min nye type jobber hele tiden...

[Gjest meg]

har ikke sett han på lenge han har nettopp byttet jobb.. jeg har vært litt sinna for følt meg så utenfor.. og uviktig-- men en kan liksom ikke si så mye er helt rådvill-- har noen noe tips hva en skal si uten at han skal ta det ille opp? dvs han jobber og er for trett til møte meg etterpå:-( hva skal en si.tenker da er vel jeg mest glad i han som vil se han hele tiden mens han klager ikke-

[Gjest gjest1]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Har han nettopp byttet jobb, så kan han vel ikke gjøre så mye med det, da må man jo stå på og vise seg fra sin beste side!

Så jeg tror du kanskje burde smøre deg med tålmodighet og la han få stå på, og er han sliten etterpå, så må du nesten akseptere det, prøv heller å vis at du bryr deg om han, om du vil forholdet skal fortsette, kanskje å støtte han litt opp nå i starten kan være en god ide?

[Gjest meg]

Hvor lenge har dere vært sammen?

Har han nettopp byttet jobb, så kan han vel ikke gjøre så mye med det, da må man jo stå på og vise seg fra sin beste side!

Så jeg tror du kanskje burde smøre deg med tålmodighet og la han få stå på, og er han sliten etterpå, så må du nesten akseptere det, prøv heller å vis at du bryr deg om han, om du vil forholdet skal fortsette, kanskje å støtte han litt opp nå i starten kan være en god ide?

←

Vært sammen en liten stund bare....huff har allerede vært litt sur på han for han har ikke kommet mange dager på rad når han lovet-- føler meg sånn teit etterpå sånn herregud skulle jeg tålt det ,eller skal jeg si fra ... hmm han er nemlig sein si fra at han ikke kommer ,glemme r det helt feks.. Også setter han andre ting foran meg-.-.men setter alle kjæresten først..hvordan gjør andre det? jeg har en tendesn sette typer først i livet mens ser jo at her er jeg langtfra først--- han har to barn også og de tar jo også hans tid.pluss andre vennerog fam.selv har jeg ingen barn eller fam her så jeg har jo mer ledigtid.. venner har liksom nok med sitt liv ofte føler jeg så de ser jeg ikke så ofte.. er det teit spørre en fyr hvor ofte han har behov for se meg...

[Gjest ManneKjæresten]

Jeg tror også jeg hadde jobbet mye, for å slippe og være sammen med ei som nedverdiget meg til en "type".

[Gjest meg]

Jeg tror også jeg hadde jobbet mye, for å slippe og være sammen med ei som nedverdiget meg til en "type".

←

ja gid for en tabbe av meg ,det er jo hele hovedsaken her ja.

[Bobeline]

Støtter meg til Chic sitt innlegg om at det beste akkurat nå er kanskje å støtte opp om han. Etter travle dager med ny jobb er det fint å vite at det er noen der ute som tenker på en og ønsker en alt vel.

En ide er kanskje å invitere han på middag etter jobb, og bare slappe av hjemme? Etter en slitsom dag er det kanskje bedre å kose seg hjemme fremfor å gå ut. Hvis han synes det er slitsomt å dra til deg, for så å reise hjem etter middag og kvelds, ville jeg kanskje tilbudt meg å lage middagen ferdig hjemme hos han slik at han kunne kommet hjem til dekt bord.

Personlig tror jeg det dummeste en kan gjøre er å sette partneren eller kjæresten først i alle sammenhenger. Jeg synes det er ille å vite at noen er så avhengige av meg at de ikke gjør annet enn å vente på at vi skal se hverandre. Du nevner at han har barn, og etter min mening bør barna komme foran deg. Når en er starten av et forhol synes jeg ikke en har rett til å bli sidestilt med familie i alle sammenhenger heller, det er mer naturlig når forholdet er seriøst og kjæresten er "innlemmet" i familien. For noen er det viktig å holde nær kontakt med venner når de har en partner, mens andre synes partneren kommer foran venner. Det tror jeg individuelt, og for meg er det i slike tilfeller om å gjøre å ha tid til begge.

Jeg ville ikke spurt om hvor ofte han har behov for å se meg, det synes jeg blir for teit. Det er sånt jeg bare ville tatt som det kommer. Å mase kan lettere føre til at han ser på deg som, nettopp, mas. Å avtales å treffes og ha det koselig en helg sammen, er noe annet. Men jeg ville aldri satt meg ned spurt om hvor mange ganger i uken har han behov for å se meg? og kalget over at vi tilbringer for lite tid sammen etter mitt syn. Hos meg fører slike samtaler til første varsel på at ting ikke er slik jeg vil ha det i et forhold med et annet menneske.

[Gjest gjest1]

Vel, en ting du vaffal kan ta opp med han er å be han faktisk si ifra om dere har en avtale og han ikke kan, det burde han i det minste forstå!

Har du snakket med han om hvordan du føler det og slikt? Kanskje det kan løsne på ting?

Og dette er kanskje litt kjipt å høre, men har du tenkt på at han kanskje ikke har plass til kjæreste i livet sitt/villig til å satse skikkelig på et forhold? Kan jo være noe å tenke på? Virker som om han er ganske opptatt, og hvis han i tillegg prioriterer mye annet enn også barna og jobb framfor deg, så kanskje du burde revurdere tiden fremover?

Håper det ordner seg på et eller anna vis da

[Gjest meg]

Støtter meg til Chic sitt innlegg om at det beste akkurat nå er kanskje å støtte opp om han. Etter travle dager med ny jobb er det fint å vite at det er noen der ute som tenker på en og ønsker en alt vel.

En ide er kanskje å invitere han på middag etter jobb, og bare slappe av hjemme? Etter en slitsom dag er det kanskje bedre å kose seg hjemme fremfor å gå ut. Hvis han synes det er slitsomt å dra til deg, for så å reise hjem etter middag og kvelds, ville jeg kanskje tilbudt meg å lage middagen ferdig hjemme hos han slik at han kunne kommet hjem til dekt bord.

Personlig tror jeg det dummeste en kan gjøre er å sette partneren eller kjæresten først i alle sammenhenger. Jeg synes det er ille å vite at noen er så avhengige av meg at de ikke gjør annet enn å vente på at vi skal se hverandre. Du nevner at han har barn, og etter min mening bør barna komme foran deg. Når en er starten av et forhol synes jeg ikke en har rett til å bli sidestilt med familie i alle sammenhenger heller, det er mer naturlig når forholdet er seriøst og kjæresten er "innlemmet" i familien. For noen er det viktig å holde nær kontakt med venner når de har en partner, mens andre synes partneren kommer foran venner. Det tror jeg individuelt, og for meg er det i slike tilfeller om å gjøre å ha tid til begge.

Jeg ville ikke spurt om hvor ofte han har behov for å se meg, det synes jeg blir for teit. Det er sånt jeg bare ville tatt som det kommer. Å mase kan lettere føre til at han ser på deg som, nettopp, mas. Å avtales å treffes og ha det koselig en helg sammen, er noe annet. Men jeg ville aldri satt meg ned spurt om hvor mange ganger i uken har han behov for å se meg? og kalget over at vi tilbringer for lite tid sammen etter mitt syn. Hos meg fører slike samtaler til første varsel på at ting ikke er slik jeg vil ha det i et forhold med et annet menneske.

←

hm takk for gode råd..føler at jeg har ødelagt mye allerede.. for jeg klarte ikke la være være sur.. mener sommern er her og da burde en virkelig kose seg med kjæresten .. den går jo meget fort men virker som om det blir bare jobbing på han.. ja han har sagt at barna er foran meg men føler at mange fler også er foran men mulig man blir lengre frem med tiden ja...

men mulig han slår opp nå sidne jeg var så sur og vanskelig..men mene rjo en bør kreve litt-.-. kan hende jeg er for kravstor.. men er vel fordi jeg er forelsket-- tenkte sånn at uansett hvor trett man er vil man se sin kjære... hm... men er vel mer en myte det....

[Gjest meg]

Vel, en ting du vaffal kan ta opp med han er å be han faktisk si ifra om dere har en avtale og han ikke kan, det burde han i det minste forstå!

Har du snakket med han om hvordan du føler det og slikt? Kanskje det kan løsne på ting?

Og dette er kanskje litt kjipt å høre, men har du tenkt på at han kanskje ikke har plass til kjæreste i livet sitt/villig til å satse skikkelig på et forhold? Kan jo være noe å tenke på? Virker som om han er ganske opptatt, og hvis han i tillegg prioriterer mye annet enn også barna og jobb framfor deg, så kanskje du burde revurdere tiden fremover?

Håper det ordner seg på et eller anna vis da

←

jo han mente først han hadde tid iallfall men nå er det visst kanskje ikke sånn likevel.. ja jeg tar jo det som manglende interesse at han ikke sier fra om ting.. mange ganger har jeg tenkt hva om han var i en bilulykke--siden han ikke kommer osv.. er igrunn litt sånn at jeg alltid har tid til han for jeg klarer ikke si nei når han kan komme da vil jeg bare se han-- mens det er han som alltid avgjør når vi skal ses. pga han som er mest opptatt-- orker ikke begynne leke opptatt heller det blir for dumt etter min mening..

[Gjest gjest1]

jo han mente først han hadde tid iallfall men  nå er det visst kanskje ikke sånn likevel.. ja jeg tar jo det som manglende interesse at han ikke sier fra om ting.. mange ganger har jeg tenkt hva om han var i en bilulykke--siden han ikke kommer osv.. er igrunn litt sånn at jeg alltid har tid til han for jeg klarer ikke si nei når han kan komme  da vil jeg bare se han-- mens det er han som alltid avgjør når vi skal ses. pga han som er mest opptatt-- orker ikke begynne leke opptatt heller det blir for dumt etter min mening..

←

Kan jo kanskje være en ide og faktisk si nei av og til, og vise han at du har et liv du også og ikke kan "bøyes" når som helst han vil.

Syns ikke det blir for dumt, kanskje om du overdriver, men om du nå og da faktisk sier nei fordi du skal ut med venner, slappe av, hva som helst, så kan du jo også se reaksjonen hans...

[Gjest meg]

Kan jo kanskje være en ide og faktisk si nei av og til, og vise han at du har et liv du også og ikke kan "bøyes" når som helst han vil.

Syns ikke det blir for dumt, kanskje om du overdriver, men om du nå og da faktisk sier nei fordi du skal ut med venner, slappe av, hva som helst, så kan du jo også se reaksjonen hans...

←

hehe ja jeg vet det hadde sikkert vært lurt men vil så gjerne se han.. huff svakelig altså. er mere siden det er så sjelden vi ses at jeg klarer ikke si nei da for vet jo aldri når han kan igjen.....men han tror visst allerede at jeg tåler alt..

[Bobeline]

hm takk for gode råd..føler at jeg har ødelagt mye allerede.. for jeg klarte ikke la være være sur.. mener sommern er her og da burde en virkelig kose seg med kjæresten .. den går jo meget fort  men virker som om det blir bare jobbing på han..  ja han har sagt at barna er foran meg men føler at mange fler også er foran men mulig man blir lengre frem med tiden ja...

men mulig han slår opp nå sidne jeg var så sur og vanskelig..men mene rjo en bør kreve litt-.-. kan hende jeg er for kravstor.. men er vel fordi jeg er forelsket-- tenkte sånn at uansett hvor trett man er vil man se sin  kjære... hm... men er vel mer en myte det....

←

Jeg forstod det slik som at han er ny i jobben, og da vil han ikke automatisk få ferie. I hvertfall ikke ferie med lønn (les: feriepenger). Og når en er ny i jobben er det nok litt vanskeligere å be om fri.

Det er klart en vil se den andre når en er forelsket, det forstår jeg veldig godt. Da er det nok ikke så greit at han ikke kan komme på besøk så ofte du selv vil, at han er for sliten til å gjøre noe sammen med deg, eller at jobben kommer i veien.

For noen (meg selv inkludert) kan det etter en strevsom dag bli for slitsomt å se sin kjære. Enten fori man har hatt en slitsom dag, og bare gleder seg til å komme hjem for å slappe av uten å ta hensyn til noen andre eller føle seg pliktet til å varte opp noen andre.

jo han mente først han hadde tid iallfall men nå er det visst kanskje ikke sånn likevel.. ja jeg tar jo det som manglende interesse at han ikke sier fra om ting.. mange ganger har jeg tenkt hva om han var i en bilulykke--siden han ikke kommer osv.. er igrunn litt sånn at jeg alltid har tid til han for jeg klarer ikke si nei når han kan komme  da vil jeg bare se han-- mens det er han som alltid avgjør når vi skal ses. pga han som er mest opptatt-- orker ikke begynne leke opptatt heller det blir for dumt etter min mening..

←

Når jeg er minst opptatt, sier jeg til andre at de får ta kontakt når de har tid og ork til å finne på noe sammen med meg. Det er rett og slett fordi det blir enklere å forholde seg til deres timeplan enn min når gjøremålene våre skal samkjøres. Når jeg er mest opptatt, er det min tur til å si fra når jeg har ledige stunder og ønsker å gjøre noe. Jeg er enig med deg i at det blir for dumt å leke opptatt for å ta igjen. Men det betyr ikke at du kan finne noe å fylle tiden med som en hobby aktivitet eller noe slikt, eller lese en god bok ute i sommervarmen...

Og jeg må innrømme at jeg er blant dem som etter en lang dag lett kan glemme avtaler, og enda verre kan jeg lett glemme å si fra til personen som eg skulle vært sammen med etter jobb. Det hender ikke så ofte, men i perioder kan dette strekke seg over uker i det værste tilfellene. Da er jeg bare så sliten at jeg ikke orker noen ting, og det er såvidt jeg husker mitt eget navn. Men dette er som sagt meg, og jeg er ikke kjæresten din, så jeg skal ikke uttale meg om at det er dette som ligger bak hans manglende avlysninger til deg. Dette var bare ett forlag til hvorfor han glemmer å si fra til deg om at han ikke kommer.

Jeg mener det er en god skikk å si fra til andre når en ikke kommer som planlagt slik at de ikke skal vente eller bekymre seg. Men det hender det glipper av og til.

Hvis du mener hans oppførsel skyldes manglende interesse, er det kanskje lurt å revurdere forholdet dere har startet. Det er ikke morsomt å føle seg tilsidesatt, og jeg tror ikke noe forhold er tjent med at en part føler seg dårlig behandlet.

Endret 29. juni 2006 av Bobeline

[Bobeline]

Kan jo kanskje være en ide og faktisk si nei av og til, og vise han at du har et liv du også og ikke kan "bøyes" når som helst han vil.

Syns ikke det blir for dumt, kanskje om du overdriver, men om du nå og da faktisk sier nei fordi du skal ut med venner, slappe av, hva som helst, så kan du jo også se reaksjonen hans...

←

Det var bedre formulert enn mitt.

Må si meg enig, å si nei av og til er kanskje ikke så dumt. Å hevne seg på denne måten hver gang han spør blir noe annet.

[Gjest Gjest]

har ikke sett han på lenge han har nettopp byttet jobb.. jeg har vært litt sinna for følt meg så utenfor.. og uviktig-- men en kan liksom ikke si så mye er helt rådvill-- har noen noe tips hva en  skal si uten at han skal ta det ille opp? dvs han jobber og er for trett til møte meg etterpå:-( hva skal en si.tenker da er vel jeg mest glad i han som vil se han hele tiden mens han klager ikke-

←

Før du kan #tenke# det, så får du sette i gang å jobbe like mye selv da, så får vi se hvor mye du orker etterpå.

Livet er faktisk mer enn å holde lanke. For mange, meg selv inkludert, er det å realisere seg selv, jobbe seg oppover og være blandt likesinnede som er kreative og gir hverandre utfordringer å bryne seg på, en utrolig viktig del av hverdagen.

Jeg vil tro du er ganske ung. Selv er jeg litt over 30 og avsluttet nylig et forhold hvor den andre parten var 23. Man ser ofte litt annerledes på livet da. Umodne kommentarer om at man ikke trenger å jobbe så mye og idiotiske utsagn lik "jeg greier meg fint jeg" uten den minste refleksjon over at man enten bor hjemme og faktisk klarer seg på 3000 kr i mnd.

Du forstår sikkert dette her etterhvert.

[Gjest meg]

Jeg forstod det slik som at han er ny i jobben, og da vil han ikke automatisk få ferie. I hvertfall ikke ferie med lønn (les: feriepenger). Og når en er ny i jobben er det nok litt vanskeligere å be om fri.

Det er klart en vil se den andre når en er forelsket, det forstår jeg veldig godt. Da er det nok ikke så greit at han ikke kan komme på besøk så ofte du selv vil, at han er for sliten til å gjøre noe sammen med deg, eller at jobben kommer i veien.

For noen (meg selv inkludert) kan de etter en strevsom dag bli for slitsomt å se sin kjære. Enten fori man har hatt en slitsom dag, og bare gleder seg til å komme hjem for å slappe av uten å ta hensyn til noen andre eller føle seg pliktet til å varte opp noen andre.

Når jeg er minst opptatt, sier jeg til andre at de får ta kontakt når de har tid og ork til å finne på noe sammen med meg. Det er rett og slett fordi det blir enklere å forholde seg til deres timeplan enn min når gjøremålene våre skal samkjøres. Når jeg er mest opptatt, er det min tur til å si fra når jeg har ledige stunder og ønsker å gjøre noe. Jeg er enig med deg i at det blir for dumt å leke opptatt for å ta igjen. Men det betyr ikke at du kan finne noe å fylle tiden med som en hobby aktivitet eller noe slikt, eller lese en god bok ute i sommervarmen...

Og jeg må innrømme at jeg er blant dem som etter en lang dag lett kan glemme avtaler, og enda verre kan jeg lett glemme å si fra til personen som eg skulle vært sammen med etter jobb. Det hender ikke så ofte, men i perioder kan dette strekke seg over uker i det værste tilfellene. Da er jeg bare så sliten at jeg ikke orker noen ting, og det er såvidt jeg husker mitt eget navn. Men dette er som sagt meg, og jeg er ikke kjæresten din, så jeg skal ikke uttale meg om at det er dette som ligger bak hans manglende avlysninger til deg. Dette var bare ett forlag til hvorfor han glemmer å si fra til deg om at han ikke kommer.

Jeg mener det er en god skikk å si fra til andre når en ikke kommer som planlagt slik at de ikke skal vente eller bekymre seg. Men det hender det glipper av og til.

Hvis du mener hans oppførsel skyldes manglende interesse, er det kanskje lurt å revurdere forholdet dere har startet. Det er ikke morsomt å føle seg tilsidesatt, og jeg tror ikke noe forhold er tjent med at en part føler seg dårlig behandlet.

←

ja håper dt ikke er for sent gjøre noe fra min side, men jeg er alltid villig til jobbe med ting mener denne gangen burde han jobbet med forholdet-.-. men jeg kan jo vente litt til å se om han blir sånn hele tiden eller om han skjerper seg.. som sagt skjønner jo at han er sliten det er ikke så rart men når han glemmer si fra hva som skjer så tenke rjeg alt mulig.. rart jeg ikke klarer slappe av med forholdet ,tror det er for jeg er så veldig glad i han..har hatt forhold før som jeg var mere avslappet men da følte jeg ikke like mye-- men er nok alltid ganske intens mulig det skremmer gutta vekk- :-(men er ikke lett endre seg så totalt..

[Gjest gjest1]

Jeg skulle til å svare her og parodiere den apekatten som jevnlig kommer her og gnåler om at "type" er nedverdrigende, og skrive noe som:

"Han jobber sikkert sent siden du kaller han type"

Vel, det er allerede gjort av hovedpersonen selv. Jeg gir meg ende over. Skjerp deg. SKJERP DEG! Ingen ville kalt slike sutregubber som deg verken type, kjæreste, mannen, gubben eller noe som helst! Med den innstillingen vil du være alene for alltid, din grinesava >:--(

[Gjest meg]

Før du kan #tenke# det, så får du sette i gang å jobbe like mye selv da, så får vi se hvor mye du orker etterpå.

Livet er faktisk mer enn å holde lanke. For mange, meg selv inkludert, er det å realisere seg selv, jobbe seg oppover og være blandt likesinnede som er kreative og gir hverandre utfordringer å bryne seg på, en utrolig viktig del av hverdagen.

Jeg vil tro du er ganske ung. Selv er jeg litt over 30 og avsluttet nylig et forhold hvor den andre parten var 23. Man ser ofte litt annerledes på livet da. Umodne kommentarer om at man ikke trenger å jobbe så mye og idiotiske utsagn lik "jeg greier meg fint jeg" uten den minste refleksjon over at man enten bor hjemme og faktisk klarer seg på 3000 kr i mnd.

Du forstår sikkert dette her etterhvert.

←

vel arbeid er ikke alt mener jeg uansett om det gir en mye penger..lever ganske fattigslig selv ,er nok litt sånn som mener kjærligheten overvinner alt.. at bare man har hvernadre skal man klare seg med lite penger også.. selv om det hadde vært fint hatt mye ta av.

man blir seff lei av aldri ha råd finne på noe også..

er faktisk ikke så ung nei ,men er vel ikke så gammel på mange måter heller ,når det kommer til være pliktoppfyllende..

men det er det mange grunner til at jeg er som jeg er ,som jeg ikke vil ta opp her..

[Bobeline]

ja håper dt ikke er for sent gjøre noe fra min side, men jeg er alltid villig til jobbe med ting  mener denne gangen burde han jobbet med forholdet-.-. men  jeg kan jo vente litt til å se om han blir sånn hele tiden eller om han skjerper seg.. som sagt skjønner jo at han er sliten det er ikke så rart men når han glemmer si fra hva som skjer  så tenke rjeg alt mulig.. rart jeg ikke klarer slappe av med  forholdet ,tror det er for jeg er så veldig glad i han..har hatt forhold før som jeg var mere avslappet men da følte jeg ikke like mye-- men er nok alltid ganske intens mulig det skremmer gutta vekk- :-(men er ikke lett endre seg så totalt..

←

Jeg tror ikke noen skal endre seg totalt. Men dere er kanskje på litt ulik plass i livet? Han har barn som er viktige for han, han har et nettverk av familie og venner som også er viktig, og i dette nettverket er du også. Etter det jeg har forstått har ikke du et slikt nettverk der du bor nå, og du har ikke barn som krever en del av deg. Å sjonglere tiden med arbeid, barn og nettverket kan bli mye og det kan være at tiden ikke strekker til. Og for noen er det slik at de tar letter på innkjøringsfasen av et forhold og derfor ikke jobber så mye med dette. Jeg har alltid ment at ting vil gå seg til etterhvert som en lærer hvernadre å kjenne. Og i en fase hvor det er mange nye ting som skjer rundt en, som en ny jobb, tror jeg en har mindre energi til overs enn hva som er vanlig. Når dette blir mer samkjørt og livssituasjonen virker mer stabil tror jeg det er lettere å imøtekomme det nye forholdet til en annen person.

For meg selv er det beste å la ting gå sin gang, og bare vente og se hva som skjer. Å mase om at et nylig påbegynt forhold må jobbes med er for intenst, dette er noe jeg prioriterer når vi er kommet litt lenger og inn i den påbegynnende seriøse delen av forholdet. Jeg ville ventet og sett hvordan dette går, holdt meg opptatt med noe jeg liker å gjøre (bortsett fra å se han selvfølgelig) og ta et steg av gangen. Og prøve å ikke bli sur fordi han ikke kan se meg så ofte som jeg skulle ønske. Det kan godt være du ikke trenger å gjøre noe, bortsette fra å gi forholdet litt tid på å vokse...

[Gjest meg]

Jeg tror ikke noen skal endre seg totalt. Men dere er kanskje på litt ulik plass i livet? Han har barn som er viktige for han, han har et nettverk av familie og venner som også er viktig, og i dette nettverket er du også. Etter det jeg har forstått har ikke du et slikt nettverk der du bor nå, og du har ikke barn som krever en del av deg. Å sjonglere tiden med arbeid, barn og nettverket kan bli mye og det kan være at tiden ikke strekker til. Og for noen er det slik at de tar letter på innkjøringsfasen av et forhold og derfor ikke jobber så mye med dette. Jeg har alltid ment at ting vil gå seg til etterhvert som en lærer hvernadre å kjenne. Og i en fase hvor det er mange nye ting som skjer rundt en, som en ny jobb, tror jeg en har mindre energi til overs enn hva som er vanlig. Når dette blir mer samkjørt og livssituasjonen virker mer stabil tror jeg det er lettere å imøtekomme det nye forholdet til en annen person.

For meg selv er det beste å la ting gå sin gang, og bare vente og se hva som skjer. Å mase om at et nylig påbegynt forhold må jobbes med er for intenst, dette er noe jeg prioriterer når vi er kommet litt lenger og inn i den påbegynnende seriøse delen av forholdet. Jeg ville ventet og sett hvordan dette går, holdt meg opptatt med noe jeg liker å gjøre (bortsett fra å se han selvfølgelig) og ta et steg av gangen. Og prøve å ikke bli sur fordi han ikke kan se meg så ofte som jeg skulle ønske. Det kan godt være du ikke trenger å gjøre noe, bortsette fra å gi forholdet litt tid på å vokse...

←

ja er mere meg som er sånn som vil jobbe med forholdet raskt når jeg er utilfreds.. men mulig det også skremmer unna menn-- at en vil for mye for fort.- men føler også han er meget ustabil som ene dagen sier noe og neste gang noe annet-- er også litt nervøs for at barna skal hate meg de er 5 og 7 år..sikkert livlige i den aldern ja.

må en elske barn for være ilag med en mann med barn?? han ser de ikke så ofte men to ganger i uka pluss helg.... men han har ikke latt meg møte de heller enda.. st hans så jeg foran meg meg han hand i hand foran et bål--men da gav han ikke lyd og etterpå fikk jeg høre han hadde vært ute lekt med barna.. men en ting er at jeg kan la tiden gå litt å se..men om det føles som han trekker seg mer unna er det ubehagelig-- for det har jeg følt i det siste men mulig jeg er paranoid,.for da jeg virket sur blir han bare mer tilbaketrukket-- og slutter si fine ting også:-(

[Bobeline]

ja  er mere meg som er sånn som vil jobbe med forholdet raskt når jeg er utilfreds.. men mulig det også skremmer unna menn-- at en vil for mye for fort.- men føler også han er meget ustabil som ene dagen sier noe og  neste gang noe annet-- er også litt nervøs for at barna skal hate meg de er 5 og 7 år..sikkert livlige i den aldern ja.

  må en elske barn for være ilag med en mann med barn?? han ser de  ikke så ofte men to ganger  i uka pluss helg.... men han har ikke latt meg møte de heller enda.. st hans så jeg foran meg meg han hand i hand foran et bål--men da gav han ikke lyd og etterpå fikk jeg høre han hadde vært ute lekt med barna..  men en ting er at jeg kan la tiden gå litt å se..men om det føles som han trekker seg mer unna  er det ubehagelig-- for det har jeg følt i det siste men mulig jeg er paranoid,.for da jeg virket sur  blir han bare mer tilbaketrukket-- og slutter si fine ting også:-(

←

Når det gjelder å møte barna tror jeg det er best å vente til en er helt sikker på at forholdet er seriøst nok til å holde en god stund. Jeg tror ikke barn har godt av å møte nye "tanter" og "onkler" hver gang en forelder møter en ny kjæreste. Barn trenger stabiltet, og det er nok lurt av han som far og vente med å presentere deg for barna til et tidspunkt der forholdet har en mer solid grunn.

At han valgte å leke med barna på sankt hans synes jeg var en fin gest. Far er en viktig del av barnas liv, også etter endt samboerskap eller ekteskap med barnas mor. Jeg tror ikke barna vil ha det samme grunnlaget som deg til å forstå hvorfor de blir "tilsidesatt" til fordel for deg, og jeg mener fremdeles at barna bør komme før en ny kjæreste, samboer eller kone.

Jeg tror ikke du nødvendigvis må elske barna hans, men det beste er om dere kommer overens og du etterhvert lærer å like barna hans. Du skal selvfølgelig ikke erstatte deres mor, men jeg tror dere vil få et bedre forhold om du og barna liker hverandre. Det er ikke morsomt for barn å være sammen med fars nye kjæreste hvis hun ikke liker dem, og enda verre viser det åpenlyst. Barn er vare for hvordan vi oppfører oss, og merker fort hvis noe er galt mellom dem og den nye kjæresten.

Å trekke seg tilbake når kjæresten blir sur er nok noe som alle lett vil gjøre. Det er få mennesker som fortsetter å si fine ting til en person som er sur. Da trekker vi oss unna, eller konfronterer den andre og så er krangelen i gang. Hvordan reagerer du når han (eller andre personer) er sur på deg?

Endret 29. juni 2006 av Bobeline