Sjalusi

[nina]

Hei.

Noen må seriøst hjelpe meg. Jeg er ei jente på 21 år, som er sammen med verdens herligste gutt. Jeg elsker ham ALTFOR høyt! Problemet mitt er bare at jeg blir så voldsomt sjalu når han prater om x-er og venniner (med mindre disse venninene har kjærester, da går det bra). Men jeg tar jo nesten livet av forholdet vårt på grunn av dette. Er det noen som kan hjelpe meg? Hva skal jeg gjøre?

Hilsen Nina.

[OppNed]

Tja, Nina

Først og fremst så bør du vel slutte å koble sjalusien din opp mot det at du elsker ham altfor høyt. Du har sikkert hørt dette før, men sjalusi har lite med det å elske en annen å gjøre. Det har med deg selv å gjøre.

Hvis jeg kan gi deg et råd, så må det være å ikke fokusere hele deg selv gjennom ham. For det er det du gjør når du blir sjalu. Du vinkler hans syn på deg via hans øyne, og ikke dine egne. Du sammenlikner deg selv med hans tidligere jenter, og da må det nødvendigvis være gjennom det du oppfatter som HANS syn på deg, ikke sant?

Hvorfor ikke fokusere mer på deg selv, for eksempel? Tenk på dine egne opplevelser fra før. Sett at du skulle fortelle ham om dem? Tror du ikke noen av historiene ville fortonet seg mer spennende enn de var, fordi han enkelt og greit ikke var tilstede?

Spør du ham, eller forteller han av fri vilje? Hvis du bevisst digger inn i fortiden hans, så må du vel regne med at han svarer ærlig. Hvis du ikke takler dette, så la vær å spør. Hvis du Må vite, så bør du trekke pusten dypt først, og bearbeid inntrykkene i din egen hjerne før du konfronterer ham.

Det kan vel være en terapi, det å få svar. Men hvis du overhodet ikke takler det han sier, så bør du la være. De fleste av oss har en fortid av et eller annet slag. Det er jo det som former oss, ikke sant? Kanskje du kan se litt slik på det at han muligens ikke ville vært den samme gutten hvis han ikke hadde de erfaringene han har? Det samme gjelder deg. Distanser deg fra fortiden hans. Fokuser på det dere har sammen. Det er jo det som betyr noe nå.

Vet du hva? Neste gang du treffer ham, så kan du prøve å se dere utenfra. Sett at han skulle referert deg og de opplevelsene DERE har sammen til en annen jente...Ville hun blitt sjalu? Neppe hvis du tar kvelertak på ham Men kanskje ville en annen jente kjent det grønne monsteret komme snikende hvis han omtalte DEG som en jente som han hadde den beste dialogen med, og som han kunne prate og leve med uten at hun gikk berserk over noe så bagatellmessig som fortiden hans

Lykke til du

12

[Krølltopp]

Hei!

Ville bare henge meg på og innrømme at jeg også har slitt med vanskelige "sjalue" tanker.

Ble kjempe imponert over svaret til Maiken

Jeg er 22 forresten, og for min del dreide sjalusien seg omkring min egen usikkerhet og lave selvtillit. Jeg f_o_r_s_t_o_d rett og slett ikke det at en så fin gutt kunne elske meg! Så da ble jeg mistenksom og lette etter "feil" overalt, inni mitt eget hode. Var jeg pen nok? Smart nok? Flink nok? Snill nok? Sjarmerende ok? Reflektert nok? osv,osv.

Det som hjelper meg, er en gradvis økning av selvtillit. Å ha "mine egne ting": studier, trening, egne venner, egne prosjekter, osv. Det viktigste av ALT, er allikevel at min kjæreste og jeg kan samtale godt og lenge om alt sammen. jeg har vært helt ærlig og beskrevet mine vanskelige følelser, og det har hjulpet ham å takle meg når jeg har vært "vanskelig". Tålmodighet er et stikkord.

Lykke til!

12

[Cassandra]

Jeg har også slitt med sjalusi i henhold til min samboers fortid. Rasjonelt? Absolutt ikke. Det er egen selvtillit alt kommer fra. Hvis man ikke er tilfreds med seg selv, er det vanskelig å tro at en mann kan være det. Jeg tror mange jenter er redde for å bli sammenlignet med x'er og y'er.

Jeg har åpent fortalt min samboer om min ubegrunnede sjalusi, og han prøver å forstå det uforståelige...*s* Han forsikrer meg hele tiden at det er MEG han elsker, og etterhvert synker det inn. Jeg tror mange av oss ikke klarer å la være å grave i noe vi slett ikke har noe med, og som jo ble nevnt, spør vi, så får vi jo svar også. Hvis vi ikke kan takle svarene vi får, så bør vi heller ikke spørre. Noe som er lettere sagt enn gjort..

Så lenge en forstår at problemet er seg selv, og ikke partneren, så er man et stykke på vei, tror jeg......... Hvis jeg blir angrepet av et sjalusi innfall, så skriver jeg tankene jeg har. Hvis jeg etterpå gjør noe annet, og senere leser det jeg har skrevet, så ser jeg mine egne "syke" tanker. Kanskje det kan være noe for andre å prøve også?

[Gjest Anonymous]

Slapp av, det er nok helt normalt.

Jeg sliter også endel med sjalusi, da spesielt rettet til fortiden hans. Har sett bilder av x'er og de er jo mye søtere enn meg.. Dessuten er jeg noe eldre enn han og føler av og til aldersforskjellen veldig godt. Han er en av verdens hærligste gutter og sier han elsker bare meg, men det tar liksom litt tid før det synker inn og jeg tror han. Det gikk jo liksom opp for meg da han stirra meg inn i øynene og begynte å prate om bryllup... Da først glei det liksom inn.. Men alikevel, jeg føler meg gammel i forhold til tidligere damer (de var yngre enn han), og når jeg ser meg i speilet om mårran med skikkelig mårrasveis og det hele blir jeg bare bitter på det alderen har gjort med meg og ikke x'ene hans, for de er jo fortsatt like søte!.. (men han påstår alikevel at jeg ser ut som enn 18 åring..)

Ikke lett å leve, har jeg kommet fram til...

Det vil vel kanskje gå over etterhvert. Det er i allefall lov å håpe...

Klem fra studenten26

[Usikker]

Alle har vi en fortid - den preger oss og har vært med på å gjøre oss til den vi er.

Noen ting ville vi "hatt ugjort", men andre ting er vi stolte av........

Uansett - en persons fortid er fortid, vi får ikke endret denne.

Blir vi glad i en person og "vil ha" denne - så må vi akseptere og respektere vedkommende for den personen han/hun er - og det inkluderer fortiden hans/hennes.

[AnonymBruker]

Litt sjalusi er normalt og sunt, betyr bare at dere bryr dere om hverandre.  I starten av et forhold er det veldig vanlig og være mer sjalusi og usikker på hverandre, fordi man ikke kjenner hverandre så godt, og tillit kommer ikke av seg selv på 123. 😊 når det kommer til overdrevent sjalusi må man nesten spørre seg selv om hvorfor er man er sjalu, er det noen grunn for det?  

kan det skyldes at sjalusien kommer fra sin egen usikkerhet, pågrunn av kanskje tidligere erfaringer? Kanskje det er derfor man blir ekstra bekymret og redd? 

Men er det en grunn for at du blir sjalu så snakk åpent med hverandre , fortell at du kjenner på en følelse av sjalusi på grunn av.......  

Skal det vise seg at personen er utro, så er det opp til deg om du kan leve med det ordne opp eller  gå videre alene med livet  livet ditt. 

Livet går jo videre,  blir sterkere og erfaring rikere.  

Anonymkode: f4e2b...aa0

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt sjalusi er normalt og sunt, betyr bare at dere bryr dere om hverandre. 

Hvorfor? Hvorfor er sjalusi normalt? Hvorfor betyr det at man bryr seg om hverandre? 

Og: Hvorfor dra opp en tråd fra 2002? 

Anonymkode: 118c4...319

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor? Hvorfor er sjalusi normalt? Hvorfor betyr det at man bryr seg om hverandre? 

Og: Hvorfor dra opp en tråd fra 2002? 

Anonymkode: 118c4...319

Så ikke at dette var en tråd fra 2002😂🤭

Anonymkode: f4e2b...aa0

[putaz]

Kanskje Nina har fått bukt med sjalusien sin nå.