misfornøyd med vikaroppdrag

[Gjest Gjest]

Jeg er for tiden vikar, men mistrives. Føler jeg absolutt ikke går overens med de jeg jobber med, får bare negativ tilbakemelding/hakket på. Blir veldig stressa av situasjonen, og føler jeg gjør en mye dårligere jobb når jeg hele tiden er livredd for å gjøre feil. Gruer meg til hver dag på jobben, siste dagene har jeg ikke fått sove pga dette.

Jeg skriver ikke innlegget for å syte, men lurer på om jeg bare skal bite tenna sammen eller om jeg skal si ifra til vikarbyrået? Vikariatet er et år (svangerskapspermisjon), og jeg har enda flere måneder igjen. Jeg frykter at hvis jeg sier ifra til vikarbyrået så vil jeg ikke få flere oppdrag, siden jeg da blir sett på som en vanskelig arbeidstager. Men samtidig vet jeg ikke hvor lenge jeg holder ut der lenger

problemet er jo at jeg føler meg veldig heldig som har fått en slik type jobb (arbeidsoppgavene i seg selv er bra), siden jeg har en lite imponerende CV. Jeg fikk jobben pga god kjemi med kontaktperson i vikarbyrået og at hun hadde veldig tro på meg..

Noen som har erfaring med liknende situasjon i forhold til vikarbyrå og hva man bør gjøre?

[Scorpina]

Å joda, har også vært i et vikariat for mange år tilbake via et sånn byrå. Oppdraget skulle være for først 3 mndr, og så bli forlenget til ca 8-9 til (evt fast etter det) Men, etter 1 mnd måtte jeg bare henge inn håndkleet. Det gikk IKKE an å jobbe der. Jeg og hun som skulle jobbe ilag var så himmelvidt forskjellig, og det ikke ikke den dag når hun sutra, putra og klaga sin nød over hvor i herrens navn sjefen hadde sagt ja til at jeg skulle jobbe der. Jeg måtte jo SKJERPE meg. Så jeg gjorde! La meg virkelig i selen for å lære jobben. (Masse talljobbing, bilagsføring, kontrollering, sjekking, rapportføring etc etc) og etter bare noen uker satt jobben og rutinene men jeg klarte bare ikke....

Så jeg ringte "min" behandler ved vikarbyrået og sa hvordan det lå ann. Hun tok det alvorlig og skulle med èn gang ta det opp. Jeg sa som så - finn en annen til å gjøre jobben. Jeg orker ikke å være der rett og slett.

Det endte med at jeg fikk et nytt oppdrag (som varte i 6 mndr) og der trivdes jeg storveies. Så JAA - du skal så absolutt si i fra hvis du føler at du har forsøkt alle muligheter for å "passe inn"/gjøre jobben rett. Du MÅ ikke være der hvis du føler du ikke klarer det vet du...

[Gjest gjest1]

Dette har jeg også opplevd. Sa fra hos byrået, og fikk et nytt oppdrag. De satte inn en annen vikar på mitt første oppdrag. Bare vær ærlig og forklar på en pen måte hva som er problemet. Og gjør så godt du kan mens du er der. Lykke til

[Gjest Cosmic Girl]

Ville absolutt sagt fra til vikarbyrået. Du blir helt sikkert ikke oppfattet som en sær og vanskelig arbeidstaker. Det er nå en gang slik at enkelte passer man overens med, og andre passer man ikke overens med.

Jeg har hatt folk jobbende hos meg som ikke har trivdes av forskjellige grunner, og uansett hva og hvor mye jeg har prøvd å få de til å trives, er det vanskelig å snu både innstilling og å endre miljø. Hva slags miljø man passer inn i og føler seg komfortabel med, er helt personavhengig.

Når man ikke trives på en jobb, gjør man gjerne en dårligere jobb og det merkes av de over. Det gir gjerne irritasjon hos arbeidsgiver, som igjen resulterer i enda mer mistrivsel.

Husk at en jobb faktisk er noe du gjerne er på 8 timer av døgnet ditt 5 ganger i uken, og da er det viktig for deg at du trives!

Lykke til! Hold oss gjerne oppdatert!

[Murmelmy]

Jeg var i et svangerskapsvikariat i fjor hvor jeg sluttet etteråtte måneder.

Da jeg gikk på første intervju møtte jeg en superkarismatisk jente som ville være min sjef. Vi fant tonen med en gang og jeg ville jobbe der kun pga henne... Etter fire måneder sluttet hun og dro utenlands . Et par måneder senere hadde de ansatt en ny sjef og hun var vel mer eller mindre gal. Hun løy og gjorde alt for a je skulle "redde" henne de gangene hun dreit på draget. Selvfølgelig gjorde jeg det i.o.m. at hun var min overordnede.

Etter en måned sa jeg opp hvorpå ting ble skikkelig ille. Hun visste jo at jeg kunne mer enn henne og hun var relativt avhengig av få få den informasjonen jeg satt med. Vær så god...alt for å slippe unna.

Samme dag som jeg sa opp (tre måneders oppsigelsestid - hadde allerede fått ny fast jobb da jeg sa fra meg denne) sluttet en av eierne å snakke med meg . Gikk bare rett fori. Dette var samme fyren som forgudet meg dagen før...

Damen som ble min nye sjef har enda en ansatt under seg. Han ringte meg for noen uker siden og vi snakket lenge (bestefarfigur. Snart pensjonert ). Han lurte på hvordan det gikk med meg og graviditeten osv. Snakket også om jobben og han har ennå ikke hatt en medarbeidersamtale med dette kvinnfolket. Ikke har de snakket sammen heller, hun tar kun initiativ til å snakke "oppover".

Dette ble litt avsporet . Det jeg mener å si er at du bør komme deg vekk fra et dårlig arbeidsforhold. Det viktigste er å være lykkelig og livet er for kort til å mistrives