Gjest Gjest_Mia_* Skrevet 28. juni 2006 #1 Skrevet 28. juni 2006 I går gjorde jeg slutt på 9 år sammen med mannen min... Nå er det hver til sitt, det er utrolig trist Det var jeg som ville avslutte, men huff så hardt det er. Det verste er å såre noen man er glad i...
Gjest LilSweetie Skrevet 28. juni 2006 #2 Skrevet 28. juni 2006 Håper dere får det bedre etterhvert, begge to!
Gjest gjest1 Skrevet 28. juni 2006 #3 Skrevet 28. juni 2006 Kjenner følelsen. Jeg gjorde det slutt på et langt forhold, men vi bodde sammen noen uker etter at det var slutt (han måtte ha tid på seg til å pakke, finne bolig osv). Den dagen han flytta og tok med seg gitaren (det siste han bar ut), ble jeg helt knust, men jeg viste det ikke... I flere måneder levde jeg nærmest på tomgang. Jeg gjorde det jeg måtte bare fordi jeg måtte. Selv om det var jeg som ba han flytte, var bruddet tøft men det lysnet en dag og det var som å komme ut av en endeløs tunnel. Det hender ennå at jeg savner han, man slutter ikke å være glad i et menneske bare fordi et forhold strander.
Gjest Gjest_Mia_* Skrevet 28. juni 2006 #4 Skrevet 28. juni 2006 Nei, man slutter ikke å være glad i noen, men de følelsene man skal ha i et forhold er borte. Har prøvd å finne de frem igjen uten å lykkes. I kveld skal jeg hjem å pakke, gruer meg noe fryktelig... Blir så tomt og stusselig å legfge seg alene, selv om jeg har valgt det selv... Håper at ting blir bedre, og håper virkelig at han også kommer til å se lysere på livet snart. Gruer meg også til venner og familie får vite om dette, vet ikke helt hvordan jeg skal takle alt...
Gjest gjest1 Skrevet 28. juni 2006 #5 Skrevet 28. juni 2006 Det er ikke bare å avslutte et forhold. Man har satset og trodd på det. Plutselig er livet totalt forandret, og følelsen av å ha mislykket i det man trodde så sterkt på, er sterk. Noen tror kanskje at den som gjør det slutt, har det lettere enn den andre parten, men jeg er ikke sikker... Det kan jo hende dere finner tilbake til hverandre igjen, men nå må du bare ta en dag av gangen. Håper dere er venner i alle fall, og at dere kan møtes av og til. Det hjelper mye.
Vela Skrevet 28. juni 2006 #7 Skrevet 28. juni 2006 uff så leit! Skjønner at noe sånt må være hardt, ni år er lenge og minnene har man jo for alltid. Lykke til fremover
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå