Må bare få det ut..

[Gjest Gjest]

Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker mer. ...

Huset er igjen i fare for å bli lagt ut på tvangssalg, og nei, det er ikke fordi jeg ikke vil betale regninger, eller bruker penger på masse jeg ikke har råd til.

Vi bruker penger kun på det vi har bruk for. Og det blir jo selvfølgelig en del, i og med at vi har 5 unger til sammen, og kun 9000 i mnd inn. Min mann er ikke frisk, etter ulykke, så det vi har er rehabilitering.

Hvorfor jeg ikke jobber? Det ville ikke fungere. Jeg skal klare alt her hjemme, i tillegg til at min mann trenger tilsyn.

Så nå er det to nye regninger på til sammen ca 30 tusen. Ikke all verden, men når man har slitt seg gjennom det 2 ganger før det siste året, når det sin grense.

Var ute å kjørte til Lensmann nå, og skrev under på de siste papirene, og på vei hjem, hadde jeg bare lyst til å kjøre ut.

Skattepngene vil hadde til gode fikk vi ikke, for vi har fått sosialhjelp, fordi min mann ikke fikk lønnen sin fra jobben. Så snakk om å være heldige. De pengene hadde jeg også tenkt jeg skulle brukt til å betale strømmen, for jeg går bare rundt å venter på at de skal stenge den.

Vi kan sikkert få hjelp på sosialkontoret, men jeg orker ikke å ta kontakt. Jeg har ikke mer å gå på.

[Gjest LilSweetie]

Jeg vet ikke om jeg har noen gode råd til deg, men vit at sånne ting alltid ordner seg!

[Gjest Gjest]

Hvor gamle er barna, bor alle hos dere hele tiden?

Familie som kan hjelpe til, foreldre, besteforeldre?

Mulighet for å selge huset, og kjøpe en mindre leilighet, har dere lån på huset?

Vaffel

[Gjest gjest1]

Vet akkurat hvordan du har det... enkelte av oss ser bare ut til å fått en økonomisk forbannelse kastet etter oss.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Barna er fra 8 år og opp til 14.... Og nei, de bor ikke hos oss hele tiden, men vi sier ikke nei når de vil være her. Og nå er det sommerferie, og vi er jo her. Så da kommer de... Og vi syns jo det er hyggelig. Men så skal de hjem en tur, og så må vi betale resiepenger hjem. Og det koster.

Vi er gjeldsfrie på huset, vi bor ikke veldig flott. Har bare litt mindre plass en vi egentlig trenger i forhold til hvor mange vi er, men det fungerer.

Problemet er at selv om jeg egentlig innerst inne vet at det ordner seg, så er jeg så sinnsykt sliten, for alt faller på meg. Når man har en syk mann, så er han bare der liksom. Og han må også ha hjelp.....

MEN HVA MED MEG???????

[Gjest Gjest]

Kom deg ut i jobb. Det må vi andre selv om vi sliter aldri så me med forskjellige ting.

[Gjest Gjest]

Refinansier på huset for å komme "over kneiken" og finn deg en jobb. Det er snakk om prioritering. At din mann trenger noe tilsyn må kunne ordnes på annen måte. Det viktigste er å beholde huset og dermed må du tenke økonomi.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg trekker meg stille og rolig tilbake, da jeg forstår at de sis te som svarte ikke har forstått at min mann MÅ ha tilsyn, så det å få seg jobb er uaktuelt.

I tillegg sliter jeg så mye med psyken min, og alt som må ordnes hjemme, så ejg kan ikke helt forstå hvordan jeg skal få til å klare å holde på en jobb. Etterhvert kan det kanskje fungere, men pr dags dato er det ingen mulighet for det.

Refinansiering er heller ikke ett alternativ.

[Gjest Gjest]

Refinansier på huset for å komme "over kneiken" og finn deg en jobb. Det er snakk om prioritering. At din mann trenger noe tilsyn må kunne ordnes på annen måte. Det viktigste er å beholde huset og dermed må du tenke økonomi.

←

Ingen bank gir jo lån til noen som har så lav inntekt, samme hvor stor egenkapitalen er. De er jo ikke i stand til å betale løpende utgifter, hvordan skal de være i stand til å betjene et lån? For selv om man kan få avdragsfrihet, så må lånet betales tilbake.

Ellers er jeg enig i det du skriver, TS må nesten bare få seg en jobb. Synes TS innlegg bærer litt for mye preg av syting. Jeg jobber selv 150% for tida og sliter selv med psyken. Men jeg hadde nok slitt enda mer med psyken hvis jeg hadde sittet på rompa og ikke gjort en innsats for at ikke hus skal bli tvangssolgt.

Hvis du får deg en jobb, vil også banken gi lån på huset, og da får dere det med en gang mye romsligere økonomisk.

[Gjest Gjest]

Syns nesten også at du må ut i jobb. Hvis mannen din MÅ ha tilsyn mens du er på jobb så burde jo det være noe kommunen burde ordne........

[Gjest Gus]

Synes noen her er litt urettferdige mot trådstarter. Hun forteller at mannen MÅ ha tilsyn og at hun derfor ikke kan jobbe, og det er ingen her inne på KG som vet nok om situasjonen til å kunne bestride dette. Ergo må det være utgangspunktet for diskusjonen her at han faktisk trenger dette tilsynet.

Mine forslag er å undersøke mulighetene for at han får hjelpestønad (1009 kr i mnd fordi han trenger hjelp/tilsyn ved personlig stell, søkes via Trygdekontoret), eller at du får omsorgslønn (pga. nedsatte mulighet for å jobbe pga. stor omsorgsbyrde i hjemmet, søkes via kommunen). Ingen av disse er lette å få, og utgjør ikke all verdens økonomisk, men dersom dere ikke har forsøkt å søke, anbefaler jeg dere å prøve. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg trekker meg stille og rolig tilbake, da jeg forstår at de sis te som svarte ikke har forstått at min mann MÅ ha tilsyn, så det å få seg jobb er uaktuelt.

I tillegg sliter jeg så mye med psyken min, og alt som må ordnes hjemme, så ejg kan ikke helt forstå hvordan jeg skal få til å klare å holde på en jobb. Etterhvert kan det kanskje fungere, men pr dags dato er det ingen mulighet for det.

Refinansiering er heller ikke ett alternativ.

←

Det var noen utrolig lite hyggelige svar du hadde fått..

Jeg kjenner en familie som er i en litt lignende situvasjon som deg. De får ingen hjelp med sin voksne, pleietrengende sønn, nettopp fordi familien "klarer seg"seg. Moren har vært hjemme og stelt ham, har ikke kunnet jobbe fordi kommunen ikke vil gi dem noe hjelp.

I en slik situvasjon er man nødt til å KREVE hjelp, man må prøve å være sterk og svært tydelig.

Det høres også ut som du kunne trengt litt hjelp med psyken din, du burde hvertfall ta det opp med legen din. Jeg vet selv at det kan være en stor jobb i seg selv, bare det å komme seg til legen med noe slikt, men jeg kan love deg at det er verdt det. Da vil du muligens få overskudd til å skaffe dere den hjelper dere trenger, og har KRAV på.

Da vil det kanskje være lettere for deg å søke hjelp på sosialen eller komme deg ut i en stilling etterhvert.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Ellers er jeg enig i det du skriver, TS må nesten bare få seg en jobb. Synes TS innlegg bærer litt for mye preg av syting. Jeg jobber selv 150% for tida og sliter selv med psyken. Men jeg hadde nok slitt enda mer med psyken hvis jeg hadde sittet på rompa og ikke gjort en innsats for at ikke hus skal bli tvangssolgt.

Syting? Siden DU sliter psykisk selv så kan du uttale deg på vegne av alle andre som sliter psykisk?

Du aner ikke hva du snakker om!

[aline]

dersom din mann trenger tilsyn døgnet rundt, er det ingen måte dere kan få støtte pga dette?

eller hjelp utenifra til dette slik at du kan ta noe jobbing?

jeg håper virkelig du får hjelp ihvertfall, for klart det høres tøft ut!

[Gjest Grønn Frosk]

dersom din mann trenger tilsyn døgnet rundt, er det ingen måte dere kan få støtte pga dette?

eller hjelp utenifra til dette slik at du kan ta noe jobbing?

jeg håper virkelig du får hjelp ihvertfall, for klart det høres tøft ut! 

←

Enig med Aline. Snakk med kommunen, og se om du kan få omsorgslønn for å ta vare på mannen din. Snakk også med gjeldsordningen i kommunen. Alle kommuner har det. De kan hjelpe dere og ordne utgiftene.

[forelzka]

Ser at iallefall de siste forslagene er gode forslag.

Å slite økonomisk og samtidig føle at man er alene om å klare alt, kan ta knekken på hvem som helst. Skjønner godt at du er sliten!

Det eneste som hjelper nå er å begynne i en ende. Ta ett skritt om gangen og få hjelp hos noen som kjenner systemet. Ingen forventer at du skal klare alt alene!

[Gjest Gjest]

Får bare så lyst å gi deg en , skulle ønske det hjalp deg men det gjør ikke det ..