hva skal jeg fortelle min datter om faren

[Gjest Gjest_monica_*]

jeg har en datter på 3,5 år. hun har aldri sett sin biologiske far, men hun vet jo selvfølgelig at hun har en å at hun også har både eldre å mindre søsken på far siden.

hun kommer antagelig aldri til å ha noe som helst med faren sin å gjøre (etter hans ønske) det har egentlig fungert ganske bra men etterhvert så er hun begynnt å spørre å snakke veldig mye om faren sin . jeg har visst henne bilder å sånne ting men er litt redd for å fyre for mye opp under.

jeg kan jo ikke akkurat si til min datter på 3,5 år at nei vettu hva. faren din liker deg ikke, vil ikke se deg å skulle ønske du ikke eksisterte. hun er verdens nydeligste unge å hun fortjener alt det gode her i verden. hva skal jeg si til henne når hun spør om han?

[Gjest Gjest]

Har du fått barn med en "opptatt" mann siden barnet har både eldre og yngre søsken på farssiden? Grunnen til at jeg spør er fordi jeg vet at det kan komplisere ting veldig.

Om far overhodet ikke ønsker kontakt, så ville jeg har fortalt barnet at alle familier er forskjellige. Noen bor med mor, andre med far, noen med begge to og atter andre har ingen foreldre de bor med men f.eks andre omsorgspersoner.

Det som betyr noe er at ditt barn er høyt ønsket og elsket av deg og det beste som har hendt deg

hadde også sagt at ikke alle pappa`er klarer å være pappa, av ulike grunner. Jeg vet hvordan det er at den man elsker får et barn med en annen. Det blir en solid suppe av slikt. heldigvis har vi klart å få til samvær og barnet kjenner både far, søsken og meg

Om din situasjon ikke er slik at far har "egen" familie men bare ikke VIL ha kontakt, så tror jeg det beste er å være ærlig med barnet. Legg vekt på at det ikke er barnet det er noe i veien med men at faren ikke klarer å være pappa. Om du har noe positivt å fortelle om faren så fortell det til barnet.

Sikkert ikke lett å skulle være mor i en slik situasjon. men jeg kjenner mange som har vokst opp uten biologisk far og de aller fleste av barna (nå voksne) har et realistisk bilde av hvorfor ting ble som det ble.

[tattoopia]

nei jeg har ikke fått barn me en opptatt mann. vi var samboere på tidspunktet da jeg fant ut at jeg var gravid. han gjorde det veldig klart at om jeg ikke tok abort å han fikk viljen sin så var det slutt mellom oss. jeg hadde ett par år i forveien fått beskjed om at jeg hadde ca 20% sjanse for å noen gang bli gravid så valget var i grunn ikke så vanskelig selv om jeg husker hvor fortvilt jeg var å hvor mange ganger jeg gråt meg i søvn. men jeg tenkte da at hvis jeg lar han presse meg til å ta abort å jeg aldri blir gravid igjen så kommer jeg til å være bitter på han resten av mitt liv. da skal jeg mye heller sette denne ungen til verden alene. så sagt så gjort

jeg var åtte uker på vei da jeg oppdaget det å ca tre måneder da han flytta ut. han var å fant seg ei berte fra russland og deromkring å giftet seg temmelig kjappt. han fikk en datter til for et halvt år siden sånn omtrent. har prata me han en gang på familievernkontoret fordi han gikk rundt på bygda å fortalte at masse usannheter for å stille seg selv i et bedre lys, men under møtet sa han rett ut både til meg å megleren at han skulle ønske at dattra hans ikke eksisterte å han hun ikke passet inn i livet hans.

skal også være sagt at han hadde lite å si til sitt forsvar å satt for det meste å stirra ned i gulvet å klarte hverken å se meg eller megler i øynene mens han pratet. å han var så dårlig å svare for seg at jeg på ett tidpunkt begynnte å le over hvor latterlig å tafatt han faktisk er.

klarer nesten ikke å fatte at jeg har vært i lag med han. han er ikke den som jeg en gang ble kjent med å forelsket i.

har nå omsider klart å legge mye dritt bak meg å har begynnt på nytt med en helt fantastisk mann som i allerhøyeste grad fungerer som pappa til min datter, men hun lurere jo selvfølgelig fortsatt på mye rart å det kommer sikkert bestandig til å være slik.

jeg å min tilkommende mann prøver nå også å bli gravid, denne gangen er alt temmelig planlagt å med en mann som faktisk bryr seg...

[Bobeline]

Jeg har en venninne som er i en lignende situasjon. Hun ble gravid, og barnefaren er en venn av meg. De var ikke kjærster eller noe slikt, men han var ikke klar for å bli pappa, og sa rett ut at han ønsket hun tok abort. Det ville ikke hun, og slik ble det til at hun ble alenemor. Han har ikke kontakt med barnet, og slik jeg har forstått det ønsker han ikke kontakt med dem, og hun ønsker ikke kontakt med han. Barnet er for lite til å kunne uttale seg om saken (en baby).

Uansett, hun har sagt at når barnet er gammelt nok, skal barnet få vite sannheten om faren. Min personlige mening om det er at jeg synes budskapet om at "far vil ikke vite av deg" er for grotesk å gi til et barn. Så jeg er enig med "Gjest" om at det kan være lurt å si til barnet at faren hennes ikke klarer å være en god pappa. Og få henne til å fokusere på at hun har en mamma som er veldig glad i henne, og at hun har en ny pappa. Og ellers forklare at det flere forskjellige familier, som barn med en mor, barn med en far, barn som har begge foreldre som bor sammen, barn med skilte foreldre og foreldreløse barn som bor hos andre mennesker som er glade i barnet.

[Gjest Gjest]

Har du fått barn med en "opptatt" mann siden barnet har både eldre og yngre søsken på farssiden? Grunnen til at jeg spør er fordi jeg vet at det kan komplisere ting veldig.

←

På hvilken måte mener du?

[Bønna]

men jeg tenkte da at hvis jeg lar han presse meg til å ta abort å jeg aldri blir gravid igjen så kommer jeg til å være bitter på han resten av mitt liv. da skal jeg mye heller sette denne ungen til verden alene. så sagt så gjort

←

Flink jente. Du gjorde definitivt det rette.

[tattoopia]

joda jeg er ikke heller i tvil om at jeg definitivt har gjort det eneste rette for meg i alle fall.

min datter tenker absolutt selv å en stund her i vinter så hadde hun kopmmet til den konklusjonen at faren hennes er i himmelen siden han ikke er her. grunnen til dette er at min egen far er død å dermed ikke her i lag med meg. så hun trakk den kunklusjonen at siden hennes egen far ikke er her sammen med henne så måtte han jo være i himmelen sammen med bestefar å hunden vår. hun roet seg en stund med det, men det er jo ikke rett at hun skal gå rundt å tro at faren hennes er død når det absolutt ikke er tilfelle.

ettersom jeg viste hvordan situasjonen kom til å bli for min datter så bestemte jeg meg for at min datter skal ha kjennskap til sin fars familie på tross av at faren ikke ønsker å vite av henne. så vi har jevlig kontakt med besteforeldre på den siden av familien å onkel og tante er også blitt gudforeldre for å være sikker på at kontakten blir mere eller mindre opprettholdt.

der å da syntes jeg at det var det eneste rette å gjøre, men det skal være sagt at jeg har angret mange ganger på akkurat denne avgjørelsen å har tenkt at ting ville vært mye enklere om besteforeldre ikke hadde vært inne i bilde. bestemor har en stygg tendens til å legge seg i ting hun faktisk ikke har noe med. men min datter fortjener å vite om sitt eget opphav. noe jeg har vært nødt til å finne ut av om min egen fars familie i voksen alder å det har vist seg å ikke være like enkelt.

min datter spurte meg her om dagen om sin far å hvorfor han ikke er her sammen med oss å da måtte jeg bare si at vi å pappa er ikke venner lenger å at han har en annen familie som han må være sammen med, akkurat som vi har min tilkommende mann og hans barn. om dette er riktig vet jeg ikke men noe må man jo si.

å la være å svare er bare å utsette det uungåelige

[Gjest lilletroll]

Har du fått barn med en "opptatt" mann siden barnet har både eldre og yngre søsken på farssiden? Grunnen til at jeg spør er fordi jeg vet at det kan komplisere ting veldig.

Om far overhodet ikke ønsker kontakt, så ville jeg har fortalt barnet at alle familier er forskjellige. Noen bor med mor, andre med far, noen med begge to og atter andre har ingen foreldre de bor med men f.eks andre omsorgspersoner.

Det som betyr noe er at ditt barn er høyt ønsket og elsket av deg og det beste som har hendt deg

hadde også sagt at ikke alle pappa`er klarer å være pappa, av ulike grunner. Jeg vet hvordan det er at den man elsker får et barn med en annen. Det blir en solid suppe av slikt. heldigvis har vi klart å få til samvær og barnet kjenner både far, søsken og meg

Om din situasjon ikke er slik at far har "egen" familie men bare ikke VIL ha kontakt, så tror jeg det beste er å være ærlig med barnet. Legg vekt på at det ikke er barnet det er noe i veien med men at faren ikke klarer å være pappa. Om du har noe positivt å fortelle om faren så fortell det til barnet.

Sikkert ikke lett å skulle være mor i en slik situasjon. men jeg kjenner mange som har vokst opp uten biologisk far og de aller fleste av barna (nå voksne) har et realistisk bilde av hvorfor ting ble som det ble.

←

Flott innlegg - signerer!

[Gjest lilletroll]

Det virker som du har tatt veldig riktige valg så langt tattoopia!! Og tipsene jeg siterte i mitt forrige innlegg synes jeg var veldig bra! Lykke til

[tattoopia]

riktig valg har jeg nok tatt, men det er ikke bestandig at alt er like enkelt. takk for tips og forslag alle sammen :rosasmil:

[Sun Mei]

Du bør vel fortelle litt og litt. Hun trenger nok ikke vite den hele og fulle sannhet riktig ennå.

[tattoopia]

den hele å fulle sannhet kommer nok for en dag, men ikke før hun er voksen nok til å forstå det uten at hun tar det personlig fordi det har overhodet ingenting med henne å gjøre, men en mann som ikke er såpass voksen at han kan ta ansvar for sine handlinger noe som stadig viser seg i form av at han ikke en gang klarer å betale farsbidrag.

det går jo ikke ann å si til en treåring at faren din er en komplett jackass selv om det er nøyaktig det han er. finnes faktisk ikke ord for den type oppførsel. har ikke mye respekt for fedre som ikke stiller opp for barna sine uansett grunn.

[Gjest Gjest]

den hele å fulle sannhet kommer nok for en dag, men ikke før hun er voksen nok til å forstå det uten at hun tar det personlig fordi det har overhodet ingenting med henne å gjøre, men en mann som ikke er såpass voksen at han kan ta ansvar for sine handlinger noe som stadig viser seg i form av at han ikke en gang klarer å betale farsbidrag.

det går jo ikke ann å si til en treåring at faren din er en komplett jackass selv om det er nøyaktig det han er. finnes faktisk ikke ord for den type oppførsel. har ikke mye respekt for fedre som ikke stiller opp for barna sine uansett grunn.

←

Dette er den tredje tråden jeg leser i løpet av kort tid om drittsekkfedre som bare gir faen. jeg blir så f..... sint!