11 september

[fuerza]

Husker du hvor du var 11/9 2001 5 år etter?

Jeg husker nøyaktig den dagen jeg kom hjem fra skolen som vanlig og skrudde på tv'en, og der var det ekstrasendinger i stedet for Home and Away. Klokken var 14.30.

Hvorfor er det slik at de fleste husker når de hørte om 11/9 første gang?

Fordi det var en grusom hendelse? Ja. Men det skjer jo grusomme hendelser hele tiden..

[Anglofil]

Samme her! Jeg kom hjem fra skolen, satte meg i sofaen og skrudde på tv'en og svisjet innom CNN helt tilfeldig. Så live at det andre flyet styrtet inn i WTC. Glemmer aldri at det ble det største samtaleemnet på treninga etterpå.

Mvh Yvonne

Endret 8. juli 2006 av yvonne

[Gjest Hilde79]

Jeg stod utenfor ved Sidesporet Pub på Oslo S og så på tv-skjermene dems der. Fikk en kvalm følelse i magen og trodde jeg så på en film. Litt sånn Independence Day-følelse. Husker at jeg ventet på en kamerat, vi skulle drikke kaffe.

[Anglofil]

Ja, husker jeg nesten begynte å gråte selv da tårnene raste sammen. Følte en sånn intens sympati og empati for disse menneskene. Fikk også en slik Independence Day-følelse. Helt uvirkelig. Det er noe av det verste jeg har vært vitne til noen gang. Fikk den samme klumpen i magen når Londons undergrunn ble bombet.

Mvh Yvonne

Endret 8. juli 2006 av yvonne

[LilleBille]

Jeg sto og bakte - og sønnen min - som vanligvis ikke skrudde på tv'n når han kom fra skolen - slo av en eller annen merkelig grunn på CNN den dagen.. Først trodde vi ikke det vi så .. men etterpå satt vi klistret til skjermen.

Hvorfor vi husker noen spesielle grusomme hendelser er vanskelig å si - men noen hendelser treffer oss nok mer enn andre. (Selv husker jeg også hvor jeg var da jeg hørte om Tsjernobyl og jordskjelvet i Armenia ... men jeg husker ikke hvor jeg var når Brå brakk staven - selv om jeg regner med at jeg så på TV)

[Gjest Emera]

Jeg var på kjøretur. Nydelig vær og lite trafikk på veiene. Vi hadde kommet til Selbu da vi slo på radioen for å høre nyheter. Det vi hørte ga oss uvirkelighetsfølelse. Vantro og sjokk.

[Arkana]

Ja, jeg husker godt hvor jeg var. Satt på jobb, rett før jeg skulle hjem og leste om det første flyet som krasjet på nettaviser. Så det ble nevnt terror og jeg humret for meg selv og tenkte at dette var bare tull. Kom hjem og slo på nyhetene på TV og rakk å se tårnene kollapse. Syntes det var ganske uvirkelig i grunn. Tror ingen hadde tenkt at ikke de to tårnene skulle stå der for evig og alltid.

Det er mange fæle hendelser jeg godt husker hvor jeg var da jeg hørte om den. Den aller første var da Olof Palme ble drept. Jeg var 7 år og det var en lørdag morgen og jeg hadde stått opp alene for å se Frokost-TV og der var selvsagt dette den viktigste saken. Jeg husker jeg var helt sjokkert, for inntil den dagen hadde jeg aldri hørt om eller tenkt tanken at noen kunne drepe et annet menneske. Det er noe med slike hensynsløse hendelser som setter sine spor. Kanskje det er noe med at de ryster ved tanken om at mennesker innerst inne er gode, at noen kan ha så lite respekt for liv. Og så føler vi vel med de berørte, tenker over hvordan vi ville tatt det om vi hadde mistet en av våre nærmeste i en terroraksjon, naturkatastrofe eller en ulykke.

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg lå på en akupunkturbenk og fikk behandling for svangerskapskvalme.

[Gjest Gjesten]

Sat på ein kaffibar i Oslo med ei venninne. Vi sat ute for vi røykte. Eg fekk sms frå sambo om det, trudde han tulla, rar spøk tenkte vi og lot det ver. Kom heim, skrudde på tv'en som vanlig og såg det. Fekk frysninga på ryggen.

[Gjest gjest1]

Jeg kom inn døra sånn i to-halv tre tida etter å ha vært på skolen, og fikk en sms fra en kamerat at jeg skulle skru på cnn. Jeg var alene hjemme. Jeg gråt når tårnene raste. En grusom dag.

[Amanlis]

Jeg husker pappa og jeg satt og hørte på radioen, og at potetene akkurat var satt på så de skulle være klare til mamma kom fra jobb.

På radioen sa de noe om at en fly hadde krasjet og at de trodde det var navigasjonsfeil. Vi satt på CNN og jeg oversatte for pappa, (pappa er i slutten 50-åra som ikke er stiv i engelsk) mens potetene kokte over.

Da det andre flyet traff sa pappa - Dette er ikke navigasjonsfeil, dette er terror. Han virka nesten litt redd der han satt.

Det var varmt fint vær.

Jeg tror at enkelte hendelser treffer oss mer enn andre, derfor husker vi også omstendightene rundt oss da vi hørte om dem første gangen. Jeg kan huske hvordan det så ut rundt meg da Brå brakk staven, da Palme blei drept, da det fant jentene i Baneheia, Tsunamien, da kong Olav døde.

[Gjest King James]

Jeg var på folkehøy skolen i Bergen. Hadde akkurat kommet inn fra gymsalen. Da jeg gikk inn i tv stua. Og trodde først det var en film.

Og da de sa det var nyheter. Ble jeg virkelig sjokkert

En grussom hendesle. Som den amerikanske regjering nå missbruker på det gråveste.

[Gjest Piper]

Jeg husker faktisk ikke hvor jeg var da det hendte, men så er jeg nå flink til å glemme sånne detaljer.

[Gjest Gjesta]

Jeg tror at enkelte hendelser treffer oss mer enn andre, derfor husker vi også omstendightene rundt oss da vi hørte om dem første gangen. Jeg kan huske hvordan det så ut rundt meg da Brå brakk staven, da Palme blei drept, da det fant jentene i Baneheia, Tsunamien, da kong Olav døde.

←

De episodene husker jeg også godt, jeg vet hvor jeg var og hva jeg gjorde, med unntak av han duden med staven, for da var jeg for ung...

1109 var jeg på jobb, en mamma kom i barnehagen for å hente og sa at det var et fly som hadde kræsjet i WTC. Vi tenkte jøss, det var voldsomt, men ingen av oss tenkte terror da... Men da jeg kom hjem fra jobb og hørte nyheter..........

*grøsser*

[miow]

Som mange andre her kom jeg akkurat hjem etter skolen, og da stefaren min klistra til skjermen. Tror ikke jeg helt skjønte alvoret med en gang.

Tsunamien for ett og et halvt år siden husker jeg svært godt når jeg fikk høre det. Jeg hadde nettop ankommet den årlige familiejulefrokosten, og det var en dempet stemning der. Tre av søskenbarna mine befant seg i Thailand, og faren deres prøvde å få tak i dem på telefonen...

[Gjest Gus]

Jeg husker ikke.

[Cata]

Var på jobb og en eller annen hadde vært på nettet og fått det med seg. Husker jeg tenkte at "Herregud, nå har en eller annen gjort alvor av Tom Clancys bøker".

[monja]

Jeg hadde akkurat kommet hjem fra jobb og ble sittende foran TV'en lenge den dagen. Det var helt uvirkelig.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg var i en skobutikk sammen med en venninne. Radioen var på i butikken, og slik fikk jeg vite om det første flyet som krasjet. Like etter, i en annen butikk, hørte vi på radioen at et fly nr 2 også hadde styrtet, og det gikk opp for oss at dette ikke kunne være en ulykke.

[Gjest lilletroll]

Jeg hadde en helt helt nyfødt liten baby så jeg var hjemmeværende. Hadde ikke hatt på tv eller nyheter hele dagen. Skrudde på tv'n og så flyet kræsje inn i twin towers - skjønte ikke først hva som skjedde, og mens de stod og fortalte om det gikk det andre flyet i. Husker at jeg reagerte med vantro!!