Bruksanvisning til en kvinnes gunst

[Gjest kenneth]

En klassiker: Man liker er person - veldig godt - og undres fælt på hvorvidt man "har sjans".

Kort intro: På en fest i desember, på stedet hvor jeg vokste opp (14 mil unna) fikk jeg e-postadressen til ei dame (venners venn) jeg hadde hatt lite kontakt med før, men som alltid har virket interessant. Det ble mang en lang og artig mail. Dama viste seg å være så tett opptil en "soul mate" en kan komme, og har i tillegg et utseende og utstråling jeg faller for. Jeg spurte om hun ville være med ut på stedet hvor hun bor (og jeg vokste opp), og det endte i en helaften med mat og øl fra 19-03. Alt gikk på skinner. For noen uker siden var vi på en bygdefest sammen. Bortsett fra at hun danser - noe jeg ikke kan - var det en hyggelig aften. God tone. Bra stemning.

Jeg vet hun synes jeg er en bra kar. Det jeg ikke vet, er om det er grunnlag for noe mer fra hennes side. (Hørt den før?)

Dette er ei veldig selvstendig dame (30) med bein i nesa. Så vidt jeg (32) vet, har hun ikke hatt mange kjærester. (Ikke jeg heller for den saks skyld). Den jeg vet om, og som var den siste, viste seg å være av den sykelig sjalu typen, og hun "brant seg" litt på han. Hun følte seg veldig dum og svak etter at det 2-3 år lange forholdet tok slutt, og jeg tror det preger henne litt. Hun sa i forkant av vår første seanse at det ikke var en date, noe som selvsagt kan tolkes på mange måter. I tillegg har vi uttalelser som "Jeg vil heller ha ei bikkje enn en mann". Men jeg lar meg ikke skremme så lett. Hun er verdt å kjempe for.

Jeg har fremlagt mine grublerier for ei venninne, og hun er veldig "så klart du har sjans, hvorfor skulle du ikke det?", basert på det jeg har sagt om hva jeg føler, og hvor artig vi har det sammen.

X har møtt deg flere ganger, ikke sant? Hvorfor skulle du være uattraktiv for en selvstendig, tøff dame med bein i nesa? Du er velutdannet, kjekk, morsom, har et liv som definitivt har en retning og en plan - det eneste som mangler i dette bildet, er nok jævla ryggrad til å satse og prøve å få det du vil ha!!!! Om hun avviser denne pakken er hun rett og slett ikke så god som du tror. Basta.

Denne pakken som min venninne viser til, høres jo vel og bra ut, men er det ikke litt naivt å utelukke utseendet? (Altså, at X ikke er av samme oppfatning som min venninne). Man kan jo komme veldig godt overens selv om tanken på fysisk samkvem ikke tiltaler en. Dessuten er jo ikke mine følelser overfor dama avhengig av hva hun føler om meg. Selv om X ikke kunne tenke seg å bli min partner, er hun fortsatt like bra i mine øyne. (Kanskje enda bedre. Faller hun for meg, har hun en skrue løs :-) (Vi er vår egen verste fiende, ikke sant?)

Min venninne mener jeg har alt å vinne og ingenting å tape. Hun mener jeg bør gå rett på sak og legge fakta på bordet - si rett ut at hun har alt det jeg ser etter i en partner. Er dette noe dere damer har opplevd? Altså, at gutter/menn bretter ut sjela si på den måten?

Jeg er ikke så ofte på hjemtraktene i utgangspunktet, selv om det de siste par månedene har vært litt hyppigere, delvis på grunn av at jeg vil treffe X. Sist helg var jeg på fest hos henne, sammen med 30 andre. Jeg hadde med en liten oppmerksomhet som jeg kamuflerte som "gave til vertinnen", men som kanskje kan tolkes som noe mer, ettersom det var veldig vrient å få tak i, samt at hun kun nevnte det i en bisetning på den festen vi var på. Summa summarum føler jeg at jeg har beveget meg inn i på et område hvor jeg så smått er i ferd med å blottlegge mine følelser for henne. Det er forsåvidt fullt mulig at hun ennå ikke ser på det på den måten. Ikke vet jeg.

Dette ble vel mange ord, men jeg håper noen har tid/lyst til å gi noen innspill. Kortversjonen av min lange tirade av usikkerhet og varme følelser, blir vel hvorvidt jeg bør klaske til eller ta små "babysteps" videre. Jeg har selvsagt antennene ute i.f.t. evt. bekreftelser fra henne, men jeg har så langt ikke fanget opp noe jeg med en viss sikkerhet kan tolke i den retningen jeg så gjerne vil. Det kan jo godt være vi sender på ulik frekvens når det kommer til dette temaet og.

Punktum

[Gjest Tuppelure]

Hei du!

Så skjønt skrevet!

Det er vanskelig å gi deg noen helt bombastiske råd, for i sånne spørsmål finnes det som kjent ikke noe fasitsvar. I tillegg er vi damer veldig ulike (bombe!), så det som funker for noen kan bli helt feil for andre.

Nuvel. Helt generelt tror jeg likevel at følgende er rimelig sikkert:

Hvis du er en snill, smart, velutdannet og generelt ålreit fyr, så har du et veldig bra utgangspunkt. At dere trives og har det gøy sammen er også et veldig godt tegn!

Når man begynner å bli så pass gamle som det vi er (rundt 30), så blir ofte andre kvaliteter enn utseende mye mer viktig (og for meg er det sånn at en mann som er smart og snill og morsom på en eller annen måte blir mye mer tiltrekkende enn en i utgangspunktet superlekker type som ikke har noe mer å bidra med. Dessuten: Hvis venninnen din i tillegg synes at du er kjekk, så har du tydeligvis ett eller annet utseendemessig som appellerer til damer. Og det er jo bra! (Dessuten: Det er mange måter å være kjekk på! Brad Pitt har ikke nødveldigvis "fasiten", bare sånn at det er sagt!).

Hvorvidt du skal legge kortene på bordet for X, eller ta det litt pent er veldig vanskelig å svare på. Men hvis hun brant seg stygt på sin siste kjæreste, så kanskje det er lurt å se det an litt til, og så fortelle henne hva du føler, evt...?

Sånn var det i alle fall for meg, min siste eks oppførte seg som bunnslam, og det tok litt tid før jeg klarte å stable meg selv på beina igjen etter ham.

Min nåværende kjæreste og samboer var tålmodig med meg da vi møttes, og overbeviste meg til slutt om at han var en bra fyr. Det gjorde at jeg etter hvert ble trygg nok til å gi ham/oss en sjanse. Han VISTE meg at han hadde massevis av bra kvaliteter, selv om jeg i utgangspunktet ikke trodde at han var "min type". Plutselig en dag forstod jeg at jeg var forelska i ham... Nå har vi vært sammen i flere år, og jeg synes at han er verdens beste og mest sexy!

Så totalt sett er jeg vel egentlig enig med venninnen din, du har alt å vinne her. Men jeg ville kanskje ha tatt det pent LITT til. Det er ikke dermed sagt at du ikke skal treffe X, finne på ting sammen med henne hvis du kan, skrive mail, etc, snarere tvert imot. VIS henne hvor mye bra du har å bidra med, og vis henne tydelig at du liker henne! Selv om hun er en tøff og selvstendig dame, så er det mulig at hun innerst inne ønsker seg en kjæreste. De to tingene trenger jo ikke å utelukke hverandre, vettu! Jeg er også veldig selvstendig. Jeg TRENGER ingen mann, men jeg har likevel valgt å leve sammen med en, fordi han gjør livet mitt enda bedre. Skjønner? Kanskje X bare er litt opptatt av å unngå å bli såret enda en gang?

Jeg opplevde med min samboer at han etter hvert ble veldig åpen om hva han følte for meg, og det "tvang" meg til å reflektere en del over hva jeg følte for ham. Så for min del opplevdes åpenheten hans som noe positivt, helt klart. Jeg synes at det vitner om styrke og selvtillit når man våger å stille seg i en såpass sårbar situasjon, der man kan risikere å bli ganske skuffet. De fleste av mine venninner synes også at det er skikkelig fint når menn åpner seg, og viser frem mer av "seg". Så akkurat det tror jeg ikke at du skal bekymre deg for.

Vel vel... Du må ha lykke til videre med "prosjektet"! Stå på!

[Gjest Gjest]

Synes du høres ut som en flott og reflektert fyr, du finner helt sikkert ut av dette

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Dette minner meg litt om bekymringene bestekameratene mine hadde rundt at han var forelska i ei venninne, men ikke torde ta initiativ. Jeg backet han opp på samme måte som venninna di har gjort - fortalt han at han ER en knakende bra fyr, og at alt tydet på at hun også var interessert. Nå er de forlova og skal gifte seg neste år:-)

Dette klarer du! Lykke til:-)

[Gjest Gjest]

Jeg er 32, og faller ikke for kamuflert sjekking! Jeg synes du skal være ærlig og tydelig, men det betyr ikke nødvendigvis å "brette ut sjela". Hvorfor ikke si til henne, neste gang dere snakkes, eller neste gang du ringer for å finne på noe; at det hadde vært veldig koselig om dere kunne treffes igjen fordi du liker henne veldig godt - du synes hun er et flott menneske - du føler deg vel i hennes selskap....i de ord og ordelag som er naturlig for deg.

Når vi kvinner bikker 30 er mange av oss lei av å få oppmerksomhet fordi vi er "søte" eller "pene eller....men ønsker tilbakemeldinger på oss som menneske og person.

Dette er også en måte å signalisere hva du mener, samtidig som det gir rom for å ta det langsomt...tror jeg

Lykke til!

[Gjest kenneth]

Takk for tilbakemeldinger.

Det er jo ganske fascinerende hvor vaklende og emosjonell en kan føle seg i slike situasjoner, og hvor "fjortis" man plutselig blir. Fascinerende og slitsomt.

Har dere erfaring med slike mislykkede fremstøt, og hvordan man evt. forholder seg til hverandre i etterkant? Alle kjæresteemner er jo pr. definisjon også veldig gode venneemner, og om jeg ikke får henne "til odel og eie", så vil jeg uansett ha henne som venn.

Vi har det uansett gøyalt i lag pr. nu, og hvis jeg plutselig åpner luka hvor alle tankene om X ligger lagret, så har jeg på en måte krysset en grense.

[Scorpina]

Ja, du har kryssa grensen, men i det minste så VET du jo hvor du står mht til henne og dine følelser for henne. Det må no vel være bedre å vite i stedet for å gå rundt i denne "skal/skal-ikke" bobla? :kgblunk:

Å vrenge sjela di er vel ikke noe sjakktrekk, men å si til henne at du har fått følelser for henne etc etc....hva er hennes respons til det? - gir henne anledning til a)vite hvordan du føler b)kunne gi respons tilbake c)du vet hva hun mener om saken og d)kryss fingre for at hun også liker deg like mye

Når jeg fant "mannen i mitt liv" gikk jeg et par runder med meg selv (dvs noen dager) og tok mot til meg. Dro til han, vi snakka litt og så sa jeg bare "du...jeg har tenkt masse på deg. Du aner ikke hvor glad jeg har blitt i deg og ja...jeg lurer på om det er sjanse for at vi kan bli et par? Prøve og se hvordan det går..?"

Ok - veldig direkte jeg (og jeg var jo bare 22 år hehe....) men jeg VISSTE at dette var mannen jeg ville ha!!!!! Hvordan det gikk?

Jooo, han smilte bredt og sa "intet ville glede meg mer enn om at nettopp vi ble ilag!!!"

Og i desember skriver vi 14års jubileum ilag

Så, Kenneth - GO for it!!!! Lykke til med og fremtiden.

[Gjest Gjest]

Kanskje hun er lesbisk?

[Gjest Gjest]

Vel, du forstår kanskje at kvinner kan være veldig ulike, og at du derfor må behandle dem som individer?

Mitt råd/oppskrift til deg må være at du legger igjen blodet og kniven hjemme, før du drar på date.

[Gjest kenneth]

Vel, du forstår kanskje at kvinner kan være veldig ulike, og at du derfor må behandle dem som individer?

Hva? Er dere ikke like? Individer sier du? Ja, her står overraskelsene i kø...

Mitt råd/oppskrift til deg må være at du legger igjen blodet og kniven hjemme, før du drar på date.

←

Blod? Kniv? Jeg er stygt redd for at de spenstige metaforene ble litt vel vage. Beveger meg for øvrig aldri ute blant folk etter mørkets frembrudd uten en kniv på innerlomma, så hvis jeg skal følge ditt råd, må jeg i så fall sørge for å møte henne før sola går ned.