Hunden min er en mammadalt

[lillesky]

Hunden min følger etter meg nesten hele tiden. Det er som å ha en liten skygge som ser ut som en hund...

Hvorfor dilter han sånn?

Av og til sier jeg i fra at: "nå må du slutte og følge etter meg", men jeg har blitt så vandt til det at jeg glemmer å si i fra...

[Viviwoom]

Min er på samme måten. Hun følger etter meg hvorenn jeg går. Hvis jeg f.eks legger fra meg noe ett sted, må hun titte litt ekstra på det, kanskje snuse litt. Også kommer hun diltende etter meg igjen. Sitter til og med utenfor dodøra med stooore øyne og venter på at jeg skal komme ut igjen. Men det meste jeg gjør, virker sikkert ganske merkelig for en hund. Kanskje det er derfor...

[Imax]

Sånn er min også. Hunder er jo flokkdyr da, så det er jo kanskje ikke så rart? Jeg synes det er litt koselig jeg, og pleier å tilpasse litt. F.eks. hvis jeg setter meg på kjøkkenet og har tenkt å bli der en stund, tar jeg med kurven hans, for jeg vet han gjerne vil være sammen med meg. Jeg synes det er litt koselig jeg!

Må si at han er mer sånn hvis vi er på besøk hos andre (da står han utenfor dodøren osv) enn her hjemme.

[lillesky]

Jo, jeg synes det er litt koselig jeg og... Men jeg tenkte at det kanskje var en dårlig uvane.

Når jeg er i kjelleren, så sitter han på øverste trappetrinn og venter på mamma.

Han blir med inn på do også, og legger seg ned og venter.

[Gjest gjest1]

Hunder følger lederen, og om dere ikke er en stor familie i et hjem, så kan h*n bli en mammadalt...

Det avtar med alderen, tror jeg, men er litt usikker... Den hunden jeg pleier å passe er vant til å få middag hver dag, og lager jeg ikke middag får jeg anklagende laange blikk...stirrende som varer i evigheter...

Jeg får ikke sitte ifred på pcen lenge av gangen, uten at han kommer og forstyrrer og prøver få oppmerksomhet, men når jeg snakker i telefonen er det liksom greit.

Å se på nyheter går nesten ikke, da bråker han og skaper seg...

Fryktelig irriterende iblant, men det eneste jeg kan gjøre er å overse bikkja, som har tørrfor og vann og får sine turer. Men det ender som regel med at jeg lager middag, eller at jeg kjøper inn noe han liker.

Eieren har sine klokkeslett og er et A4-menneske, det er ikke jeg, så jeg må avvenne hunden hver gang jeg har han her.

Det verste er at jeg ikke kan få sitte i fred på pcen uten at han maser. Han kan ligge på sofaen bak meg og jeg føler blikket hans i ryggen. Slik kan han ligge lenge og stirre på meg...

Men når jeg har sagt ja til å passe han, så må jeg nesten ta det som det er.

Men jeg har ikke dårlig samvittighet, for jeg kan ikke være mammaen hans, eller lekekameraten hele tiden.

Har hatt hund før, men den var oppvokst i et miljø med flere enn bare eieren, så den godtok at den av og til ble oversett i "sosiale" sammenhenger.

[Gjest gjesta]

Hva slags hunderase har du lillesky?

Min hund er ikke sånn, og det høres bare så koselig ut!

[lillesky]

Vi er bare to voksne, og siden det er jeg som er mest hjemme, så er jeg kanskje flokken hans? Tror ikke det avtar med alderen, han er 5 år. Men samtidig, det er nå han begynner å bli voksen.

Xavia: jeg har en jack russel terrier.

[Xora]

Min er også en mammadalt. Skal ha kontroll over hvor jeg er og hva jeg gjør.

Er så vant til det at jeg ikke reagerer.

Dersom jeg ligger på sofaen, ligger han under bordet.

Er jeg på badet/do - så ligger han i gangen.

Sitter jeg ute så vil han også ut. Og kan godt bli liggende ute så lenge jeg er inne. Men straks jeg begynner å gjøre noe, f.eks vaske bilen, da ligger han tett opptil så han ser meg og kan passe på.

Er vi borte så følger han meg mere, så lenge jeg er i bevegelse. Setter jeg meg ned så kan han legge seg ned et stykke unna.

Rare søte vofsene - de er jo flokkdyr ja, og vil gjerne være med der det skjer.

Han kommer også ofte med hodet i fanget når jeg sitter ved pc'en.

[Imax]

Det er sikkert litt rasebetinget også, men alderen? Min er 6 år.

Opplever det faktisk sånn ute også. Dvs. han løper rundt og snuser så lenge vi går tur osv, men hvis jeg er lat en dag og tenker jeg kan sette meg ned på en benk mens han snuser rundt, så setter han seg ned rett ved siden av meg (og tenker sikkert: Åja, er det sånn vi gjør det i dag )

Lå ute i solen en dag, og la bikkja 2 meter unna meg i skyggen og ba ham om å bli liggende (og han er flink til det). Så lå jo jeg og solte meg med øynene lukket, og så kjenner jeg plutselig noe hårete ved leggen min (han har bestemt at hvis han kryper sakte, så er det det samme som å bli liggende...). Han ville heller ligge i sola heeeelt inntil meg enn i skyggen! Det er bare så utrolig, utrolig rart, og veldig søtt da

Når det gjelder bikkjer som "stirrer" deg i ryggen osv, så er det litt trening som skal til for å overse. Jeg er ganske flink til å overse bikkja mi (ber ham også om å legge seg når jeg synes det går for langt), men jeg merker at besøkende ikke klarer å holde ut stirringa, og føler at de må klappe ham. Klart bikkja fortsetter, adferden blir jo forsterket gang på gang.

[Xora]

Go'gutten min er 5 år

Og om jeg skal ligge på et håndkle på bakken så kan du være sikker på at jeg ikke har håndkle alene ja.

[Lillesøster]

Slik er det med katten min også.

[Gjest Gjest1]

Slik var hunden min også. Det blitt mye i lengden, så jeg trente den til å ligge i ro i stedet. Nå ligger den heller og følger med på hva jeg gjør, eller sover.

[Murmelmy]

Lillesky,

jeg har på følelsen av dette er litt rasebetinget og "vår" rase er blandt de som vil være med på absolutt alt, selv vond lukt på do .

Voff er nå snart to år og har blitt merkbart mer selvstendig selv om mamma er den viktigste i hele verden, spesielt nå som jeg er gravid. MEN, han blir ikke nødvendigvis med meg på do lengre. Mulig han titter innom om døren står på gløtt, men han går gjerne ut igjen. Ble bedre etter at jeg bevisst lukket ham ute en stund. Om morgenen, derimot, simpelthen elsker han å ligge oppå noen klær mens jeg dusjer

Han vil også heller ligge sammen med meg i solen i stedet for å legge seg i skyggen. Men også det har blitt bedre nå.

Tidligere holdt jeg på å bli gal da han konstant var ett skritt bak meg (tråkket jo på ham!). Nå kan han faktisk bli liggende eller legge seg på et annet rom enn der hvor jeg er (eller mannen da).

I snart en uke har vi hatt han utenfor ektesengen og det har vært så sinnsykt digg! Han får ennå lov til å sove på soverommet, men han ligger i sin egen seng eller på gulvet. Tror han liker det nå som det er så varmt. Har i hvertfall ikke hatt noen problemer med piping eller at han hopper opp i sengen .

Håper du får en slutt på det før h*n går deg virkelig på nervene...

(min pep og pep så jeg trodde jeg skulle vri hodet rundt på ham i vinter. The silent treatment fungerte faktisk og nå er han hverken masete eller pipete. Hjelper sikkert også at vi aldri har lekt noe særlig med ham inne. Han er tross alt en terrier )

[Viviwoom]

Det er sikkert rasebetinget, men sannsynligvis individuelt også. Jeg har en husky på 6 år, og de er jo veldig egenrådige og uavhengige. Men vi har trent veldig mye kontakt og slike ting, så det kan vel kanskje ha noe med det å gjøre.

[Cherie]

Jo, jeg synes det er litt koselig jeg og... Men jeg tenkte at det kanskje var en dårlig uvane.

Når jeg er i kjelleren, så sitter han på øverste trappetrinn og venter på mamma.

Han blir med inn på do også, og legger seg ned og venter.

←

Greit at hunden vil være i samme etasje som deg, men jeg synes det er en uting når de skal være hakk i hel. Min kommer ned i 2.etasje om jeg blir lengre nede enn det en do-tur sånn ca varer, men da går hun inn på soverommet og legger seg samme hvor jeg måtte befinne meg i etasjen.

Det jeg lurer på når jeg leser om disse skyggene deres er om de sitter på toppen av kjellertrappen, utenfor doen etc og piper? Sitter de stille så er jo det en ting, men piper de straks de ikke får oppmerksomhet ville jeg jobbet hardt for å avvenne hunden denne atferden.

En annen ting...

Disse skyggene deres må jo være et mareritt for andre å passe... eller?

Hva slags hunderase har du lillesky?

Min hund er ikke sånn, og det høres bare så koselig ut! 

←

Du skal være glad du slipper det.

Personlig hadde jeg blitt tussete om min store hund skulle reist seg hver gang jeg rørte på meg. Noe av det beste med rasen jeg har, er nettopp det at du ikke merker at du har hund når du er innomhus.

Endret 6. juli 2006 av Cherie

[liv]

Slik er det med katten min også. 

←

Vår katt og!

[Murmelmy]

Hunden min piper ikke om han ikke må på do - det er greit for meg.

Noe av det beste med rasen jeg har, er nettopp det at du ikke merker at du har hund når du er innomhus.

Jeg synes det er koselig å merke at jeg har en hund når jeg er inne også. Sakffet meg ikke hund for at vi bare skulle ha kontakt ute. Han er et familiemedlem

[Gjest Gjest]

Noe av det beste med rasen jeg har, er nettopp det at du ikke merker at du har hund når du er innomhus.

←

Sikkert sånn med mange andre raser også... Min følger etter meg, men er av og til i sin egen lille verden av og til også.

[Cherie]

Sikkert sånn med mange andre raser også... Min følger etter meg, men er av og til i sin egen lille verden av og til også.

←

Det vil jeg tro. Jeg mente ikke at det var særegent for min rase, men det er typisk og det er en av mange kvaliteter.

[Cherie]

Hunden min piper ikke om han ikke må på do - det er greit for meg.

Jeg synes det er koselig å merke at jeg har en hund når jeg er inne også.  Sakffet meg ikke hund for at vi bare skulle ha kontakt ute.  Han er et familiemedlem

←

Merker jo at jeg har hund inne når jeg kaller henne til meg på en eller annen måte. Hun er absolutt et familiemedlem og bortskjemt så det holder.