Lystløgner

[Gjest Gjest_Mimi_*]

Har en "venninne" som vi andre i venninneflokken tror er lystløgner. Hun lyver i hvertfall om mye og det virker som hun tror på alt hun sier selv. Motivet for all denne lyvingen er nok sympati og oppmerksomhet. Noen som har noe erfaring med lystløgnere..Vanskelig for tror tilslutt ikke på noe av det hun sier. Tenkt å ta det opp med henne, men vet ikke helt hvordan.

[Gjest Bellatrix]

Jeg har kjent folk, ja, som jugde mer eller mindre hele tiden om hva h*n gjorde, skulle og hadde gjort før.

[Gjest gjest1]

Var ei jeg kjente for noen år siden som var helt vill, og hun løy om ganske vanvittige historier, som f.eks at hun hadde hatt barn før, og hennes daværende hadde holdt henne og ungen fanget over 5-6 timer tror jeg hun sa, husker ikke hva han gjorde med de. Og jeg tror jeg telte at hun hadde 3 fedre (nye historier hele tiden, første faren var død, og de to andre husker jeg ikke hva rart det var med. tror hun glemte seg litt, hehe...) og hun var ca 20 da jeg kjente henne... Hvor ungen ble av har jeg ikke snøring om.

Hun løy til alle, og etter hva jeg vet, beholdt hun ingen av vennene sine...

Det er ikke lett å ta opp slikt, jeg gjorde det ikke, jeg trakk meg bare unna henne, følte meg ganske dum som hadde gått fem på (stussa nå litt, men ville jo være god venninne som forstår osv..).

[Gjest gjest1]

Jepp, jeg kjenner èn.

Aner ikke hvordan man skal takle det - jeg har trukket meg vekk.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner en som var en lystløgner. Hun løy om alt fra hva hun hadde til middag, til hvilken farge det var på genseren hun hadde kjøpt uten at noen helt skjønte poenget med å lyve om alt det hun løy om.

Jeg kjenner også en som jeg trodde var en lystløgner fordi hun historiene hun forteller er for usammenhengende til å være sanne.

Vi visste at hun var syk, men vi trodde ikke helt på at det var så alvorlig som hun ville ha det til siden diagnosen ble forandret fra en undersøkelse til den neste.

Hun sier en ting, og gjør en annen, ingenting har vært logisk.

Jeg har den siste tiden fått bekreftet at hun har fortalt er sannheten, men at hun får ulik informasjon ut i fra hvilken lege hun snakker med, og at hun derfor "forandrer historien" hele tiden. Hun vet snart ikke selv hva som er fakta eller ikke p.g.a dette. Alt hun vet er at hun er syk.

Vi som trodde hun var ute etter sympati og oppmerksomhet har tatt feil!

Angående din venn: Ta det opp med henne på en ordentlig måte, kanskje hun har et problem som hun skjuler bak et nett av løgner som hun ikke helt vet hvordan hun kan komme seg ut av? Eller kanskje hun forteller sannheten, men at dere har vansker med å godta hennes framstilling av saken (slik jeg opplevde med min venninne)?

[Gjest Dolce]

Jepp, jeg kjenner èn.

Aner ikke hvordan man skal takle det - jeg har trukket meg vekk.

←

Samme her.

[Gjest Gjest]

Det som er interessant, er at hver gang det kommer spørsmål som dette, hvor det faktisk er snakk om svært sjeldne karakterer. Alt ifra hva du spør om her, til psykopater osv.. Så kommer det i løpet av null tid 20 svar fra folk som, "Joda! Jeg kjenner en jeg også!"

Det er ganske utrolig faktisk hvor mange psykopater, lystløgnere osv det finns der ute.

Skulle man tro på noe av dette vissvasset. Faktum og realiteten er selvsagt at det ikke er slik. Alle har hatt dårlige opplevelser men det betyr ikke at alle har møtt eller kjent lystløgnere og psykopater.

At det kommer slikt på et forum som dette er alikevel ikke overaskende. Mange av de som skriver her har sikkert ikke store livet utenfor internet explorer, og om det er noen som lager historier da, så er det selvsagt dem.

Man kan heller ikke forvente at de vil kunne se og forstå det selv.

[Gjest Catwoman]

Ja, jeg har vært borti noen sånne. Eller jeg vet ikke om de lyver om alt. Men når du får høre mange nok historier om voldsomt dramatiske ting som de har opplevd - som mange sykdom/ulykkestilfeller hvor de bare såvidt overlevde osv. så tror du ikke på alt lenger. Det er grenser for hvor mange eksepsjonelle ting ett menneske har opplevd.

Og når jeg forteller om et eller annet som har skjedd meg, som jeg syntes var litt spesielt, på godt eller vondt, så har de da alltid opplevd noe som er mye mer sensasjonelt. Og blåser av min i historie for det er da "ingenting i forhold til det jeg har oppplevd..."

Jeg trekker meg litt vekk fra slike mennesker, for jeg klarer til slutt ikke tro på noe de sier.

Endret 5. juli 2006 av Catwoman

[wind-up bird]

Det som  er interessant, er at hver gang det kommer spørsmål som dette, hvor det faktisk er snakk om svært sjeldne karakterer. Alt ifra hva du spør om her, til psykopater osv.. Så kommer det i løpet av null tid 20 svar fra folk som, "Joda! Jeg kjenner en jeg også!"

Det er ganske utrolig faktisk hvor mange psykopater, lystløgnere osv det finns der ute.

Skulle man tro på noe av dette vissvasset. Faktum og realiteten er selvsagt at det ikke er slik. Alle har hatt dårlige opplevelser men det betyr ikke at alle har møtt eller kjent lystløgnere og psykopater.

At det kommer slikt på et forum som dette er alikevel ikke overaskende. Mange av de som skriver her har sikkert ikke store livet utenfor internet explorer, og om det er noen som lager historier da, så er det selvsagt dem.

Man kan heller ikke forvente at de vil kunne se og forstå det selv.

←

Eller så er det sånn at de fleste kjenner ganske mange mennesker, og de som velger å svare på en tråd "kjenner du en lystløgner" er de som faktisk kjenner en som lyger om mye, mens de som ikke kjenner heller lar være å svare.. (eller så er de kanskje lystløgnere selv? )

Forresten er det mye lettere å kjenne igjen en løgner enn en psykopat..

En venn av en venn lyger om alt mulig, han har bedret seg litt over årene, men det er liksom ikke måte på hva han kan finne på å lyge om (og det er jo så opplagt..!!). Jeg lurer på om de som lyger mye om sånne småting ikke forstår selv hvor lett det er å gjennomskue..

Man kan bli helt matt av å bli servert løgner om alt mulig rart.

En venninne har også en ekskjæreste som jeg ikke kjenner personlig. Han pleide og å fortelle om mye fantastiske ting (som jeg har blitt fortalt av flere (uavhengige, troverdige) kilder). Jeg lurer på om han enten må ha et usedvanlig spesielt liv (alt er jo mulig) eller om han bare syns det er veldig kjekt å bruke fri fantasi (han burde lære å begrense seg når han først skal lyge).

Endret: La til sitat

Endret 5. juli 2006 av wind-up bird

[Gjest lystløgner?]

Ja, jeg har vært borti noen sånne. Eller jeg vet ikke om de lyver om alt. Men når du får høre mange nok historier om voldsomt dramatiske ting som de har opplevd - som mange sykdom/ulykkestilfeller hvor de bare såvidt overlevde osv. så tror du ikke på alt lenger. Det er grenser for hvor mange eksepsjonelle ting ett menneske har opplevd.

←

Jeg kan selvfølgelig ikke vite hvordan situasjonen er med dine bekjente, men ville bare prøve å forklare hvor sårt det er å sitte på "den andre siden".

Jeg og min familie har i hele mitt liv (og før den tid) vært utsatt for en uvanlig mengde uhell, ulykker, dødsfall, spesielle sykdomstilfeller osv. Mye av dette er veldig vondt og vanskelig, men er ikke noe vi snakker med noen andre enn oss i familien om lenger. For når ting har blitt nevnt, er vi ofte blitt beskyldt for å lyve, "for så mye elendighet har ikke ett menneske opplevd". Men vet du hva, det har vi faktisk gjort. Og vi er neppe de eneste.

Tror ingen aner hvor vondt det er å bli beskyldt for å lyve om ting som at barn i familien er døde eller at noen har en livstruende sykdom, når alt er helt sant. Familien vår har faktisk opplevd å bli meldt til barnevernet (fordi ingen trodde på at et barn var sykt, men trodde det ble holdt inne i senga som en form for mishandling) og til trygdekontoret for trygdesvindel fordi en av oss visstnok bare løy om å ha blitt sterkt funksjonshemmet. Alt dette er naturligvis blitt tilbakevist, men det er fryktelig vondt likevel. Jeg forstår ikke hva vi har gjort for å fortjene å bli mistrodd uansett hva som skjer oss.

Resultatet av at alle tror jeg lyver når jeg forteller sannheten, er at jeg har begynt å lyve gjennom å fortie ting som har skjedd. Spør noen meg hvor mange søsken jeg har i dag, lar jeg vær å regne med de døde og de svært syke rett og slett fordi jeg ikke lenger orker å bli beskyldt for å lyve om noe sånt. Det er for vondt. Jeg har faktisk begynt å oppføre meg nesten som en "lystløgner" fordi alle trodde jeg var det...

Poenget mitt med dette innlegget er å advare dere mot å uten videre anta at folk lyver bare fordi de har en "utrolig" historie. For det kan faktisk hende at de snakker sant. Og å bli mistrodd hele tiden er fryktelig vondt og kan føre til mange farlige rykter.

[Gjest Gjest]

Vet ikke om hun er lystløgner, men kjenner ei som lyger endel. For å sette seg selv i bedre lys antakelig...

Hun lyger om at hun er ute sammen med venner, er på fester og skryter over hvor masse hun drikker, er på turer til gøye steder, hva hun driver med på fritida og karakterene på skolen.

Hun vil virke populær og skoleflink. Men hun er heletiden på hytta sammen med foreldrene i helgene og sitter hjemme i ukedagene.

Hun snakker mye om en gjeng navngitte personer, som hun sier hun gikk i klasse med på barneskolen. De er hun sammen med ofte og de finner alltid på mye spennende. Men mange som har gått i klassa hennes både på b. og u.skolen sier at de aldri har hørt om denne gjengen hennes... Og hun sier at hun får 5 og 6 på de fleste prøver, mens alle vet at hun som regel får 2 og 3.

Hvorfor lyge om sånt? Psykobitch...

[Gjest Catwoman]

Tror ingen aner hvor vondt det er å bli beskyldt for å lyve om ting som at barn i familien er døde eller at noen har en livstruende sykdom, når alt er helt sant.

Det forstår jeg kjempegodt. Men jeg ville aldri beskyldt noen for å lyve når det handler om så alvorlige ting. Bare tenkt det oppi hodet mitt, men aldri aldri sagt noe - fordi det kan være sant.

Det er klart noen mennesker har opplevd mye vonde ting, mer enn de fleste har gjort.

Men idet ene tilfellet jeg har vær borti er jeg temmelig sikker, av flere grunner. Det var heller ikke bare snakk om tragiske ting men absolutt alt mulig. - noe var sikkert sant der og, men definitivt ikke alt. Men jeg vet ikke hva som var sannhet eller løgn.

[Gjest gjesta]

Jeg har også blitt beskyldt for å lyve, og det var veldig vondt. Jeg flytta og bygde meg opp et nytt liv. Bare eksen og foreldrene mine vet om fortiden, og jeg forteller ikke noe spesielt.. Det er vel derfor jeg har blitt kalt mystisk og vanskelig å komme innpå, men jeg orker ikke slike beskyldninger en gang til..

[prinsesse i pornosjappa]

jeg hadde en venninne som gikk mange år tilbake, som jeg fant ut at hadde løyet om nesten alle store ting som har skjedd henne opp gjennom. Alt fra hvem som var far til datteren hennes, det finnes 4 forskjellige historier om hvem det er. En er at han er død, en at han sitter i fengsel,en at det var en one night stand og en som sier at han var en kort forelskelse som tok slutt når hun ble gravid. Det var mange historier om alt og alle var stort sett forferdelige. Hun opnådde masse støtte og medlidenhet og at alle snudde ryggen til henne da sannheten kom for en dag. Trist det der...

[Gjest gjest1]

Jeg har en "venninne" som er lystløgner. Det er utrolig slitsomt, men jeg har utrolig nok vent meg til det.

Det verste er nok når hun finner på de sykeste historier om felles venner, bla hennes eks som er min bestekamerat. Det mest komiske er nok når meg og han er sammen og hun ringer ham, for å så ringe meg to sekunder etterpå og påstår at det er sååååå mange mnd siden hun har ringt eller snakket med ham

Jeg gidder ikke å si noe. Har tatt ting opp før. Vi alle vet hun driver å finner på ting. Det er kun når jeg får høre ting hun sier om meg at jeg blir sint og tar det opp.

Jeg skjønner ikke hvorfor hun holder på slik. Hun har ikke akkurat et kjedelig liv og hun er med på masse rart. Som regel er det vel folk som ikke har så mye å ta seg til som finner på ting.

[Gjest Chrizzy]

Nei jeg kjenner ikke noen, men engang da jeg var med privatflyet mitt for å lete etter øya som pappan til Pippi var konge på, så ble jeg LITT kjent med flykapteinen. Jeg har aldrig hørt på maken til historier om krokodiller, gull og spenning. Uansett hva jeg fortalte så hadde han opplevd noe villere. Jeg er helt sikker på at han var lystløgner...

[Gjest Gjest_Mimi_*]

Ser det er flere som har opplevd dette ja, lurer på om de har dårlig samvittighet for all løgnen de farer med.. Virker ikke slik.. De lyver så de nesten tror på det selv på en måte..Rart.

[Gjest Gjest_Mimi_*]

Nei jeg kjenner ikke noen, men engang da jeg var med privatflyet mitt for å lete etter øya som pappan til Pippi var konge på, så ble jeg LITT kjent med flykapteinen. Jeg har aldrig hørt på maken til historier om krokodiller, gull og spenning. Uansett hva jeg fortalte så hadde han opplevd noe villere. Jeg er helt sikker på at han var lystløgner...

←

[Gjest shawna]

Jepp, jeg kjenner èn.

Aner ikke hvordan man skal takle det - jeg har trukket meg vekk.

Samme her, vennskapet er endelig avsluttet.

[Gjest Gjest_anny_*]

Ja, jeg kjenner, og har kjent flere.

Men ei venninne av meg, lyver for å opprettholde fasaden. Vi er ikke spesielt unge lenger, og jeg syns det er på tide å leve et ærlig liv.

Men jeg har en mistanke om at hun lider, og har det vondt. Denne helgen har jeg sendt et par sms til henne, og ringt en gang, men ikke hørt ett ord. Før i tiden, ringte hun alltid opp igjen, uansett hvor hun var.

Hun lider av "snill-pike-syndromet", er single og vikler seg alltid inn i vanskelige, aggressive og alkoholiserte menn. Og later som om hun har det helt topp, inntil det går skeis. Til meg sier hun kun de samme ordene hver gang jeg spør hvordan det går: "vi koser oss, vi". Ikke mer enn det.

Så dette kaller jeg ikke bare lystløgn, men livsløgn.