forferdelig ulykke. Men jeg satt og lurte på om jeg skulle rekke opp handa og anonnsere nyheten for klassen.

Jeg ble med en gjeng for å drikke kaffe etter timen. Det var en som ringte hjem for å gi beskjed om at hun ble litt sen, og da fikk høre nyheten. Det tok ikke lang tid før kaffeselskapet ble brutt opp.

På veien hjem hørte jeg det summet overalt: Har du hørt det? ALLE snakket om det. På TV, var det ikke noe annet enn nyhetsendinger resten av dagen og kvelden. Metropol, som ikke hadde nyhetsredaksjon, viste svarte TV-skjermer.

Det var en spesiell dag!

[Bønna]

Det var en spesiell dag!

←

Spørsmålet er jo hvorfor det var en spesiell dag.

Endret 9. juli 2006 av Bønna

[Gjest Gjesta]

Jeg sto i kø på posthuset, og overhørte postfunksjonæren snakke med dama foran meg om hendelsen. Sønnen hennes satt på fly til USA den dagen, så det var snakk om de fikk lande eller måtte snu etc. jeg skjønte ikke helt hva det var snakk om, bare at noen hadde angrepet USA. Jeg husker jeg skyndte meg hjem for å skru på tv-en, og gikk rett inn til mannen og fortalte at USA var angrepet og at noen omsider hadde gitt dem en smak av egen medisin.

[Bønna]

Jeg var i London på en fagsamling, blant annet sammen med endel amerikanske kolleger. De fleste av oss var ganske sjokkerte, men amerikanerne var mer triste enn overrasket. Som en av dem sa; "We had it coming."

←

Sa de at de hadde det i vente også i Madrid?

[talin]

Spørsmålet er jo hvorfor det var en spesiell dag.

Fordi det ikke er ofte en ser en slik spektakulær mangel på konsekvens vurdering.

[RPM]

Var på jobb og hørte på radio i hørselverna mine, da første flyet kræsja trodde jeg det var en ulykke, men da radiofyren så et fly til kjøre inn i det andre tårnet, var det definitivt ikke en ulykke og det kom som et sjokk at det kunne skje. Begynte å lure om radiomannen tullet, men det var virkelig.

Ble frelst og begynte å tro på Gud det året.

[Elanor]

Spørsmålet er jo hvorfor det var en spesiell dag.

←

Tuller du? Jeg syns det svaret gir seg selv.

Jeg husker jeg lurte på hvordan hele Norge plutselig kunne stoppe opp pga av en hendelse i USA, mens vi knapt tar notis av all den faenskapen som skjer i resten av verden. Men i tiden som fulgte, merket vi jo at dette faktisk angikk oss i Norge også. Etter 11. september måtte vi i lille Norge begynne å tenke over muligheten for at terror skulle ramme også oss. Og så måtte vi ta stilling til Bush sin krig mot terror: "You're either with us or agains us". Og videre hadde det innvirkning på vår holdning i forhold til USAs invasjon av Irak.

Jeg hadde ikke husket denne dagen så godt, hvis jeg ikke hadde tenkt på den igjen før jeg nå skrev innlegget mitt på KG.

Så jeg er ikke enig i at dette var stort fordi handlet om USA. Det er fordi det handlet om OSS! Nordmenn er navlebeskunede, og mest opptatt at det som angår oss selv. Vi hadde ikke brydd oss så mye om Tsunami-katastrofen hvis det ikke hadde vært nordmenn innvolvert.

Men det var spektakulært! Det var det! Jeg har alltid ment at de fleste ser på nyhetene pga sensasjonslyst.

[Gjest mela]

Jeg lå å sov da mamma kom og vekte meg, og ba meg slå på tven.

Tror ikke jeg tok øynene av skjermen resten av dagen.

[talin]

Spørsmålet er jo hvorfor det var en spesiell dag.

Fordi denne terror handlingen ville få innvirkning på hele verden.

[Gjest Lea]

Jeg var på jobb og ble oppringt av sambo, som fortalte hva som hadde skjedd. han hadde riktignok feiltolket litt og sa at det var mange millioner mennesker som hadde omkommet.

[wind-up bird]

Husker jeg satt og leste på et amerikansk ungdomssforum, og noen postet at et fly hadde flydd inn i WTC. Jeg tenkte "yeah, right", men slo på tv'en. Der var det vanlig sending enda. Så jeg sjekket CNN sine hjemmesider og, og der stod det! Kort tid etterpå kom det ekstra nyhetssending på tv'en.

[Bønna]

Fordi det ikke er ofte en ser en slik spektakulær mangel på konsekvens vurdering.

←

Konsekvensanalyse? For å være helt ærlig har jeg litt sansen for de gutta der. De tar ikke mot liberalistisk dritt uten videre. Og de er villige til å kjempe for sitt eget folk.

Du derimot driter i ditt eget folk, og kjemper for de internasjonale kapitalisters velbefinnende. Du er en Judas! Som gladelig ofrer ditt eget folk for tretti sølvpenger.

[Gjest Gjest]

Jeg ble oppringt av kjæresten min, som fortalte meg hva som hadde hendt. Dagen etter kjøpte jeg avisene og leste det som sto der. Husker det mest pga at folk rundt meg var så opptatt av det, førte til en del diskusjoner på jobben, med typen osv. Er en av de nyhetene jeg husker som har gjort minst personlig inntrykk på meg.

[Gjest Gjest]

Jeg satt på rommet mitt og skrudde på TV-en, og en annen venninne ringte meg og fortalte hva som hadde hendt. Fikk sjokk og måtte følge med. Husker ikke noe sånt spesielt, men husker at jeg fløy forbi rommet og stua for å følge med...

[Anglofil]

Spørsmålet er jo hvorfor det var en spesiell dag.

←

Slik jeg ser det så var det spesielt fordi det var så nærme oss i Vesten. Amerikanerne ble tatt på senga, i deres eget land, fasaden deres slo sprekker og det ble vist for en hel verden at de faktisk ikke er "uovervinnelige", at vi i realiteten er ganske så sårbare. Noe som i ettertid har resultert i noe som bare kan beskrives som paranoia. Det er alltid hardt når det rammer oss selv. Og USA fikk på en måte igjen for alt den jævelskapen de selv har pådratt andre, sammen med resten av den vestlige verden. Det var spektakulært, Bin Laden & Co turte å gjøre noe som ingen hadde forventet skulle skje. Selv om jeg aldri har hatt sympati for "de stakkars amerikanerne", hadde jeg det i det øyeblikket. Da for de sivile som ble drept, men samtidig fikk jeg en følelse av at amerikanerne fikk smake sin egen medisin. Ikke misforstå, jeg støtter ikke det som skjedde, men i ettertid ser jeg at det kanskje ikke var så uventet.

Mvh Yvonne

Endret 9. juli 2006 av yvonne

[liv]

jeg var på jobb, jobbet på Kiwi da.

[miow]

Ble frelst og begynte å tro på Gud det året.

←

Hvorfor?

[Gjest lumina]

Jeg sto i kassakø på Coopen, og det var en tv i taket et sted.. Jeg sto som nr tre i køen, og hele butikken stoppet opp og samlet seg rundt skjermen.. Lenge etter at tårnene hadde rast sto jeg enda som nr tre..

Glemmer det ikke. Det be helt stille, ingen sa noe. Bare en ufattelig taushet..

Endret 9. juli 2006 av lumina