Burde jeg gjøre det slutt?

[Gjest gjest1]

Nå har jeg rota meg bra opp i det, jeg og kjæresten har planer om å flytte sammen i slutten av august. Da har vi vært borte fra hverandre i tre måneder på grunn av jobben hans, han er altså borte nå og har såvidt dekning tilgang på internett ca en gang i uka. Nå har jeg fått veeldig kalde føtter, faktisk så iskalde at jeg begynner å lure på om jeg skal gjøre det slutt. Denne perioden har jeg fått de få månedene vi har vært sammen på litt avstand, og når jeg ser tilbake på den forstår jeg ikke hva jeg tenker på. Vi har et dårlig sexliv, forskjelli humor, syn på saker og ting +++ mange andre ting.

På toppen av dette har han psykiske problemer (har hatt noen tråder om dette før), tre ganger han har sagt han ska ta sitt eget liv (ikke prøvd), samtidig som han er veldig sårbar, jeg føler meg som ei barnepike for han av og til, tenker av og til at han mangler noen sosiale antenner.. Kvier meg for å ta han med på famileselskaper, vennefester osv.

Jeg er den første seriøse kjæresten han har, må si jeg har vært veldig tollerang med sånne "nybegynnerfeil", det er som å være sammen med en 14 åring som bare vil sitte og kline på fest.. og om vi ikke gjør det så kan han stå og deppe og da kanskje komme med det at han skal ta selvmord..

Det er sårt og innrømme at jeg kanskje aldri har vært så veldig forelska i han, det er ingen gnist mellom oss.. Blir ikke glad når jeg får melding av han, når han ringer osv.. Gleder meg ikke til at vi skal flytte sammen heller..

Dette er bare en brøkdel av det jeg sliter med (han synes tydligvis at vi har det kanon sammen). Mye av dette føler jeg at jeg ikke kan ta opp med han, det vil bli som å forandre på han, og enda verre - jeg aner ikke hva han er i stand til å finne på..

Burde jeg vente med å slå opp til han har kommet på land? Eller skal jeg gjøre det nå, slik at vi får tid til å si opp leiligheta vi skal leie og finne oss noe hver for oss? Er jo veldig domt at han skal gå hele sommeren og tro at alt er bra, så kommer han bare hjem for å bli dumpa? Er så redd han ikke skal ta det bra, ig kanskje gjøre noe med seg selv.. Vet det er feigt å gjøre det over telefon eller internett, men jeg har vel ikke så mye valg?

Dette ble veldig rotete, er vist ikke så lett dette her

[Amalie_85]

Uff stakkars deg

Det er virkelig ikke lett.

Men du burde hvertfall ikke fortsette å være sammen med han. Det er ikke rettferdig for noen av dere.

Håper det ordner seg hvertfall.......

Har dessverre ikke så mange råd å komme med

[Gjest Blondie65]

Ut i fra hans psykiske tilstand er det vel bedre å dumpe han når han er i arbeid offshore (?) enn når han går hjemme og driver.

Ikke send SMS eller epost - det beste er selvsagt å møte han, når det ikke går an synes jeg du skal ta det på tlf. Er bedre å høre deg si det enn å lese den forhatte e-posten eller SMS'en om igjen og om igjen.

En som er så psykisk syk har ikke så mye å gi i et forhold så det kan bli svært vanskelig å leve sammen med han. Det er - som du allerede gjør - lurt å tenke grundig igjennom dette og om det er det som er det beste for dere begge.

Trusler om at han skal ta sitt liv er jo vonde å leve med, men det er jo et forferdelig pressmiddel overfor deg og hører ikke med i et parforhold.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Det er bedre å gjøre det slutt nå når han er opptatt med arbeid. Siden han sliter med psyken, kan du jo prøve å si at du trenger mer tid til å tenke på og at du er i tvil om du føler det rette og at du vil ha en pause.

Si at det blir feil for dere begge om du skal flytte sammen med han så lenge du er i sterk tvil om dine følelser. Fortell han også at det ikke er noen annen mann med i bildet.

De fleste som sliter med psyken truer ikke med å ta livet sitt om kjæresten ikke gir etter for stadige krav. Det kan være han bruker psykiske problemer mot deg, for å hindre at du går fra han.

De fleste som tar selvmord nevner ikke ett ord før de gjør det. Jeg har lest litt om emnet siden jeg har opplevd selvmord på nært hold. Men det finnes ingen garantier. Du kan ikke bære den byrden for hans liv. Det er hans valg hva han velger å gjøre. En eks av meg truet også med selvmord om jeg gikk fra han. Han lever i beste velgående.

Ingen kan ta ansvar for andres liv og helse. Hvis du flytter sammen med han, uten å føle det rette, da skader du din egen helse. Ta vare på deg selv og vær ærlig mot han om dine følelser.

[Gjest Miloine]

Du må ihvertfall snakke med han om dine følelser! Du må ikke dumpe han uten forklaring!

Kanskje du egentlig bare har følt deg som "en barmhjertig samaritan" ovenfor han!

Dersom han sliter med psyken er det jo viktig for begges del at du går varsomt fram!

Jeg syns ikke dere skal flytte sammen og er vel egentlig enig med de andre at dette forholdet er vel kanskje ikke så mye å satse på!

Lykke til

[Viviwoom]

Tror nok det er best å dumpe ham mens han er offshore, i tilfelle. Dersom han reagerer dårlig, kan folkene rundt ham på jobben kanskje fange det opp også, og gjøre noe for ham. Også er det mest rettferdig at du gjør det før dere har begynt å ordne med felles leilighet, dersom du vet at du ikke vil bo sammen med ham. Du kan jo ikke flytte inn med en fyr bare fordi du er redd for hva han skal finne på om du ikke gjør det. Du må ta hensyn til deg selv også

[Gjest Catwoman]

Du sier du egentlig aldri har vært ordentlig forelsket i han, og at dte ikke er noen gnist mellom dere.. da forstår jeg egentlig ikke hvorfor du ble sammen med han i det hele tatt?

Dette høres ikke ut som noe forhol å satse på - for det virker ikke som om du trives med å være i forholdet i det hele tatt.

[Gjest gjest1]

Du sier du egentlig aldri har vært ordentlig forelsket i han, og at dte ikke er noen gnist mellom dere.. da forstår jeg egentlig ikke hvorfor du ble sammen med han i det hele tatt?

←

Det forstår ikke jeg heller Catwoman, det gjør alt sammen bare enda mer unødvendig..

Skal snakke med han så fort han er innenfor dekning, vet bare ikke helt hva jeg skal si enda.. Tør liksom ikke si at det er på grunn av problemene hans, heller ikke at jeg aldri har vært forelsket i han, trenger vel ikke gni det inn heller.. Så får jeg vel begynne å kikke rundt etter et annet sted å bo i mens.

Dette er så rart, det man trodde skulle være toppen av lykke er av og til bare det motsatte. Merklig følelse inni meg nå, på en måte trist og lei meg, men samtidig lettet over å ha funnet ut hva jeg skal gjøre og spent på hva som skjer fremover..

[Gjest gjest1]

Dette er så rart, det man trodde skulle være toppen av lykke er av og til bare det motsatte. Merklig følelse inni meg nå, på en måte trist og lei meg, men samtidig lettet over å ha funnet ut hva jeg skal gjøre og spent på hva som skjer fremover..  

←

Da har du ihvertfall gjort det riktige høres det ut som

Det går nok bra skal du se og lykke til med å finne en plass å bo

[Gjest Catwoman]

Skal snakke med han så fort han er innenfor dekning, vet bare ikke helt hva jeg skal si enda.. Tør liksom ikke si at det er på grunn av problemene hans, heller ikke at jeg aldri har vært forelsket i han, trenger vel ikke gni det inn heller..

Det kan nok være smart å være litt varsom med valg av ord ja. Pga de problemene han har.

[Gjest gjest1]

Du svarte for deg selv. Du vet hva du skal og ikke skal, men hvis han sliter psykisk, er det bedre å gjøre det slutt nå på en pen måte (vet ikke noen pene måter, men en gjest her hadde visst noen tanker om det)

Hvorfor valgte du å bli sammen med han? Er det fordi du bare ville ha en, for å ha prøvd det ... jeg er litt for gammel til å sette meg inn i dette, men jeg husker hvordan venninner og jeg selv "glamouriserte" oss med menn vi egentlig ikke ville ha... i lengda...

Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men alder har ingen betydning. Når han truer deg med selvmord, og du ikke har de rette følelsene, så følg dine følelser.

Han tar sannsynligvis ikke noe selvmord.

Og om han gjør det, så er det ikke DITT ansvar, kjære vene.

Jeg vet hvordan det er å bli utsatt for trusler (ikke fra en kjæreste, men fra en kamerat)...

Ta vare på deg selv nå. Fortell legen din hva du sliter med.

Det er psykologisk krigsføring å true andre med selvmord når man vet de står sterkt knyttet følelesmessig til deg.

Og det gjør de bare til folk de vet elsker en...

Det er vanskelig for meg å svare, for jeg blir satt tilbake, men prøv å tenk på deg selv.

Du har ALDRI ansvaret for andres liv, så lenge det er snakk om trusler om at de vil velge det selv.

Jeg burde sagt mer, men jeg aner ikke hva jeg skal si.

Jeg hadde gjort det slutt, du føler ikke for han det rette og han manipulerer deg med sine nerver og trusler om at han tar livet sitt...

Jeg kjenner en dame. Han tok livet sitt. Men han truet ikke, han sendte henne bare et brev. PÅ samme tid hadde jeg sterk følelse av at jeg måtte besøke dem, men jeg slet med mitt, og uka etter var det for sent.

Hun har kommet over det. I dag er hun gift med en xxxxxxx som tjener millioner i året.

Det var ikke hennes feil, selv om hun gikk fra han. Han valgte det selv.

Jeg kan ikke skrive mer i fare for å bli gjenkjent, men presten måtte tie i begravelsen fordi jeg fikk et anfall av gråt.

Fy fan.

Men det var ingens feil. Ingens.

Iflg en lærdom velger man selv om man vil bli født, og man vet hva man må gå igjennom i livet, men man kan nekte. Man kan også bestemme når man ikke orker mer på jorda.

Jeg har innfunnet meg med at det faktisk er slik det er. I gamle dager ble de som valgte det usømmelige, begravlagt utenfor kirkegårdene.

For meg er det akkurat det samme hvor jeg blir begravet, men nå har jeg snakket nok om selvmord.

Ikke la en som truer med det, styre over ditt liv og dine følelser.

vega, kan ikke for at jeg av og til kommer med litt for mye her...

[Gjest gjest1]

Jeg sa kanskje for mye, og for lite, håper noen andre her kan hjelpe deg.

Jeg har ikke svaret på livets mysterium, og jeg aner ikke hvorfor noen kan nedverdige seg selv til å true med å ta sitt eget liv: hvis ikke du...

Håper det ordner seg for dere begge. Det virker som du er fullstengig klar over at du må trå varsomt fram.

Men ikke la truslene ødelegge deg og ditt liv. Du kan ikke leve på en løgn uansett.

Det er feigt å leve på en løgn, men det vet du jo.

vega

[Gjest gjest1]

Tusen takk for alle svar Hjelper veldig mye å skrive det ned, og få andres syn på det.. Hadde nok låst meg litt fast. Takk for at dere ga meg et spark i baken Ikveld skal det skje..

[Amalie_85]

Masse lykke til da