Slitsom venninde

[Gjest Gjest nå, du]

Hei alle sammen.

Jeg ble kjent med en kjempesnill jente i fjor høst. Vi virket som om vi gikk bra sammen og hadde mye til felles. Etter hvert som vi ble mer kjent, har hun nå sluppet seg mer løs og jeg orker det ikke! Har hun noe å si, river hun meg i armen og skriker og brøler, og hun klarer seg ikke uten meg. Jeg spurte henne diskret ute på byen i går om det var hun som var veldig høylytt eller jeg som hadde overfølsom hørsel. Hun brøler DET ER NOK BARE DEG! uten å skjønne det selv. Når vi snakker sammen er det henne henne henne. Alle detaljer fra sexlivet, hvor lang og tykk den er, hvor sår hun er og hvor i vagina sårets beliggenhet er. Når vi har tatt buss sammen, får jeg sms 1 min etterpå hvor det står hun kjeder seg, og når jeg ikke ønsker å svare på den (hva svarer man?) tikker det inn nok en sms hvor hun spør om jeg er sur på henne.

jeg har fortalt henne mange ganger at jeg er veldig avslappet pratemessig (iallfall når vi er ute i offentligheten, jeg ønsker ikke å være verdens midtpunkt og tiltrekke all oppmerksomhet) men hun virker ikke som hun gidder å bry seg.

Også er det den lave selvtillitten da. Eller hun sier at hun er fornøyd med seg selv som overvektig, og den skal hun ha for. Men når hun begynner å rakke ned på alt og alle av mennesker så blir jeg så utrolig sliten. Jeg er ferdig med den perioden jeg går rundt og baksnakker og sier at ei jente er så bimbo fordi jeg misunner henne så. Jeg orker ikke det mer! Ikke nok med det, stjeler hun historiene mine og! Ja, jeg trodde ikke det var sant, men hun glemte nok hun hadde hørt det fra meg, og fortalte meg om min egen erfaring.

Jeg ser jo selv hvor falsk og ekkel jeg selv er som ikke klarer å si at nå orker jeg ikke mer av deg, du er det mest slitsomme mennesket i hele verden! Jeg bare klarer det ikke, fordi hun har fortalt meg at jeg er den eneste og beste vennen hun har.

Hva ville dere gjort og HVORDAN? Hvordan sier du til et menneske at du ikke tåler trynet på henne lengre fordi hun sliter deg ut etter å ha gått rundt i byen sammen på handletur i 3 timer også må du hjem og sove fordi du blir rett og slett utbrent?

[Gjest Blondie65]

Uff ...

Jeg hadde en sånn venninne en gang. "Heldigvis" gjorde hun noe helt utilgivelig som jeg forlangte en beklagelse av, og gjorde det klart at den beklagelsen var forutsetningen for fortsatt kontakt. Den beklagelsen kom aldri og selv om hun har prøvd å ta kontakt ved flere anledninger så har jeg avvist henne eller bare latt være å svare på SMS. Etter dette kom bakvaskelser - jeg fikk høre via lange omveier ting som overhodet ikke stemmer med virkeligheten, heldigvis hadde en venninne snappet det opp og konfronterte meg med ryktet (som hun ikke trodde på) fordi hun mente at det var greit at jeg visste hva som ble sagt.

Ellers var denne venninnen akkurat som din, en forferdelig klamp rundt beinet, hang på til alle døgnets tider og sendte SMS på de mest ukristelige og upassende tidspunkt. Når man da ikke svarte og konfronterte henne med at midt på natten sover man (f.eks) og ønsker ikke SMS med mindre det er en krise (av typen "deres hus og hoteller brenner") så ble det bare blåst av. Når man forsiktig ymtet frempå at bakvaskelser var man lei av og "er det meg du snakker om når jeg ikke er tilstede" så ble det også bare blåst av. Ved enkelte anledninger var jeg direkte ufin, det gikk ikke inn det heller. Til slutt var det enkelte av mine andre venner som sa at resten av verden var lei av denne jenten allerede pga hennes intrigemakeri og oppdikting av ting som var uten rot i virkeligheten og at jeg måtte foreta et valg: henne eller resten av verden. Jeg var allerede i gang med "løsrivingsprosessen" da hun oppførte seg helt uakseptabelt og jeg stilte henne ultimatumet.

Du er ikke forpliktet til å være venninne med henne. Du får spille opptatt når hun kontakter deg. Sørge for å være opptatt et annet sted enn hjemme. Min plageånd skjønte etter en uke med ubesvarte SMS at jeg hadde gått videre - det kom enkelte spredte SMS senere også - men jeg lot dem forbli ubesvart.

Jeg har aldri angret på valget selv om det totalt strider mot min natur å være sånn. Men det var tungt når det sto på. Det er VENNINNEN som er igle, ikke du.

[Cata]

Sett ned foten. Si til henne at du blir sliten av hennes væremåte og be henne moderere f.eks. baksnakking av andre når hun er sammen med deg. Og si fra at du ikke trenger å høre alle detaljer om sexlivet hennes selv om dere er venner. Overse de SMS'ene du ikke synes du har noe svar på og hvis hun spør hvorfor du ikke svarer, så sier du som det er: du har ikke noe bra svar til den.

(Men skjønner jo også at dette kan være verre å gjennomføre i praksis, enn det er å sette ned på papiret.)

[Gjest Gjest]

Tusen takk for et seriøst svar

Det verste er at hun har funnet sin vei inn hit og, og pleier å sjekke opp innleggene mine, så om noen skulle avsløre meg er ikke det verdens undergang. Jeg føler meg bare under overvåkning til alle døgnets tider.

Jeg hadde bestemt meg for å, som du sa, overse. Men da jeg var ute på byen i går, fin i formen, ringte hun og jeg måtte jo svare. Og jeg greide ikke lyve og si at jeg var hjemme hos noen heller. Ganske frekk også, for hun visste jeg hadde avtalt med en annen venninne å treffe henne og kjæresten hennes og være med dem den dagen (det er jo ganske spesielt når en viser fram ny kjæreste) og her kommer hun og drar meg med ut for å ta en røyk, rakker ned på meg for formen jeg er i osv.

Jeg sa tilogmed "hvis ikke jeg hører etter nå, er det ikke noe personlig, jeg bare greier ikke det nå". Hun svarer med HEHE det skjønner jeg jo, og fortsetter med sitt pjatt.

Og her kommer den fineste uttalelsen hennes: "Du, vi to er ganske like vi!"

Da ble jeg rett og slett skremt. Jeg håper ikke jeg er en sånn person som blåser av det andre sier til meg for å snakke om mitt. Jeg blir jo usikker på meg selv og har spurt de fleste andre venner og de sier jeg er ikke i nærheten av å være sånn. Jeg håper de har rett, og du også at det er HUN som er igle.

Jeg er sikkert dum som nevner dette også men jo jeg røyker litt morrorøyk iblant. Det er ikke store mengdene, likevel greier hun å koble alt jeg sier og gjør til det. Jeg vet hun ikke liker det, så jeg har prøvd å si jeg røyker oftere enn jeg gjør, bare for å jage henne vekk. Når hun først skal se på meg på den måten tenkte jeg at jeg skulle utnytte det. Men den gang ei, nå vil jaggu hun prøve også bare fordi vi skal bli enda mer like.

Jeg syns det er idiotisk nok at jeg begynte, men det får nå være. Folk skal ikke begynne med det fordi de skal være lik en annen person!

Det jeg nevnte i sta, det kan være et slikt eksempel: "Åh jeg ble så solbrent i går" sier jeg. Hun svarer med "FNYS. Kanskje du bør røyke litt mindre" og et sarkastisk smil. Jeg kan ikke være venn med noen så dobbeltmoralistiske og ustabile mennesker som ikke kjenner meg engang! Svarer jeg at jeg ikke har røykt, svarer hun med at det var sikkert fordi jeg gjorde det forrige uke.

Nå skulle ikke dette bli et hasjinnlegg da, men det er der problemet ligger ganske høyt og. At hun i det første øyeblikket dømmer meg fordi jeg mye heller røyker litt enn å drikke meg dritings, og i det neste vil hun prøve selv. Og der sitter hun som drikker fra 10 om morraen og dømmer meg som ikke røyker så ofte engang.

Jeg kan innrømme at det er muligens derfor jeg ikke orker hyperaktive slitsomme mennesker. Men det er jo rart hun er den eneste jeg ikke tåler da.

Tar et lite eksempel, det jeg nevnte i startinnlegget, med at hun ristet i meg.

Jeg satt og pratet rolig med dem jeg var ute med, og plutselig river og røsker hun meg i armen og hyler (filmhyl når folk dør, vet dere) IIIIIK vettu hva! Han har samme musikksmak som meg! Han liker [sett inn countryband her] og blaaalala.

Huff som jeg syter. Men jeg merker det er godt å få det ut. Hun planlegger avtaler fram til september også, og sier jeg skal merke av den og den helga for da skal vi finne på noe.

Avslutter dette innlegget nå, da jeg blir fysisk sliten av å tenke på det.

[Gjest Gjest]

Sett ned foten. Si til henne at du blir sliten av hennes væremåte og be henne moderere f.eks. baksnakking av andre når hun er sammen med deg. Og si fra at du ikke trenger å høre alle detaljer om sexlivet hennes selv om dere er venner. Overse de SMS'ene du ikke synes du har noe svar på og hvis hun spør hvorfor du ikke svarer, så sier du som det er: du har ikke noe bra svar til den.

(Men skjønner jo også at dette kan være verre å gjennomføre i praksis, enn det er å sette ned på papiret.)

←

Jeg vet det ser så enkelt ut, men når det først forekommer så er det så vanskelig å be folk holde kjeft. Jeg skulle ønske jeg klarte det, men jeg greier bare å være sånn mot folk jeg ikke kjenner.

I går da hun dro meg med ut på en røyk, åpnet hun samtalen med "Jeg er SÅ sår i fitta i dag!" og fortsatte med en 5 mins erotisk novelle med svært nøye detaljer.

Jeg skjønner ikke at hun ikke tar hintet når jeg sitter og stirrer tomt ut i lufta og sier Mhm, ahaaa, heh osv.

Og da vi satt inne sto det ei dame utenfor med helt grønne klær. Jeg syns det er kjempegøy at folk tør å skille seg ut i neonfargede klær, så jeg tenkte ikke på å slenge dritt. Og der kommer hun og utbryter "se hun i grønt!" Ja jeg liker grønt jeg, svarer jeg. "Ikke cannabis da vettuuu!" svarer hun. Ærlig talt, hvor frekk går det an å bli? En skulle jo tro det var det eneste som sto i hodet mitt. Så der greide hun å gjøre to fine ting på en gang, snakke drit om andre og undervurdere meg.

[Gjest Hilde79]

Herregud, for et forferdelig kvinnemenneske!!! Merker jeg blir sint når jeg leser dette. Har dessverre ingen bedre råd å gi deg enn det som allerede har blitt skrevet.... men jeg ville konfrontert henne. Og vet du hva?? Personlig hadde jeg ikke en gang brydd meg med å unngå krangel. Om den samtalen eskalerer til krangel, ja så la den gjøre det. Men det er nå meg, jeg skjønner at du syns dette er vanskelig.

[Gjest Gjest]

Herregud, for et forferdelig kvinnemenneske!!! Merker jeg blir sint når jeg leser dette. Har dessverre ingen bedre råd å gi deg enn det som allerede har blitt skrevet.... men jeg ville konfrontert henne. Og vet du hva?? Personlig hadde jeg ikke en gang brydd meg med å unngå krangel. Om den samtalen eskalerer til krangel, ja så la den gjøre det. Men det er nå meg, jeg skjønner at du syns dette er vanskelig.

←

Ja, avogtil har jeg bare lyst til å brøle til henne. Men jeg hater å krangle, og begynner alltid å grine fordi jeg blir så sint, og da har jeg allerede gått i fella hvor jeg gjør hva som helst å bli glad igjen, og blir venner igjen.

Det skjedde med ei annen venninne som var den største kontrollfreak jeg har vært borti, gang på gang helt til jeg bare sluttet å prøve å ordne opp igjen og vi gled fra hverandre.

Men igjen føler jeg meg så råtten siden jeg klarer å spille såpass god venn med henne! "Jaaada bare kom ned på byen du! Kjempekoselig!" Jeg må jo være dumsnill.

I tillegg sa jeg til henne på telefonen at jeg advarte om at jeg hadde røykt og var passe rar i formen, så hun fikk lov å slippe å se meg hvis det var så ille for henne. Neida svarer og ler hun og kommer ned. Og hva skjer? Jeg får den største skyllebøtta jeg har hørt, dette var før sexpraten. Ja jeg vet det er ulovlig, men hva med dem som kjører for fort, eller dem som laster ned og selger piratkopier? Dette er ulovligheter som går utover andre, dette her går kun utover megselv - å gi meg en morsom opplevelse i helga nemlig! Når jeg prøver å forklare henne dette, ler hun det bare vekk.

Enten vil hun være meg, eller bestemme over meg. Fysj, jeg orker ikke mer.

Bare for å ha dette klart skal jeg ikke løse dette problemet med å røyke/drikke henne bort. Det går jo ikke an uansett.

Når jeg tenker på henne, får jeg den sangen på hjernen "Why can't I be you" jeg lurer så på HVORFOR?

Men beklager at jeg går så nøye inn i detaljer, de bare kommer av seg selv mens jeg skriver og jeg må bare få alt ned.

Er så glad for at jeg blir tatt seriøst, for dette her er jo egentlig litt for dumt..

[Gjest Dallandra]

Herregud for et menneske!!!

Du får begynne å irettesette henne:

Når hun snakker stygt om andre dere kjenner som ikke er tilstede:

"Du, jeg liker ikke å snakke stygt om folk bak ryggen deres. Det kan du gjøre med noen andre. Ja jeg vet vi har gjort det før men nok er nok."

"Du, sexlivet ditt vil jeg ikke høre om. Det blir for privat."

Når hun slår/dasker til deg eller hva det nå var:

"Du, i dag må jeg få lov til å ha kroppen for meg selv. Hadde du likt om jeg slo deg?"

Osv. Om du er litt mindre hyggelig enn vanlig gjør det ingenting. Du MÅ jo ikke være venner med henne. Vi jenter er så forferdelig redde for å såre andre. Tenk på det som selvforsvar. Hvis du kutter henne ut så er det jo for din egen del, for at du skal få det bedre med deg selv. Og vi må ta vare på oss selv, vi kan ikke satse på at noen andre gjør det for oss.

Og hvis hun kommer med noe møl om at du har røyka osv så får du bare gi beskjed om at hun er feig som skifter samtaleemne og hvis hun ikke har noe annet å snakke om så får hun bare la være for du finner deg ikke i å bli fornærmet. Du kan tilogmed trekke den så langt som til å si at "nei, nå drar jeg/får du dra. Jeg vil heller være sammen med venner som respekterer meg og mine meninger." Eller noe sånt.

Bare noen ideer og tanker fra meg. Jeg har også folk jeg ikke utstår i nær krets. Dessverre kan jeg ikke kutte dem ut (familie), heldigvis bor de langt unna. Enn så lenge, for de snakker om å flytte. Grøss.

[Gjest Gjest]

Ikke har jeg baksnakket folk sammen med henne heller før, eneste jeg møter henne med er "jeg har vokst fra det tullet der". Da blir hun litt flau og plutselig er hun helt enig helt til neste gang hun finner noen å prate om.

Alle mine venner er nå plutselig hennes, og hun inviterer seg plutselig med på ting jeg skal gjøre med dem nå. Det kan være snakk om dyreparkentur eller kinotur. Hun sier bare "når skal VI det?" huff og fyse.

Jeg må bare skrive ned en ting til hun gjorde i forgårs eller noe slikt. Jeg var oppom henne for hun hadde en kjempeting å fortelle om. (det var for øvrig sexlivet hennes. Jo da.)

Hun begynte å skrattle og hyle ut i latter om at hun hadde skrevet dagbok. Hun gjør det så ofte, ler så hun griner, og jeg sitter der og skjønner ingenting. Jeg sier til henne "Du, jeg aner ikke hva du snakker om" så sier hun "det forstår jeg, du er jo et pot-hue" og fortsetter å bable. Takk, kjære venninne! Du er så sympatisk!

Hvor var jeg.. jo dagboka. Hun hadde 4 A4 sider hun leste opp for meg i en poetisk tone. Det var et-ords-dagbok. Alt hun tenkte på. Slik som "Sex. Tv. Stygg feit dame på TV." Etter noen lange minutter før hun har lest ferdig, avbryter hun seg selv med å kjefte på meg fordi jeg ikke ler. Hva er det å le av? jeg liker ikke høytlesning og jeg har takk gud meg ikke tatt meg en tur oppi det skrudde hodet hennes for å forstå hva som er så brølende morsomt.

Jeg har forresten fortalt henne at jeg har store problemer med å bli tatt på av hvem som helst unntatt en som jeg er helt trygg på, likevel skal hun alltid demonstrere på meg hvordan han pulevennen hennes stryker han på ryggen! Det er entring av min intimsone, og hun må skjønne det er et problem! Jenta sier jeg er hennes beste venn men hun kjenner meg ikke!

Fy for en streit og kjedelig person jeg må virke som, som ikke orker skrik og pes, og folk som immiterer erotisk beføling. Men jeg har mange venner som liker meg slik som jeg er, så da kan hun vel bare innse at jeg ikke er en venn for henne?

Jeg skulle ønske jeg ikke var kvinnfolk ja. Som du sier, vi er altfor redd for å såre folk.

[Gjest Gjest]

Fyttegrisen som jeg skriver! Denne jenta må virkelig gå meg på nervene..

[Hottentotten]

Skjønner hva du mener! Har ei venninne som minner veldig om henne, men som irriterer meg på andre måter enn venninna di. Det er bare å skrive i vei alt du orker, ting blir litt bedre ved å prate om det også!

Du skal få en klem av meg, kanskje det hjelper litt også (skjønner at situasjonen din er frustrerende)

[Gjest Blondie65]

1) Slutt å gå opp til henne. Svar et eller annet: Nei du jeg skal lakke negler ... øj jeg må sortere platesamlingen min - noe totalt uvesentlig som er betydningsløst. Eller du kan si: jeg gidder ikke ...!

2) Når hun ute blant folk snakker om sexlivet sitt eller andre ting du ikke vil snakke om så går du bare. Uten et ord, bare stump røyken og gå inn og ha en fantastisk livat samtale med en annen. Når hun kommer etter og sier et eller annet om at du gikk, snur du deg bare og sier "jeg har sagt en million ganger at jeg ikke vil høre om sexlivet ditt".

3) Når hun tar på deg og du har sagt at du ikke vil det, enten flytter du deg så hånden faller rett ned eller du bare tar den vekk brutalt. Tenk på henne som en mann som ubudt stikker hånden ned i utringningen din - hva ville du gjort da?

HUSK: Det er HUN som innvaderer deg. Det er HUN som allerede har begynt den uhøflige stilen. Jeg gjorde/gjør dette fortsatt med hun venninnen jeg nevnte tidligere når vi treffes - jeg hilser høflig. I det hun åpner kjeften for å prate så flytter jeg meg uten å si et ord. Jeg vet at det sårer, og jeg føler meg slem. Samtidig vet jeg at denne jenten forstår ikke et ord av fornuft, vanlig opptreden eller høflighet. Jeg er heller ikke interessert i å gi henne noe mer å snakke om bak ryggen min. Når noen kommenterer det så sier jeg bare: Beklager henne klarer jeg ikke. Ikke en av våre felles venner har reagert på min oppførsel da de også ser på henne på samme måten.

Det skal også sies - siden sikkert mange ikke kan forstå hvordan man kan være så slem med noen - at det er bare en person i hele verden jeg gjør dette mot. Og det er henne. Jeg har også sagt rett ut til henne hva fortsatt kontakt bør være tuftet på - nemlig en beklagelse. Jeg har gitt henne en million sjanser til å gjøre det - det har hun ikke valgt. Jeg vil også understreke at det ikke er en usikker tenåringsjente vi snakker om, men en voksen jente i tredveårene.

[Gjest Gjest]

1) Slutt å gå opp til henne. Svar et eller annet: Nei du jeg skal lakke negler ... øj jeg må sortere platesamlingen min - noe totalt uvesentlig som er betydningsløst. Eller du kan si: jeg gidder ikke ...!

Ja det kan jeg klare! Jeg må jo greie å dra en liten hvit løgn uten å få dårlig samvittighet for det!

2) Når hun ute blant folk snakker om sexlivet sitt eller andre ting du ikke vil snakke om så går du bare. Uten et ord, bare stump røyken og gå inn og ha en fantastisk livat samtale med en annen. Når hun kommer etter og sier et eller annet om at du gikk, snur du deg bare og sier "jeg har sagt en million ganger at jeg ikke vil høre om sexlivet ditt".

Nettopp dette skjedde i går, jeg sa bare "dæven så kaldt det var nå!" gikk inn og snakket med de andre. Ignorerte henne, men da fikk jeg dårlig samvittighet siden hun så så stakkarslig ut

3) Når hun tar på deg og du har sagt at du ikke vil det, enten flytter du deg så hånden faller rett ned eller du bare tar den vekk brutalt. Tenk på henne som en mann som ubudt stikker hånden ned i utringningen din - hva ville du gjort da?

Smekket til henne. Som jeg gjorde i går, men hun bare ler og sier "ååååh kinky" hun er umulig. Fy faen hvor kvalmt! Jeg merker jeg koker nå..

HUSK: Det er HUN som innvaderer deg. Det er HUN som allerede har begynt den uhøflige stilen. Jeg gjorde/gjør dette fortsatt med hun venninnen jeg nevnte tidligere når vi treffes - jeg hilser høflig. I det hun åpner kjeften for å prate så flytter jeg meg uten å si et ord. Jeg vet at det sårer, og jeg føler meg slem. Samtidig vet jeg at denne jenten forstår ikke et ord av fornuft, vanlig opptreden eller høflighet. Jeg er heller ikke interessert i å gi henne noe mer å snakke om bak ryggen min. Når noen kommenterer det så sier jeg bare: Beklager henne klarer jeg ikke. Ikke en av våre felles venner har reagert på min oppførsel da de også ser på henne på samme måten.

Det skal også sies - siden sikkert mange ikke kan forstå hvordan man kan være så slem med noen - at det er bare en person i hele verden jeg gjør dette mot. Og det er henne. Jeg har også sagt rett ut til henne hva fortsatt kontakt bør være tuftet på - nemlig en beklagelse. Jeg har gitt henne en million sjanser til å gjøre det - det har hun ikke valgt. Jeg vil også understreke at det ikke er en usikker tenåringsjente vi snakker om, men en voksen jente i tredveårene.

←

Det var det jeg fikk i går fra venner - full forståelse. Til nå har hun jo bare vært den store skrekkhistorie, men nå fikk de sett galskapen i øynene (den var nå dyp). Hun virker jo helt umulig hun "dama di" også, hun det er snakk om her er 19 år. Bare ett år yngre enn meg, men gud som jeg merker forskjellen.

Det er nesten så jeg håper hun finner dette, og gjenkjenner meg og dropper meg i stillhet! Når ikke noe annet fungerer så..

Eneste ganga jeg har greid å avvise henne var da jeg satt hos en kamerat jeg ca bor hos og alltid er hos. Hun vet hvor han bor, og da hun ringte meg midt på natta midt oppi en KJEMPEKRISE engang, så spurte hun hvor jeg var. Joda jeg var hos kameraten min. Jeg kommer opp om 5 min, var svaret. Da sa jeg bare at vi skulle til å legge oss og jeg ikke orket noe nå.

Men det er ikke meg å lyve sånn, jeg skulle ønske jeg kunne bare si rett til henne at jeg orker ikke!

[Gjest Gjest]

Kjenner meg veldig igjen her... Hadde også en vennine som var en plage. Hun skulle alltid ha oppmerksomhet, veldig høylytt og klart å vri alt en snakket om over til seg selv...

Jeg hadde en flørt med en gutt, og hun snakket om at kanskje hun skulle treffe han på et arragement... (De jobbet i samme bedrift...)

Masse sånne episoder, tror det hang litt sammen med at hun var blitt mobbet på barneskolen. Men det var da ingen grunn til å la det gå utover oss...

Ble så ille at vi ble flaue når vi skulle presentere henne som vår vennine...

Dette vennskapet endte i en kjempekrangel. Var en helt forferdelig kveld hvor hun styrte alt som vanlig. Vi fikk kjeft for ting, mens hun var så hjelpsom mot ei annen vennine. Pluss en masse andre ting... Men alt i alt når kvelden var over så var vi bare letta over at vi slapp å ta kontakt.

Kanskje litt dårlig gjort av oss andre å ikke ta kontakt igjen. Men det var så deilig å slippe unna... Vi følte oss veldig råtne der og da. Men det er jo ikke særlig snilt å føre ei bak lyset heller.

Veit at en krangel er utrolig kjipt. Men for min del er det over 5 år siden det skjedde. Har knapt nok snakket med henne siden.

Veldig kjipt når det står på. Men tenk deg hvor deilig det er å bli kvitt henne...

[Gjest Gjest]

Du er (som du har sett!) ikke alene om å ønske å kvitte deg med kjipe venninner. Noen folk blir bare ikke bedre, og det er bare å innse at du ikke kan forandre dem. Med mindre du har tenkt til å la deg irritere av henne resten av livet, så er det egentlig bare en ting du kan gjøre, og det er "å gjøre det slutt" med henne.

Jeg vet at dette er tungt å gjøre, fordi alle har noen positive sider, og dessuten har mange av oss en "ideologi" hvor vi ønsker å være gode venner: Tolerante, åpne, forståelsesfulle, omsorgsfulle etc.

Jeg "slo opp" med en gammel venninne for noen år siden, og virkelig: Jeg har ikke angret en dag. Det var rett og slett en lettelse å ikke måtte treffe henne. Nå tror jeg at det lønner seg å være åpen om sånne ting, så jeg sa noe sånt som: "Det har vært hyggelig å kjenne deg, men jeg tror vi setter streken her. Lykke til videre."

Så poenget mitt er: Hvis du gleder deg til at venninnen din går, så er det ikke noe poeng i å fortsette vennskapet. Du vil kanskje til og med føle deg bedre ved å kvitte deg med henne!

Lykke til, hva nå enn du kommer til å gjøre...

Hilsen "vennskapsdødaren"

[Gjest Gjest]

Bedre at du tar det opp med din vennine , en at du skriver innlegg etter innlegg med dritt om henne her på kG. Det er bestandig to sider av en sak og vi får bare høre om din. Si i fra på en ok måtte at du ikke er villig til å ha noe mer med henne å gjøre. Og ferdig med det.

[Gjest gjest1]

Hva skulle hun ha å si om den saken da, hun som henger etter meg som halen min?

Ja, det er meg som er trådstarteren. Bra kamuflering med å skrive venninne med D, ka?

[Gjest gjest1]

Du er (som du har sett!) ikke alene om å ønske å kvitte deg med kjipe venninner. Noen folk blir bare ikke bedre, og det er bare å innse at du ikke kan forandre dem. Med mindre du har tenkt til å la deg irritere av henne resten av livet, så er det egentlig bare en ting du kan gjøre, og det er "å gjøre det slutt" med henne.

Jeg vet at dette er tungt å gjøre, fordi alle har noen positive sider, og dessuten har mange av oss en "ideologi" hvor vi ønsker å være gode venner: Tolerante, åpne, forståelsesfulle, omsorgsfulle etc.

Jeg "slo opp" med en gammel venninne for noen år siden, og virkelig: Jeg har ikke angret en dag. Det var rett og slett en lettelse å ikke måtte treffe henne. Nå tror jeg at det lønner seg å være åpen om sånne ting, så jeg sa noe sånt som: "Det har vært hyggelig å kjenne deg, men jeg tror vi setter streken her. Lykke til videre."

Så poenget mitt er: Hvis du gleder deg til at venninnen din går, så er det ikke noe poeng i å fortsette vennskapet. Du vil kanskje til og med føle deg bedre ved å kvitte deg med henne!

Lykke til, hva nå enn du kommer til å gjøre... 

Hilsen "vennskapsdødaren"

←

Det er faktisk ikke tungt fordi jeg har hatt så mange fine stunder med henne. Alt jeg tenker på når jeg tenker over vår "tid sammen" er stress og sukk og lysten på å kaste seg ut av et vindu (satt på spissen).

Jeg har ikke lyst å ha noe stor break-up, jeg håper jeg kan bare la det passere i stillhet egentlig. Men hvis ikke det går, vet jeg jo hva jeg må gjøre.

Jeg skjønner bare ikke at hun ikke tar hintet når jeg så ofte sier "hvis det virker som jeg ikke hører etter nå, er det bare fordi jeg ikke er så interessert." Kanskje litt krasst, men hva faen kan en gjøre for noe? Jeg har prøvd alt, jeg har løyet på meg rus (som hun hater så mye), jeg har sagt jeg er syk, og møtt henne senere på dagen (ble ikke flau engang, hun bør skjønne snart!).

Men jeg antar det snart er på tide å slutte å være feig.

Men som siste gjest her sier, at jeg snakker drit, det skjønner jeg ikke. Dette er utblåsning. De eneste jeg har fortalt dette til irl var de to jeg var ute med denne dagen hun tok helt av. Noe sted må jeg jo få lov å blåse dette ut, og hvorfor ikke et forum på internett når jeg er GJEST? Tulling (ikke du jeg siterte her)

Men takk for lykketilønskning Satser på ignorering nå, jeg. Og være sammen med alle andre folk, så kanskje vi glemmer hverandre etterhvert.. hvis jeg er heldig.

[Gjest gjest1]

Kjenner meg veldig igjen her... Hadde også en vennine som var en plage. Hun skulle alltid ha oppmerksomhet, veldig høylytt og klart å vri alt en snakket om over til seg selv...

Jeg hadde en flørt med en gutt, og hun snakket om at kanskje hun skulle treffe han på et arragement... (De jobbet i samme bedrift...)

Masse sånne episoder, tror det hang litt sammen med at hun var blitt mobbet på barneskolen. Men det var da ingen grunn til å la det gå utover oss...

Ble så ille at vi ble flaue når vi skulle presentere henne som vår vennine...

Dette vennskapet endte i en kjempekrangel. Var en helt forferdelig kveld hvor hun styrte alt som vanlig. Vi fikk kjeft for ting, mens hun var så hjelpsom mot ei annen vennine. Pluss en masse andre ting... Men alt i alt når kvelden var over så var vi bare letta over at vi slapp å ta kontakt.

Kanskje litt dårlig gjort av oss andre å ikke ta kontakt igjen. Men det var så deilig å slippe unna... Vi følte oss veldig råtne der og da. Men det er jo ikke særlig snilt å føre ei bak lyset heller.

Veit at en krangel er utrolig kjipt. Men for min del er det over 5 år siden det skjedde. Har knapt nok snakket med henne siden.

Veldig kjipt når det står på. Men tenk deg hvor deilig det er å bli kvitt henne...

←

Og jeg kjenner meg igjen hos deg igjen høhø. Det med å presentere henne som venninne er ganske flaut. Hun inviterte seg selv med opp til noen venner jeg skulle sove hos engang (de som leser dagboka mi skjønner vel greia). Hun sa til meg at hvis jeg gjorde en ting skulle hun aldri snakke til meg igjen. Jeg gjorde det, siden jeg var ganske full, og hva skjer? Hun går ikke. Istedenfor sitter hun og belærer mine utenlandske venner som var på besøk der også hvilken verdensdel han kommer fra. De er jo ganske ømfintelige for slikt med land, som jeg har forstått det, og jeg ble så flau over påståeligheten hennes at jeg bare gikk og la meg.

Etter den kvelden var visst alle dem hun snakket med der bestevennene hennes og, og hun snakket hele tiden om at VI måtte opp der igjen snart, jeg måtte si fra hver gang jeg skulle opp osv.

Jeg er faktisk redd for en krangel for hun er mye smartere enn meg (politisk aktiv, kan mange vanskelige ord og løser sudoku gitt!) og hun kommer til å eie meg fullstendig.

Men tanken på å bli kvitt henne virker ikke så gal nei... jeg kjenner faktisk en fantomlettelse av å tenke på det

[Gjest d'Arc]

Jeg hadde også en sånn venninne. Hun skulle være sammen med meg hveeeer dag, hun snakket baaare om seg selv, og hun rakket ned på meg.

En gang ringte hun 4 ganger på en halvtime Det var til slutt mora mi som sa at "nå slutter du å være sammen med henne", for hun var dritlei av venninna mi

Hva gjorde jeg? Jeg ignorerte henne ja. Jeg var mindre og mindre sammen med henne, ringte henne ALDRI, og til slutt droppet også hun all kontakt.

Jeg har aldri angret på det!

Endret 3. juli 2006 av d'Arc