Hun har livmorhalskreft

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Har datet ei jente noen ganger nå, og i går fortalte hun meg at hun har livmorhalskreft. Hun skal ikke opereres før om 6mnd, da de vil se utviklingen først, men i verste fall risikerer hun å bli steril.

Jeg har veldig lyst å bli far, og når forholdet er så nytt som det er, føles ikke adoptivbarn som et reelt alternativ nå.

Er usikker om jeg skal stoppe nå som leken er god, og mens jeg kan gå fra forholdet uten å såre henne altfor mye.

Er redd for å såre henne nå som hun i utgangspunktet er veldig sårbar, så jeg tenker at det kanskje er best å stoppe det hele nå.

Vet ikke hva jeg skal gjøre... Er så vanskelig med nye forhold, og når det i tillegg ligger sykdom i bakgrunnen er det enda vanskeligere å vite om man skal fortsette...

Huff, dette er vanskelig

[Viviwoom]

Du må vel vurdere hva det egentlig er du føler for henne. Hvis du er blitt glad i henne, og kan se for deg at dere har en framtid sammen, så er det kanskje verdt å forsøke allikevel. Og det er jo andre måter å få barn på enn adopsjon. Dersom du ikke synes at du kan fortsette, vil hun vel innerst inne forstå det, selv om hun er i en sårbar posisjon akkurat nå. Det er jo tross alt ett veldig nytt forhold, som du sier.

Kanskje du kan tilby henne vennskap i stedet? Da får du det litt på avstand, om du ikke har lyst til å miste kontakten med henne. Eventuelt kan du se hvor det bærer hen når dere har vært venner en stund

[Gjest Gjest]

Jeg må si at jeg synes det er litt rart å tenke på den problemstillinga så tidlig i forholdet - om man kan få barn eller ikke. Men det kommer kanskje litt an på alder og sånt. Forholdet kan jo strande uansett, det kan være andre grunner til at man blir eller er steril, og om dere hadde funnet ut etter et par år at en av dere ikke kunne få barn; ville det vært aktuelt å adoptere da? Jeg tror det er bedre å tenke over om man vil OPPDRA barn sammen med den andre, enn akkurat at man skal føre begges gener videre.

[tattoopia]

syens ikke du skriver så mye om dine følelser for henne, for det burde jo til syvende å sist være dine føleleser som betyr mest.

klart det er kjempetrasig at hun har kreft, men det er ikke nødvendigvis en god grunn til å dumpe henne

[Ciara]

Det er vanskelig for meg å se nøytralt på dette spørsmålet (har et familiemedlem som har hatt denne kreftformen), men jeg skal prøve.

Hvor stor hast har du med å få barn? Er hun en du virkelig kunne tenke deg å få barn med, dvs elsker du henne? Vil du få vite om seks måneder om hun blir steril eller ikke?

Jeg har for mange spørsmål til helt å vite hva jeg mener, men likevel: Dersom du får vite om ikke lenge hvordan det går synes jeg du burde vente med å gjøre noe. Min sympati ligger først og fremst hos henne, det er en tøff sykdom å ha og som du skriver vil du ikke gjøre det verre for henne. Tror det er lettere for henne å forstå at du går fordi hun faktisk ble steril, enn fordi det var en sjanse for at hun kunne bli det...

Og som sagt kan man adoptere!

Men masse lykke til

[Gjest gjest1]

Huff da. Vær nå voksen og si at du ikke tør innlate deg på noe mer enn vennskap nå, hvis du tør det da???

Men om det er følelser med i bildet, du sa --- bare en du dater med ---- så ville jeg sagt at det blir vanskelig, men at du er der for henne som en venn.

Hvis du er moden nok til å være der for henne da...som en venn. Det kan bli kjempetøft, hvis det ikke går bra og det hele ender med ondartet kreft og langvarige sykehusopphold.

Det virker ego av deg å tenke kun på dine egne avkom... Hovedsaken må jo være om hun overlever???

Det vet du selv best, hva du føler og hvor moden du er og hva du tenker. Det blir ikke lett og jeg vet ikke hvor moden du er.

Det er jo mange kvinner og - menn - som ikke kan få barn.

Hvis det blir dere, kan dere velge å være fosterforeldre eller adoptere.

Hvis du virkelig føler noe for henne, alvorlig, så betyr det ingenting. Eller?

Hun fortalte det til deg, sikkert for at du skal få sjansen til å trekke deg unna mens leken er god.

Ikke lek med henne i alle fall.

Vet du hvor alvorlig det hele kan bli for henne, selv om kreften ikke sprer seg og legene ordner opp?

Men det er i verste fall. Du kan jo spørre henne om hun går med på en surrogatmor, hvis forholdet deres er seriøst, men helt ærlig (jeg vet ikke jeg da men...) så høres det ikke seriøst ut fra din side, ikke nok...

Men klart du har fått deg et sjokk.

Tenk litt over ting.

Hvor glad er du i dama?

Hvor glad er hun i deg?

Jeg orker ikke skrive om alle evt. nå, pga. at det sikkert går bra og det må du også håpe på, dvs. hennes helse.

Hvis kreften er langt framskreden, fjerner de alt, og tåler hun ikke hormonene legene gir, går hun rett i overgangsalderen selv om hun bare er 20. Men det er svært sjeldent.

De fjerner ikke vagina og klitoris, men alle organer som en kvinne trenger for å få seg barn, men det er ikke sikkert de må det hvis strålebehandling osv hjelper.

Det er bare du som kan finne ut av dette, men jeg synes du skal snakke med henne etter å ha tenkt.

Hvorfor må du absolutt ha egne barn? Dere kan adoptere...

Men etter noen dater, så virker du umoden som er så fiksert på barn (joda, jeg har truffet sånne jeg også, men da fikk jeg skrekken)

Mulig menn har behov for å få avkom?

Men jeg kjenner menn som ikke bryr seg om det.

Hvis du ikke takler situasjonen, ikke engang som en venn, så trekk deg tilbake og si til henne (el. mail) at du ikke takler dette, rett og slett.

Vær ærlig. Det er det beste.

[Gjest Gjest]

Trekk deg fra det. Dersom du alt nå tenker på det å etablere deg med barn, og hun kanskje ikke kan få. Da vil det bli noen veldig tunge, antakelig for tunge tak senere. Folk som drar frem adopsjon som om det var noe man gikk på butikken for har ikke peiling! Det er ikke "bare" å adoptere. Et slikt savn som barn ødelegger mange ekteskap ja...

[Gjest Blondie65]

Hvis kreften er langt framskreden, fjerner de alt, og tåler hun ikke hormonene legene gir, går hun rett i overgangsalderen selv om hun bare er 20. Men det er svært sjeldent.

... men alle organer som en kvinne trenger for å få seg barn, men det er ikke sikkert de må det hvis strålebehandling osv hjelper.

←

Ved livmorhalskreft fjerner de kun livmorhalsen. Dersom kreften sprer seg til livmoren fjerner de også denne. INGEN av disse to ingrepene fører til at man går direkte i overgangsalderen for det er EGGSTOKKENE som produserer østrogen og så lenge man har disse har man eggløsning hver måned og kommer i overgangsalder til vanlig tid.

Dersom man beholder eggstokkene kan man dra til Danmark og få implantert sitt eget befruktede egg i en surrogat mor (det er ikke lov i Norge).

Nå var dette veldig teknisk - og ikke det trådstarter spurte om. Til deg vil jeg si: Hvis du virkelig er glad i henne så ville ikke det med mulig fremtidig sterilitet bekymret deg. Da ville du bekymret deg mer for jentens ved og vel og hvordan det gikk med henne og denne sykdommen.

[Gjest Gjest]

Det er ingen garanti for at du kan få barn selv, eller at du vil kunne få det med en evt. ny partner. Det bør du også tenke på.

[Gjest Embla s]

Det er ingen garanti for at du kan få barn selv, eller at du vil kunne få det med en evt. ny partner. Det bør du også tenke på.

←

Det samme tenker jeg og.

Og du vet jo ikke om hun kan få barn eller ikke. Jeg syns det blir litt rart å kutte med noen man liker fordi hun kanskje ikke kan få barn. Det kan jo hende hun burde be deg om en sædprøve før dere går videre og?

[Gjest Gjest]

Jeg tror det det er snakk om her må være en celleforandring og ikke kreft. En celleforandring er ikke ensbetydene med kreft, men det kan utvikle seg til det. Dersom hun hadde hatt kreft så hadde dem ikke ventet i 6måneder, da hadde dem gjort noe med engang. Dersom celleforandringen ikke har spredd seg så fjerner dem bare en liten del av livmorhalsen i først omgang. Mange av disse operasjonene viser seg i ettertid å være unødvendige og dem skaper dessuten en god del angst hos enkelte. Hvor stor nytteverdi rutine celleprøver har er egentlig diskutabelt. Hun kan fremdeles få barn dersom dem bare fjerner en del av livmorhalsen, men vil ha større sansynlighet for å oppleve spontanabort fordi livmorhalsen kan bli svakere. Surrogatmor er et alternativ dersom det skulle utvikle seg til kreft. Jeg synes både kjæresten din og du burde få litt bedre informasjon.

[Gjest Gjest]

Du kan lese mer her: http://66.249.93.104/search?q=cache:v-kckb...20&client=opera

Her er noen sitater hentet fra ovennevnte lenke: "Celleforandringer er ikke ensbety-

dende med kreft, men kan være et

forstadium til kreft. I mange tilfel-

ler vil ikke celleforandringer utvik-

le seg til kreft, selv uten behand-

ling. Man vet imidlertid ikke med

sikkerhet hvilke typer forstadier

som utvikler seg til kreft og derfor

er det fornuftig med kontroll.

Forandringene kan også komme av

betennelser forårsaket av virus,

sopp eller bakterier"

"Celleforandringer som er forstadier

til kreft, kan behandles enkelt med

fjerning av en del av livmorhalsen

(laserkonisering eller eventuelt

elektroslynge). Omkring 3.000

kvinner i Norge blir hvert år

behandlet for celleforandringer.

Ved lette celleforandringer, kan det

være tilstrekkelig å se tiden an, og

gå til kontroller. Ved noen tilfeller

forsvinner celleforandringen av seg

selv."

[Missbumblebee]

Er innom med en litt annen synsvinkel her jeg. Har selv opplevd å bli alvorlig syk, ligge over lengre perioder på sykehus med uvisst utfall etc. Jeg ble dumpet i den prosessen. Det var vondt, veldig vondt, men han stilte likevel opp for meg, kom på sykebesøk oftere enn noen av vennene mine, fortalte meg om livet "der ute" og slikt. Dette er en god del år siden nå, og sannsynligvis ville forholdet vårt ikke holdt i lengden uansett, men han er fremdeles en venn som stiller opp om det er noe.

Dersom du ikke tørr fortsette forholdet, så ikke bare forsvinn, med mindre det er det hun vil du skal gjøre.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er underlig at det første TS tenker på er at han kanskje ikke kan få barn.

Jeg kan forstå at han kvier seg med å innlede et forhold til en person som kanskje må gå gjennom tøffe tider. Det er en stor utfordring å være pårørende, og aller helst ønsker vi jo ikke å oppsøke slik smerte. Å være pårørende kan også tære på forholdet og gjøre det vanskelig å være et "vanlig kjærestepar".

At det ikke blir noe mer av forholdet etter man har datet noen ganger er jo ikke så uvanlig. Nå vet jeg ikke hvor lenge TS har datet denne jenta, men jeg vil kanskje tro det har vært noe mer enn kun to kafeturer, siden hun allerede har betrodd seg om kreften/celleforandringen.

Men hvis man virkelig har følelser for en annen person er man villig til å gå gjennom slikt. Og som noen her nevnte så bør ikke videreføring av genene være det viktigste kriteriet for valg av partner. Som noen her nevnte, så bør du selv gå og teste egen sædkvalitet før du stiller krav til jenta.

[siebaeo]

Og som noen her nevnte så bør ikke videreføring av genene være det viktigste kriteriet for valg av partner. Som noen her nevnte, så bør du selv gå og teste egen sædkvalitet før du stiller krav til jenta.

←

Poenget er vel kanskje at TS har fått denne informasjonen enten han liker det eller ei. Og når han først vet at hun kan bli steril er det jo helt naturlig at han tenker på det. Skal han liksom prøve å late som overfor seg selv at han ikke vet det...?

Synes det er veldig naturlig å være opptatt av det. Spesielt hvis han har et ønske om å få egne barn. Det er kjempeviktig! Jeg synes at ønsket om å få egne barn skal respekteres. Ikke alle ønsker å adoptere uten at det gjør dem noe mer egoistiske eller dårligere mennesker. Så mitt råd til dere som selv godt kunne tenke dere å adoptere: Respekter dem som kanskje har andre ønsker og følelser enn dere selv..

Til trådstarter: Lykke til! Og vær forsiktig så du ikke sårer henne. Uansett hva du bestemmer deg for. Hun kan ikke ha det så lett.. Sender samtidig et `lykke til` og ønsker om at det går bra til henne også.

[Gjest Gjest]

Vil bare legge til èn ting: Det er en minimal sjanse for å bli steril som følge av livmorhalskreft og dens behandling. I dag oppdages dette som oftest i tidlig stadium. Denne jenta er ung, og de ser det an i 6 mnd: da kan du være trygg på at det ikke er spredning og i et tidlig stadium: hvis det er kreft da? Det at de ser det an i 6 mnd høres for meg ut som at det er snakk om celleforandringer: altså forstadiet til kreft. Man behandler dette med konisering: da tar de vekk en bitteliten bit av livmoren. Risikoen er at livmormunnen kan svekkes slik at man risikerer å abortere eller føde for tidlig. Men dette er små risikoer.

Jeg lukter drama her: en jente som "tester" den nye kjæresten sin for å se hvor sterke følelser han har for henne og hvordan han vil stille opp. består du testen?

[Viviwoom]

Jeg lukter drama her: en jente som "tester" den nye kjæresten sin for å se hvor sterke følelser han har for henne og hvordan han vil stille opp. består du testen?

←

Man finner da ikke på noe sånt, med mindre man er litt forstyrret i hodet sitt.

[Gjest Gjest]

For meg høres det ut som om du bør slutte å date henne. For det første fordi jeg tror du er i tvil om du egentlig liker henne godt nok (ellers ville du vel ikke tenkt på denne måten). For det andre fordi det er knalltøft å skulle starte et forhold der den ene er syk og det sannsynligvis vil dreie seg svært mye om henne fremover, du trenger vel også støtte og oppmerksomhet? Selvsagt skal en støtte sine gode venner og partnere, men jeg har liten tro på å skulle starte og prøve å bygge opp et forhold der den ene må støtte den andre og gjensidighet ikke egentlig er til stede. For det tredje, hvis du virkelig vil ha barn, bør du finne en du kan få barn med. Det er mange forhold som ryker pga. ufrivillig barnløshet.

[Gjest Gjest]

Hva om du dater ei jenta , så gifte dere, finner ut at hun eller du er sterill?! Må dere gå fra hverender da?

[Gjest Gjest]

Om hun har livmorhalskreft eller ikke bør ikke spille noen rolle for valget ditt.

elsker du henne elsker du henner. Elsker du henne ikke nok gjør du det slutt.

Dette her må følelsene dine avgjøre..

Men ikke si til henne at det er pga kreften du gjør det slutt.. hun vil helt sikkert ha egne barn hun også.. og det er ti ganger vondere for henne akkurat nå.

Det er kanskje 50/50% sjanse for at hun kan få barn eller ikke få barn da.. om du våger å riske de 50% avhenger av hvor høyt du elsker denne jenta..

OG hva om du gjør det slutt nå, å operasjonen hennes går bra og hun kan føde barn, vil du ha henne tilbake da??

Enten gjør du det slutt nå, eller du la være.. og blir hos henne og støtter henne.

Er det følelser bør saken være lett!