Min datter er på sommerleir

[Trebarnsmor]

Min datter på snart 10 år er på sommerleir.

Det er første gang. Jeg fikk vite av en annen mor om dette. Så jeg søkte så klart.

Hun reiste forrige mandag. Og jeg har latt være å ringe henne.

Men jeg har gått her som en hønemor og tatt mobilen på full styrke (volum).

I tillfelle hun skulle ringe.

Så fikk jeg et brev der hun hadde skrevet "Please, mamma ring meg".

Jeg hoppet opp og kledde på mine to andre barn.

Satte minste i vognen og nesten løp til telefonkiosken her.

Jeg har hatt problemer med ip telefonen min. Har ikke kunne ringe ut.

Heldigvis hadde de middag akkurat da jeg ringte. Jeg visste jo ikke noe.

Snakket med henne, og hun sa: Trodde dere hadde glemt meg.

Jeg ble så i fra meg. Jeg har jo aldri glemt henne. Har tenkt på henne hvert minutt, hele tiden, uansett hva jeg har gjort på. Trodde at hun var så opptatt og hadde det så gøy, at jeg ville ikke ringe for å få henne til å få hjemlengsel.

Hun fortalte meg at de kun kunne ringe på søndager.

Da sa jeg så klart: Vennen, jeg trodde dere kunne ringe når som helst jeg.

Og vi har aldri glemt deg. Det er umulig.

Hun hørtes litt nedstemt ut faktisk. Men det kan jo være meg som følte det.

Jeg sa: Ring meg på søndag. Så ringer jeg på mandag. Hun vet jo at jeg driver å skal få ny ip-telefon.

Samme dagen sendte jeg henne brev, det fikk hun i dag. Ringte henne fra mamma i dag. Og jeg har skrevet et brev til henne i dag også. Sendte det.

Skal sende brev i morgen også. Hver dag, til hun kommer hjem.

Jeg savner henne så intenst. Det er første gang hun er borte fra oss så lenge. Hun var på en tur med barnehagen. Det var jo bare en natt eller noe.

Uansett, er det noen her som har barn på sommerleir her?

Kan dere fortelle meg hvordan det var/er?

Endret 30. juni 2006 av Trebarnsmor

[iingvild]

Jeg kan bare si fra egene erfaringer. Husker det var fint å være borte på tur, men koslig å høre fra de hjemme. Fikk alltid en klump i halsen om jeg snakket med mamma eller pappa hjemme. Fint at du sender brev, det kan hun lese flere ganger.

Jeg er sikker på at hun har det topp, men allikevel savner dere der hjemme.

[Gjest Gjest]

Ja, her ser man hva teknologisamfunnets gjør med oss i praksis...

Slike turer vokser man på, pg som leirleder synes jeg det beste er at barn har avtalte ringedager. Noen foreldre er ellers flinke til å ringe ned barnet sitt, slik at barnet til slutt ikke gjør annet enn å lengte hjem.

[Gjest Gjesta]

Datteren min har akkurat kommet hjem etter en uke på rideleir, hun har hatt det kjempeflott. Hun har vært med på mye, og fått ridd mye, overnattet i telt, fått nye venner osv. Nå kan hun nesten ikke vente til neste års rideleir...Tonen var imidlertidig ikke den samme da de hadde vært på leiren i to dager. Her er det jeg skrev i dagboken min om dette:

Jeg fikk en telefon i går kveld kl 0030 av min fortvilte datter. Hun ville hjem, hun savnet oss så fryktelig, og så hadde hun kranglet med venninnen... Etter en lang prat ble vi enige om at hun skulle prøve å sove, og at vi skulle snakkes når hun våknet.

Morshjertet blør, og jeg slites mellom ønskene mellom å hive meg i bilen og hente henne, og det at jeg ønsker at hun skal bli selvstendig og sterk...

←

Nå har jeg akkurat snakket med henne, nå holdt hun på å pakke til overnattingstur i det fri, og hun ville ikke hjem likevel

Nattens gråt- og klagesang var nok et resultat av lite søvn og en anelse hjemlengsel. Jeg føler at jeg lettet 10 kg nå, og klarer å senke skuldrene og igjen glede meg over alt jentungen får oppleve på leir

←

Vi snakket litt om at hun hadde ønsket seg hjem den natten, men hun ler bare og sier at det husker hun nesten ikke

Datteren min har vært flere ganger på helgeturer uten oss, og har aldri tidligere ymtet frempå at vi skulle hente henne, så denne gangen var det nok bare at det hadde vært for lite søvn, og for mange opplevelser på en gang...

[Helene]

Min datter på 12 har flere ganger vært hjemmefra. Oftest er det helger, men av og til en uke. Hun sier alltid at jeg ikke skal mase med å ringe så mye, og at hun ikke kommer til å få tid til å ringe meg.

MEN hun er fortsatt "babyen" min, så jeg har funnet en mellomting;

jeg sender sms daglig på mobilen. Jeg spør ikke alltid hvordan hun har det, men det kan være god morgen eller nattaklem. Sånn vet hun at jeg tenker på henne likevel. Og ofte får jeg korte meldinger tilbake. Om hun har det bra og koser seg så har hun faktisk ikke tid til å ringe å snakke. Det tar jeg som et positivt tegn.

[Gjest Gjesta]

min datter har også vært på leir, fex har hun vært på Hudøy en uke som førsteklassing.....

Det gikk bra

Det gjør som regel det. Og ungene har VELDIG godt av det. Mammaene også

[Gjest Gjest_Blomma_*]

Ja, her ser man hva teknologisamfunnets gjør med oss i praksis...

Noen foreldre er ellers flinke til å ringe ned barnet sitt, slik at barnet til slutt ikke gjør annet enn å lengte hjem.

←

Jeg er veldig enig.

jeg sender sms daglig på mobilen. Jeg spør ikke alltid hvordan hun har det, men det kan være god morgen eller nattaklem. Sånn vet hun at jeg tenker på henne likevel. Og ofte får jeg korte meldinger tilbake. Om hun har det bra og koser seg så har hun faktisk ikke tid til å ringe å snakke. Det tar jeg som et positivt tegn.

←

Kjempreurt

Jeg har vært leder på turer og leire i flere år og etter at mobiltelefonen kom har det rett og slett blitt et problem at ungene ringer hjem. Greit nok at de ringer hjem, det er ikke det, men når mammer og papper trykker på de rette knapene kommer tårene og ungene vil hjem. Jeg har opplevd at foreldre kommer og henter ungene sine uten å si i fra til lederne en gang.

Enda verre var det når en mamma satt hjemme og gråt i telefonen fordi hun savnet datteren sin.

Husk at når ungene har hjemlengsel går ikke det bare utover det enkelt barnet, men også de andre ungene som er der. De blir møkklei av syting og klaging.

Vil bare gi dere mammaer som lider når barna lengter hjem et tips; ikke jatt med. Si til barnet deres at det her går bra og at det ikke er lenge til dere sees igjen.

Ta en telefon til lederne (ikke heletiden helst) og forklar situasjonen så blir dere roligere. Ofte er hjemlengselen der bare der og da!!