ER SÅ FORBANNA OG TRENGER HJELP!!

[Gjest Anonymous]

Har akkurat oppdaget en hel del ting om min far som jeg ikke skulle...

Jeg kom hjem fredag og spurte min mor hva jeg kunne finne på til pappa - klær kanskje?? spurte jeg. nei, sa mamma, han har kjøpt seg så mye nytt i høst at det trenger han ikke.

så om kvelden skulle jeg låne bilen hans, og satte på en cd. den var på russisk, viste seg å være en lær-å-snakke-russisk...

så senere satt jeg ved pc'en hans,og hva fant jeg! en utskift av en mail m innhold ala "sweetie,miss you bla bla" fra en russisk kvinne. jeg fortsatte å lete og fant diverse kontoutskifter på ALT FRA 17.000 PÅ KLOKKE TIL OVERFØRT 100.000 til denne russiske kvinnen!! i tillegg fant jeg kvit. på kjøpte diamantøredobber osv osv, og papier fra advokat om separasjon + søknad om statsborgerskap!!

HVA FAEN I HELVETE GJØR JEG NÅ DA!!!!!!

har funnet ut denne kvinnen bor her i byen, og pappa er her ikke nå - han er vel der!!

på toppen av det hele er jeg og typen min for å gi de glade nyheter om at deres første barnebarn er på vei - IKKE POKKER OM MIN FAR NOENGANG SKAL FÅ KALLE SEG BESTEFAR!!!!

[Gjest Donna]

HUFF DA......ja det var nok ikke noe kjekk oppdagelse.... :-? Vet ikke hva jeg skal si jeg annet en at det må være for jæ**** å finne ut noe slikt :x Vet sannelig ikke hva jeg hadde gjort om jeg hadde funnet ut noe lignende selv .....tror jeg hadde kommet til å bli rasende ...hadde nok ikke greid å takle det på noen -"fornuftig måte" ...... :-?

moren din vet ingenting om dette? Og du har ikke merket noe til at de har diskutert å gå fra hverandre? Hadde han bare tenkt å slippe bomben han da .... :-? Utrolig dårlig gjort!

Kjenner jeg sitter og koker av raseri jeg ....har litt for lett å la ting gå inn på meg ....stakkars deg da ...

Gir deg en stor klem ...og håper at du har noen rundt deg som du kan betro deg til og som kan hjelpe og støtte .......og håper at noen andre svarer deg også .......kanskje de her mere fornuftige tanker i hodet enn meg akkuratt nå ..... :-?

Lille Meg 2

[Gjest Mazzy]

Heavy.

Ett råd: vær helt, fullstendig, uten tvil om at situasjonen er som du tror. Ta dette først opp med din far. Hør forklaringen, bedøm.

Gi ham en sjanse - misforståelser har skjedd før.

Når dette er sagt, er jeg den første til å innrømme at jeg selv ikke hadde gått for den snille varianten.

Støtte til mamma, forakt til pappa. Alle må ta ansvar for sine egne handlinger, alltid. Ære skal man ikke tulle med. Stolthet like så, og aller viktigst glede. Han ødelegger glede, flere personers glede, og det er verdens største synd slik jeg ser det.

"Kjære mor" hører ikke noe sted hjemme i slike saker. Men som sagt - vær sikker på hva du gjør.

Vær sterk, vær sårbar. Vis ham hva han driver med.

Og ikke vær for raskt ute med tilgivelsene. Det er mitt råd.

Kun et eksempel:

jeg har hatet ett menneske i hele mitt liv. Det grenset faktisk til hat.

Denne personen gjorde noe så ille mot en av mine nærmeste, at han ikke fortjente min tillit. Jeg lot ham forstå hva det gjaldt, og hva jeg syntes han hadde å jobbe med i forhold til dette.

Ikke et ord på 5 år - møtte ham igjen for noen uker siden.

Han husket hva jeg hadde sagt, og hadde jobbet med det.

Viste seg som en person som hadde forandret seg, et tenkende menneske.

Da kunne jeg vurdere å gi ham tilgivelse - ikke før.

Tenk over det - tar du poenget mitt?

Tenk over hva du gjør - si det du mener - stå for dette.

Kloke mennesker tar aldri tilbake hva de har sagt - fordi de har tyngde bak.

[Gjest Anonymous]

Tror du bare kødder.

[Tusenfryd]

Nå skal jeg være slem... jeg hadde sikkert hatt akkurat de samme følelsene hadde det vært min pappa.

Men dette er faktisk ikke din sak - dette er en sak mellom han og din mor, og det forholdet/ekteskapet de har. Hvordan faren din velger å leve livet sitt, kan ikke du som barn bestemme. Og finner han en ha elsker mer, eller som elsker seg mer enn din mor, er det hans rett som voksen til å ta et valg. Du vet ikke hvordan moren din er i et forhold? Du vet ikke hvordan faren din er. Mamma og pappa er liksom bare det de, vi glemmer å tenke på at de har følelser, er kjærester, de har sex, og vil bli sett - akkurat som oss i våre forhold.

Så gjør som du blir rådet til lenger opp - kjøl deg ned og hør hva han har å si.

Men som sagt - hadde det vært min pappa...

[Gjest Brunhilde]

Her er jeg veldig enig med Tusenfryd. Det er klart du har lov til å være forbannet, skuffet og lei deg -MEN dette er dine foreldres liv, ikke ditt!

Tenk deg om før du gjør noe i det hele tatt - og med hvilken rett sjekket du egentlig din fars kontoutskrift?!? Jeg syns ærlig talt han har like stor (om ikke større) rett til å bli forbannet på deg enn det motsatte. Å snoke i andres private papirer er i mine øyne noe av det mest nedrige man kan gjøre! :evil:

Og hvordan har du tenkt å konfrontere faren din med opplysninger du har tilegnet deg på uærlig vis?!?

Tenk, tenk og tenk en gang til før du blander deg!

[Gjest Anonymous]

det jeg er forbanna for, er ikke at han vurderer å gå fra min mor, det hadde egentlig vært det beste. de har i mange år levd et platonisk ekteskap, med hver sin stue, hvert sitt soverom,hver sin stue, hver sin hytte osv, så det driter jeg i. han er en ganske sur og lite forutsigbar type - er noe som heter "man vil alltid elske sine foreldre, det betyr ikke at må like dem". det stemmer veldig godt i mitt tilfelle. han er og en type som vil at skal se bra ut fra utsiden, smilende, blid og falsk - den "gode far" - fakta er at han ikke vet når vi har bursdag engang. det som gjør meg rasende er at han pøser ut penger i store dommer på denne russer*hora; flere ti-tusener (ja, han er rik) men han kan ikke hjelpe sine barn i økonomisk krise.... jeg har også en mistanke om hun han styrer med, er en liten"lykkejeger". det jeg har funnet ut til nå, er at hun har vært gift med en norsk mann før, skilt seg og sitter m huset og bilen etter det ekteskapet. de gavene hun har mottatt fra min far, er dyre, lett omsettelige gaver opptil verdier i 100.000,- klassen. har funnet endel mailer osv, der hun skriver "takk for øredobbene, de var nydelige, men ønsker meg smykket /ringen til det også.." vet ikke jeg, blir bare veldig mistenksom av denne ordlyden. og tanken på at han skal sløse vekk pengene til min mor på dette, gjør meg direkte kvalm!!

er fullstendig klar over at det ikke er direkte pent å snoke i andre sine papirer som jeg har gjort, men det driter jeg pent i. Man finner ikke ut noe av å sitte på sidelinjen som et naivt naut heller. så jobber jeg som researcher også da, er ikke verdens vanskeligste ting å legge to pluss to sammen.

forholdmessig er dette en sak mellom min mor og min far, helt klart. men det er en del ting ved saken som skurrer - er som sagt bekymret for at dette er en "lykkejeger". han bruker vanvittig mye penger på dette vesenet, og utifra de mailene (utskrift) jeg har funnet, ber hun hele tiden om penger: til sminke, smykke, telefonen, husleie, til folk i russland (!!!), om hjelp til statsborgerskap osv osv. dette er penger som min mor og min far har felles, og arven til meg og min søster. derfor angår dette faktisk hele familien nå - min mor bør få sjansen til å ta det som er rettmessig hennes før han blakker seg totalt.

så - har dere ikke noe annet å si enn at jeg ikke skal snoke, så la være å skrive. jeg snoker til alle brikkene er på plass. at min far har en annen og vil skilles, er ikke en big deal. men ikke pokker om han skal få sløse vekk min mor sine penger før han går.

[vilja]

Min filosofi er at alle får det de fortjener!!!!

Men la din far få en tankevekker med eventuelle lykkejegere slik lett henslengt, når dere er alene......

Jeg ville gått for den.

*Klem*

[Ann Forup]

ja jeg ved det er trist det du har fundet om din far, men han er et voksent menneske og kan jo vælge selv hvad han gør i livet, som barn ved man jo ikke altid hvordan ens forælder har det privat sammen, kan være at dine forældre ikke har det så godt sammen men vil beskytte dig det er ofte tilfeldet selvom det gør ofte mere skade når så nyhedden kommer om skilsmisse... jeg kan godt se at du synes synd på din mor men måske hun allerede ved det, ta en rolig snak med din far og fortæl ham at du tilfeldig kom til at finde alle de ting og giv ham en chance til at forklare, før du dømmer ham for hårdt, går jo ud fra at du holder af din far...

forsat ha en fin jul

[Tusenfryd]

Jeg blir litt i stuss her. Nå skriver du klart hvem som skal svare og hvem som ikke skal svare... da lurer jeg på, hva slags hjelp vil du ha? Og hva slags svar er det du vil ha? Jeg skjønner at du har det vondt. Hele historien er kjempetrist, men likevel...

Ok, så holder du forholdet mellom din mor og din far unna. Greit nok, som jeg skrev før, det har du egentlig ikke noe med likevel. Bortsett fra at man er barn selv om man er voksen, og det foreldrene gjør påvirker en.

Men mener du for alvor at du må stoppe faren din i å gjøre det han gjør fordi du skal passe på arven din? Da er du en liten snottunge som skal vite at foreldre har ingen plikt til å etterlate seg penger til deg eller noen andre i hele verden. Jeg har foreldre som i hvert fall bruker opp pengene sine. På reiser og ny bil, de koser seg og det er dem vel unt!

Eller mener du at du har omsorg for din far (det virker ikke sånn) og vil passe på så han ikke blir lurt?

Eller er det din mor du har omsorg for? Hun er jo tydeligvis orientert, og så får hun gjøre det hun mener er nødvendig - eller ikke. Du kan stå ved hennes side og støtte henne på det hun velger å gjøre. Hvis han bruker opp hennes penger også, får hun velge om hun vil skilles da. Men det er ikke ditt valg - hvor jævli det enn føles.

Faren din kan du være en god datter for ved å snakke med ham, høre hans side av historien. Og hvis dette med husleie i Russland og andre ting stemmer - jeg mener virkelig stemmer, ikke bare er bitre historier fra moren din - så får du si til han hva du mener.

Men momentet om at han bruker opp arven dere bør du holde unna den samtalen. Husk han er voksen og kan leve det livet han velger.

[Bettie]

Noen ganger er kanskje det beste rådet å ikke gjøre noe..... før man har tenkt grundig igjenom saken.

Eller å skrive det meste av deg - som det nesten ser ut til at du gjør.

Lurer også på om du egentlig ber om råd, eller om du ber om en bekreftelse på det du har bestemt deg for? Det er nemlig slik med råd at de ikke alltid passer med det man selv har tenkt. fordi andre perspektiv kommer inn.

De som har rådet deg til å ta det litt forsiktig, og huske at du har med to voksne personer å gjøre, har - etter min mening - gitt deg gode råd. Ikke døm før du har hørt begge sider, og for all del - ikke la sinne og frustrasjon styre det du gjør - det gavner ingen.

[Gjest Brunhilde]

Anonym skrev:

det jeg er forbanna for, er ikke at han vurderer å gå fra min mor, det hadde egentlig vært det beste. de har i mange år levd et platonisk ekteskap, med hver sin stue, hvert sitt soverom,hver sin stue, hver sin hytte osv, så det driter jeg i.

Det er bra - for jeg holder fast på det jeg allerede har sagt; dette har ikke du noe med!

det som gjør meg rasende er at han pøser ut penger i store dommer på denne russer*hora; flere ti-tusener (ja, han er rik) men han kan ikke hjelpe sine barn i økonomisk krise....

Kjenner du denne dama? Eller ville en hvilken som helt dame (norsk eller utenlandsk) blitt karakterisert som "hore" i dette tilfellet?

er fullstendig klar over at det ikke er direkte pent å snoke i andre sine papirer som jeg har gjort, men det driter jeg pent i. Man finner ikke ut noe av å sitte på sidelinjen som et naivt naut heller. så jobber jeg som researcher også da, er ikke verdens vanskeligste ting å legge to pluss to sammen.

Og ovenstående skal rettferdiggjøre at du allikevel gjør det?

...og arven til meg og min søster.

Det å arve foreldrene sine er ikke noen selvfølge - det er faktisk ikke "dine fremtidige penger" - men dine foreldres nåværende penger, og se, de står fritt til å disponere over dem slik de vil!

så - har dere ikke noe annet å si enn at jeg ikke skal snoke, så la være å skrive.

Jeg syns du har godt av å lese andre menneskers synspunkter, eller er du så ung at du ikke kan tolerere at du kanskje ikke har rett?

Verden er ikke sort/hvit - og det må du også forholde deg til!

Og ja! Jeg mener fremdeles at du er en snoker som blander deg inn i ting du ikke har noe med!

[Elisjeba]

Vel... vet moren din om det som foregår? Hvis hun vet om det bør du holde fingrene dine unna og la dem gjøre opp som de vil. De er voksne nok til å ta vare på sine egne liv.

Hvis hun ikke vet om det bør du

1) Ta en alvorlig prat med din far, vis ham ditt "bevismateriale", og la ham forklare seg. Analyser hvert eneste ord han sier og ansiktsuttrykkene hans. Ikke vær for dømmende mot ham, men si dine meninger og lytt til det han sier. Kanskje er kvinnen en lykkejeger, kanskje ikke, det vet du lite eller ingenting om, så vær forsiktig og ikke ta forhastede konklusjoner.

2) Hvis du ikke får ordnet opp med din far så kan du fortelle din mor alt du vet, men vær skånsom mot henne. Det at forholdet deres har vært platonisk en stund betyr ikke at hun ikke er glad i ham, det betyr ikke at hun ikke vil beholde ham osv. Du vet meget lite om det som foregår mellom foreldrene dine.

Uansett hva du velger å gjøre så vær forsiktig med andre folks følelser. Du føler kanskje at faren din gir blaffen i dere barn, men det er neppe sant. De aller fleste fedre er glade i barna sine selv om de kan være strenge/vanskelige (som at han ikke vil hjelpe dere så mye økonomisk, kanskje han ganske enkelt vil tvinge dere til å ta vare på dere selv fordi han er glad i dere?)

Ikke døm ham, alle mennesker kan feile, det betyr ikke at han er en utspekulert djevel.

Og fremfor alt, ikke la dette med pengene ha så mye å si, når du fokuserer så mye på penger gir det oss et signal om at du er grisk. Ikke glem at penger betyr fint lite når det gjelder menneskers følelser.

[koldbruna]

Enig med resten her. La foreldrene dine ordne opp i dette selv.De er voksne mennesker og dette er noe de må finne ut av selv.

Forstår at du er sint,skuffet og lei deg,men foreldrene dine er voksne og dette er noe de må gjøre opp seg i mellom.

At faren din bruker opp pengene sine på denne andre damen er også noe han må få bestemme selv,du kan ikke bestemme hva og hvordan han skal bruke de.

Støtt foreldrene dine og hver glad i begge to selv om du har fått vite at faren din har denne andre damen.Uansett så er han faren din.

Ikke ta parti men vær der for begge to.

Ønsker deg lykke til

koldbruna

[Gjest Anonymous]

hei!

jeg skjønner at du har det vanskelig og vondt nå, og etter min mening er det helt forståelig!

Skjønner ikke at folk kan si at det er kun din mor og far dette omhandler!!

han har da vært med på å skape den familien dere er idag, og bør derfor stå til ansvar for dette også!

Farskapet slutter ikke så fort ungane hans er blitt eldre og klokere, det er faktisk noe han er så lenge han lever!

jeg synes du skal si det til din far hva du har oppdaget, og jeg tror du har funnet ut det du trenger for å være ærlig!

Si det før hun har loppet han helt.

Deretter hadde jeg gitt han valget om å si det til sim kone selv, eller så vil hun høre det fra deg og det innen 24 timer!!

Ønsker det virkelig lykke til, ble medlem nå jeg kun for at jeg måtte skrive svar på innlegget ditt :-?

Håper du forteller hvordan det går....Lykke til ihvertfall og si det til din søster også, av erfaring så vet jeg at andre søsken ikke liker å bli holdt utenfor av familie saker.

Klem

[Gjest Kira]

Heavy.

Ett råd: vær helt, fullstendig, uten tvil om at situasjonen er som du tror. Ta dette først opp med din far. Hør forklaringen, bedøm.

Gi ham en sjanse - misforståelser har skjedd før.

Når dette er sagt, er jeg den første til å innrømme at jeg selv ikke hadde gått for den snille varianten.  

Støtte til mamma, forakt til pappa. Alle må ta ansvar for sine egne handlinger, alltid. Ære skal man ikke tulle med. Stolthet like så, og aller viktigst glede. Han ødelegger glede, flere personers glede, og det er verdens største synd slik jeg ser det.

"Kjære mor" hører ikke noe sted hjemme i slike saker. Men som sagt - vær sikker på hva du gjør.  

Vær sterk, vær sårbar. Vis ham hva han driver med.  

Og ikke vær for raskt ute med tilgivelsene. Det er mitt råd.

Kun et eksempel:

jeg har hatet ett menneske i hele mitt liv. Det grenset faktisk til hat.

Denne personen gjorde noe så ille mot en av mine nærmeste, at han ikke fortjente min tillit. Jeg lot ham forstå hva det gjaldt, og hva jeg syntes han hadde å jobbe med i forhold til dette.  

Ikke et ord på 5 år - møtte ham igjen for noen uker siden.

Han husket hva jeg hadde sagt, og hadde jobbet med det.  

Viste seg som en person som hadde forandret seg, et tenkende menneske.

Da kunne jeg vurdere å gi ham tilgivelse - ikke før.  

Tenk over det - tar du poenget mitt?

Tenk over hva du gjør - si det du mener - stå for dette.

Kloke mennesker tar aldri tilbake hva de har sagt - fordi de har tyngde bak.

Fullstendig enig i det du sier, Mazzy! Hva i all verden skulle KG gjort uten Mazzy? :D *stolt av*