Hva er din definisjon på stefar og stemor?

[Nala]

I ly av en samtale med svigermor spør jeg dere: Hvordan definerer dere stefar og stemor? Svigermor får helt hetta om noen omtaler mannen hennes som stefaren til mannen min, selv om han altså har vært i livet hans siden han var ganske så liten. Hun mener nemlig stefar betyr "istedet for" far. I hennes verden snakker man bare om steforeldre dersom mor eller far gifter seg på nytt etter å ha blitt enke eller enkemann.

Jeg mener dette er tull og tøys. En stefar er i min verden den som er sammen med barnets mor. Ergo er mannen til svigermor Nala-mannens stefar.

Ifølge bokmålsordboka er en stefar

(av *ste-) mann i forholdet til barn som hans kone har fra tidligere ekteskap el. utenom ekteskap, jf *stebarn

og stebarn er

barn som en ektefelle har fra tidligere ekteskap el. utenfor ekteskap

Med andre ord, ingenting om at barnets far må være død for at barnet skal ha en stefar.

Hva mener DU? Hvordan definerer DU dette med stefar og stemor og stebarn og så videre?

[Daria]

Jeg er enig med din definisjon, det har ingenting å si hvorvidt den "egentlige" er i live eller ikke. Omtaler min mors mann som stefar, selv om jeg var så gammel da de giftet seg at jeg på ingen måte har noe "farsforhold" til ham, og min far lever i beste velgående.

[miow]

Trenger ikke være noe dødsfall med i bildet, nei. Min mor fikk seg ny samboer når jeg var to, og de er sammen enda. Jeg kaller ham stefaren min for andre. Til ham omtaler jeg ham selvsagt med navn

[Mia72]

Jeg er enig i alle ovennevnte definisjoner! Men trodde ikke noen brukte disse ordene lenger? Jeg har således både en stemor og en stefar og min samboer skulle da blitt stefar til mine barn men jeg omtaler alle disse ved navn.

Er det vanlig i samboerforhold hvor man ikke har felles barn å omtale mors eller fars nye partner for stemor eller stefar? Min ex og jeg har delt omsorg, han er derfor pappa og min samboer er kun ved navn.

[Scorpina]

Har også stemor...men, hum....vet ikke helt om jeg kan kalle henne for "mor" sånn sett. Hun kom inn i bildet når jeg var 18 år og 22 år gammel fikk jeg meg en halvbror.

Dog, hun blir litt gærn når jeg kaller ham "halvbror" - hun vil gjerne jeg skal kalle han for BROR...så jeg gjør jo det da. For å glede henne (og jeg er veldig glad i brorsjan )

Hun er forresten helt topp og en god venninne for meg faktisk (kontra de andre heeeltragiske kvinnfolk fader'n vasa med i mine yngre år!!)

Jeg pusher snart slutten på 30 åra og jeg får meg ikke helt til å kalle henne "mor" hehe...så jeg har alltids sagt navnet til henne.

[Daria]

Jeg er enig i alle ovennevnte definisjoner! Men trodde ikke noen brukte disse ordene lenger? Jeg har således både en stemor og en stefar og min samboer skulle da blitt stefar til mine barn men jeg omtaler alle disse ved navn.

←

Jeg kaller stefaren min ved navn, men omtaler ham som stefar fordi da skjønner alle sammenhengen -det er rett og slett enklere enn å si "mannen som er gift med mamma"...

[Malama]

DEt trenger slett ikke være dødsfall inne i bildet for å ha steforeldre nei.

Steforeldre er foreldres nye partnere, komplett uavhengig av hva som har skjedd med den egentlige forelder.

De tiltales nok gjene bsre med navn, men kan omtales som stemor/far rett og slett for å forklare hvem de er.

Jeg mener, "min forlovedes fars nye samboer" blir langt. "Min forlovedes stemor" er lang nok forklaring.

Min forlovedes far har nemlig en ny samboer, som heter det samme som meg (og ikke er sååå mye eldre enn meg) Og det forvirrer nok i seg selv, om jeg ikke skal bruke en hel setning på forklare hvem hun er også. Hans stemor holder vel vitterlig? (Så får det heller være at hans forlvoede og hans stemor heter det samme og bare skiller noen få år i alder... det er ikke min feil...)

[Mrs. K]

Barna mine kaller også mannen min ved navn, men jeg har hørt dem omtale ham som "min stedfar". Det er jo en enkel og grei måte for dem å forklare hvilket forhold de har til ham i stedet for å si "ham som er gift med moren min, men som altså ikke er min biologiske far)

Eldste datter har også brukt i mot meg "begge mine fedre lar meg..." når jeg har satt grenser hun ikke liker

Stedfar/mor: Den personen en foreldre lever med i stedet for ham/henne som er far/mor til barnet.

[Nala]

Ah, godt å høre at dere er enig med min definisjon. Og gjett om jeg skal dra fram ordbokas definisjon neste gang jeg snakker med svigermor

Vil forresten bare understreke at både jeg og mannen selvsagt omtaler våre steforeldre og stesøsken ved navn. Men når vi snakker om dem til andre sier vi alltid "stefaren til Nala-mannen" og så videre og så videre. Men det er da svigermor tilter. "Han er da vitterlig ikke stefaren til Nala-mannen" sier hun bestemt om mannen sin. Ja ja, henne om det.

En annen ting jeg la merke til i denne tråden er det med halvsøsken. Hvorfor er foreldre så opptatt av at man skal omtale halvsøsken som søster eller bror? Jeg fikk en halvbror i en alder av 27. Jeg omtaler han konsekvent som halvbror (kaller han selvsagt ved navn, men omtaler han som halvbroren min). Sier aldri at han er lillebroren min. Det får jeg mange reaksjoner på. Skjønn det den som kan.

Mannen min har to halvbrødre, én på hver side. Begge er betydelig yngre enn han (14 år yngre og 22 år yngre). Men foreldrene hans insisterer på å omtale dem som brødrene hans. De kaller han ikke en gang ved navn, men sier "han Bror". Mannen har ingen søskenfølelse overfor disse guttene, men lar foreldrene holde på for å glede dem. Selv kaller jeg ikke folk for noe jeg ikke ønsker bare for å glede andre.

Det er rart dette med familierelasjoner, særlig i dag med så sammensatte familier. Hvorfor er det så viktig hva man kaller hverandre? Er det hva man kaller noen som definerer hvilket forhold man har til vedkommende?

[Gjest Piper]

Jeg er enig med dere

[Gjest Gjesta]

jeg er også enig, svigermoren din er jo helt på jordet...

[Gjest Gjesta]

En annen ting jeg la merke til i denne tråden er det med halvsøsken. Hvorfor er foreldre så opptatt av at man skal omtale halvsøsken som søster eller bror? Jeg fikk en halvbror i en alder av 27. Jeg omtaler han konsekvent som halvbror (kaller han selvsagt ved navn, men omtaler han som halvbroren min). Sier aldri at han er lillebroren min. Det får jeg mange reaksjoner på. Skjønn det den som kan.

Mine barn er biologisk halvsøsken, men nåde den som setter fingeren på det. For meg er man søsken når man er vokst opp sammen (herunder søsken som er vokst opp i samme hjem, selvom det er mange års aldersforskjell), og "noe annet" når man ikke er vokst opp sammen.

[Gjest Bellatrix]

Jeg kaller stefaren min ved navn, men omtaler ham som stefar fordi da skjønner alle sammenhengen -det er rett og slett enklere enn å si "mannen som er gift med mamma"... 

←

Jeg kaller barna til mannen enten ved navn, stebarna eller barna til mannen. Er enig med ts sin definisjon av steforeldre..

Endret 6. juli 2006 av Bellatrix

[Bronce]

Her i huset blir steforeldre kalt ved navn, men omtales som steforeldre/reserveforeldre for letthets skyld

Når det gjelder ordet halvsøsken så klinger dette dårlig i ørene mine, vet ikke hvorfor egentlig, høres litt mindreverdig ut kanskje..

[Gjest Gjest]

Ettersom jeg har både stemor, stefar, ex stefar, ny stefar, halvsøsken og stesøsken så føler jeg at jeg må bidra litt her.. Jeg er helt enig med din definisjon. Jeg har begge foreldrene mine i live og begge har nye ektefeller. Jeg kaller dem selvfølgelig med navn, men når jeg prater om dem til andre som ikke kjenner dem så sier jeg stemor og stefar bare for å slippe å forklare hvem, hva hvor..

[Gjest 2324]

Er enig med TS definisjon på steforelder.

Jeg har en bror, men vi har forskjellig far. Kaller han bror, og ser på han som broren min. Ikke halvbroren min. Det er 8 år mellom oss, så vært forhold utviklet seg i grunn til å bli nærmere først etter at han hadde flyttet ut hjemmefra.

De eneste gangene jeg bruker ordet halvbror er hvis jeg snakker med noen som ikke kjenner familien min, og jeg nevner pappaen til bror etc. Da forklarer jeg at vi er halvsøsken.

[Murmelmy]

Det spørs jo hvordan "barnet" ser denne personen.

Foreldrene mine skilte seg da jeg var tre og har hatt andre etter det.

Pappa giftet seg på nytt da jeg var 6 år, og hun var stemoren min. Kalte henne ved fornavn, men omtalte henne som stemor.

Mammas to andre var aldri noe annet enn mammas samboer og aldri mine stefedre.

Kanskje litt klønete forklart, men sånn var det for meg. Jeg har kun én mamma og én pappa, samt en forhenværende stemor (de er skilt). De andre er foreldrene mine samboere og omtales kun ved fornavn

[Pilar]

Stefar er samboer/gift med barnets mor, uavhengig av om biologisk far er i live eller er død.

[Gjest *Just-Me*]

Jeg er enig med dere. Trenger ikke å få dødsfall førman kan bli kalt stemor eller stefar. Stemor/far er man når man er gift med barnets mor/far.

Jeg er ikke gift, men bare samboer. Likevel omtaler vi/jeg ungene hans for mine stebarn. Visst jeg f.eks. blir spurt om det er mine barn, er det lettere å si mien stebarn enn å si at nei barna til han som jeg bor med osv osv.....

Eldste jenta på 12 har også kaldt meg for stemor til vennene hennes for å foklare hvem jeg er. Noen ganger sier barna, min nye ekstra mamma, eller kjæresten til pappa osv

Men vi kaller hverandre ved navn ellers.

[Arkana]

Jeg er enig med deg, men jeg mener det er unntak. Sett at barna er voksne og har flyttet hjemmefra. Foreldrene skilles eller den ene dør og foreldrene/den gjenværende finner seg en ny mann/kone/samboer, dette menneske vil vel egentlig aldri bli en stefar/stemor til barna og jeg tviler på at vedkommende vil bli omtalt som dette heller, i noen som helst sammenheng. For å være stefar/stemor mener jeg man bør ha tatt del i oppveksten/oppdragelsen også, og ikke kun være gift med moren/faren.