nettdating

[kremdronning]

for en stund siden laget jeg meg en profil på et av nettstedene. fikk spesielt god kontakt med en der ute, som jeg har nå truffet flere ganger, vært på besøk, vi utveksler sms og mail daglig. føler at han liker meg, han skriver lange mail, dikt til meg, er der hele tiden, på en fin måte. hva jeg føler for ham, er mer usikkert. ser at han har slettet sin profil der ute nå...

det har ikke jeg gjort. har derimot funnet to "emner" til som virker interessante :-). disse to bor i samme by som meg, men har ikke truffet noen av dem. kunne kanskje tenkt å gjøre det etterhvert.

samtidig har jeg en idiot her live som jeg jobber med å gjøre meg ferdig med. historien har tatt lang tid og opptatt meg mest, men må nok avsluttes snart.

hvordan høres dette ut? er det helt vilt eller skal man lete, prøve og feile før man finner den rette? har litt dårlig samvitighet overfor han med dikt, men har nok vært ærlig mot ham så langt.

[Gjest Gjest]

Hvis du fortsatt er sammen med "idioten" får du avslutte det før du dater videre. >Det er nå min oppriktige mening. En om gangen er et godt prinsipp når det gjelder menn.

[Cognizance]

Så lenge du er åpen om hva du tenker og holder på med trenger du ikke ha dårlig samvittighet.

[Gjest Chrizzy]

Du sier at du har vært ærlig mot han du møtte på nettet så langt. Det du kanskje kan tenke på er; hva om han ikke hadde slettet sin profil? Hadde du syntes det var natulig, der dere står nå, at du hadde slettet din? Hadde det vært naturlig, på dette stadiet, at han følte seg forpliktet til å fortelle deg om alle jenter han har kontakt med? Eller de han møter på?

Jeg synes egentlig det hadde vært litt rart om du skulle skrive at, jeg har nå skrevet en mail til en annen på "nettvenn". Kanskje jeg skal ta en kaffe med en derfra i neste uke. Du og han som har møtt hverandre har ikke noe forhold, dere har ikke forpliktet dere til hverandre på noen måte. Om det var meg som fikk den beskjeden så hadde jeg kanskje lurt på om du egentlig var ærlig, eller bare jævlig?

[Gjest Gjest Mann]

Jeg vil si at det ikke på noen måte er dårlig gjort om du har funnet ut at du ikke vil satse på han som åpenbart muligens har falt for deg. Det er en ærlig sak og jeg tror at de fleste er inneforstått med at det kan bli en del prøving og feiling før en treffer den rette, spesielt med nettdating hvor mange av de gode inntrykkene ikke kommer før sener (første inntrykket, hvordan en trives sammen, ler sammen etc.)

[Gjest Gjest]

Date i vei! Det er da ikke noen dødssynd. Kos deg og finn ut av hvem du eventuelt vil ha et forhold til. Det er en vurderingssak når datingen går over til et "forhold", og da sier min moral at en ikke dater andre, uansett hvor "uskyldig" det måtte være. Dating er vel en måte å finne ut om en ønsker å ha et kjærlighetsforhold til en person eller ikke. Men inntil videre, date hvem du vil! Skulle denne forelskede karen spørre deg om du dater andre, sier du ja, hvis ikke gir du ham heller ingen løfter eller annen oppmuntring enn å treffe ham innimellom. Hvis du ikke er interessert, bør du si i fra. Som sagt, du må bruke skjønn, føler du at du "leker" med noen, er det ikke riktig, føler du at du er noenlunde ærlig, kan du bare date som det passer deg (ikke noe godt sjekketriks å si at du faktisk er på sjekker'n eller dater'n, så der synes jeg ikke en skal bedrive skriftemål!).