Fortsatt jomfru og har aldri hatt kjæreste

[Gjest Mann 26]

Jeg er en ung mann med en noe spesiell historie bak meg. Jeg begynte å interessere meg for det motsatte kjønn da jeg begynte på ungdomsskolen, uheldigvis fikk jeg en masse kviser i ansiktet omtrent på samme tiden, og interessen fra damene og min egen selvtillit ble som dere sikkert kan tenke dere noe laber. Dette fortsatte inn i videregående, ja faktisk helt inn i studietiden til jeg var 22 år gammel. I hele denne perioden av mitt liv hadde jeg ingen kjæreste, ikke en gang noe flørting. Savnet etter jenter var dog enormt sterkt.

Da kvisene endelig forsvant la jeg merke til at jenter så mer på meg enn før. De smilte til meg på gaten etc. men å ta kontakt med vilt fremmede var noe skummelt syntes jeg. Jeg hadde rett og slett ikke nok mot til dette. Det ble derfor til at jeg holdt meg til de jeg var venner med fra før, og ingenting skjedde. Etterhvert ble jeg kjent med venners venner etc. og traff på en god del damer jeg syntes var interessante. Problemet var bare det at jeg ikke visste hvordan jeg skulle forholde meg til dem. Jeg oppholdt meg rundt dem, snakket med dem, gjorde tjenester for dem, men flørtet ikke da jeg ikke visste hvordan jeg skulle gjøre det. I tillegg var jeg engstelig for å markere egne meninger og uenighet når jeg snakket med dem av frykt for at de skulle tenke at jeg ikke ville passe sammen med dem. Jeg var ofte uenig, men holdt det for meg selv, tenkte at jeg kunne forklare jentene hva jeg tenkte etter at vi ble bedre kjent. Det var alltid slik at jeg ble med dem dit de skulle, det var aldri slik at de ble med meg. Denne perioden pågikk i ca tre år til jeg ble ca. 25.

Jeg forstod ikke hvorfor den positive responsen uteble, følte meg alltid høflig men bestemt avvist, jeg var jo en snill, pen og intelligent mann, enda fant de andre mindre hyggelige menn og klaget til meg når de ble behandlet dårlig. Klassisk vennefelle altså. Etter å ha lest rundt på nettet i diverse diskusjonsfora, blant annet dette, forstod jeg at damene må ha sett på meg som en klengete, kjedelig, uinteressant tøffel totalt blottet for egne meninger, enda jeg såvisst hadde menge av dem.

Jeg har nå endret oppførsel noe, forstår at jeg tidlig må flagge meninger i diskusjoner, bryr meg ikke så mye om damene er uenige med meg, ser at de kan like meg enda vi er uenige etc. Jeg tør å flørte mer, komme med på-kanten hentydninger, morsomme historier og kommentarer etc. Jeg ser for meg at jeg snart vil klare å skaffe meg en kjæreste, men er noe engstelig for at det skal spoleres av at jeg ikke vet hvordan jeg skal kysse, og eventuellt kløne i senga.

Så til spørsmålet mitt: Alle KK's oppegående damer, hvordan ville dere reagert hvis dere traff en slik som meg, og ble fortalt alt dette? Hvor lenge synes dere jeg skal vente før jeg forteller dette til en potensiell kjæreste?

Jeg er redd det blir overveldende å fortelle det for tidlig, men vil samtidig være ærlig med henne.

[Gjest King James]

Skal og skal det blir vel opp til deg det.

[Gjest Gjest]

hey

ville fortalt når du selv følte for det:) ikke for tidlig, og ikke for seint. bli kjent med jenten, og når du føler deg trygg og klar, forteller du det. lykke til

[Amalie_85]

Å fortelle det syns jeg kan være en positiv ting. Men jeg ville nok ikke sagt det i fylle til ei du vil møte dagen etterpå edru.

Heller når du vet at noen faktisk har interesse. Og jeg syns ikke det er en negativ ting hvertfall. Det sies i en artikel jeg en gang leste for leeeeenge siden at hadde man hatt mange partnere før man slo seg til ro var sjansen for utroskap større fordi man visste hva som er der ute....

Men har man ikke hatt så mange partnere så visste man vel ikke om den "grønne gresset" på andre siden.

Vet ikke hvorfor jeg sier det men det er nå så

Men masse lykke til. Og husk, vær deg selv. Er de ikke intressert i deg for den du er, er det heller ikke noe å satse på.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i en liknende situasjon, men jeg var noe yngre. Så min historie er at jeg møtte han som kom til å bli min kjæreste og senere samboer via et nettsted. I starten så snakket vi om løst og fast, inkludert tidligere forhold, sexerfaringer osv. Det kan kanskje kalles en merkelig form for flørting Det kom da fram at han hadde en liknende historien som deg før han møtte x-en og at jeg ikke hadde hatt noen (dels av eget valg, og dels av liknende grunner som du selv har opplevd), og at jeg faktisk er stolt av det.

Så mitt råd, hvorfor skjule det? Hvorfor er det bare de som har ligget rundt med halve fylket som har “lov” til å si noe i diskusjoner ang sex? Kommer det opp en diskusjon om seksuell debutalder, si i en lattermild tone at du drar snittet pent opp, diskusjon om mange sex-partnere, du drar snittet ned, kjønnsykdommer “jaja, singellivet har sine fordeler” ) Mulig det blir for rett på sak, men du forstår forhåpentligvis hva jeg mener. Du behøver ikke nødvendigvis flagge med det, men for all del, ikke skam deg over det!

[punktom]

Hvorfor trenger du å fortelle henne antallet partnere du har hatt (eller ikke har hatt)? Hvis du på død og liv må fortelle om det ville jeg anbefalt deg å gjøre det en gang det føltes naturlig, og aller helst etter at dere faktisk har hatt sex.

Ellers er kyssing og sex egentlig ikke så fryktelig avansert. Så lenge du bryr deg litt mer om den andres tilfredsstillelse enn din egen så bør den biten gå greit.

[Gjest Gjest]

Jeg vil seriøst anbefale litt trening først. Noen vorspiel med kamerater, ut på byen og fester (spesielt nå i sommertiden), flørt med jenter ute og ta kanskje med deg en søt en hjem. Ha sex med henne (med kondom selvsagt).

Øv deg litt...klin masse med andre søte jenter. Dans med dem. Ha det litt gøy.

Så når du treffer en du vil date mer enn bare den ene gang, så er du varm i trøya.

Det er mitt råd. Lykke til.

Hun vil jo uansett merke hva du kan og ikke kan. Men hvis du lærer raskt (eller hun er like uerfaren som deg), går det bra

[Gjest lilletroll]

Jeg vil seriøst anbefale litt trening først. Noen vorspiel med kamerater, ut på byen og fester (spesielt nå i sommertiden), flørt med jenter ute og ta kanskje med deg en søt en hjem. Ha sex med henne (med kondom selvsagt).

Øv deg litt...klin masse med andre søte jenter. Dans med dem. Ha det litt gøy.

Så når du treffer en du vil date mer enn bare den ene gang, så er du varm i trøya.

Det er mitt råd. Lykke til.

Hun vil jo uansett merke hva du kan og ikke kan. Men hvis du lærer raskt (eller hun er like uerfaren som deg), går det bra 

←

Jeg ville reagert betydelig mer negativt på en som hadde tatt med seg "en søt hjem for å øve", enn en som er jomfru....

[Gjest Gjest]

Fortell det ihvertfall ikke med en gang. Det hadde vært turn off for meg.

Hadde blitt skeptisk og kanskje gått min vei.

Men det spørs jo litt da.

[Cognizance]

Jeg vil seriøst anbefale litt trening først.

..

Det er mitt råd. Lykke til.

←

Dette innlegget *må* være skrevet av ei kvinne, uten innsikt i at det er *litt* mer problematisk for gutter enn jenter å skaffe seg uforpliktende sex på byen. Spesielt hvis man er uerfaren og har komplekser og lite selvtillit.

Hmm eventuelt av en mann som selv var veldig usikker på seg selv før han fikk pult for første gang.

Til trådstarter: Jeg ville fortalt det et stykke inn, sånn litt før du tenker at det passer å ligge med henne. Seksualhistorikk er ikke noe man trenger buse ut med. Du er heller ikke uærlig hvis du ikke forteller noe om dette i det hele tatt. Uærlig er å lyge, ikke å la være å si ting.

Jeg er 32 år, mann, har aldri ligget med noen, og rådet mitt er basert på litt prøving og feiling.

[Gjest KA]

Dette innlegget *må* være skrevet av ei kvinne, uten innsikt i at det er *litt* mer problematisk for gutter enn jenter å skaffe seg uforpliktende sex på byen. Spesielt hvis man er uerfaren og har komplekser og lite selvtillit.

Hmm eventuelt av en mann som selv var veldig usikker på seg selv før han fikk pult for første gang.

Til trådstarter: Jeg ville fortalt det et stykke inn, sånn litt før du tenker at det passer å ligge med henne. Seksualhistorikk er ikke noe man trenger buse ut med. Du er heller ikke uærlig hvis du ikke forteller noe om dette i det hele tatt. Uærlig er å lyge, ikke å la være å si ting.

Jeg er 32 år, mann, har aldri ligget med noen, og rådet mitt er basert på litt prøving og feiling.

←

Helt enig. Om det var så enkelt å "finne noen å øve med", ville han jo ikke vært jomfru i en alder av 26.

Selv mistet jeg dyden da jeg var 24, og jeg fortalte det til henne på forhånd. Men jeg tråkket i salaten før den tid: når hun spurte meg ved en tidligere anledning om mine tidligere kjærester, løy jeg. Siden jeg etterhvert fikk sterke følelser for denne jenta, ville jeg være fullt ut ærlig med henne. Jeg ville hun skulle vite at hun var min første når det skjedde, for hennes egen del. Hun ble skikkelig sint når jeg fortalte henne sannheten, fordi jeg hadde løyet tidligere. Men hun forsto meg godt, og tilga meg i og med at hun hadde sterke følelser for meg også. Hun var forresten to år eldre enn meg, og ganske erfaren selv.

Ikke alle jenter er like forståelsesfulle. En venninne av meg sa at om hun fikk greie på at typen var jomfru ville hun løpt som vinden. Så du skal være obs på at det er ingen garantier for at ærlighet lønner seg.

Men en stor trøst for meg er at jeg ikke debuterte som amatør. Alle de årene mine jevnaldrende fikk seg, studerte jeg kvinner, absorberte alt jeg leste om og av kvinner, og gjorde leksene mine grundig. Jeg ville nemlig ikke være en dårlig elsker, selv ikke til å begynne med. Og jeg tør påstå at jeg lykkes. Etter at det ble slutt mellom meg og den første kjæresten min, spurte jeg henne: "om jeg ikke hadde fortalt deg at jeg var jomfru, ville du merket det?" Hun ga meg et kategorisk "nei" på det spørsmålet. Det var slett ikke sexen det var noe i veien med i forholdet vårt. Problemet var at jeg fortsatt var grønn når det gjaldt å være i et forhold, altså alt det som ikke har med sex å gjøre. Det var imidlertid det seksuelle jeg hadde fokusert på i alle de år.

[Gjest Gjest]

Ikke alle jenter er like forståelsesfulle. En venninne av meg sa at om hun fikk greie på at typen var jomfru ville hun løpt som vinden.

←

Så merkelig. Skulle tro at det frister mer med en som ikke har ligget med noen, enn en som har ligget med haugevis av jenter.

Er det flokkdyr-mentaliteten som gjør det kanskje? At mange jenter bare vil ha noe dersom de merker at andre jenter har vært interessert?

[Gjest Gjest]

Dette innlegget *må* være skrevet av ei kvinne, uten innsikt i at det er *litt* mer problematisk for gutter enn jenter å skaffe seg uforpliktende sex på byen. Spesielt hvis man er uerfaren og har komplekser og lite selvtillit.

Hmm eventuelt av en mann som selv var veldig usikker på seg selv før han fikk pult for første gang.

Til trådstarter: Jeg ville fortalt det et stykke inn, sånn litt før du tenker at det passer å ligge med henne. Seksualhistorikk er ikke noe man trenger buse ut med. Du er heller ikke uærlig hvis du ikke forteller noe om dette i det hele tatt. Uærlig er å lyge, ikke å la være å si ting.

Jeg er 32 år, mann, har aldri ligget med noen, og rådet mitt er basert på litt prøving og feiling.

←

Så kjipt da! Aldri? Er du kristen? Blitt misbrukt?

Savner du ikke sex da?!

[viren]

Så merkelig. Skulle tro at det frister mer med en som ikke har ligget med noen, enn en som har ligget med haugevis av jenter.

Er det flokkdyr-mentaliteten som gjør det kanskje? At mange jenter bare vil ha noe dersom de merker at andre jenter har vært interessert?

←

Er vel heller det at man ikke orker å bruke lang tid på lære opp kjæresten sin, man vil ha en som vet hva han driver med.

[Gjest Fantus]

Min mann hadde aldri hatt kjæreste eller hatt sex før vi ble sammen. Da var han 24 år. Jeg syns det var helt ok at han var åpen om det, han klarte fint å kysse å kline på første forsøk Så slapp jeg å lure på om det var meg det var noe galt med da vi kløna litt første gang vi hadde sex sammen.

Jeg syns ikke du skal dra ut på byen for å "øve deg". Det vil garanter være en turn off for jenta du har tatt med hjem å finne ut at hun bare er en prøvekanin. Og det vil ikke være en god opplevelse for deg å bli skjelt ut av henne heller...

[Gjest Gjest]

Det ville ikke gjort meg noe, men jeg hadde kanskje blitt usikker selv om du fortalte det før vi hadde sex. Det hadde vært bedre å fortelle det etterpå foreksempel om sexen ble litt klønete.

Da hadde jeg forstått hvorfor og gitt deg flere sjanser hvis jeg var interessert i deg.

Du hadde ikke tapt noe om jeg ikke hadde vært interessert, men du hadde vært en erfaring rikere og visst bedre hva du gikk til neste gang. La ikke et mislykket nummer skremme deg. Mange opplever opp- og nedturer i senga også sammen med sin faste partner.

[Gjest LilSweetie]

Enig med det som flere her skriver - vent til det føles naturlig, dere har blitt kjent med hverandre og dere er sammen/nesten sammen. Jeg og kjæresten min snakket ikke om sexhistorie før vi hadde vært sammen noen måneder - og dette er jo din sexhistorie. Hvis du sier det for tidlig (og du tar det opp), vil det virke som mye viktigere enn det det er.

Hvis du sier det for tidlig, tror jeg mange jenter vil vurdere deg ut fra fordommene de har om folk som har hatt mye/lite sex. Noen vil sikkert synes at det at du er jomfru er et pluss, mens jeg må innrømme at jeg ville synes det var et minus. Men hadde jeg blitt kjent med deg, glad i deg, og forelsket i deg ville jeg ikke brydd meg.

Lykke til!

[Cognizance]

Så merkelig. Skulle tro at det frister mer med en som ikke har ligget med noen, enn en som har ligget med haugevis av jenter.

Er det flokkdyr-mentaliteten som gjør det kanskje?

←

Jeg tipper det dreier seg for frykt for å være sammen med noen som ikke er "normal".

Så kjipt da! Aldri? Er du kristen? Blitt misbrukt?

Savner du ikke sex da?!  

←

Nei jeg er ikke kristen eller misbrukt. Men andre ting skjedde, som at jeg blei mobba ganske grundig av jenter på grunnskolen.

Jeg ser ikke hvordan jeg hadde hatt det så mye bedre nå hvis jeg for eksempel hadde hatt 10 fylleknull i 20-åra.

Det jeg savner er følelsesmessig intimitet. Seksuelt kommer jeg langt på egen hånd. Snart skal jeg kjøpe meg fleshlight

Det var slett ikke sexen det var noe i veien med i forholdet vårt. Problemet var at jeg fortsatt var grønn når det gjaldt å være i et forhold, altså alt det som ikke har med sex å gjøre.

←

På det punktet har det begynt å demre litt for meg i det siste også :o

[Gjest LilSweetie]

Jeg tipper det dreier seg for frykt for å være sammen med noen som ikke er "normal".

←

Eller at man blir så lei av folk som stempler andre som billige hvis de har hatt sex med flere enn en, og folk som er så redde for å bli kalt billige at de legger bånd på seg av den grunn. Hvis noen veldig tidlig hadde fortalt meg at de ikke hadde hatt sex, ville jeg koblet til kvasimoralistisk vås. Men, hvis man venter litt til man blir kjent er det noe helt annet. Da kjenner jeg personen så jeg ikke ville koblet feil ting til ham, og hadde jeg vært forelsket hadde jeg ikke brydd meg!

Man kan ha andre meninger/førsteoppfatninger enn deg uten at det er grunnet i en frykt for å skille seg fra et normale, vettu

[Gjest Gjest]

Jeg ser ikke hvordan jeg hadde hatt det så mye bedre nå hvis jeg for eksempel hadde hatt 10 fylleknull i 20-åra.

←

Godt poeng!