krise help

[Gjest Gjest]

har prøvd holde maska ovenfor min "flamme" og være tålmodig er ikke min sterke side-- føler jeg sprekker nå.. er det fy fy...skal jeg holde maska ennda lengre elsi rett ut at jeg er redd han ikke føler nok for meg......hva er det værste ??

..... komme med hva jeg tror , og føler ovenfor han .. dvs at han mangler nok interesse ovenfor meg og at jeg føler meg redd forhans intensjoner --.

el skal jeg se ting an en stund og ha tålmodighet og se om han virker mer interesert med tiden

..han sier han er glad i meg men jeg føler det ikke-- skal jeg si sånt..er så usikker ..en mann vil vel ofte ha ei som virker selvsikker og uselstendig-- men er faktisk ikke sånn jeg er.. savner han bare masse og vil se han hele tiden--- men han er "opptatt med sitt" er redd hvis jeg sender sms om at jeg er redd han ikke føler nok,el om han bare vil være venn istedet at jeg ødelegger noie.. men er det jeg har lyst til.. for føler det er et spill å late som jeg hat det ok.. men samtidig er det dette med at en mann skal selv oppdage han savner meg-- hater spill-men virker som han vil gjøre alt mulig annet enn møte meg.. men å påpeke dette ovenfor han kan vel virke som mas ogjag..

gråter nå for er så glad i han men er så redd miste han.. det kan han vel føle da min frykt men kan ikke hjelpe for det......for min del er han mannen i mitt liv --- men hva han mener .......og hvorfor sier han iallfall ikke rett ut at jeg ikke er den rette om så er...hater uvissheten.. føler jeg går til grunne mer og mer..

[Gjest Gjest]

Alle går igjennom uvisshet og du er ikke noe unntak.

Bruk tiden og se hvordan ting utvikler seg.

Det er vanskelig men det eneste som nytter.

[Gjest Gjest]

Alle går igjennom uvisshet og du er ikke noe unntak.

Bruk tiden og se hvordan ting utvikler seg.

Det er vanskelig men det eneste som nytter.

←

[/quote

ja men har problemer holde meg rolig her.. går på veggene for å få klarhet-- menn burde vel klare si fra iallfall det de virkelig vil..uten la noen henge i uvisse..

[Gjest Gjest]

jeg kjenner meg så utrolig igjen når jeg leser dette her. Har ikke skrevet her før, men kjenner meg sånn igjen i følelsene dine når du skriver. Jeg har det veldig på samme måten, er så forferdelig usikker og redd. Jeg vet at mange gutter er interressert i meg, og vil bli kjent med meg. Når jeg så blir kjent med de og innleder et slags forhold, eller starten på det, så ødelegger jeg det ALLTID før det har fått startet. Jeg blir så utrloig fort opphengt i denne gutten som jeg har noe på gang med, får nesten en slags abhengighetsfølelse til ham. Jeg vil bare at han skal like meg og være glad i meg, men jeg er så fryktelig usikker. Jeg har så utrolig mange forhold og begynnenede forhold som har gått i vasken..jeg er så lei! huff, får skikkelig vondt aV dette her.

Og dette såkalte spillet..jeg hater det!! drive å pine seg selv med å prøve å ikke gi for mye av seg selv med en gang, la han ta initiativ, spille litt kostbar osv.. jeg blir så lei! viss man liker noen godt, så hvorfor ikke bare si det, være åpen om det? hvorfor skal man holde sånn igjen da? Jeg er en følsom person, og viss jeg ikke hører fra han på mange dager, så selvfølgelig begynner jeg å lure!! og nå har jeg rota meg opp i enda en fyr som bruker ett døgn på å svare på ei melding, og ikke sier noe om sine egne følelser. Men han virker sjenert da, men det er så vanskelig. Jeg vil jo ikke mase heller..

huff, det er ikke lett dette! Det er nesten sånn at jeg bare har lyst til å gi opp! Jeg blir jo bare såret og ødelagt gang på gang. Og jeg er bare 22 år...