Avstandsforhold...

[Gjest Fluesmekker]

Det er mange par som opplever å ha avstandsforhold en eller annen gang, ofte pga av studier, militæret, ol.

Neste år blir jeg en av dem ettersom jeg skal studere sør i landet, og typen skal jobbe i nord. Jeg fant ingenting å studere der han bodde, og jobben hans er også hans lidenskap og kan ikke så lett flyttes på. Vi er veldig glad i hverandre, har vært sammen i ca 7-8måneder og er 19/20år. Savner hverandre kjempemasse etter tre uker med sommerferie fra hverandre...

Noen er som har erfaringer rundt avstandsforhold de vil dele? Positive eller negative.

Blir man mer knyttet tilhverandre av å tilbringe tid fra hverandre, eller sklir man lettere fra hverandre, hva mener du?

[Gjest Fluesmekker]

Tar ett år om gangen, har søkt årsstudium som kan utvides til bachelor. Hvis vi "holder ut" det året vil jeg flytte sammen med ham uansett, så får jeg heller finne noe annet å studere. Så på en måte blir det en slags "test" om forholder holder... ?

Nå har jeg ikke akkurat tenkt å skrive brev (gud forby at han regner med det.. jeg glemmer alltid å poste breva jeg skriver..). Å snakke i telefonen sammen en halvtimes tid annenhver dag eller så er vel uansett mye mindre tid enn man tilbringer sammen til vanlig, så at det skal gå ut over det sosiale liv er jeg ikke akkurat så bekymret for..

[Gjest Gjest]

Jeg og kjæresten min har hatt avstandsforhold i 2 år nå.. vi bor 20 mil fra hverandre og ser hverandre igjennomsnitt annen hver helg + ferier! Det er veldig koselig å se hverandre igjen , men desto vanskligere å reise fra hverandre.. Til høsten har vi dermed tenkt å forandre på situasjonen, -vi skal flytte sammen!

Jeg synes at vi har klart oss fint, vi har pratet 2-3 timer hver dag på msn /telefon så har forsåvidt gått greit da,.. Jeg angrer ikke på at vi har hatt avstandsforhold, jeg mener det har styrket mitt forhold, og man er ikke så avhengige av hverandre.. Men i lengden fungerer det nok ikke.. Så nå etter 2 år skal vi flytte sammen!

Dere får bare prøve da vettu, og husk at ukene går jo fort når man har noe gå gjøre! Men jeg anbefaler at dere ses ihvertfall 1-2 ganger i månden! For å holde "varmen"..

Lykke til!

[Gjest gjest1]

Har da litt erfaring med avstandsforhold.

Han jeg er sammen med nå jobber mye i utlandet og er gjerne borte tre-fire uker om gangen, da sitter vi mye på MSN, og sender hverandre mailer hver dag, og ringes i hvert fall en gang om dagen. Dette går egentlig veldig bra, såklart, jeg savner han som bare det, trist å gå i senga alene kveld etter kveld. Men så er det jo bare helt herlig å treffe han på flyplassen igjen :D

En annen jeg var sammen med tidligere bodde i göteborg, så vi så hverandre ikke ofte, og han var ikke særlig flink til å gi lyd fra seg heller.. Så det gikk jo "i dass" etter fem mnd...

Man trenger ikke overdrive å ha kontakt, men prat gjerne så ofte dere kan på MSN, en tlf samtale om dagen eller to, og send mailer. Og et annet lurt tips, prøv i det minste å se hverandre en gang i mnd, som en anna sa her, for å bli i varmen

Til det siste spørsmålet ditt, for noen så blir man mer knyttet til hverandre når man tilbringer tid fra hverandre, for andre det motsatte. Det spørs vel mer på hvem dere er som personer, og som par

[Gjest Gjest]

Takk for oppmuntrende svar og tips, gruer meg litt til dette. Jeg håper jo virkelig dette går bra med oss framover og satser på å flytte sammen så snart sjangsen byr deg.

Får litt dårlig samvittighet av ikke bare "drite i alt", flytte inn med ham og finne meg en jobb der, men føler jeg bør ihvertfall unne meg å studere noe jeg har lyst til et år. Men Gardermoen er ikke langt unna og det går flere fly daglig, så det er jo bare å hive seg på flyet om savnet blir stort Dyrt kan det nok bli, men det er det man har lånekassen til

[Gjest Fluesmekker]

^ Det var meg forresten. Beklager. Burde få summa meg til å registrere meg

[Arkana]

Jeg ble sammen med samboeren min i sommerferien mellom andre og tredje (siste) året på et studium i England. Vi rakk bare å være sammen et par mnd før jeg dro tilbake for å fortsette. Vi ringte jevnlig, skrev mail, chattet på ICQ og jeg var sammen med ham deler av juleferien og han kom og besøkte meg i påsken. Det var tungt, men vi visste det bare var for en begrenset periode. Om forholdet ble mer styrket mer enn om vi ikke hadde hatt et avstandsforhold er vanskelig å si, men det er jo en opplevelse vi har lært å takle og jeg tror nok den har gjort oss sterkere. Det viktigste er vel at avstanden i allefall ikke førte til at vi skled fra hverandre, for vi har nå vært sammen i 7 år og gifter oss neste år.

[Gjest Gjesta]

Jeg og eksen hadde et avstandsforhold i til sammen 5 år. Det fungerte fint det, men reiseutgiftene og telefonregningene ble store. Det hjalp nok på at vi hadde vært sammen i 9 år før vi flyttet hvert til vårt, så vi hadde et solid forhold å bygge på. Jeg syns at disse årene brakte oss nærmere hverandre siden vi satte så utrolig mye mer pris på hverandre de dagene vi var sammen enn vi gjorde da vi så hverandre hver dag. Men hadde vi visst at denne situasjonen ville vare så lenge som i 5 år så er jeg ikke like sikker på at vi ville vært fullt så optimistiske, for det er lenge å bo fra hverandre i så mange år.

[Wonderwoman]

Jeg har ikke god erfaring med avstandsforhold...

Men det har vel kanskje mer med typen enn med avstanden å gjøre?

Jeg flyttet vekk for å studere. Savnet han voldsomt, snakket sammen hver dag på tlf, og alt gikk tilsynelatende bra. Bortsett fra at jeg brukte litt for mye tid på å sitte hjemme og deppe i stedet for å finne på ting sammen med vennene mine. Han ga også inntrykk av å savne meg, og alt var fantastisk når vi fikk til å treffes. Stort var derfor sjokket når jeg etter et halvt år fikk vite at han hadde vært utro med ei tilfeldig dame på byen bare en mnd etter at jeg flytta...

Om det også var flere vet jeg ikke.

Men som sagt, det var nok ikke avstanden som gjorde det. Heller det at han var en drittsekk.

[Gjest nemorosa]

Hei

Jeg sliter med nesten akkurat det samme "problemet"! Er ferdig på videregående nå, og hadde i utgangspunktet planlagt å begynne å studere til høsten.. Men i likhet med deg har jeg en kjæreste å ta hensyn til også. Vi har vært sammen i 2 år, og i likhet med kjæresten din, er også min veldig glad i jobben sin. Det er derfor vanskelig/uaktuelt for han å flytte.

Jeg har imidlertid valgt å jobbe et år nå..både fordi jeg er ganske usikker på hva jeg vil studere, men også fordi jeg vil prøve å finne en løsning som vi begge kan klare å leve med. Selv har jeg flere avstandsforhold bak meg, og alle sammen endte dårlig..enten med at den ene parten mistet interessen eller at det endte med utroskap. Dette er for min del grunnlag nok til at jeg aldri vil gå inn i et avstandsforhold igjen..om jeg skulle begynt å studere, ville utdannelsen min ta minst 3 år..og det å se kjæresten min en gang i måneden så lenge er for meg utenkelig.

Det ser ikke ut til at jeg og kjæresten min finner en løsning på problemet, så jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre til neste år..men jeg tror ikke jeg er villig til å gi opp utdannelsen min for han. Jeg tror nok det kan gå begge veier i spørsmålet ditt om en glir lenger bort fra hverandre eller om en kommer nærmere hverandre i et avstandsforhold. Dessverre har jeg bare opplevd at en glir fra hverandre. Jeg vet ikke om dette innlegget hjalp noe særlig, men jeg kan iallfall si at du ikke er alene om dette problemet..jeg håper det ordner seg for deg og kjæresten din.

nemorosa

[Zafran]

Hmmm.. Vanskelig dette. Dere har jo et grunnlag fra før, det tror jeg er viktig i et avstandsforhold. Personlig synes jeg det er viktig at man sees med jevne mellomrom. Det øyet ikke ser osv. Det er lett å ikke fokusere på noe man ikke har i nærheten. Negative erfaringer ja; jeg føler meg ofte usikker på hvor jeg har han, det er trist å ikke dele hyggelige opplevelser. Det er hardt å dra fra hverandre. Positive også; det er fantastisk når man først treffes. På tross av at de negative sidene dominerer i vårt tillfelle, er det ingenting jeg ville gitt opp. Hvis det er ekte, og begge føler like mye er det faktisk det eneste alternativet. Jeg har forøkt å gå fra han ved fler anledninger fordi jeg synes det er så hardt å ikke se han, men det går faktisk ikke. Jager man etter kjærligheten forsøker den å flykte, flykter man fra kjærligheten jages man av den. Høres ut som en stor kjlisje, men det faktisk sant. Fortvil iallefall ikke, det er mange som har fått det til før dere!

Lykke til

[Gjest Gjest]

Satser på at det skal fungere, håper ikke det ender slik som for deg, Wonderwoman. Typen har til nå bare vært ærlig og fortalt alt, så stoler på ham. Vil jo ikke gå å "lure" hele tiden.

Mange som never at det vitkig å ses med jevne mellomrom, det har jeg også tro på, så får finne meg en liten sparegris;) Dumt at det er så dyrt å komme seg fram her i dette lange landet..

Ønsker deg også lykke til med kjæresten din nemorosa! Jeg tenkte også på å ta et friår og se hvordan det går, men jeg har allerede hatt et friår.