X'er og barn!

[Gjest Irritert!]

Min type har 2 barn med en dame, og vi har i tillegg barn sammen. Vi bor et stykke fra hverandre, så barna må ta fly for å besøke oss. Dette nekter hans x å være med på å betale, greit nok for meg i og med at vi flyttet. MEN - hun nekter å sende barna alene med fly (de er gamle nok til det) - så typen min må ta fly for å hente de og levere de igjen. Dette fordyrer det hele veldig - og hun betaler fremdeles ikke noe. Jeg har forsøkt å be han om å stille ultimatum - at hun får betale halvparten så lenge hun nekter å la barna fly alene. Men det vil han ikke gjøre. Han er redd hun kommer til å nekte han å se barna da. Nå skal barna komme på besøk, og han må selvsagt fly og hente og levere. På toppen av alt ble hun sur fordi returflyet var på kvelden, hun mente han kunne tatt et tidligere fly og ikke "stresset" for å reise hjem igjen. Returen ble bestilt utifra pris, tilgjengelig retur og at han da slapp å ta fri fra jobben. Det han ikke skjønner er at hun blir sur på egne vegne - hun ønsker at han skal komme hjem til henne med barna - så hun får se han også. Hun har aldri fått noen ny type etter at de gikk fra hverandre (og det er flere år siden), og har heller aldri vært seriøs med noen andre enn han. Jeg stoler overhode ikke på hennes intensjoner, men det skjønner ikke han. Hun har forsøkt å få han tilbake etter at vi ble sammen, dette vet jeg med sikkerhet i forhold til sms hun har sendt han som han har vist meg.

Noen som har synspunkter???

[Buster]

Du er absolutt inne på noe med å ikke stole på hennes intensjoner og hans skylapper, menn er dessverre slik. Dette har jeg fått høre mange ganger av min samboer, er du blind eller, skjønner du ikke hva hun er ute etter. Jo noen ganger har jeg i ettertid sett at hun har hatt rett, andre ganger har hun tatt feil, lykke eller?

Når det kommer til at eksen vil nekte å la ham se barna er jo dette litt søkt ettersom hun ikke kan nekte ham dette, men hun kan selvfølgelig lage en masse kvalme rundt dette med barna og gjøre livet surt for dem og dere som voksne. Synes det er helt urimelig at hun ikke er med å dekker halve billetten til din mann ettersom det er hun som stiller dette ultimatum at han skal være med å bringe å hente barna, og ikke lar dem fly alene. Hun kan heller ikke si hva som skal være og ikke være når det gjelder levering osv uten at det er noe spesielt som skulle tilsi dette. Det normale her vil jo selvfølgelig være slik som dere gjør å ta pris og praktiske hensyn i betraktning, så lenge det ikke er helt urimelige tider vi snakker om.

Snakk mer med din mann og si til ham at han bør kunne klare å se at hun kanskje ønsker mer av ham og prøver å begrense hans muligheter ved å bruke mye av hans tid og penger. På meg virker det som om hun helt bevisst prøver å stresse forholdet deres med sine ønsker og krav, noe hun tydeligvis klarer, dessverre.

[Gjest Gjesta]

Jeg blir så oppgitt over foreldre som må lage krangler og vanskeligheter rundt samvær med barna sine...hva er poenget? :klø:

Men over til saken:

I den situasjonen som dere beskriver syns jeg det er rimelig at noe av utgiftene kan deles. At din samboer må fly for å hente og bringe barna hver gang syns jeg høres søkt ut - hvis barna ikke skal fly alene, og mor bestemmer det, så får jo hun være "fly-kompani" da. I mine øyne er det naturlig at hun er med på å fly dem til dere og leverer dem på flyplassen der, og at din sambo flyr dem hjem til henne igjen og leverer dem på flyplassen der.

Så lenge hun kan stille krav kan vel samboern din gjøre det også eller?

[Gjest allium]

Hvor gamle er barna, og hvor ofte ser de faren?

[Gjest Gjest]

Hvis dette fungerer greit nok for HAM, så fatter ikke jeg at du legger nesen din oppi det, og kun fordi du er redd hun skal få napp...!

Dette kan ha noe med tillit å gjøre, og dersom mor trenger dette fra far så synes jeg ikke du skal ødelegge. Om kun få år har barna grodd til og har egne meninger om både det ene og det andre. Da skal du se at for det første forguder de faren som faktisk tok turen for deres skyld, og at de begynner å stille krav til mor selv, om å få reise alene.

I alle tilfelle er det HAN som må finne ut av det.

[Gjest Gjesta]

Enig i at det er faren som må ta den endelige avgjørelsen - men han har da faktisk forpliktelser over for si nye familie også, og jeg syns ikke det er urimelig at han i fellesskap med TS kommer fram til en ordning som de begge kan leve med.

[Gjest *Just-Me*]

skjønner deg litt hvrodan du har det. Du gjør det sikkert bare verre om du maser på far om at han må ta dette opp med mor til barna..... Han er sikkert lei alt mas og krangling og føyer seg etter barnemor for å slippe unna krangling og "vanskleig prat".....

Sånn er det hvertfall her i gården. Min samboer har to barn fra før. NÅ bor vi i samme by som barnemor og de er annenhver uke her og der. Men mor bestemmer over alt. Far mener at hun ikke gjør det, men han er blind.. og ser ikke helt at mor virkelig får viljen sin i alt. Man burde jo tenke på barns beste i slike situasjoner. Samboeren min er lei av xen sin og alll krangling at det er blitt lettere å føye seg etter henne å lage minst mulig trøbbel. Det at jeg blander meg inn å sier at nå må han si i fra til henne å ikke godta alt gjør det bare verre. Da er det meg igjen det går ut over..... Så jeg har funnet ut at det beste er å ikke si så mye i visse saker..... Greit nok.... Men heldigvis har samboeren min en grense også. Han sier i fra til henne når det virkelig trengs, og han setter barna først. Og setter barnemor på plass visst det er noe han er uenig i med tanke på barnas beste. Så da er det vel greit å la henne tro at hun bestemmer over alt annet bare for å slippe unna et evig mas og krangling....

Håper det ordner seg for dere.

[Gjest Irritert!]

Hvis dette fungerer greit nok for HAM, så fatter ikke jeg at du legger nesen din oppi det, og kun fordi du er redd hun skal få napp...!

Dette kan ha noe med tillit å gjøre, og dersom mor trenger dette fra far så synes jeg ikke du skal ødelegge. Om kun få år har barna grodd til og har egne meninger om både det ene og det andre. Da skal du se at for det første forguder de faren som faktisk tok turen for deres skyld, og at de begynner å stille krav til mor selv, om å få reise alene.

I alle tilfelle er det HAN som må finne ut av det.

←

Hadde vi hatt et greit forhold til hans x, så hadde ikke noe brydd meg. Men - dette er bare en ting oppi flere år med helv... og problemer. Vi har vært i retten en gang og var 4 dager fra gang nr. 2. Jeg møtte hans barn først etter at vi hadde vært sammen 1 år. Hun nektet han å ha barna, om han ville se de så måtte han komme til henne - noe han også gjorde. Hun ringte stadig vekk og lurte på om han kunne passe barna og overnatte fordi hun skulle jobbe sent etc.... Jeg sa ikke særlig til dette i begynnelsen, men etter at vi flyttet i lag og jeg selv ble gravid synes jeg det var meget upassende at han skulle overnatte der - selv om hun jobbet til 6 om morningen.

Han sa klart i fra da vi møttes at hun ikke var ferdig med han, selv om det var en god stund siden de flyttet fra hverandre. Å vite dette og samtidig forholde seg til at typen din til stadighet må innom sin x for å se barna er ikke alltid like kult.

Det har vært perioder hun har nektet samvær over flere måneder, på tross av rettslig samværsavtale. Hun gjør akkurat hva som passer henne, uansett hva regler og lover sier. Det er også grunnen til at typen min ikke tør sette foten ned og føyer henne på veldig mange urimelige punkter - han er redd for at hun skal boikotte samvær og at han ikke skal få se barna atter en gang. Dette forstår jeg forsåvidt, men at vi skal ha et slikt menneske som skal kunne bestemme og påvirke vårt liv sammen i en så stor grad er ikke like lett å leve med. Jeg har selv barn fra før, og har aldri hatt noe som helst problemer med min x angående samvær etc. Det kunne aldri ramlet meg inn å oppført meg slik.

Selv om vi nå bor langt unna, så er hun like mye en del av livet vårt. Hun ringer til stadighet angående barna (selv om typen min prater med de selv flere ganger i uken), men stort sett for å klage på hvor lite han stiller opp og at alle problemene med barna er hans feil. Hun var i mine øyne frekk nok til å spørre om han kunne komme hjem til henne en helg og passe barna - hun skulle bort en kveld. Da skulle altså han fly tur/retur og koste dette selv, bo hos henne og så skulle jeg sitte her og synes det var helt ok???? Desverre, så ettergivende er jeg nok ikke.

[Gjest Gjesta]

Jeg sier bare: GRØSS OG GRU!!!

Det må være helt pyton å ha det på den måten - og ha så lite å stille opp med...

Håper det kan bli en holdbar ordning etterhvert.

[Gjest Gjest]

Jeg blir så oppgitt over foreldre som må lage krangler og vanskeligheter rundt samvær med barna sine...hva er poenget? :klø:

←

Jeg også! Men enda mere oppgitt over nye partnere som blander seg opp i det og sikker ikke prøver å gjøre kranglene mindre.

La det være mellom han og henne, og si til han at dette får de finne ut av selv, du ønsker ikke å blande deg. Så lenge økonomien deres holder, så går det vel greit. Når man slår seg sammen med en med to unger fra før, så vet man at det vil koste litt. Se det i forhold til fedre som bor nærmere moren og som sannsynligvis har ungene mer, det koster nok litt ekstra for de det også...

Uansett, det var dere som flyttet. Dere burde tenkt på konsekvensene. Og kanskje det er lettere å flytte tilbake og bo nærmere hverandre da?

Jeg er slett ikke sikker på om jeg ville sendt ungene mine alene med fly, selv om de var "gamle nok" i min eks nye kone's øyner...

Og hva HUN mener om ting som angår mine og hans barn ville, for å være ærlig, interessert meg midt bak.

Sorry, men jeg synes du virker litt sjalu og negativ ut til hans ekskone, det hjelper sikkert ikke på situasjonen

[Gjest Gjest]

Men mor bestemmer over alt. Far mener at hun ikke gjør det, men han er blind.. og ser ikke helt at mor virkelig får viljen sin i alt.

←

Kanskje det er du som er blind. Far kjenner henne da tross alt veldig mye bedre enn deg. Og jeg tipper du ikke har prøvd å lete etter noe positivt i henne heller...

Det er sånne (nye koner) som gjør at det blir krangling mellom far og mor, og som igjen går ut over barna.

Når du finner deg en mann som har ekskone og barn fra før, så AKSEPTER det, og ikke begynn å lete etter feil med henne. Det er tross alt en grunn til at han elsket henne en gang,det må du bare innse og godta.

[Nabodama]

Jeg også! Men enda mere oppgitt over nye partnere som blander seg opp i det og sikker ikke prøver å gjøre kranglene mindre.

La det være mellom han og henne, og si til han at dette får de finne ut av selv, du ønsker ikke å blande deg. Så lenge økonomien deres holder, så går det vel greit. Når man slår seg sammen med en med to unger fra før, så vet man at det vil koste litt. Se det i forhold til fedre som bor nærmere moren og som sannsynligvis har ungene mer, det koster nok litt ekstra for de det også...

Uansett, det var dere som flyttet. Dere burde tenkt på konsekvensene. Og kanskje det er lettere å flytte tilbake og bo nærmere hverandre da?

Jeg er slett ikke sikker på om jeg ville sendt ungene mine alene med fly, selv om de var "gamle nok" i min eks nye kone's øyner...

Og hva HUN mener om ting som angår mine og hans barn ville, for å være ærlig, interessert meg midt bak.

Sorry, men jeg synes du virker litt sjalu og negativ ut til hans ekskone, det hjelper sikkert ikke på situasjonen

←

Ja, det er jo greit å være oppgitt og ikke engang prøve å se problemene dette skaper for denne familien.

For det er det de er. De er godt etablerte og har barn sammen, og da er det faktisk helt naturlig å "blande seg", nettopp fordi disse tingene har konsekvenser for familien.

Jeg oppfatter ikke dette som at "stemor er ute etter mor", men som at det faktisk er ei dame der ute som prøver å lage problemer der hun kan. Og da er det ikke rart TS reagerer.

Men fordi hun er "den nye", er det selvsagt noen som drar det dit at det er hun som er problemet her.

Ja, det er sånn at når en er sammen med en som har to barn fra før, så vil dette koste mer enn om han ikke hadde det. Men hvorfor skal det være greit å sløse penger? Hvis disse barna er store nok, og også har reist med fly noen ganger, ER det sløseri å skulle følge dem fram og tilbake. Jeg oppfatter at det er mor som vil dette, ikke barna.

Og hvorfor er det greit at mor vil ha ham til å koste en flyreise dit for å være barnevakt hjemme hos henne? DET er å blande seg inn i forholdet, og det ville vel ikke du heller godtatt?

Jeg synes mor til barna stiller urimelige krav her. Og jeg er i samme situasjon som barnas mor, nemlig at far bor langt unna, og har ny familie.

Til TS:

Hos oss har vi alltid delt på utgifter til reise, og barna har reist alene siden den yngste var ni år. Ikke noe problem.

En familie jeg kjenner har samme situasjon som dere ang reising. Der måtte sønnen (pga mor) ha følge på flyet til han var 13 år.

[Nabodama]

Kanskje det er du som er blind. Far kjenner henne da tross alt veldig mye bedre enn deg. Og jeg tipper du ikke har prøvd å lete etter noe positivt i henne heller...

Det er sånne (nye koner) som gjør at det blir krangling mellom far og mor, og som igjen går ut over barna.

Når du finner deg en mann som har ekskone og barn fra før, så AKSEPTER det, og ikke begynn å lete etter feil med henne. Det er tross alt en grunn til at han elsket henne en gang,det må du bare innse og godta.

←

Det er ikke "nye koner" som alltid er årsak til problemer i samarbeidet om barna. Gamle konflikter, mor med maktbehov, far som ikke følger opp barna osv er ofte årsak til konflikter mellom partene.

Selv om en finner seg en mann som har barn fra før, betyr ikke det at en skal finne seg i og akseptere ALT.

[Gjest Gjesta]

Greit at man må må akseptere og respektere at partneren har barn med en annen og har forpliktelser overfor dem.

Men jeg tror nå at mor er like ofte ute med kjepper til hjulene som det "stemor'" måtte være i forhold til samvær/avtaler - og i mange tilfeller er det dessverre sånn at mannfolka ikke "ser" situasjonen sånn som den oppfattes av oss kvinner.

Jeg syns uansett ikke det er rimelig at far skal ha store utgifter i forbindelse med samvær så lenge det er mor som stiller kravene. Barna er jo like mye hans, og han kan vel på lik linje med henne ta avgjørelsen om at barna kan fly alene. For å unngå krangling burde de jo møtes på halvveien og fly en vei hver sammen med barna.

At "stemor" engasjerer seg syns jeg ikke er rart i det hele tatt. Selvfølgelig må hun kunne ha synspunkter og uttale seg om dem så lenge far har valgt å gå inn i et forhold med henne. Forpliktelsene er like store til henne og deres felles barn som den er til ekskona og felles barn på den kanten.

[Gjest Irritert!]

Jeg blir så oppgitt over foreldre som må lage krangler og vanskeligheter rundt samvær med barna sine...hva er poenget? :klø:

Men over til saken:

I den situasjonen som dere beskriver syns jeg det er rimelig at noe av utgiftene kan deles. At din samboer må fly for å hente og bringe barna hver gang syns jeg høres søkt ut - hvis barna ikke skal fly alene, og mor bestemmer det, så får jo hun være "fly-kompani" da. I mine øyne er det naturlig at hun er med på å fly dem til dere og leverer dem på flyplassen der, og at din sambo flyr dem hjem til henne igjen og leverer dem på flyplassen der.

Så lenge hun kan stille krav kan vel samboern din gjøre det også eller?

←

Du har et godt poeng der, egentlig burde jo hun ta flyturene siden det er hun som nekter de å fly alene. Desverre så har man ikke med en enkel person å gjøre, så dette ville hun aldri gått med på. Bare at hun må hente de på flyplassen når typen min kommer med de er ikke bra nok for henne. Hun skulle helst hatt de levert på døra! Hvis ikke han betaler alt selv og legger det til rette slik hun forlanger, så får han ikke se barna - slik er hun!

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Jeg også! Men enda mere oppgitt over nye partnere som blander seg opp i det og sikker ikke prøver å gjøre kranglene mindre.

←

Sånne tilfeller berører da en ny partner i stor grad. Skjønner godt ts's reaksjon. Hvorfor skal de være nødt til å føye seg etter X hele tiden for at han skal få ha samvær med ungene?

Mener selvsagt ikke at X ikke har noe hun skulle ha sagt, samarbeid er selvsagt det beste. Men vi vet jo alle at det er ikke alle som evner å samarbeide, å at den ene part da gjerne må føye seg for å ha samvær med ungene.

[Gjest Irritert!]

Jeg også! Men enda mere oppgitt over nye partnere som blander seg opp i det og sikker ikke prøver å gjøre kranglene mindre.Ville du sittet på sidelinjen og sett den du elsker gå nedenom og hjem fordi hans x nekter han å se barna? Latt henne bruke barna mot han fordi hun ikke har bedre å forta seg? Her var det en periode snakk om ganske mange måneder han ikke fikk se barna, for det var en av hennes forsøk på å straffe han. Og JA - da blander jeg meg. Både for barnas og farens beste. Jeg har selv barn, og uansett årsak til samlivsbrudd, så har barna like mye behov for far som mor. Hadde dette vært drevet av sjalusi fra min side så burde jeg jo bare jublet den tiden hun nektet far å se barna - DET GJORDE JEG IKKE! Jeg prøver så godt jeg kan å la det være mellom dem, men når det påvirker vårt liv sammen og forsurer tilværelsen vi har, ja da angår det faktisk meg og. Når hun ringer midt på natten og kjefter typen min huden full om hun har problemer med noen av barna - klandrer han for å ha flyttet og gir han skylden når ikke ting går på skinner hjemme hos henne - det er litt drøyt i mine øyne. Vi bodde like i nærheten tidligere, og han fikk ikke se barna noe oftere enn han gjør nå - nettopp fordi hun i perioder brukte barna for å straffe han. Det er jeg fullstendig klar over, og selv om det i utgangspunktet heter at foreldrene skal dele på kostander til samvær, så har jeg hele tiden sagt at det kan vi betale så lenge det er vi som ha valgt å flytte. MEN - når mor da ser sitt snitt til at dette skal koste oss 8 flybilletter istedet for 4 - så stiller saken seg annerledes. Da blir muligheten til å ha barna redusert, vi har ikke råd å ha de på besøk like ofte som om de kunne reist alene. Hadde de kunne reist alene så hadde vi kunne hatt de her en gang i måneden, og dekket dette selv. Men hva med hva far mener? Når han mener barna kan fly alene, og de selv synes det er spennende? Skal mor allikevel få det som hun vil og far betale alt? Folk er forskjellige, og godt er det. Kanskje du hadde sett saken fra en litt annen side om du hadde vært i det selv! Sjalu i forhold til hans x er jeg ikke, men jeg er lei og oppgitt over alle problemer vi har hatt den tiden vi har vært sammen. Jeg vet at hun har tryglet han om å komme tilbake lenge etter at vi ble sammen og jeg var gravid med vårt barn. Og jeg var ikke årsaken til at de gikk fra hverandre, det skjedde lenge før jeg møtte han. Men den oppførselen hennes har fulgt han i alle forhold han har hatt etter at de gikk fra hverandre, og den vil nok alltid være der. Boikotting av samvær, krig og bråk har hun laget lenge før jeg kom inn i bildet. Hun har alltid brukt barna, for det er det eneste "taket" hun har på han - og slik vil det nok fortsette til de er voksne - desverre!

←

[Gjest Irritert!]

Greit at man må må akseptere og respektere at partneren har barn med en annen og har forpliktelser overfor dem.

Men jeg tror nå at mor er like ofte ute med kjepper til hjulene som det "stemor'" måtte være i forhold til samvær/avtaler - og i mange tilfeller er det dessverre sånn at mannfolka ikke "ser" situasjonen sånn som den oppfattes av oss kvinner.

Her er man inne på nok et punkt hvor fedre må lide økonomisk. Typen min måtte gå rettens vei for å få se barna pga hennes sjalusi. Hun nektet samvær over en lengre periode, ble innkalt til mekling og møtte ikke. Saken endte til slutt i retten for å få en rettslig samværsavtale, noe man også fikk. Hun som enslig mor fikk fri rettshjelp og typen min måtte ut med en ganske stor sum penger til advokat - kun fordi mor boikottet samvær - ulovlig!

Ja, jeg har selv barn fra før og alle barn har like mye behov for sin far som sin mor. Jeg vil ikke noe mindre godt for mine stebarn som jeg vil for mine egne barn. At man skal bruke barna i maktkamp og sjalusi er overhode ikke akseptabelt, og det er nettopp det denne x'en alltid har gjort. Disse barna er tross alt søsken med vårt felles barn, og jeg vil at de skal bli like godt kjent med vårt barn som mine egne barn - vi er en familie alle sammen.

←

[Gjest *Just-Me*]

Kanskje det er du som er blind. Far kjenner henne da tross alt veldig mye bedre enn deg. Og jeg tipper du ikke har prøvd å lete etter noe positivt i henne heller...

Det er sånne (nye koner) som gjør at det blir krangling mellom far og mor, og som igjen går ut over barna.

Når du finner deg en mann som har ekskone og barn fra før, så AKSEPTER det, og ikke begynn å lete etter feil med henne. Det er tross alt en grunn til at han elsket henne en gang,det må du bare innse og godta.

←

jeg er helt enig med hva du sier her. Men dette er ikke tilfelle her hos oss. Selvfølgelig kjenner han henne. Jeg kjenner henne ikke i det hele tatt. Jeg har heller aldri sagt et eneste stygt ord om henne. Og ja hun har da positive sider. Jeg aksepterer fortiden til samboeren min. Men jeg kan ikke stå utenfor å ikke bli innblandet. jeg er i livet hans nå og spiller også en viktig og stor rolle for barna. Vi prøver å få det til å fungere godt emd samarbeidet med mor for at ungene skal ha det best mulig. Samboeren min har fortalt med hvordan barnemor er og advart meg. Jeg har faktisk ikke ført til at det blir krangling mellom mor og far. Det er veldig inviduelt is like saker om hvordan mpr og far er, hva var grunnen til brudde osv. Så det er veldig "farlig" å komme med for sterke meninger om hvem som lager trøbbel her..... I dette tilfellet der barnevern er innkoblet. Mor drikker seg ******* og ingen passer ungene.... ungene kommer sulten på skolen i skittne klær, ikke har gjort lekse osv..... så er det ikke meg somn er problemet tør jeg påstå.

Jeg blir bare så kraftig irritert av å bli anklaget for at jeg tydeligvis er blind og jeg som er problemet når du ikke har innsikt i hva saken egentlig angår.....

Jeg stoler pås amboeren min, jeg vet hva slags forhold vi har, vi elsker hverandre og jeg er trygg på ham. Jeg er ikke sjalu på x, jeg prøver ikke å lage trøbbel eller krangler, jeg føler meg ikke truet av henne. Jeg orker ikke bry meg om henne..... Jeg vil at BARNA skal ha det bra, DET er poenget......

[Gjest Irritert!]

jeg er helt enig med hva du sier her. Men dette er ikke tilfelle her hos oss. Selvfølgelig kjenner han henne. Jeg kjenner henne ikke i det hele tatt. Jeg har heller aldri sagt et eneste stygt ord om henne. Og ja hun har da positive sider. Jeg aksepterer  fortiden til samboeren min. Men jeg kan ikke stå utenfor å ikke bli innblandet. jeg er i livet hans nå og spiller også en viktig og stor rolle for barna. Vi prøver å få det til å fungere godt emd samarbeidet med mor for at ungene skal ha det best mulig. Samboeren min har fortalt med hvordan barnemor er og advart meg. Jeg har faktisk ikke ført til at det blir krangling mellom mor og far. Det er veldig inviduelt is like saker om hvordan mpr og far er, hva var grunnen til brudde osv. Så det er veldig "farlig" å komme med for sterke meninger om hvem som lager trøbbel her..... I dette tilfellet der barnevern er innkoblet. Mor drikker seg ******* og ingen passer ungene.... ungene kommer sulten på skolen i skittne klær, ikke har gjort lekse osv..... så er det ikke meg somn er problemet tør jeg påstå.

Jeg blir bare så kraftig irritert av å bli anklaget for at jeg tydeligvis er blind og jeg som er problemet når du ikke har innsikt i hva saken egentlig angår.....

Jeg stoler pås amboeren min, jeg vet hva slags forhold vi har, vi elsker hverandre og jeg er trygg på ham. Jeg er ikke sjalu på x, jeg prøver ikke å lage trøbbel eller krangler, jeg føler meg ikke truet av henne. Jeg orker ikke bry meg om henne..... Jeg vil at BARNA skal ha det bra, DET er poenget......

←

Godt skrevet!