Gjest Gjest Skrevet 4. juli 2006 #1 Skrevet 4. juli 2006 Dere som tror på den rette, og leter etter ham eller henne..hva er egentlig vitsen? Se på statistkken. Skilsmissprosenten er høy, og går stadig oppover. Hva er poenget med å starte noe som ender i snørr og tårer? Kaste bort år av sitt liv på noe som ender med advokater og papirarbeid?
Quirky Skrevet 4. juli 2006 #2 Skrevet 4. juli 2006 (endret) Jeg reagerer litt på det med å "kaste bort år" på et forhold. Hvis man vært sammen i 10 år, og iallefall 9 av dem har vært gode, har man da kastet bort noe mer enn et års tid? Man kan da sette pris på de lykkelige årene man har delt med noen, i stedet for å si at alt var bortkastet fordi man ikke endte opp med å leve sammen for evig? Om man lever i et ulykkelig ekteskap i årevis kan jeg selvsagt gå med på at man har kastet bort tid. Jeg er ung enda, og har ingen ekteskap eller årelange forhold bak meg, så kanskje jeg er for ung og naiv til å forstå dette. Men om jeg skulle møte noen nå, og ha det godt sammen med ham, gidder jeg ikke gå å bekymre meg for om forholdet er "datostemplet". Jeg vet ikke om jeg tror på den rette, jeg tror man kan finne mange "rette" i løpet av livet, og hva som er "den rette" forandrer seg med tida. Om jeg noengang vil finne noen jeg kan holde ut med til døden skiller oss ad- det vet jeg ikke. Men om jeg bare skulle få 7, 8, kanskje 15 gode år med noen, så høres det for meg forlokkende nok ut. Det klissete gamle ordtaket om at "det er bedre å ha elsket og tapt enn aldri å ha elsket" har vel i grunnen en del sannhet i seg? Det tror jeg. Endret 4. juli 2006 av Quirky
Gjest Gjest Skrevet 4. juli 2006 #3 Skrevet 4. juli 2006 Dere som tror på den rette, og leter etter ham eller henne..hva er egentlig vitsen? Se på statistkken. Skilsmissprosenten er høy, og går stadig oppover. Hva er poenget med å starte noe som ender i snørr og tårer? Kaste bort år av sitt liv på noe som ender med advokater og papirarbeid? ← Jeg se det litt annerledes. For meg som føler jeg har møtt denne personen, så føles det som et større tap all den tid vi ikke har i sammen. For det er dyrbar tid. Jeg vil se henne våkne om morgenen, gå på badet, dusje, spise frokost, strekke seg mot solen, le og gråte, danse og stupe.
Gjest Gjesta Skrevet 4. juli 2006 #4 Skrevet 4. juli 2006 Hva er poenget ditt? Skal man drite i å ha forhold i det hele tatt? Hvis man er forelsket, tenker man nok ikke så mye på statistikk.. "Jeg elsker deg kjære, men det er 50% sjanse for at vi skiller oss, så la oss bare gi faen". Right. Og jeg tviler på man har et særlig bra liv dersom alt man gjør er styrt av å unngå snørr og tårer og annen form for smerte. Du må jo ta litt sjangser, blir kjedelig å unngå risikoer hele tiden. Jeg har ikke helt troen på "den rette" selv, men går da inn i forhold med visshet om at det sikkert ikke varer evig (noe som forøvrig er betryggende for meg da jeg er ganske ung), og får mye fint ut av det den tiden det varer!
Gjest Gjest_sus_* Skrevet 4. juli 2006 #6 Skrevet 4. juli 2006 Uff så trist at du føler det på den måten TS! ← hun har jo rett da-- bare noen få lykkes -- lurer på hva vi andre har gjort feil som har fortjent å misslykkes............
Azi Skrevet 4. juli 2006 #7 Skrevet 4. juli 2006 (endret) En god klem til deg også gjeste sus! Du har jo så klart lykkes, du har jo vært med den mannen du elsket en stund. Dere har hatt fin tid i sammen. Og du har mange fine minner. Så hvordan kan du si at du ikke har lykkes? Selvom det ikke varte for alltid så betyr det langt ifra at du har misslykkes! Og det er ingen som fortjener eller har fortjent seg til å være ulykkelig og føles seg mislykkes! Du må begynne heller å tenke litt anderledes og snu om tankene dine. Du er i livet, du har mat på bordet du har masse gode minner. Og du har deg selv og framtiden. Se alltid framover! Endret 4. juli 2006 av Azi
Gjest Gjest_sus_* Skrevet 4. juli 2006 #8 Skrevet 4. juli 2006 En god klem til deg også gjeste sus! Du har jo så klart lykkes, du har jo vært med den mannen du elsket en stund. Dere har hatt fin tid i sammen. Og du har mange fine minner. Så hvordan kan du si at du ikke har lykkes? Selvom det ikke varte for alltid så betyr det langt ifra at du har misslykkes! Og det er ingen som fortjener eller har fortjent seg til å være ulykkelig og føles seg mislykkes! Du må begynne heller å tenke litt anderledes og snu om tankene dine. Du er i livet, du har mat på bordet du har masse gode minner. Og du har deg selv og framtiden. Se alltid framover! ← minnene er langt fra så fine mest jeg som har minnet om ha vært glad ... glad for hver gang jeg så han et øyeblikk--- forholdet har ikke vart lenge men syns likevel han dene ene .... bare synd det er enveis.. men værst er alle ting han sa og frmetiden han snakket om -- hele tiden oss to ilag --så er alt bare tomm e ord.. som jeg ble glad for et øyeblikk- nå er orda vonde minner fordi det viser at folks ord er bare ord uten betyding.. tilbake uansett ---- når man er på min alder(ungdomstiden er over) ønsker man seg trygghet og en familie men har ingen... :/ så foran meg det med han... ..er hver gang jeg forteller venner eller andre om mannen jeg er så glad i så blir det ikke noe av det.. de orker ikke si stort til det de er vant til at jeg aldri får beholde noen--
Gjest Gjest Skrevet 5. juli 2006 #9 Skrevet 5. juli 2006 Jeg er litt enig med trådstarter..ettersom årene går så blir man mer realistisk. -Det syns jeg er litt trist. Tror også ofte at vi har det så bra med kun oss selv i dag at vi ikke trenger en andre person i livet vårt. Slik som det var før.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå