Er jeg dumsnill?

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke hatt et så godt forhold til min far gjennom oppveksten og vi har alltid hatt en eller annen knute på tråden opp gjennom årene. Siste store "fight" var rett etter at jeg forlovet meg og skulle fortelle det her til han... Hadde ikke hatt noe kontakt med han i over ett år før jeg endelig klarte å mane meg opp til å gå bort til ham, men da avviste han meg fullstendig og sa at han ikke brydde seg om hva jeg foretok meg i livet... Jeg ble selvsagt veldig såret og veldig sint. Til tross for dette bestemte jeg meg å sende invitasjon for å virkelig vise han at jeg ikke er den barnslige av oss to... jeg forventet aldri at han skulle ta opp kontakten igjen og faktisk takke ja til innbydelsen! Sist jeg var i hjembyen inviterte han meg og sambo til middag, det var første gangen han fikk hilse på sambo... møtet gikk over all forventning... han var kjempe hyggelig og han tok opp en del ting som jeg gruet meg til å måtte ta opp med ham... i det siste har forholdet vært ganske bra og han har bare vist sin positive side... han har til og med tilbudt bilen sin til disposisjon som brudebil...

Min mor på sin side er den som alltid har stilt opp for meg... foreldrene mine fordrar ikke hverandre og det kommer alltid mye krasse kommentarer fra begge to om hverandre... Nå føler jeg at min mor er irritert på meg fordi jeg har kontakt med pappa og mest av alt fordi jeg ønsker å bestille en skjorte som jeg ønsker at papps skal ha på seg til bryllupet.... Når hun nå fikk vite at vi har takket ja til at han skal kjøre brudebilen får jeg beskjed at jeg må passe på at pynten ikke vil se harry ut og at jeg ikke bør overlate pyntingen til dem... hun er redd for at bilen vil se harry ut.. osv. osv..... Er så lei av å alltid være midt oppi mine foreldres bitterhet overfor hverandre.... føler at jeg svikter min mor når jeg har kontakt med min far... men jeg har jo ikke lyst til å bare avvise min far når det først går så bra mellom oss to.... Ikke noe artig når jeg har så mye annet med bryllup å tenke på!

[Gjest Gjesta]

For meg høres det ut som om det er din mor som svikter deg. Skjønner at det er vanskelig for deg

[Gjest Gjest]

Dette bør din mor holde seg for god til... Dette er din dag, og faren din er selvfølgelig en viktig person den dagen.

Snakk med din mor. Hun burde klare å være i samme rom som han noen timer. Det er tross alt hun som har vært sammen med denne mannen, så så ille kan hun ikke synes han er.

Kanskje ikke nødvedig å plassere dem ved siden av hverandre da...

[Gjest Gjest]

Si til moren din: "Du mamma, nå vil jeg ikke høre en eneste negativ ting til om noe som har med bryllupet mitt å gjøre, uansett hvem eller hva det gjelder. Dette skal være en gledens dag for oss og slike kommentarer forsurer forberedelsene. Kan du være så snill å respektere det?"

[Gjest Gjest]

Skjønner hva du mener, men sett hardt mot hardt. Hvis de ikke kan holde seg for gode til surmuling og krangling på dagen din kan du be dem om å ryke... da vil de kanskje prøve å hold seg hvis de ser hvor mye det går inn på deg.

[Lykketrollet]

Utrolig enig med alt over her!

Du og moren din burde ta dere en alvorsprat. Kanskje dere burde ta en prat hele gjengen.

Dette er din og din forlovede sin dag, konfliktene mellom seg (VOKSNE MENNESKER) burde de klare å legg til side EN dag.

Håper dagen din blir vakker!

All lykke!

[marsy]

helt enig jeg også

dette er voksne mennesker! hva med å invitere dem på middag hjemme hos dere, også kan du forklare at du har lyst til å ha begge tilstede i bryllupet.

hvis de ikke klarer å holde ut sammen én dag, er det jo bare tragisk....

[Gjest Gjest]

Jeg må bare si at jeg syns det virker som om faren din gjør dette for å irritere din mor. Han vet sikkert inderlig godt at dette vil irritete vettet av henne. Hvis det du forteller om ditt tidligere forhold til han er riktig, noe jeg antar du ikke har noen grunn til å lyve om.

På den annen side, at to mennesker ikke klarer å heve seg over slike ting når det er årevis siden de ble skilt. så der syns jeg faktisk din mor bare må bite det i seg.

Og når du syns du endelig har fått et godt forhold til din far, så skjønner jeg jo at du vil ha han i bryllupet. og det bør din mor respektere.

Konklusjonen: Jeg syns du har fått et virkelig dilemma i fanget, vet ikke hva jeg selv hadde gjort i en slik situasjon. Men jeg tror jeg ville snakket med min mor og forklart at jeg syns det var fint å endelig få den faren jeg på en måte hele tiden hadde ønsket at han var da jeg var barn/ungdom. Eller noe slikt.

[afr0dite]

Uff, å være klemt mellom foreldre er tøft! Forstår hvordan du har det!

Men husk, at dette har ingenting med deg å gjøre! De er bare nok et foreldrepar som ikke helt klarer å forstå at en ekteskapskrangel (kaller det det selv om de er skilt) ikke er en familiegeskjeft. De er ikke noe verre enn andre av den grunn, de er bare mennesker de også!

Men dette er din dag. Så hva kan du gjøre for å ikke bli så utsatt?

Kan du snakke med moren din og si at du ikke vil blandes inn i deres vonde følelser? Jeg kjenner ikke din familie, men jeg vil gjette at når du tar opp dette med moren din at hun vil se seg ganske fremmed til situasjonen. Og det tror jeg ikke kommer av at hun ikke vil innrømme sine svakheter, men som følge av at du, som de aller fleste barn av sine foreldre, er spesielt sårbar for deres konflikter.

Hva kan du gjøre for å verne deg selv for det? Tror du at du kan klare å ikke bli dratt inn i det? Når du merker at det begynner å bli hett under topplokket, kanskje du skal ta en telefon til din kjære, og lande litt igjen. Gå deg en tur og roe deg litt ned. Finne en måte å beholde din egen ro på, når stormen står på utenfor.

Husk at du er ikke alene om å ha det sånn. Vi har alle foreldre.

Mitt forslag til deg er å ta opp det som kan tas opp med moren din, og ikke minst, finne en måte å beholde din egen ro på. Foreldre har en utrolig evne til å vippe oss av pinnen. På den andre siden, så har de en utrolig evne til mye fint også!

Håper du får en fantastisk dag, men begge foreldrene dine ved din side!

[orakel]

Slik jeg forstår situasjonen er det din mor som alltid har vært der for deg, stilt opp for deg og trøstet deg når forholdet til din far har skrantet. Det er din mor som "har gjort deg til den du er".

Du røk igjen uklar med din far for et år siden da du fortalte om forlovelsen. Nå et år senere når bryllupet står for dør har han "plutselig" skiftet mening, er hyggelig, stiller opp materielt sett og skal bli en del av bryllupsfeiringen, kanskje også en nøkkelperson.

Hvorfor tror du han gjør dette?

Sett deg inn i din mor sin situasjon, hvordan tror du hun føler det? På den aller største dagen i hennes datters liv skal plutselig eksmann som aldri har stilt opp tidligere delta aktivt. Hun er nok bekymret for om du kan stole på det din far sier, om han faktisk vil stille opp slik han skal og om hun selv blir tilsidesatt.

Ta det du kan få fra din far, men ikke still din mor i skyggen! Det er tross alt hun som alltid har vært der og som kommer til å være der for deg i fremtiden.

Når det er sagt så er det utrolig barnslig og dårlig gjort av foreldre å bruke barna i sine interne maktkamper.

[Gjest Gjest]

Det er trådstarter her Tusen takk for gode råd! Jeg kommer nok til å ta en alvorsprat med begge