Sjalu på typens besteveninne

[Gjest *gjest nu*]

Huff, er sammen med verdens beste fyr og er superforlelska. Vi har vel vært sammen i ca 3 mnd nå, og jeg har virkelig troen på dette. Eneste skår i gleden er at han har en besteveninne som han er veldig knyttet til. De har vært venner i mange mange år, og har også hatt sex ved noen anledninger selv om det er mange år siden nå. Men jeg kjenner jeg er så sjalu på henne, måten de prater sammen på, alt de har opplevd osv.

Som i går så var hun og kjæresten hennes på besøk hos typen min (jeg var der og) blir veldig at de to sitter å prater, og er litt "interne" i måten å spøke på ol. Kjenner det stikker i hjertet, har så lyst til å ha hennes plass, vet det er tåpelig av meg, men er jo jeg som er kjæresten hans...

Føler jeg ikke kan si noe, særlig ikke siden det var hun som førte oss sammen... Jeg møtte henne igjennom en felles veninne ved flere anledninger, så i var bekjente. Da hun insisterte på at hun hadde den perfekte daten til meg, og det var det jo...

Huff, er jeg bare tåpelig eller kan jeg si til kjæresten min at jeg er sjalu. Om ikke, hva kan jeg gjøre for å få det bedre??

[Gjest gjesta]

Jeg tror du bare må stole på at denne jenta bare vil det aller ebste for deg og kjæresten din, siden det var hun som mente dere var perfekte for hverandre. Ja det kan stikke litt, men heller spørre om de kan utdype eller fortelle litt mer noen ganger så du ikke føler deg så uttafor.

[Gjest Gjest]

Er vanskelig med sånne venniner. Min kjære har også ei sånn ei. Jeg har enda ikke møtt henne (litt min skyld også da. Har ikke spesielt lyst til å møte min kjæres debutdame...)

Men prøv å snakke deg selv til fornuft når tankene kommer snikende. Han har valgt deg og hun har en anne kjæreste, så det er nok over for dem begge det som en gang var... Dere har jo ikke vært sammen så lenge, etterhvert vil du bli mer sikker på han. Men alltid verst i begynnelsen, før man er helt trygge på hverandre.

til deg, dette ordner seg sikker.

[Gjest fluesmekker]

Uff, kjenner til det. Typen min er også god venn med en han tidligere var sammen med. Æsj, hvorfor må gutter ha venninner? Jeg stoler på ham. Men jeg stoler ikke helt på alle typer jenter..

[Gjest *gjest nu*]

Ja, jeg vil jo være den eneste/viktigste jenta i hans liv... Også føler jeg at hun er hakket nærmere, om jeg hadde bedt han velge, så tror jeg han hadde valgt vennskapet med henne, men vet ikke da.

De snakker sammen daglig, og han har ofte sovet hos henne. Nå har jo hun fått samboer, så da vet jeg jo at han sover på sofaen. Men alikevel, litt kiipt å tenke på at kjæresten din sover hos en annen jente.

De har så nær kontakt, man han skjuler ingen ting. Prater med henne i telefonen når jeg er tilstdede og kaller meg prinsessen sin sånn at hun hører det og sånn.

Har prøvd å prate litt med besteveninnen min om det, som også kjenner hun bedre en meg. Men hun sier jeg bare må la det ligge og forsone meg med at de kun er venner. De ser på seg selv som bror og søster mener hun...

[Gjest Gjest]

Jeg ER den venninnen... Har en fantastisk god venn som jeg er kjempeglad i. Vi er fullstendig på nett, og kan prate om alt. Vi har kjent hverandre i 5 år, men det føles som vi har kjent hverandre hele livet.

I begynnelsen forvekslet vi denne kjemien med kjærlighet, og prøvde å være kjærester. Det varte ikke så lenge, for ingen av oss var vel egentlig forelsket i den andre. Men vi holdt kontakten, i tykt og tynt. Gikk på kino, konserter, spiste middag hos hverandre og snakket sammen om kjærlighet, livet, ekser, barn og mislykkede dater. Han ble nesten som en bror for meg. En sjelefrend. En bestevenn...

For 2-3 år siden spleiset jeg ham med en bekjent. Han var singel, hun var singel, begge er flotte, og jeg mente de kunne være en bra match. Det var det! Nå bor de sammen.

Problemet er bare at hun ikke takler at vi er venner. Hun har laget et helvete av dette fra første stund (fra hun fikk vite at vi hadde hatt sex). Hun mener at han burde kutte kontakten med meg nå som de er blitt kjærester. Jeg har invitert dem på fest hos meg, men de har takket nei. Hun er over ham konstant. Stoler ikke på ham og sjekker telefonen hans og griner og er helt hysterisk. Han er skikkelig ulykkelig og frustrert over dette, og ringer meg i smug og sender mail fra jobben. Det er selvfølgelig ikke bra, men som han sier, han savner meg, og jeg er blitt en så viktig del av livet hans, at han ikke vil miste meg som venn. Det er meg han ringer til når han har problemer eller er rådvill. Han elsker henne, men at hun lager så mye drama rundt vårt vennskap bidrar faktisk til å ødelegge forholdet og føre dem fra hverandre.

Prøv å tenk på henne som en hvilken som helst annen venn av ham. Du trenger ikke like henne, men aksepter at han holder litt kontakt med henne. Tror det vil dabbe av av seg selv etterhvert hvis du ikke peser ham...

Lykke til :-)

[Gjest Gjest]

Ja, jeg vil jo være den eneste/viktigste jenta i hans liv... Også føler jeg at hun er hakket nærmere, om jeg hadde bedt han velge, så tror jeg han hadde valgt vennskapet med henne, men vet ikke da.

←

Hun har jo kjent han mye lenger. Dessuten ting som er lettere å snakke med vennine om enn kjæreste.

Tror den eneste som kan ødlegge dette er deg. La dem være venner. Sjalusien vil nok dabbe av etter litt.

[Snasen]

Uff, kjenner til det. Typen min er også god venn med en han tidligere var sammen med. Æsj, hvorfor må gutter ha venninner? Jeg stoler på ham. Men jeg stoler ikke helt på alle typer jenter..

←

mener du virkelig at gutter ikke skal ha venninner?

[Gjest fluesmekker]

mener du virkelig at gutter ikke skal ha venninner?

Nei selvfølgelig, ikke egentlig Bare et lite hjertesukk, ala "da hadde jo alt vært så mye enklere"

[Gjest Gjesta]

Siden jeg har masse guttevenner, har jeg også vært den venninnen et par ganger..

Jeg forstår godt at kjæresten kan være litt misunnelig, siden vi har et veldig tett bånd. Du vil jo helst at han skal dele alt med deg og slikt, og da kan det sikkert være kjipt at han har ei venninne som han er veldig knyttet til. Men du må rett og slett bare lære deg å akseptere dette! Ville ikke tatt det opp med han, du kan ikke be ham om å bryte med bestevenner. Du har vel også venner du deler ting med som du ikke deler med kjæresten? Det er bare sunt, mener jeg

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke godtatt ei venninne av typen han har hatt sex med. Kort og godt. Og når han får tenkt seg om, så synes ikke han det er særlig hyggelig å omgåes mine p****venner heller...!

Så det der hadde jeg nok stukket fra. Og hadde han da valgt henne, så hadde jeg rett i mine antakelser om at han var mer glad i henne enn meg. Jeg spiller ikke annenfiolin for noen nei.

[Gjest gjest1]

Kan ikke se på det som et problem, men det er mitt syn. Jeg er venner med mange ekser, noen helt fra ungdommen og det at vi engang var sammen, men ikke nå, betyr at det er slutt i dag, ellers ville vi vært sammen ennå...

Motsatt, så ville jeg ikke bli mistenksom om jeg fikk møte eksen/den gode venninnen.

Hvis hun var et "Troll" mot meg og prøvde å ødelegge, så ville jeg snakket med han om det, i en tenkt situasjon.

Det er bedre at han er åpen mot deg, om at det engang var et forhold enn at han skal holde det skjult.

Men hvis de bare snakker om gamle dager, og felles ting og ikke involverer deg i samtalen, og setter deg utenfor i time etter time, så ville jeg reagert og lurt på hvilken respekt de har for deg (han; det er hans ansvar) og hvilke sosiale antenner de mangler...

Selv setter jeg meg ikke ned med mannlige venner og overser dama, men prøver å gi begge like mye oppmerksomhet, men jeg har bitt meg merke i at noen har gjort det mot andre. Vet ikke grunnen, det kan være at hun eller han har hatt problemer og trenger en de kjenner godt som kan gi råd og oppmuntring, men det er uhøflig å ikke involvere partneren.

[Gjest BagLady]

Det eneste jeg synes er feil i denne situasjonen, er at de satt og snakket om interne ting slik at du følte deg utenfor. Greit nok at man gjør det en kort stund, men hvis en person systematisk blir satt utenfor er det lite respektfullt fra de andre som deltar i samtalen. Selv om det er morsomt for dem, bør de ha nok sosiale antenner til å forstå at det ikke er morsomt for deg - og så heller prate om noe annet.

At han har ei venninne må du nok bare akseptere.

[Gjest Gjest]

Høres ut som hun vil deg godt ja, ellers hadde hun ikke spleiset dere.

Dere er sikkert ikke så veldig godt kjent ennå, derfor er det hun og han som må holde praten oppe. Har også en sånn kompis, og da han traff dama si og tok henne med til hjemstedet hans (og besøk til meg) var det jeg og han som måtte prate, for hun var nok litt beskjeden og hadde liksom ikke så mye å snakke om...den gang. Etterhvert er du også med på opplevelsene som dere senere kommer til å mimre om, og dere er blitt bedre kjent...da kommer nok ikke forholdet mellom dem til å være akkurat sånn det er nå.

Bare ikke bli sjalu, det lønner seg aldri. Og ikke vær passiv. Delta i samtalene og bli med å skape nye minner. Gjør deg til en god venninne med henne. Så ordner det seg nok skal du se.

[Timian]

Huff... må visst hive meg på denne...!

Mine siste to forhold har vært noe preget av slike venninner! Det er påstått at ingenting har skjedd, og jeg har trodd på det, men jeg har ikke følt meg riktig velkommen av disse jentene! Akkurat som om jeg har tatt fra dem kompisen!

Har også fått bekreftet mine mistanker i forhold til at hun første betrodde hvor utrolig glad hun var i min kjæreste og at det kanskje kunne blitt noe mellom dem om situasjonen var en annen....

Fikk bekreftet det siste også, da til og med han jeg var sammen med hadde merket hennes motstand mot meg...!

Jeg har også kamerater! Men om de har fått seg kjærester har jeg tatt disse i mot med åpne armer for at de ikke skal måtte lure på om det er noe mellom oss!

Synes også det er fryktelig vondt når jeg får høre at kjæresten har snakket med venninnen om våre problemer og hun da ikke har støttet meg...! Skal ikke si at det er på grunn av disse jentene at forholdene ikke fungerte, men de har ikke gjort ting lettere!

Sukk....

[Ciara]

Synes godt du kan fortelle at du er sjalu. Det gjør ingenting, så lenge du ikke krever at de slutter å omgås etc. Men hvis du forteller kjæresten din hva du føler, vil du nok få en del beroligende svar som du kan ha godt av. Det er jo en grunn til at han ikke er kjæreste med henne, men med deg.

De to vil alltid ha en del opplevelser å se tilbake på, opplevelser som du ikke har vært en del av. Men for hver dag du er sammen med kjæresten din får dere også felles opplevelser som venninnen hans ikke har vært med på. Tror derfor dette vil føles lettere etter hvert

[Gjest Bøllefrøet]

Synes godt du kan fortelle at du er sjalu. Det gjør ingenting, så lenge du ikke krever at de slutter å omgås etc. Men hvis du forteller kjæresten din hva du føler, vil du nok få en del beroligende svar som du kan ha godt av. Det er jo en grunn til at han ikke er kjæreste med henne, men med deg.

De to vil alltid ha en del opplevelser å se tilbake på, opplevelser som du ikke har vært en del av. Men for hver dag du er sammen med kjæresten din får dere også felles opplevelser som venninnen hans ikke har vært med på. Tror derfor dette vil føles lettere etter hvert

←

Du kan jo fortelle han om det uten å virke anklagende. Da vil han nok berolige deg litt også

Endret 7. juli 2006 av *MissA*

[Pilar]

Jeg er nok en av disse gode venninnene, til en som er gift.

Ja, vi har en lang historie bak oss, vi har mange minner sammen, vi har lengre fartstid enn han og kona bak oss, men alt det er fortid, for først og fremst så har vi et vennskap.

Jeg er veldig glad for at vi har dette vennskapet, det betyr mye for oss begge, men selv om man er glad i vennene sine, og selv om man har hatt en fortid sammen, så betyr det absolutt ikke at man automatisk vil tilbake dit man var.

Hvis du syns dette er vanskelig, så ta dette opp med han, så vil jeg tro han vil gi deg en beroligende forklaring.

Føler du deg utenfor, så fortell om det og er du redd for at han har andre følelser for en gammel flamme enn han bør ha siden de kan bli interne, så spør han, så får han besvare spørsmålene dine så godt han kan,

[Gjest KA]

Jeg ville ikke godtatt ei venninne av typen han har hatt sex med. Kort og godt. Og når han får tenkt seg om, så synes ikke han det er særlig hyggelig å omgåes mine p****venner heller...!

Så det der hadde jeg nok stukket fra. Og hadde han da valgt henne, så hadde jeg rett i mine antakelser om at han var mer glad i henne enn meg. Jeg spiller ikke annenfiolin for noen nei.

←

Men om du stiller slike dillemmaer, "venninna eller meg, du kan ikke få begge deler!", er det jo du som ikke er glad i ham. Det er jo bare deg selv du tenker på, siden du vet at de ikke roter. Du har ikke nødt til å omgås henne om du ikke vil, men hvordan ville du likt om han stilte deg samme ultimatum?