11 september

[Saeria]

Var på jobb og hørte noe vagt om hendelsen på radio. Tenkte med meg selv at jammen var dette en morsom spøk Herr Atle Antonsen. Dette var rett før jeg slutta for dagen, og når jeg stakk innom kaffesjappa fikk jeg beskjed om å gå inn til nabobutikken for jeg måtte se hva som hadde skjedd på TVen der inne.

Først da gikk det opp for meg hva den dårlige radioen hadde forsøkt å formidle.

[Daria]

Jeg var på skolen og var tilfeldigvis innom VGnett i en pause i forelesningen, da hadde det første flyet akkurat krasjet, det var meldt om én(!) død og 7 skadde, og ingen visste hva som hadde skjedd. Bestemoren min døde også den dagen, så det var en ganske uvirkelig og overveldende dag...

[Gjest gjest1]

Jeg var au pair i San Fransciso. Jeg hadde min første fridag på lenge og jeg husker jeg ble skikkelig irritert da moren i huset banket på døren min og sa det var telefon til meg. Det var altså min eldste søster fra Norge som lurte på hva som skjedde. Jeg visste ingenting og slo på tven. Og jeg trodde det var en actionfilm på tven...

Fikk surret meg litt til og så på tv for å sjekke ut hva som skjedde.

Resten av dagen ringte slekten fra Norge for å høre om jeg var i live og hele pakken.

Jeg husker spesielt godt at min far ringte meg fra Gardermoen og alle hans kollegaer satt rundt i rommet og de spurte meg om alt mulig mens jeg var på høytaleren. Uff...

Ellers så fikk vi ikke lov å gå utenfor døren den dagen. Staten hadde lagt ned curfew (?) så jeg måtte kjøre med en gang og hente de eldste på skolen og hente de andre ungene som var på daycaren og være inne resten av dagen. Det var den fridagen!!!

[Gjest Gjest]

Jeg var hos en kollega, og vi skulle på kafe og kino. (Se på Bridget Jones Diary) Han måtte sjekke mailen sin etter jobb, så jeg satte meg i sofaen og satte på TV'en og rakk akkurat å få med meg at et fly hadde kræsjet i det første tårnet. Snudde meg og sa det til min kollega, og vi så begge da det andre flyet kræsjet. Først trodde vi det var reprise, men det tok ikke mange sekundene før vi skjønte alvoret.

[Gjest |H|]

Vi var gikk en tur på stranda da svigermor ringte, og fortalte hva som hadde skjedd.

Vi dro hjem med en gang for å se nærmere på TV, har nemlig bekjente i NY, så vi var litt bekymret.

[Gjest gjest1]

Jeg var hos fetteren min og hans kone, og der stod tv'n på en tyrkisk kanal, så jeg fikk det på tyrkisk mens jeg satt i stua og hang mens hun var på kjøkkenet...

skjønte jo overhodet ikke hva det gjaldt før fetteren min kom hjem fra jobb, jeg så bare disse flyene som krasjet inn i de to byggene om og om igjen... helt surrealistisk.

[Gjest 2324]

Husker det godt. Var hjemme, jeg og han som da var kjæresten min hadde akkurat hatt sex. Etter vi var ferdige skrudde jeg på TVen, og så det andre flyet treffe WTC. Først trodde jeg det var en eller annen form for spøk men skjønte fort at dette var alvor. Ble sittende å se på TV resten av den dagen sammen men mamma oag pappa.

[Gjest Embla s]

Jeg husker jeg hørte om det første gang i bilen på parkeringsplassen utenfor der jeg bodde da. Ble sittende i bilen og høre etter. Husker jeg fikk en følelse av at det var uvirkelig. Husker også at en eller annen ekspert nevnte BinLaden og fortalte litt om ham. For meg var BinLaden totalt ukjent og ikke-eksisterende før 9/11.

[Gjest Gjest]

Jeg var hjemme. Sambo ringte og fortalte at et fly hadde kræsjet i WTC, jeg skrudde på tv og satt klistret resten av uka.

Jeg har vært på toppen av det ene tårnet, og tanken om at de skulle kunne rase sammens streifet meg overhodet ikke den gang.

[Gjest Bare innom]

Jeg satt og kikket på tv2, ventet på at et program skulle begynne (jeg husker ikke hvilket).

Da den ekstra nyhetssendingen startet ble jeg sjokkert, og da jeg så flyet krasje i bygningen på direkten trodde jeg ikke mine egne øyne!

Dette var så uvirkelig at jeg ikke helt skjønte hva som foregikk... dette måtte da være en eller annen syk spøk... et pr-stunt for en actionfilm eller lignende...

Det tok mange sekunder før jeg skjønte at dette var "the real thing"!

[Sympatia]

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra skolen, slo ikke på Tven, sullet rundt i leiligheten, da min daværende samboer kom hjem tok jeg en tur på toalettet (han slo på TVen) han ropte til meg og fortalte hva som hadde skjedd, jeg tok han ikke seriøst, trudde bare at det der var en del av det tullpratet som han brukte å ha, men så ble han alvorlig og streng i stemmen, "men seriøst a, kom å se på TVen". Jeg var helt i sjokk og ringte til nermeste familie om de hadde hørt dette. Etter å ha sett på TV en stund MÅTTE jeg på butikken og det var helt sært å gå i Ålesund by etter dette, hvor jeg enn gikk så hørte jeg folk snakke om dette. Da jeg kom hjem satt jeg klistret til TVen.

[Gjest]

Hmmm.. Hvis jeg husker rett (noe jeg trolig gjør).. Jeg kom hjem fra skolen, skrudde på tv'en, oppdaga at det jeg skulle se på var ikke der, skrudde av tv'en.. Fikla med småting, skrudde på tv'en igjen, irritert for at det fortsatt var nyheter hvert femte sekund.. Ga opp tv'en satte meg på internett, irritert pga det var om det der og.. Surfa litt på diverse forumer..

Nei, medmenskelighet eier ikke jeg, dessverre, vel for andre såklart..

Ikke brydde jeg meg noe særlig, forferdelig, såklart, men det skjer så mye mer forferdelige ting her i verden hele tiden, så en stor sak bryr meg lite..

[Pilar]

Husker ikke

[Meaty]

Jeg var på jobb, jobbet på et kjøpesenter som hadde en storskjerm-TV i fellesarealet. Folk samlet seg foran TV'en og en kunde fortalte meg hvorfor det var så mange mennesker som sto og så på TV'en. Det var utrolig ekkelt, og jeg som skulle reise til USA 3 mnd senere.

Fikk flashback i fjor da bombene smalt på T-banen i London. Jeg skulle til London dagen etter, fordi R.E.M. skulle spille i Hyde park. Igjen bestemte jeg meg for ikke å la meg skremme, og dro til London. Men R.E.M. hadde visst latt seg skremme for konserten ble utsatt sånn at jeg gikk glipp av den

Jeg blir egentlig mer sinna enn redd når sånne fæle ting skjer. Det er jo tross alt mennesker som går inn for å skade og drepe andre!

[Bønna]

Hvorfor er det slik at de fleste husker når de hørte om 11/9 første gang? Fordi det var en grusom hendelse? Ja. Men det skjer jo grusomme hendelser hele tiden.

←

Hvorfor er det slik at de fleste husker når de hørte om 11/9 første gang? Fordi det var en grusom hendelse? Ja. Men det skjer jo grusomme hendelser hele tiden.

←

Nettopp. Det skjer grusomme hendelser hele tiden. Og det har skjedd langt grusommere hendelser enn at 4000 amerikanere dør i et angrep med dødelige midler.

Så hvorfor husker vi dette bedre enn det meste annet? For det første er det eksepsjonelt spektakulært. For det andre ser ofrene i stor grad ut som oss og tilhærer den samme kultursfæren, og bringer dermed katastrofens lidelser nærmere oss selv.. For det tredje, og kanskje viktigste, det amerikanske media ruver i det internasjonale nyhetsbildet. Særlig her i den vestlige verden. Alt som blir gigantisk i det amerikanske nyhetsbildet blir automatisk stort i nyhetsbildet til resten av verden.

Når det gjelder mannen som brakk staven. Da var jeg guttunge og hadde vinterferie fra skolen. Akkurat det året fulgte jeg tilfeldigvis med på VM i ski. Noe jeg ikke har gjort verken før eller siden. Men jeg husker nøyaktig hvor jeg befant meg da staven brakk. Jeg lå i sofaen. Nærmere bestemt i toseteren. Der lå jeg på magen, med armene over armlenet og brukte hendene som hodestøtte, med ansiktet vendt mot TV-skjermen som stod rett over for meg.

Jeg husker det som om det var i går. Guttekroppen spratt opp av sofaen. Jeg gikk ut på stuegulvet og lente baken inn til armlenet på sofaen. Ansiktet var nærmere TV’en nå. Det stod om sekunder. Og det var ulidelig spennende. Kommentatoren nærmeste skrek inn i mikrofonen: Men se å gi mannen en stav, da! Kan ikke noen gi mannen en stav?

Verken før eller senere har jeg opplevd en mer spennende idrettsopplevelse på TV-skjermen. Og spennende var det. Jeg kommer for alltid til å huske da Oddvar Brå brakk staven. Ganske pussig egentlig. For jeg har aldri vært særlig opptatt av å se på sport. Verken før eller senere. Men mannen som brakk staven glemmer jeg aldri. For virkelig spennende var det. Det stod om gull. Det stod om Norges ære. Og mannen brakk staven i innspurten.

Også vant han. Det er vel egentlig der hemmeligheten bak det nasjonale symbolet ligger. Hadde han ikke overvunnet stavknekken ville neppe det oppstått, det folkekjære uttrykket som alle kjenner: Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?

[Pasha]

jeg var innom et tatoveringsstudio for å bestille meg time til tatovering. Da hørte jeg nyhetne over radioen der. Kunne ikke helt skjønne at det stemte.

Møtte deretter sambo på utsiden av studioet og gikk da til en tippekiosk for å få vite mer. Der så vi det andre flyet kræsje inn i trade center.

Kom oss til slutt hjem til svigers og der så vi på tv resten av dagen.

[Gjest Gjest]

Husker veldig godt den dagen..Min svigerinne døde noen timer før.

Mye forvirring, mye skulle ordnes, så vi så ikke så mye på TV .

Men husker det var nydelig vær.

[Gjest Virvel]

Jeg gikk alltid forbi den amerikanske ambassaden på vei fra skolen, husker jeg så det var en del folk utenfor den dagen, men tenkte ikke noe over det. På t-banen hjem overhørte jeg en mann si til en annen at et fly hadde styrtet i New York, men da forsto jeg det som at det var en ulykke. Ble rimelig da jeg kom hjem og skrudde på tven...

[Knurr]

Satt på bussen på vei hjem fra skolen. Plutselig skrudde sjåføren opp lyden, og det var en veldig merkelig stemning i bussen da vi stoppet på rødt lys og hørte på nyhetssendingen. Jeg prøvde å tro at det var tull, men det gikk ikke. Sendingen hadde klart å få med seg at det ikke var en ulykke, og det første jeg tenkte var at det måtte for guds skyld være en gal amerikaner som sto bak.

[Gjest Sorte Får Bææ]

Jeg var i bakrus, lå på studenthybelen og zappa gjennom kanalene. Så det andre flyet kræsje "live". Jeg tenkte tanken på tredje verdenskrig og at jeg måtte ut i fronten.