Juleminne...

[Gjest Bellavita]

Har dere et spesielt juleminne? Fra f.eks. barndom/ungdomstiden?

Jeg har mange gode minner fra julen, men et minne har spesielt satt seg fast. Vet ikke helt hvorfor, men for meg var det en spesiell opplevelse.

I ettertid så ser jeg at det ikke er noe særlig drama og "schwung" over det, og det er heller ikke poenget, men det er alikevel noe udefinerbart som jeg husker godt - og som jeg alltid kommer til å huske tror jeg.

Som de fleste andre så gledet jeg meg veldig til julaften som barn. Husker en gang det var så moderne med skinnvotter (som hadde "pusepels" på nedbrettbar kant) og slike ønsket jeg meg så veldig til jul et år. Jeg var heldig og fikk et slikt vottepar, og jeg sov med vottene på da feiringen var over den julaften Såå glad ble jeg for gaven! Tror jeg må ha vært rundt 9 år den gangen..

Så husker jeg det kom en periode der julen liksom endret seg fordi jeg ble litt eldre, men jeg gledet meg fremdeles like mye. Kjente kriblingen i magen og forventningen for hva som kom...Tror dette var julen da jeg var 11 eller 12 år gammel. Julaften har hos oss alltid vært veldig tradisjonell, som hos de fleste - og dette var intet unntak. Vi svinset rundt i finstasen da kl. nærmet seg 17.00 - foreldrene holdt akkurat på å legge opp juleribben med tilbehør på fatene. Lysene var tent på bordet, og sølvguttene hadde akkurat begynt å synge julen inn på Nrk. Jeg fikk plutselig lyst til å ta en tur ut på trappen. For å se på faklene på utsiden og for å få litt frisk luft Blir varmt med alle de levende lysene i tilegg til susing hit og dit sammen med søsknene, snik kikke på gavene under treet osv... Jeg gikk ut på trappen. Det var litt snø ute fra før av, men akkurat da hadde det begynt å snø igjen. Store, myke filler som sakte dalte ned...Akkurat sånn det skal være i eventyrene.. Sto stille på trappen og hørte på: Stillheten...ingen biler, alt stresset var over...bare fakler ute i nabolaget, snøfillene som dalte ned og kimingen fra domkirkeklokkene som akkurat da begynte å ringe julen inn....

Ahh...hvilken utrolig følelse av fred og harmoni jeg fikk der på trappen Husker jeg nesten fikk tårer i øynene fordi jeg syns det var så vakkert alt sammen, jeg fikk en "ny" dimensjon, en ny erfaring for meg dengangen som var 12 år - et tilegg til barndommens jul.

Hm...høres kanskje snålt ut dette, men noen som har lignende minner fra julen? Et koselig og artig minne er det ihvertfall

Det hører med til historien at etter å ha stått og "meditert" litt på trappen så gikk jeg inn til ribbe, pakker og ellers alt som hørte til feiringen