Hele familien min har problemer.

[Gjest Lei meg]

Jeg kommer fra en "belastet" familie. En av mine foreldre drikker veldig mye, en av mine søsken er narkoman. Mitt andre søske er alvorlig psykisk syk som et resultat av rusmisbruk. Jeg bor veldig nært alle disse og ser de ofte daglig.

Jeg synes det er så utrolig synd. Det er så fælt å se at mennesker man bryr seg om ødelegger seg selv. Det hender at jeg blir deprimert av dette. Når jeg tenker på forelderen min som drikker så mye, og søskenet mitt som bruker narkotika, så blir jeg helt oppgitt. Så trist og angstfull. Skal det aldrig bli bedre, kommer de til å ta livet av seg selv, lenge lenge før tiden. Jeg har prøvd å få min forelder til å dra på avvenning. Men fordi denne personen ikke drikker hele dagen, bare hver eneste kveld, så mener h*n at det ikke er nødvendig. Jeg har fått h*n på gli flere ganger, men det er bare når h*n er full. Som et resultat av drikkingen har h*n ingen energi på dagene, sover lenge. Er sint og irritabel, våkner kun til liv etter noen glass. Når de glassene er blitt litt for mange blir det motsatt. Da kommer tårer, tragediene og alt frem. H*n sitter alene og hører på høy musikk til h*n er så trøtt og innlullet av alkohol at h*n får sove. H*n sier at h*n drikker for å få sove. At det har vært så mange problemer med mine søsken at h*n ikke får sove uten alkoholen.

Jeg vet noe annet. Jeg vet hvordan vi ble sviktet da vi var små. Jeg vet at dette startet lenge før vi ble tenåringer og problemene kom. Hvordan h*n verken klarte å ta vare på seg selv eller oss skikkelig. I dag er h*n til tider helt forfalt, steller seg ikke, lukter, er skitten under neglene. Det er så fælt, flotte fine mennesket!!!!!

Så er det mitt søsken, h*n har begynt å miste tenner, som resultat av rusmisbruket. I perioder prøver h*n å gjøre noe, h*n har vært på avvenning. Men datt ut da h*n kom tilbake. Jeg har hatt noen ekle sammenstøt og episoder med h*n. Dette har mine barn sett. En gang skjedde noe helt forferdelig, da h*n kastet meg ut av bilen og kjørte avgårde som en tulling med ungene mine. Jeg trodde jeg skulle dø, jeg var helt fortvilt. Jeg fikk heldigvis ringt h*n opp på mobilen. Ba h*n på mine knær om å komme tilbake å hente meg. jueg sa at alt var min skyld (noe det ikke var) og at jeg skulle skjerpe meg. Det var fordi jeg ville at h*n skulle roe seg, på grunn av ungene mine som satt i bilen. De snakker enda om det. F.., de blir også påvirket av dette. Jeg holder meg unna kjøreturer med h*n nå. Holder meg mye unna, men det er litt vanskelig, fordi vi bor så nært. Det er jo familien min og jeg er så glade i de.

De er flotte mennesker alle sammen, å det er så jævlig fælt å se på dette uten å kunne gjøre noe. Noen ganger tenker jeg at jeg må gi opp. At jeg ikke må tro at det skal bli bedre, at jeg må se at det er gått for langt. At jeg ikke kan gjøre noe. Men hvordan kan det gi meg fred?

Jeg er redd for meg selv og ungene også. Mange i min familie har rusproblemer, hvordan kan jeg være sikker på at det ikke skjer med mine barn? Familienavnet har et nokså frynsete rykte nå, mine barn har det navnetm jeg også. Kommer det til å gå utover de, burde jeg skifte etternavn på oss alle når jeg gifter meg?

Jeg vet ikke hva jeg spør om her, hva jeg egentlig vil med å skrive dette. Dette ble langt, og sikkert rotete. Men om du får noen tanker så hadde det vært fint å høre hva.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke riktig hva jeg skal si men jeg skjønner at dette er tøft for deg!

Har selv i perioder av livet brukt mye energi på å bekymre meg for mennesker rundt meg.

Det suger vannvittig mye energi og er kjempe frustrerende.

Ønsker deg lykke til videre!

[Gjest Gjest]

Kutt dem mest mulig ut. Det er brutalt, men forsøk å holde avstand. Vær diplomatisk og ikke prøv å være venner med dem. (ville du hatt venner som ruset seg om de ikke var i din familie når barn er tilstede?)

Jeg mener ikke at du skal være uvenner, men du trenger ikke ha daglig kontakt, og du kan flytte fra stedet. Det ville kanskje vært best å flytte, for jeg forstår at du blir brukt og manipulert.

Du har barn, så hva synes du selv?

Jeg vet ikke hvilket hjelpeapparat du kan bruke for å flytte, men om du får leiet en bolig i en annen kommune, så har sosialkontoret plikt til å hjelpe deg.

Men da må du leie først. Reglene er blitt slik. Får du en bolig og melder flytting til en adresse i en annen by, så må sosialkontoret hjelpe deg i den nye byen.

Det virker som du vil ha godt av å ha en viss avstand til din familie. Du kan ikke hjelpe dem og det vet du kanskje?

[Gjest Gjest]

Har også rusmisbruk (alkohol + narkomani)i familien, og tung psykisk sykdom.

Det er vel lite du kan gjøre for de andre i din familie. Du bør kanskje prioritere ungene dine og ha mindre kontakt med familien. Du trenger jo ikke skrive de helt av, men hvis forholdene rundt ikke akkurat er av en oppbyggelig karakter, kan det være lurt for din egen og ungene dine sin del å ha mindre kontakt. Eventuelt kan du jo velge dagene der de treffer dem. Det som lett kan skje hvis du går daglig oppi slike ting, er du selv blir mer og mer nedbrutt og man resignerer gjerne selv etthvert.

Vet så indelrlig godt hvordan det kan være. Har en far som var tyrann oppgjennom årene. Vet ikke hvordan det er hos deg men, rusmisbrukere kan være skikkelige egoister og bry seg lite om de rundt seg.

Jeg vil anbefale deg å gå til en psykolog. Det burde kanskej ungene dine også, for å forebygge problemer senere. Unger oppfatter ting veldig tidlig når ting er galt og det er ikke alltid du ser, merker eller får høre det før lenge etterpå. Det er min er erfaring.

Vet ikke hvor du får ut av dette innlegget, men jeg håper du vet at det ikke er du som har ansvaret oppi dette.

Jeg ønsker deg lykke til uansett.

Hilsen

En fighter:)

[Gjest Blondie65]

Uff, det er tøft for deg å ha disse så nært på deg.

Kanskje pårørende-organisasjoner kan hjelpe deg?

http://www.blakors.no/info/rus_paaroerende.html

http://www.aktivioslo.no/rusav.html

Du kan også søke på http://www.google.no (det var det jeg gjorde) rus +pårørende og kanskje finne noe på ditt hjemsted? Eller du kan snakke med legen din.

Den beste hjelpen kommer oftest fra de som har vært i en lignende situasjon selv og følt lignende problemer.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Huff, det er ikke lett. Jeg er i ganske lik situasjon, og vurderer ofte å flytte fra dem, bor hos min far som drikker hver dag når han ikke er på sjøen, klager over at han må drikke for å få i seg mat. Men når det kommer til den dagen han skal på sjøen igjen, da skjerper han seg, fordi jobben betyr alt mener han. Uten å se at all den drikkingen hans går utover hele familien. Min mor tenker ut konspirasjonsteorier om at noen vil ta livet av henne fordi de ikke liker henne, og er sjalu på henne. Min søster har levd et liv hvor hun gjorde det hun ville fra begynnelsen av tenårene, som førte til en god del rusmisbruk, jeg er selv ikke den perfekte i familien, jeg har slitt med narkotika selv og mye festing. Men ting forandret seg for meg da jeg begynte å tro på Gud. Dette har familien vanskelig for å innse at jeg virkelig gjør, fordi de mener som mine venner, at det var fordi jeg var så langt nede. Men det har virkelig hjulpet meg, min familie sliter fortsatt, min søster er på bedringens vei, har bodd hos min mor en stund, men det var vanskelig å hjelpe henne, så jeg flyttet til min far, men det er vanskelig å hjelpe han også. Nå snart skal jeg ha muligheten å flytte for meg selv, og får heller hjelpe dem når de selv spør om det, ellers vil jeg besøke dem av og til.

Fordi jeg har bodd hos dem, skjønner jeg en god del av deres problem mer enn mine andre søsken, jeg forteller dem det jeg kan, og de hjelper til de også.

Jeg så igårkveld en dokumentar på nrk, om kvinner og deres rusproblem, de la ut om litt forskjellig, jeg kunne kjenne meg litt igjen, jeg kunne kjenne igjen fars alkoholproblem, og min søsters. Dette skal jeg finne ut hvor jeg får tak i, og la dem se. En hel haug dokumentarer om rusproblem, og ved ekstra Gudshjelp, håper jeg det går bedre.

Det er ikke lett, men jeg kan be for dere.

[Gjest Gjest]

Syns du skal høre på de 2 anonyme ovenfor. De sier mye bra tror jeg. Også likte jeg det med Gud Det kan sikkert være godt å gi noe av byrden til en annen. Ønsker deg det beste.

[Ciara]

Vil bare ønske deg masse lykke til! Det må være tungt å være stormens øye i denne familien