ikke noe problem med guttebasser...

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Jeg pleier å ta det ganske kuli når jeg blir bedt med på kino, på kafè eller resturant o.l. av gutter. Disse er gjerne gutter jeg kjenner fra før og er komfertabel med, eller så er de gutter som jeg ikke er interessert i "på den måten". Jeg anser altså ikke f.eks et kinobesøk som en ordentlig date bestandig... Men i morgen eller overmorgen skal jeg ut og spise med en mann, med kino eller film hjemme hos han etterpå, og er skikkelig nervøs...

Mannen jeg skal ut med er nydelig!

Jeg er snart 19 og bor hjemme hos foreldrene mine, mens han nettopp fylte 23 og har bodd på hybel og i egen leilighet i 4-5år. Så jeg er litt redd for at han skal synes jeg er for ung. Han har jo mer erfaring enn meg på så mange områder...

Vi vet litt om hverandre, som hvilken musikk vi liker, hvilke filmer vi foretrekker, hva vi gjør på fritida, jobber/studerer, ferieplaner etc...

Hva mer kan jeg snakke med han om? Er ikke så flink til å holde en samtale gående, og når jeg er nervøs så blir det enda verre.

[Gjest ole]

Hvis han bare er 23 år så er han ikke mann, men en gutt.

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Ok svarere, ikke heng dere så mye opp i definisjonen mann/gutt da...

Hva kan jeg snakke med han om?

[Gjest Gjest]

Uff.livet er ikke lett.

[Cognizance]

Hvis han er en slik mannemannemann, så vil han ta initiativet. Du trenger bare møte opp pen og velstelt, smile og la han ta føringa.

Det blir vel ikke så mye prating nødvendigvis når dere skal se film ilag? Jeg synes filmdate virker som et rart konsept. Heller Kafé-date på meg

[Gjest Gjest]

"Det blir vel ikke så mye prating nødvendigvis når dere skal se film ilag? Jeg synes filmdate virker som et rart konsept. Heller Kafé-date på meg "

"Men i morgen eller overmorgen skal jeg ut og spise med en mann, med kino eller film hjemme hos han etterpå"

Tja, det kan virke som at ute og spise og nødvendivis prate er hovedsaken her også. Film hjemme hos ham bør du foressetn være skeptisk til om du ikke kjenner han godt. Kanskje annet enn film egentlig står på hans mannemeny...!

Hvorfor han vil ha en ung villig(?) jente som deg? xes xes xes.......

[Gjest Gjest]

23år, det er ikke en mann, det er en gutt. jeg er 21 og kjæresten min er 23.

Vil ikke kalle ham mann

[Spoven]

Definisjonen gutt/mann trenger ikke nødvendigvis gå etter alder da!

Du får ta det som det kommer, kanskje tenke ut noen samtaletemaer på forhånd, men det blir kanskje litt tilgjort? Bare vær deg selv, det er ofte det aller beste! Lykke til!

[Gjest Gjest]

Definisjonen gutt/mann trenger ikke nødvendigvis gå etter alder da! 

Du får ta det som det kommer, kanskje tenke ut noen samtaletemaer på forhånd, men det blir kanskje litt tilgjort?  Bare vær deg selv, det er ofte det aller beste!  Lykke til! 

←

Helt klart!

Slapp av og vær deg selv du, det går nok så bra Jeg fant meg selv en mann da jeg var nitten, han var 25. Jeg var også bare vandt til "gutter" og synes det var skikkelig skummelt i starten.. Men det gikk bra, har vært samboere siden og gifter oss til vintern!(6 år siden nå).

Lykke til

[Gjest KA]

23år, det er ikke en mann, det er en gutt. jeg er 21 og kjæresten min er 23.

Vil ikke kalle ham mann

←

Du mente det kanskje ikke sånn, men den måten å si det på synes jeg høres ganske respektløst ut.

[Duracell]

Alt er realtivt, og "mann" har ikke alltid med alder å gjøre. Om trådstarter føler at daten hennes er mer mann enn guttene hun vanligvis henger med, så respekterer vi det, ok?

Sånn ellers vil jeg si at så lenge han vil ha deg med på date så tviler jeg på at han synes du er for ung. Bare vær deg selv og kos deg, heng med på samtale-emnene han tar opp. Kanskje prat om planer du har med livet, utdannelse du har tenkt å ta, drømmer du har, ting du gjerne vil oppnå. Det er en gratisbillett til å virke voksen og reflektert, om det var det du ville på denne daten

Lykke til, og kos deg!

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Vi var ute og spiste. Det viste seg at denne karen var lenger ut på vidda enn noen yngre jeg har vært ute med før. Slesk type som kommenterte folk vi så og rakket ned på endel andre. Han var liksom coolest og tøffest i verden, har alt klart, tjener fett og er busy og important. Ble helt kvalm jeg...

Så jeg gjorde noe ganske umodent for å slippe unna hjembesøk hos han for å se film (action ):

Da vi var ute av resturanten så jeg skikkelig stressa ut og sa "Ånei, jeg hadde jo lovt Anette å..." og så såg jeg mer lei meg ut og sa "Beklager, jeg må stikke jeg! Men vi snakkes vel!" Han var helt forfjamsa og sa at ja vi snakkes...

Vennene mine er veldig viktige for meg, og han bryr seg mye om de som står han nærmest, så han forsto vel at jeg bare måtte hjelpe denne venninna mi Anette med noe.

Fikk melding av han senere på kvelden, han spurte hvordan det gikk... Jeg svarte ganske kort, håper ikke jeg hører mer fra han.

Lite voksent gjort av meg, men helt nødvendig følte jeg da. Kom ikke på noe bedre å si i kampens hete...

[Gjest Ninakanin]

For et flott eksempel på at modenhet ikke kommer i antall levde år

[Gjest Hilde79]

Han var hvertfall ingen mann Kjenner 16-åringer som er mer mann enn det der.... og det sier jo litt!!

[Gjest Gjest]

For et flott eksempel på at modenhet ikke kommer i antall levde år

Det viste iallefall at hun med rette bekymret seg for at han ville synes at hun var for ung. Men det virker ikke som at han var mye til mann heller...

[Gjest Gjest]

Hvordan gikk det med Anette?

[Gjest Gjest]

Anette eksisterer nok ikke...

[Gjest KA]

Lite voksent gjort av meg, men helt nødvendig følte jeg da. Kom ikke på noe bedre å si i kampens hete...

←

Synes det var helt kurant, jeg. Man kan jo liksom ikke si, "nei, dette her gidder jeg ikke lenger," heller. Jeg antar likevel at han skjønte det bare var en unnskyldning, men han kan jo ikke si "døh, den der kjøper jeg ikke altså" heller. Forhåpentligvis skjønner han at han har en del endringer å gjøre for fremtiden.

[Gjest Gjest]

Synes det var helt kurant, jeg. Man kan jo liksom ikke si, "nei, dette her gidder jeg ikke lenger," heller. Jeg antar likevel at han skjønte det bare var en unnskyldning, men han kan jo ikke si "døh, den der kjøper jeg ikke altså" heller. Forhåpentligvis skjønner han at han har en del endringer å gjøre for fremtiden.

←

Hvorfor kan man ikke si det? Det er jo nettopp det å kunne kalle en spade for en spade i en slik situasjon som skiller klinten fra hveten! Idioten hadde kanskje tatt det inn over seg og fått seg en oppveker om hvordan han blir oppfattet i sin grenseløse, patetiske prakt.

[Gjest KA]

Hvorfor kan man ikke si det? Det er jo nettopp det å kunne kalle en spade for en spade i en slik situasjon som skiller klinten fra hveten! Idioten hadde kanskje tatt det inn over seg og fått seg en oppveker om hvordan han blir oppfattet i sin grenseløse, patetiske prakt.

←

Tvert imot. Ingen har lyst til å ta lærdom av noen som pisser på dem. Krass ærlighet ville heller få ham til å grave seg enda dypere ned i sin skyttergrav, og holde fast på hans gamle adferdsmønster. Han ville mistet enda mer respekt for sine medmennesker og følt seg rettferdiggjort med å være drittsekk: hvorfor skal han ha sosiale antenner når ikke andre har det? Han ville garantert tenkt "for en patetisk bitch hun er" før det ville falt ham inn å tenke "for en patetisk drittsekk jeg er". Det er bare naturlig at man blir defensiv når man blir angrepet.

Høflighet er det som knytter samfunnet sammen. Om jeg kalte deg en jævla idiot for å ha slike latterlige meninger, hvor stor er da sjansen for at du sier, "vet du hva, du har helt rett - jeg er en total idiot for å tro på noe sånt."? Og hva er sannsynligheten for at du ville blitt en høfligere person som følge av det? Mennesket er et sosialt dyr, og da er det takt og tone som gjelder.