Trist

[Gjest Gjest]

På søndag hadde jeg en opprivende krangel med min mann. Vi har liksom skværet opp, og alt er tilbake i sitt vante gjenge. MEN, jeg klarer ikke glemme det han fortalte meg. Krangelen begynte med det vanlig temaet, kirkebryllup. Han hadde vært gift tidligere, og når vi skulle gifte oss blånektet han og gjøre det i kirken. Dette er fire år siden. Vi giftet oss på Tinghuset, og jeg klarer ikke å glemme den triste seremonien, som var over på fem minutt. Ok, dette er min feil at jeg ikke kommer over dette, for vi giftet oss tross alt, og det skulle vel bety at han elsker meg. Men når jeg spurte om den egentlige grunnen til at han ikke ville i kirka, kom sannheten for en dag. Han sa at han setter sitt første ekteskap så høyt at han ikke vil vanære det med å gifte seg der en gang til. Han ville bestandig tenke på sin eks som sin første kone, og at ingen kunne erstatte henne. Vi ble sammen da han bare var separert fra sin kone, for forøvrig stakk av med en annen mann. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen han fikk skilsmissepapirene i posten. Da gråt han, og han hadde da vært sammen med meg i måneder. Merkelig.

Jeg føler meg som andrevalget, og som en slags erstatning for hans store kjærlighet. Nå vurderer jeg faktisk å dra fra han, for jeg synes ikke jeg fortjener å ha det slik. Hva tror dere.

[Malia]

Synes ikke du fortjener å føle deg som andrevalget, du kan ikke noe for at han var gift før. Synes du skal ta en prat med han og si hva du føler om dette, du kan jo ikke gå rundt og ha det sånn. Dårlig av mannen din å ikke si noe om dette tidligere synes jeg.

[Gjest NastyNice]

Huff, dette her var trist å høre. Kan bare ane hvordan du føler deg... Det at du føler deg som andrevalget synes jeg du kanskje bør ta opp med din man, og se hvordan han reagerer på det. Om han ikke tar hensyn til dine følelser og støtter deg i dette her, vet jeg ikke om han er så mye å satse på. Dersom han vil ha deg, bør han ta seg sammen, men det er nå min personlige mening.

Kan tenke meg at det er lite hyggelig å leve med den tanken at mannen din helst ville hatt noen andre enn deg. Men uansett synes jeg dere begge bør sette dere ned å snakke om dette her, og virkelig få ut det dere føler. Kanskje dere kommer frem til noe som gjør at dere føler dere tryggere på hverandre.

Uansett, lykke til! Og ikke finn deg i for mye heller

[Gjest Piper]

Ta deg en skikkelig prat med han, og forklar han hvordan du føler det. Vurder så hva du evenutelt vil gjøre, for det kan jo være han ikke mente det så bokstavelig. Men jeg forstår godt at du er trist og lei deg, for det hadde jeg også blitt.

[Ciara]

Dette fortjener du ikke, og jeg synes mannen din har behandlet deg dårlig. Han burde vært ærligere med seg selv og med deg på et tidligere tidspunkt. Ta en lang prat med ham. Lykke til!

[Bobeline]

Jeg tror at det ikke er så lett å gi slipp på noen bestandig, selv om en har funnet en ny partner en er glad i. Med dette mener jeg at det kanskje er vanskelig å gi slipp på det første ekteskapet, og at det derfor var en vanskelig periode når skilsmissen var et endelig faktum. Da virker alt mer virkelig, og sjansene for at det skal bedre seg er borte. Noen ser også på skilsmisse som et nederlag og det kan kanskje også gjøre situasjonen mer spent.

Slik jeg har erfart andres skilsmisse, virker det som om de ser det avsluttede ekteskapet med helt andre øyne, sammenlignet med når de var gift eller i separasjonsfasen. Noen kan komme til å glemme alle de vanskelige stundene eller problemene som førte bruddet, og dermed bare ser alt det positive ved den forrige partneren og forholdet de en gang hadde. Når det tidligere ekteskapet blir glorifisert, tror jeg det blir vanskelig for det andre ekteskapet å konkurrere med en illusjon.

Og jeg tror at under en krangel vil mange si sårende ting til partneren, nettopp fordi de er sinte eller såret selv, og vil såre den andre.

Når det er sagt, så tror jeg ikke at noen har godt av å være i et forhold der en ikke blir verdsatt, eller ikke føler seg verdsatt. Så jeg tror også, som de andre sier, at dette må dere prate om, også er det opp til deg å finne ut hva du vil hvis mistankene dine viser seg å stemme.

[Gjest Gjest Marthe]

DRA FRA HAN, hvis jeg var deg.

Jeg hadde alsri funnet meg i å være andre valg. NEVER!!

Jeg skal være FØRSTE valget om ALT som finnes på jordet og i hele universet!, Klarer da ikke typen min å forstå det, får han værsågod å finne en annen!

For jeg tåler ikke å være andre valg!

Men det er meg da..

Og jeg er enig med deg. Det er trist ja. Snakk med han! Spør han hvorfor det er sånn. Hadde det vært meg hadde jeg sagt til mannen min at det er jæ*lig urretferdig! For han er jo førstevalget ditt, ikke sant? Jeg hadde sagt til han at jeg rett og slett FORTJENER mye bedre!, -En som verdsetter meg og en som har meg som førstealg!

[Gjest Hege]

Ta deg en skikkelig prat med han, og forklar han hvordan du føler det. Vurder så hva du evenutelt vil gjøre, for det kan jo være han ikke mente det så bokstavelig. Men jeg forstår godt at du er trist og lei deg, for det hadde jeg også blitt. 

←

Helt enig! Men husk at han giftet seg med deg! Det hadde han ikke gjort om han ikke elsket deg. Men jeg synes nok at dette..:

Han sa at han setter sitt første ekteskap så høyt at han ikke vil vanære det med å gifte seg der en gang til. Han ville bestandig tenke på sin eks som sin første kone, og at ingen kunne erstatte henne.

..var noe drøyt. Jeg kan forstå deg. Han kan ikke mene dette? Selv om han elsket sin første kone kan ikke dette stå i veien for at han elsker deg. Det er deg det gjelder nå, og hans føste kone og deg kan ikke sammenlignes. Den ene ble elsket, den andre blir elsket. Han må gi slipp på den første, selv om han har rett til å minnes henne.

[Buster]

Trist at du føler deg som andrevalget for din mann, slik skal det ikke være og du må gjøre noe med dette. Han må få beskjed om at han må ta seg sammen og slutte å si slikt til deg, og om han oppriktig mener dette så bør du kanskje revurdere ditt forhold til ham i lengden.

Nå skal sant sies at enkelte har en tendens til å si ting som sårer, nettopp fordi de vet at det sårer når det krangles. Jeg støtter ikke slik oppførsel og prøver hardt og ikke gjøre dette selv og håper og tror at jeg normlat sett lykkes med dette. Du slaø aldri sitte med en følelse av å bli tatt for gitt eller være en nummer to, dette vil komme til å gnage på deg i lengden.

Om det er slik at du maser og maser på han om dette bryllupet som du aldri fikk, så kan han nok gå litt lei og prøve å dempe deg eller få deg på andre tanker, men om dette var hans intensjon med hva han sa så dro han strikken alt for langt ut i dette tilfellet.

[Gjest gjest1]

Jeg kjenner mange menn og de flyr fra forhold til forhold. Det virker som noen av de ikke klarer seg uten en kvinne, mens andre er mer skeptiske og klarer seg i år uten en samboer.

Håper ikke dette gjelder deg, dvs. din mann.

Hvis temaet ble tatt opp under en krangel, så var han kanskje spydig, men at han gråt da skilsmissen var et faktum og at hun stakk av med en annen, - jeg hadde snudd i døra...

Mht. ekteskap så er jeg jo motstander av å gifte meg, så jeg har lite å si egentlig, men kan hende han misliker kirkebryllup i prinsippet og ordla seg feil og under en krangel prøvde å såre deg.

Det var i alle fall ikke riktig gjort å si at du er nummer to, men han mente det kanskje ikke akkurat slik.

Vi oppfatter ofte ting slik vi ser de selv.

Hvis dere har det bra, sånn til vanlig, så ikke ta det ille opp.

Jeg har hatt tre samboere, og jeg savnet han ene spesielt mye, i perioder, selv om jeg følte at han jeg var sammen med etterpå var den riktige og den eneste...

Livet er litt rart.

Det hender ennå at jeg tenker på og savner han jeg lå med for aller første gang. Vi var sammen i tre år og jeg var tenåring, men vi var ikke samboere. Vi var for unge. Han var så "dum" å fri til meg, men jeg var bare sytten så jeg følte meg for ung. "sidespor"

Trådstarter, det er ikke alltid ord teller. Det er hva man gjør som sier mest om hvor høyt man verdsetter hverandre.

(men ikke finn deg i dette om det er noe HAN tar opp stadig, men ikke ta opp temaet selv. Bare spør han om han er misfornøyd med ekteskapet med deg og om han er glad i deg. Glem eksen hans. Alle kan savne eksene sine i perioder)

[Vela]

Ville bare gi deg en !

[Gjest Grønn Frosk]

Hei TS.. Jeg vil bare si at jeg skjønner at dette må være vondt for deg. Sender deg en varm klem

Håper dere finner ut av dette.

[Gjest Gjest]

Hørtes forferdelig ut...jeg kunne aldri taklet noe sånt.

Han er sannsynligvis ikke ferdig med henne, men selvsagt kan han jo elske deg for det...

Uansett, nei...jeg kunne ikke godtatt noe sånt.

Men han er nå ærlig da, det skal han ha.