Datteren min ønsker seg en kanin.

[Gjest gjest1]

Hun ønsker seg altså en kanin ...

Hun maser hver dag, og jeg har sagt nei så langt, men om det er en overkommelig jobb , så kan jeg jo vurdere det..

Er det noen som har erfaring med kanin, som kan gi meg noen tips og råd ?

Datteren min er bare 6 år, så jeg vet at det blir mitt ansvar...

[Gjest gjest1]

Utekanin eller innekanin?

Jeg har hatt et par kaniner (som faktisk endte opp til 9 kaniner ), som var ute. Du må rengjøre ca 1-2 ganger i uken (fjerne alt, vaske, og legge nytt strø) og fôre de hver dag såklart, og passe på at de har rent vann hele tiden.

Bruk gjerne halm som underlag, flis går også, men anbefaler flis i bunn, og med litt halm over, de liker å lage rede av halm blant annet.. Legg foreksempel halm i sovekassen dems

Kjøp fullkorn kanin blanding til dem, eller pellets og gi dem grønnsaker ved siden av (gulrøtter, løvetann i sommermånedene), og ha litt høy i buret.

Det samme gjelder egentlig for innekanin. Men pass på at buret er stort nok så de kan hoppe litt rundt

Om det skal være utekanin, er det enkelt å bygge bur selv, hønsenetting rundt halve buret, bygg en sovekasse på kanskje 1/3 av buret i bare tre, tak så du kan åpne hele toppen. Og ha vannavisende papp (sånn som man har på hustak) på taket, så slepper kaninen å ha et vått bur når det regner

Edit: Tror forresten det er noen vitaminer de skal ha, men husker ikke helt (kanskje jeg til og med tenker på vit. til marsvin) men det kan du spørre om i dyrebutikken

Endret 1. juli 2006 av Chic

[Gjest gjesta]

Noe som er viktig å huske på, er at kaniner som regel ikke er de kosebamsene de ser ut som. Noen av dem blir ikke særlig sosiale i det hele tatt, samme hvor godt "oppdratt" de er.

[Gjest gjest1]

Takk for svar.

Jeg tenkte nok mest på en inne kanin.

Jeg er jo litt redd for at det skal bli mye søl, og er det sånn at de lukter ?

Endret 1. juli 2006 av slurry

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke barn skal få dyr i det hele tatt. Dyr bør anskaffes fordsi de voksne ønsker det og som fulleverdige familiemeldlemmer. Typiske dyr som omplasseres er disse dyra som er blitt gitt til barn i gave, men så har barna gått lei/ikke klart ansvaret.

Selv om ungen din maser, så må hun lære seg at man ikek kan få alt man ønsker seg. Husker min søster ønsket katt. Hun kom tom drassende hjem med flere kattunger. De ble selvsagt returnert, siden det var mine foreldre som skulle ta den avgjørelsen. Min foreldre hadde flere grunner til å vente med å få dyr: jeg var fortsatt for ung, de ville kunne reise uten å ta hensyn til feriepass osv. Barn under skolealder kan være hardhendte mot dyr uten å skjønne det. Selv om datteren din kanskje er rolig, så kan hun fint dra med seg jevnaldrende som er mer brutale mot dyra.

Ja, det er sunt for barn å vokse opp med dyr. Men det er IKKE sunt for barn å se dyr som ikek får riktig stell eller som må omplasseres/avlives osv. Dette vil bare lære barna at dyr er bruk og kast.

Jeg synes du skal sette deg ned og snakke alvorlig med datteren din om det ansvaret det innebærer å ha dyr. Det er viktig at hun forstår forskjellen på et levende individ og en kosebamse. Og så synes jeg ikke dere bør anskaffe noe dyr før du selv ønsker det og er villig til å ta det fulle og hele ansvaret for dyret.

[Gjest Gjest]

jeg syns det er kjempe bra at barn får dyr! fikk selv en kanin etter mye mas når jeg var liten, og denne hadde jeg kjeme mye glede og tok mye ansvar for! MEN det er veldig mye og ta hansyn til: en seks åring kan som sagt ikke ta mye ansvar, så jeg ville vurdert å drøye litt, men kaniner kan bli veldig gode kjæredyr, HVIS de før det de trenger, dvs all den oppmerksomheten og tiden og stellet, for det er ikke noe stas for en kanin å sitte i buret mye... det som og er med bare en at de rett og slett mister interressen.. jeg har jobbet i dyrebutikk og så at dette skjedde rett som det var. syns i bunn og grunn det er en kjempe god idè hvis alt dette er vurdert, men en må vite at en kan få en kanin som ikke blir renslig, som gnager og ødelegger ting, og heller ikke er så interessert i kos. jeg har hatt to kaniner, en som var sånn og en som var rake motsettning! var kjempe slitsomt med den som ikke var renslig++, for den fikk jeg aldri noe forhold til, og ble heller slit enn kos.

lykke til og oppdater hva dere går for! husk, at barn kan ha utrolig mye glede av dyr! (håper jeg sier mot meg selv her, mener bare at en kan få begge deler! ) dvergveddere har som oftes et godt lynne!

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med siste gjest. Samtidig er det fint for barn å vokse opp med dyr om de kan lære om stell og ansvar via foreldrene sine. Jeg har kaniner selv, og har oppdaget at de er morsommere kjæledyr enn den tidvis neglisjerte kaninen jeg hadde i barndommen. Rase har også endel å si - ulike raser kan ha vidt forskjellig gemytt, og mange av dyra som selges i dyrebutikk er av tvilsom avstamning og kan derfor ha både arvelige defekter (gjerne tannfeil) og dårlig eller i hvert fall "asosialt" gemytt. Kaninene jeg har nå er kjempetrivelige - den ene har aldri engang prøvd å gnage på meg, og legger seg gjerne ved siden av meg eller på fange for å bli kost med, den andre er også veldig rolig og hyggelig.

Men et lite barn skal ikke håndtere et dyr alene. De er sterke og kan sparke og klore godt ifra, og kan lett mistes i bakken og skade seg. Dyret kan også bli veldig skremt av uforsiktig håndtering - det er viktig å tenke på at dette er byttedyr med mye instinkter i behold.

Lær dere så mye som mulig om kaniner og stell av dem på forhånd. En ok bok er etter sigende "Kaniner - alt om kaninhold" av John Unsgård.

Det er viktig at kaninen fôres riktig, ellers får de fort fordøyelsesproblemer. Det står over her at de skal ha "litt høy". Det er nesten riktig - dvs at de ALLTID skal ha tilgang på godt høy, ellers kan de lett få diare og til og med dø. De skal alltid ha vann, og de bør helst få skikkelig kaninpellets, f eks fra FK, ikke diverse gnagerblandinger som kan virke fetende og hvor den velger ut noen få biter den liker. Om sommeren skal de helst få være ute, og tilvennes å spise gress og løvetann og andre sikre planteslag. De elsker gjerne greiner fra bjørk og rogn og epletrær - men greiner fra steinfrukt som kirsebær er giftige.

Jeg synes ikke det er mye arbeid med kaninene, men det er jo noe. Om den skal stå i et relativt lite bur bør den få komme ut hver dag og hoppe på gulvet eller ute. Gjøre rent må man selvsagt også, men kaniner er ofte rensligere enn f eks marsvin, og jeg tror ikke det lukter så galt om du har en kastrert hankanin eller en hunkanin. Miljøstrø i dohjørnet hjelper mot lukt. Halm er fint fordi det ikke fyker rundt sånn som flis.

Jeg ville anbefalt dere å sette dere litt inn i ulike raser som kan passe. Dere bør sikkert ha en rolig og trygg kanin som liker kos, gjerne en kastrert hann. Kanskje dere kan få kanin via Dyrebeskyttelsen? Og flere av de litt større rasene det drives oppdrett på er mye mer sosiale og lette å omgåes enn f eks de populære små hermelinene. Om man velger en litt stor rase må man tenke på at den trenger mer burplass. Men det kan være verdt det, å velge en annen rase enn de som selges i dyrebutikk. Ville uansett anbefalt å kjøpe via oppdretter som kan fortelle deg mer om akkurat den kaninen dere vurderer å kjøpe.

Et bra forum hvor man kan stille både teite og lure spørsmål er Norsk kaninforum

Kaninen kan leve i ti år, så det er viktig å tenke seg om og ikke minst være klar over hvem som får ansvaret for dyret:-) Jeg synes det er kjempeviktig å ta dette alvorlig - at man som voksen tar seg godt av dyret, og kanskje heller lar barnet hjelpe til så lenge det er så lite. Når det blir eldre kan det ha hovedansvaret, men det skjærer meg litt i hjertet når foreldre fraskriver seg ansvar for å gjøre reint, dra til veterinær osv om barnet går lei i en periode eller ikke har egne penger...

Ikke at jeg tror dere tenker sånn, da.

[Gjest Gjest]

(også mente jeg egentlig nest siste gjest... hehe, litt enig med siste også)

[Gjest gjest1]

Jeg synes ikke barn skal få dyr i det hele tatt. Dyr bør anskaffes fordsi de voksne ønsker det og som fulleverdige familiemeldlemmer. Typiske dyr som omplasseres er disse dyra som er blitt gitt til barn i gave, men så har barna gått lei/ikke klart ansvaret.

Selv om ungen din maser, så må hun lære seg at man ikek kan få alt man ønsker seg. Husker min søster ønsket katt. Hun kom tom drassende hjem med flere kattunger. De ble selvsagt returnert, siden det var mine foreldre som skulle ta den avgjørelsen. Min foreldre hadde flere grunner til å vente med å få dyr: jeg var fortsatt for ung, de ville kunne reise uten å ta hensyn til feriepass osv. Barn under skolealder kan være hardhendte mot dyr uten å skjønne det. Selv om datteren din kanskje er rolig, så kan hun fint dra med seg jevnaldrende som er mer brutale mot dyra.

Ja, det er sunt for barn å vokse opp med dyr. Men det er IKKE sunt for barn å se dyr som ikek får riktig stell eller som må omplasseres/avlives osv. Dette vil bare lære barna at dyr er bruk og kast.

Jeg synes du skal sette deg ned og snakke alvorlig med datteren din om det ansvaret det innebærer å ha dyr. Det er viktig at hun forstår forskjellen på et levende individ og en kosebamse. Og så synes jeg ikke dere bør anskaffe noe dyr før du selv ønsker det og er villig til å ta det fulle og hele ansvaret for dyret.

←

Takk for svar, men dette har jeg tenkt gjennom, og dyr og barn er da en vanlig kombinasjon.

[Gjest gjest1]

jeg syns det er kjempe bra at barn får dyr! fikk selv en kanin etter mye mas når jeg var liten, og denne hadde jeg kjeme mye glede og tok mye ansvar for! MEN det er veldig mye og ta hansyn til: en seks åring kan som sagt ikke ta mye ansvar, så jeg ville vurdert å drøye litt, men kaniner kan bli veldig gode kjæredyr, HVIS de før det de trenger, dvs all den oppmerksomheten og tiden og stellet, for det er ikke noe stas for en kanin å sitte i buret mye... det som og er med bare en at de rett og slett mister interressen.. jeg har jobbet i dyrebutikk og så at dette skjedde rett som det var. syns i bunn og grunn det er en kjempe god idè hvis alt dette er vurdert, men en må vite at en kan få en kanin som ikke blir renslig, som gnager og ødelegger ting, og heller ikke er så interessert i kos. jeg har hatt to kaniner, en som var sånn og en som var rake motsettning! var kjempe slitsomt med den som ikke var renslig++, for den fikk jeg aldri noe forhold til, og ble heller slit enn kos.

lykke til og oppdater hva dere går for! husk, at barn kan ha utrolig mye glede av dyr! (håper jeg sier mot meg selv her, mener bare at en kan få begge deler! ) dvergveddere har som oftes et godt lynne!

←

Takk for svar.

Grunnen til at jeg nøler er jo for at jeg vet at dyret vil bli mitt ansvar.

Vi er begge veldig dyreskjær, men en kanin blir noe helt nytt for meg, så det er derfor jeg trenger råd.

[Gjest gjest1]

Jeg er enig med siste gjest. Samtidig er det fint for barn å vokse opp med dyr om de kan lære om stell og ansvar via foreldrene sine. Jeg har kaniner selv, og har oppdaget at de er morsommere kjæledyr enn den tidvis neglisjerte kaninen jeg hadde i barndommen. Rase har også endel å si - ulike raser kan ha vidt forskjellig gemytt, og mange av dyra som selges i dyrebutikk er av tvilsom avstamning og kan derfor ha både arvelige defekter (gjerne tannfeil) og dårlig eller i hvert fall "asosialt" gemytt. Kaninene jeg har nå er kjempetrivelige - den ene har aldri engang prøvd å gnage på meg, og legger seg gjerne ved siden av meg eller på fange for å bli kost med, den andre er også veldig rolig og hyggelig.

Men et lite barn skal ikke håndtere et dyr alene. De er sterke og kan sparke og klore godt ifra, og kan lett mistes i bakken og skade seg. Dyret kan også bli veldig skremt av uforsiktig håndtering - det er viktig å tenke på at dette er byttedyr med mye instinkter i behold.

Lær dere så mye som mulig om kaniner og stell av dem på forhånd. En ok bok er etter sigende "Kaniner - alt om kaninhold" av John Unsgård.

Det er viktig at kaninen fôres riktig, ellers får de fort fordøyelsesproblemer. Det står over her at de skal ha "litt høy". Det er nesten riktig - dvs at de ALLTID skal ha tilgang på godt høy, ellers kan de lett få diare og til og med dø. De skal alltid ha vann, og de bør helst få skikkelig kaninpellets, f eks fra FK, ikke diverse gnagerblandinger som kan virke fetende og hvor den velger ut noen få biter den liker. Om sommeren skal de helst få være ute, og tilvennes å spise gress og løvetann og andre sikre planteslag. De elsker gjerne greiner fra bjørk og rogn og epletrær - men greiner fra steinfrukt som kirsebær er giftige.

Jeg synes ikke det er mye arbeid med kaninene, men det er jo noe. Om den skal stå  i et relativt lite bur bør den få komme ut hver dag og hoppe på gulvet eller ute. Gjøre rent må man selvsagt også, men kaniner er ofte rensligere enn f eks marsvin, og jeg tror ikke det lukter så galt om du har en kastrert hankanin eller en hunkanin. Miljøstrø i dohjørnet hjelper mot lukt. Halm er fint fordi det ikke fyker rundt sånn som flis.

Jeg ville anbefalt dere å sette dere litt inn i ulike raser som kan passe. Dere bør sikkert ha en rolig og trygg kanin som liker kos, gjerne en kastrert hann. Kanskje dere kan få kanin via Dyrebeskyttelsen? Og flere av de litt større rasene det drives oppdrett på er mye mer sosiale og lette å omgåes enn f eks de populære små hermelinene. Om man velger en litt stor rase må man tenke på at den trenger mer burplass. Men det kan være verdt det, å velge en annen rase enn de som selges i dyrebutikk. Ville uansett anbefalt å kjøpe via oppdretter som kan fortelle deg mer om akkurat den kaninen dere vurderer å kjøpe.

Et bra forum hvor man kan stille både teite og lure spørsmål er Norsk kaninforum

Kaninen kan leve i ti år, så det er viktig å tenke seg om og ikke minst være klar over hvem som får ansvaret for dyret:-) Jeg synes det er kjempeviktig å ta dette alvorlig - at man som voksen tar seg godt av dyret, og kanskje heller lar barnet hjelpe til så lenge det er så lite. Når det blir eldre kan det ha hovedansvaret, men det skjærer meg litt i hjertet når foreldre fraskriver seg ansvar for å gjøre reint, dra til veterinær osv om barnet går lei i en periode eller ikke har egne penger...

Ikke at jeg tror dere tenker sånn, da.

←

Her fikk jeg jo svar på det meste.

Jeg har vært inne på diverse kaninforum og infosider, så jeg prøver å finne ut mest muligt før jeg bestemmer meg.

[Gjest gjesta]

Jeg har vært inne på diverse kaninforum og infosider, så jeg prøver å finne ut mest muligt før jeg bestemmer meg.

←

Jeg synes det er kjempefint av deg at du ser hvilken stor avgjørelse dette er, det er jo ikke alle som skjønner hvilket ansvar man tar på seg når man tar kontrollen over et lite liv på denne måten!

[Lillesøster]

Datteren din er alt for ung for det ansvaret selv. Har du selv lyst på kanin? Svaret du gir deg selv bør guide deg videre.

[Gjest Gjest_silje_*]

Jeg er selv oppdretter av kaniner så jeg har god greie på kaniner. Datteren din kan nok få seg kanin, men da må du være innstilt på at du må stå for en god del av stellet. Det er jo et levende dyr som må mates og som trenger oppmerksomhet i de kommende år (kan bli rundt 8-10år).

[Viviwoom]

Også er det nok ikke så dumt med en liten allergitest først, siden kaniner vel er blandt de mest allergifremkallende kjæledyrene. Er jo kjedelig å skaffe seg et dyr, bare for så å oppdage at man ikke tåler det.

[Gjest Gjest_Silje_*]

En annen ting jeg vil føye til..KJøp kanin direkte fra oppdretter. Dyrbutikkene har overraskende lite informasjon å gi om kaniner å det de gir er ofte feil. Dessuten er det billigere å kjøpe fra oppdretter, da får du med stamtavle, kaninen er øremerket så den kan brukes til utstilling om man vil å man får det man vil ha..!Kan hjelpe deg med å finne en oppdretter i ditt område..

[Gjest gjest1]

Datteren din er alt for ung for det ansvaret selv. Har du selv lyst på kanin? Svaret du gir deg selv bør guide deg videre.

←

Det er det jeg prøver å finne ut av.

[Gjest Gjest]

Det er det jeg prøver å finne ut av.

←

Du skriver jo at du er vant med dyr. Kaniner kan være både frustrerende og veldig trivelige å omgåes. Noen kaniner kan være aggressive og aldri bli kosete - et slikt dyr vil kanskje være kjedelig å ha som kjæledyr, og man får aldri noen nær kontakt med det. Andre kaniner er utrolig hyggelige. Jeg ble overrasket selv da jeg fikk mine "nye" kaniner - riktignok hadde jeg hatt en snill hermelin tidligere, men han ble aldri særlig kjælen. De jeg har nå elsker å kose, er trygge og nysgjerrige. Det har både med rase/avl å gjøre, og tilvenning til folk. Om man bruker mye tid på kaninen blir den morsommere å ha med å gjøre - la den gjerne gå løs inne, la datteren din drive med kaninhopping (men lær deg treningsmetoden selv så dyret ikke blir skremt eller lei), gå tur med den i bånd o.l, så blir den stort sett et sjarmerende kjæledyr du kan knytte deg til. En kanin som bare sitter i bur får man bare dårlig samvittighet for.

Så om du har lyst til å være med på å bruke tid for å bli kjent med dyret tror jeg du har lyst på og vil ha glede av kaninen Anbefaler igjen å sjekke ut ulike raser - noen som er kjent for "kjæledyrgemytt" er dvergvedder (og enkelte andre veddere, men husk at det drives endel useriøs avl på dv.vedder som fører til at noen dyr kan ha arvelige defekter), hollender, rex (i hvert fall en del linjer og fargevarianter) og sikkert flere.

[Lillesøster]

Det er det jeg prøver å finne ut av.

←

Ok, jeg bare tenkte at du kanskje visste svaret selv og ikke fikk det her inne.

Lykke til da.