Nervøs etter jobbintervju

[Gjest Gjest]

Er det flere som har opplevd å ha vært til intervju, for så etterpå å ikke ane noe om hvordan det egentlig gikk?

Jeg ble intervjuet i over to timer i Oslo i forrige uke, privat sektor, der 4 personer stile inngående spørsmål. Det skulle bare være ett intervju...om de skal bestemme seg innen 1. juli!

Er det ikke merkelig at ens framtid skal bestemmes av to timer? Hvordan kan de vite om de vil jobbe med meg etter to timers nervøs babling? Hvordan kan jeg vite om jeg vil trives med dem etter et intenst møte der jeg brukte energien på å svare på spørsmålene, og selv stille noen? Da rekker en jo ikk eå tenke over "hvem de er som personer".

Synes intervjuet var noe ustrukturert, og spørsmålene haglet på i en noe ulogisk rekkefølge. Men dog, ikke lett å si hva slags inntrykk de sitter igjen med!

[Gjest Gjest]

I denne runden har jeg vært på 3 intervjuer jeg ikke ante noe om.

1 gang gikk det rett i dass. 2. gangsintervju, men det gikk enda mer i dass og jeg merka det (de var bare ute etter mine dårlige sider og snakka bare dritt. Glad jeg ikke fikk jobben!

1 gang gjorde jeg knallinntrykk og ble med videre i intervjurundene, men tapte med en hårsbredd mot en annen kandidat.

Og den siste jobben jorde jeg også knallinntrykk på - og fikk! Dette var den jeg var mest usikkerpå, siden det var veldig utenfor min tidligere erfaring (men innenfor studiene).

Jeg stusser også på hvordan de klarer å velge i løpet av så kort tid. Men jeg har inntrykk av at mange i dag har både 2. gangs og 3. gangsintervjuer pluss personligehtstester før annsettelse.

Jeg har nå fått 100% fast i kommunen (ikke prøvetid) i noe jeg ikke har jobbet med før - etter 1 times intervju.

[Daria]

Har etterhvert skjønt at hvordan jeg synes intervjuet har gått, ikke trenger bety noe... Den jobben jeg har nå (kommunen, 100%) fikk jeg etter et 20 min telefonintervju. Jeg syntes det gikk nokså dårlig, men da de ringte og tilbød meg stillingen to uker etterpå, fikk jeg høre at jeg hadde gjort så godt inntrykk på intervjuet. Forstå det den som kan...

Ble forøvrig også ansatt uten intervju en gang -riktignok bare 3 måneders vikariat. Fant annonse på aetat, sendte søknad og papirer og fikk plutselig en telefon om jeg kunne begynne tre dager senere.

Så fire personer i to timer høres ut som et usedvanlig godt grunnlag for en avgjørelse, spør du meg

[Gjest Gjest]

Jøss, har aldri hørt om folk som blir ansatt over telefonen!

Nei, det er ikke greit å si hvordan det har gått...er vel ikke annet å gjøre enn å vente. Men er det ikke noe merkelig at et så stort valg bestemmes på så kort tid - og da tenker jeg på begge parter!

Arbeidsgiver tar jo en sjanse, men jeg som arbeidstaker også: tenk om jeg tok feil...og ikke likte oppgavene, stilen eller folkene? Hva da, liksom?

Jeg fikk et godt inntrykk av disse menneskene som intervjuet meg, som den som blir ansatt skal jobbe med, men man vet jo aldri helt hvordan hverdagen vil bli?

[Gjest Sissel]

Det gikk sikkert ikke så bra, i og med at du ikke vet det selv!