Å gå i bryllupet,når man har "vokst" frahverandre?

[Gjest Gjest]

Vi har blitt invitert til et vennepar som vi føler at vi har "vokst" ifra. Vi kommer til å gå av høflighetsgrunner, da de var i vårt bryllup i tilegg til at det ikke er noe galt å si om dem. Det er bare rett og slett det, at vi nok som vennepar har vokst frahverandre.

Vi kommer nok til å møte en del av deres vennekrets, som også vi var en del av før, noe jeg ikke har store problemer med. Kanskje bare litt ubehagelig hvis de lurer på hvor vi har "vært" idet siste (ikke det at vi har vært invitert av noen og avslått, mere et sånn spørsmål jeg kan tenke kune dukke opp når man møtes. For brudeparet og de andre i vennekretsen har nok møttes jevnlig uten oss). Blir så feil å si at det hadde vært koselig å møtes igjen, når man egentlig ikke har noen felles grunn til å møtes, altså når du føler at samværet ikke blir spesielt givende.

De er ike noe vondt å si om hverken brudeparet eller vennekretsen, men det er vel bare det at vi har funnet ut at vi er så forskjellige fra dem i forhold til holdninger og verdier. Så essensiele ting, at for oss vil et. evt. nytt arrangert sammentreff med dem (vennekretsen og brudeparet), ikke bryllupet, men en evt. fest, føles tom/lite givende/overfladisk.

Hva ville dere gjort ved en evt. forespørsel om en fest/sammenkomst etter bryllupet med brudeparet og den gamle vennekretsen?

[Gjest gjest1]

Jeg ville nok (og har faktisk gjort det) takket nei. Brudeparet i mitt tilfelle hadde jeg ingenting å utsette på, men vi hadde ingen kontakt utenom tilfeldige møter. Vi har det fortsatt svært hyggelig når vi møtes tilfeldig. Vår tidligere felles vennegjeng hadde jeg ingen behov for å møte igjen. Både verdier og holdninger har utviklet seg i så forskjellig retning at jeg viste at å gjennoppta noe vennskap ikke ville være aktuelt.

Jeg har forsåvidt alltid stusset litt på de som inviterer gamel kjente i bryllup for slik å gjenoppta et gammel vennskap. Personlig synes jeg ikke bryllup er riktig sted. Jeg hadde nok funnet det mer naturlig om vedkommende hadde ringt og invitert på f.eks. et kafebesøk, da får man jo faktisk snakket sammen!

[Gjest Gjest]

Du har et poeng med at det kanskje ville være det mest riktige. Men så tenker jeg at hvis jeg takker nei, vil jeg føle meg litt uhøflig siden de var i vårt bryllup. På den tiden vi giftet oss, var vennskapet fortsatt på topp. Men etter som åerene har gått, har vi glidd mer og mer frahverandre.

Ikke lett dette her!

[wind-up bird]

Jeg er litt usikker, har ikke vært i den situasjonen, men jeg hadde muligens gått jeg og..

Ville nok ikke sagt "nemmen så koselig å se dere", hvis jeg ikke mente det. Jeg ville heller spurt hvordan det går og hva de gjør på. Jeg syns i alle fall at det er helt greit å høre hvordan folk har det selv om vi ikke har så god kontakt lengre. Så kan dere jo gå hjem litt tidlig (enten man bare sier hadet, eller om man har en unnskyldning for å gå på lager), hvis det ikke er noe særlig.

[Gjest Gjest]

Ja, det er jo et godt tips!

Fint å høre andres meninger rundt dette, slik at man kan se det fra littt forskjellige sider gjennom andre.

[Gjest Gjest]

Når dere først er bedt, så syns jeg det ville være litt rart å ikke gå, når dere jo liker disse menneskene (selv om dere ikke har så mye felles). Hvis det betyr at man må reise land og strand rundt, så hadde jeg nok ikke godt. Men hvis i samme by, så definitivt.

En annen side av det er hvis brudeparet bare inviterer dere fordi dere ble invitert, og er redde for å såre dere. Det kan man jo ikke vite.

Forøvrig, så vet jeg jo ikke hvor dårlig kontakt dere faktisk har. Hvis det er fullstendig unaturlig og direkte kunstig å dukke opp der, så kanskje man skal la være. Men da var det jo litt rart at dere ble bedt.

[prinsessa]

En annen side av det er hvis brudeparet bare inviterer dere fordi dere ble invitert, og er redde for å såre dere. Det kan man jo ikke vite.

←

Dette tenkte jeg også faktisk

[Gjest Gjest]

Det kan jo være en av årsakene til at vi har blitt invitert ja. SIden de var i vårt bryllup.

Kontakten foregår sporadisk pr. sms. Blir meldt innimellom å spurt hvordan det står til osv., eller at man har invitert dem til en fest i ny og ne, på lik linje med at de er høflige å melde litt. Har hendt at vi har deiset på hverandre eler bekjente av dem på byen, så da har man jo kommet litt i snakk.

Så det er jo ikke kjempe kunstig å gå i bryllupet, men likevel føler man seg på en møte litt distansert fra de og ders omgangskrets. Men ikke noe krise altså.

[afr0dite]

Jeg synes ikke det er rart å be gamle venner. Det spørs jo selvfølgelig HVOR langt fra hverandre man har glidd. Er det noen jeg ikke har hatt særlig kontakt med de siste fem årene eller noe sånt, og det ikke er venner som virkelig har betydd noe, så er jeg enig i at det ville være ekkelt.

Synes forøvrig ikke at man skal gå i et bryllup bare fordi man er invitert. Det er jo ikke et KRAV, det er en INVITASJON. Man går om man kan og vil. Enkelt og greit!

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er mere vi som har følt på det at vi som venner kanskje har vokst litt frahverandre, enn de. Når jeg tenker meg om så er det kanskje det at vi har lagt mere i vennskapet enn dem, og dermed at blitt skuffet en rekke ganger i tilegg til at vi nok underveis med årene, har oppdaget et vi er mye mere forskjelige på holdninger og verdier enn vi har trodd. Det gjør automtsik sitt til at man kanskje ikke møtes så ofte og at man på den måten glir litt ifra hverandre.

Det er 2 av partene som har hatt en fortid sammen, der man drev med samme interesse i barneårene/videregående. Det var vel på denne felles arenaen man møttes og at man hadde dette felles i tilegg til at man utviklet et vennskap ut i fra felles fritidssysler. Når man så i voksen alder ikke har denne fritidsyslene som anker punkt lenger, ser man kanskje at vennskapet hovedsklig var bygget om rundt dette. At venneparene ikke har så mye felles, som man kanskje følte/trodde til å begynne med. Men det er jo forskjell på hva folk legger i vennskap, og man må respektere at folk har foskjellig utgangspunkt for hva som er et vennskap for dem.

Men som sagt det er hyggelig med mere perifere vennskap og, for det er vel dette vennskapet er når jeg tenker meg om. Det er jo ikke snakke om at dette er utrivelige mennesker, men det er bare de du ikke har mest felles med. Reflekterer mens jeg skriver om vennskapet, og slår meg nå tiil ro med at det ikke er alle venner du kan ha like nær, uten at det betyr at de ikke er hyggelige.

Flott med alle innspill, dette har fått meg til å reflektere litt mere over hvordan jeg tenker rundt dette vennskapet.