Liker familien din forlovede?

[Bronce]

Jeg kjenner et par som skal gifte seg - og i en samtale om disse to fikk jeg vite at brudens familie ikke synes om hennes forlovede. Han passer på mange måter ikke inn i familien(de er åpen, inkluderende og hjelpsomme - han ikke), men det verste var vell at de synes bruden har sluttet å smile etter at hun ble sammen med denne mannen - hun har også på andre måter forandret seg i negativ rettning.

Jeg synes det var trist å høre, uansett om bruden kanskje aldri har hatt det så fint som nå, så er vell et bryllup det å feire kjærligheten - og man vil at gjestene skal glede seg med deg og din tilkommede?

Jeg vet ikke om brudeparet vet om dette, og familien er nok hensynsfulle og høflige på dagen, men allikevell..

Da jeg giftet meg fikk vi hele tiden høre at vi var et drømmepar, ment for hverandre osv - mange kom å sa at dette bryllupet var så flott, spesiellt fordi vi passet så godt sammen - vi opplevde at alle feiret vår kjærlighet - og dette tror jeg gjorde dagen så ekstra flott for oss..

Hvordan er det med dere andre?

[Gjest Gjest]

Nå har jeg ikke giftet meg enda, men vi kommer veldig godt overens med hverandres familie. Heldigvis, synes det er viktig... Moren hans har til og med påstått at hun er mer glad i meg enn han er. (dette var riktignok etter litt rødvin, men koselig å høre) Føler alltid at vi er velkommen samme hvilket av foreldreparene vi møter.

Også min familie er veldig begeistret for min kjære. De synes jeg har gjort et godt valg, og det er jeg jo selvfølgelig helt enig i

[Gjest Frk Åberg]

Nå kunne jeg bare ikke la være å svare, selv om dette kanskje var forbeholdt forlovede/gifte. Saken er at min familie forguder samboeren min. Mamma blir helt tussete når han kommer på besøk, og besteforeldrene mine digger ham. Pappa er også veldig fornøyd. Før vi ble sammen tenkte jeg selv at han var typisk "svigermors drøm" - disiplinert i forhold til skole/studier, seriøs, pliktoppfyllende, oppmerksom og morsom. Syns han er veldig flink med familien min.

Han sier også at familien hans liker meg veldig godt. De var nok litt overraska da vi først ble sammen. Ikke noe negativt, men de hadde vel trodd at han ville falt for en annen type. Tror de så han for seg med ei søt, lita solstråle. Istedenfor ble det en sær og alvorlig en. Vel, jeg tødde opp etterhvert, og tror de er glad i meg nå. Har hvertfall en del kontakt med dem uavhengig av kjæresten, og de er veldig inkluderende.

Har fått signaler om at folk syns vi er som skapt for hverandre, og antar at familiene våre ser for seg giftemål om noen år.

Men det må være rart å være i bryllup hvor man ikke syns brudeparet passer sammen. Det er nå opp til dem å avgjøre da. Men må nok innrømme at jeg kjenner noen som jeg ikke syns burde være sammen. Han gjør alt for henne, og opptrer nærmest som slaven hennes. Dette virker usunt i lengden. Ville vært rart å skulle overvære deres bryllup, og tror familie og venner er enig med meg her.

[Gjest Gjest]

Familien min likte ikke han jeg giftet meg med. Tror de skjønte at det kom til å gå til h***. De fikk helt rett. Skulle nesten ønske at de hadde snakket med meg om det, kanskje det hadde åpnet øynene mine. Hvis man ser at ens barn er i ferd med å begå en stor feil, bør man da si i fra? Mannen var en idiot som jeg ble blendet og fascinert av og vi ble skilt etter tre år. Kunne gjerne ha spart meg for den erfaringen, ja.

[Malama]

Jo, mine foreldre synes virkelig at dette er en god mann, han jeg har funnet meg. Hele slekta er enig.

Familien hans er også positive, og liker meg. Søstrene hans har fantasert om bryllupet vårt i mange år allerede, familien har inkludert meg fra første stund.

Vi føler begge at dette forholdet er "godkjent" fra begge sider, og de gleder seg over vårt kommende bryllup.

[Arkana]

Ja, vi får ofte høre at vi passer godt sammen. Mamma omtaler ham hele tiden som svigermors drøm og skryter uhemmet av ham hele tiden, de omtaler hverandre ofte som "min favorittsvigermor" og "min favorittsvigersønn". Samboeren min passer perfekt inn i familien min, det har vi alle sagt flere ganger og det føles helt riktig.

Min samboers familie er ikke fullt så åpne om følelser og slikt, så de har aldri sagt rett ut hva de synes om meg, men jeg vet de er veldig glad for at han fant seg en nordnorsk jente (stødige og stabile i følge svigermor) og at de synes samboeren min har forandret seg i positiv retning etter at han traff meg. Ut fra hvordan de oppfører seg føler jeg jo at de liker meg og synes at vi passer godt sammen, selv om de ikke uttrykker det ved ord slik min familie gjør.

[Gjest SnarFru]

Hans foreldre liker meg, jeg liker dem, mine liker ham, han liker dem. Og vennene våre synes vi er kjempegod match. Så det er så bra, atte!!

[Gjest Gjest]

Familien min liker ham veldig godt.

Søstera hans og svogeren hans liker meg også og vi har en fin tone. Mora hans er jeg litt mer usikker på. Vi går ikke så godt overens, særlig har jeg problemer med henne, men samtidig er hun veldig positiv til at vi skal flytte sammen og kommer stadig med små rare gaver. Men de fleste har problemer med henne. Svoger har t.o.m. kastet henne ut på selveste julaften.

[BIRE]

Tja.. Hvem liker hvem..svigerfar liker meg..men kona hans liker meg ikke(hun er fra philipinene)fordi jeg har egene meninger og står for det jeg mener.Hun var til og med så frekk å kalle meg en hore..Så hun er ikke bedt i bryllupet vårt(fordi hun bare liker seg selv)foresten så er svigefar in spe separert.

Min mor og far liker min forlovede.. vi er to turtelduer.( blir litt mere slit akurat nå med to små barnså tett på, to og tre år)Resten av slekta liker vel oss/liker han..Men nå er det jo mitt /vårt valg hvem vi velger å dele livet med..Tror vel sjelden det er helt rosen rødt hos noen..

Bire

[Bronce]

Høres ut som de fleste er "akseptert" av sine nye familier

Det er jo selvfølgelig ikke familiene man gifter seg med eller skal bo sammen med, men det er da himla bra om man "passer sammen" med dem også

En ting er at man ikke passer sammen med sin nye familie, værre er det om den nye partneren gjør en sur og man utvikler seg i negativ retning..

Den bruden jeg snakker om, ser nok ikke de negative tendensene selv..

[Gjest Gjest]

Ja, men jeg vet min mor er usikker på om han er rett for meg.

Jeg vet godt hva hun sikter til (han har mye de samme psykiske problemene som jeg selv har), men det ser ut til at vi klarer hjelpe hverandre i stedet for å dra hverandre ned.

[Lykketrollet]

Alle forguder min samboer!

Alle prater om hvor flott han er! *kry*

Tror de liker meg og...jeg og svigermor har en kjempeflott tone og hele slekta har god kontakt.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner et par som skal gifte seg - og i en samtale om disse to fikk jeg vite at brudens familie ikke synes om hennes forlovede. Han passer på mange måter ikke inn i familien(de er åpen, inkluderende og hjelpsomme - han ikke), men det verste var vell at de synes bruden har sluttet å smile etter at hun ble sammen med denne mannen - hun har også på andre måter forandret seg i negativ rettning.

Jeg synes det var trist å høre, uansett om bruden kanskje aldri har hatt det så fint som nå, så er vell et bryllup det å feire kjærligheten - og man vil at gjestene skal glede seg med deg og din tilkommede?

Jeg vet ikke om brudeparet vet om dette, og familien er nok  hensynsfulle og høflige på dagen, men allikevell..

Da jeg giftet meg fikk vi hele tiden høre at vi var et drømmepar, ment for hverandre osv - mange kom å sa at dette bryllupet var så flott, spesiellt fordi vi passet så godt sammen - vi opplevde at alle feiret vår kjærlighet - og dette tror jeg gjorde dagen så ekstra flott for oss..

Hvordan er det med dere andre?

←

jeg synes det er ufornuftig og gi uttrykk for barna partner når det går i negativ retning.

Som oftest er de unge/uerfaren og lykkelig forelsket. Foreldre kan vel se at de ikke passer sammen eller andre problemer,men man kan jo gi råd,men fra det til misnøye erlangt.

Nå giftet jeg meg selv veldig ung. jeg var fylt 18 og hadde bestemt meg. Vi skulle bli gamle sammen osv. Ikke en sky på himmelen.

Foreldrene mine så at dette ikke ville gå i lengden,men hvorfor skulle de komme i klammeri? Vi var for umodne,men veldig glade og lykkelige. Fikk først vite om deres tvil mange år etter skillsmissen.

Mine barn har kommet hjem med div kjærester.

jeg har selv tenkt i mitt stille sinn"hjelp, håper dette ikke blir alvor"

Foreldrene kjenner barna og den dagen de tar med rette kjæresten hjem, så tror jeg foreldrene er de første til å oppdage det.

[Ciara]

Mine foreldre har alltid vært stor fan av min samboer Og mine svigerforeldre er også veldig fornøyde med meg, så her er det ingen skjær i sjøen, heldigvis

[Knøttet]

Hele familien min, inkludert besteforeldre,liker forloveden min! (dvs de som har møtt han da) Mamma og pappa likte han allerede før vi ble sammen

Han er virkelig svigermors drøm, uten at han er kjedelig.

Jeg liker familien hans også, veldig godt. De har tatt godt imot meg fra første stund, og er kjempekoselige personer. Jeg tror de liker meg, det sier iallfall han, og det inntrykket har jeg også fått. Det er så herlig at jeg faktisk gleder meg til å dra å besøke svigers, ikke grue meg:)

[Lassie]

Min familie liker min forlovede godt, de var nok litt skeptisk til å begynne med. Han er en spesiell mann, og kan fra tidligere ikke kalles svigermors drøm. Men nå er de veldig begeistret, det ble de allerede etter første møtet. Husker mamma kom bort til meg og hvisket "Det er en skikkelig trivelig kar du har funnet deg". Pappa er jeg ikke like sikker på, han forgudet exen min og tror han leeeenge hadde problemer med å komme over "kjærlighetssorgen" til sin "tapte svigersønn". Men han har iallfall ingenting imot min forlovede!!

Svigerfamilien min så vet jeg egentlig bare hva svigerforeldrene mine synes om meg. Svigermor forguder meg. Svigerfar liker meg også veldig godt, men han viser det ikke på samme måte som svigermor.

Svogere og svigerinner er jeg mer usikker på, men den ene svogeren min har uttalt at han er begeistret for meg.

[Kara W]

Jeg er den første i familien av min generasjon som gfiter seg (og jeg er yngst!) så han er akseptert av alle. Farfar godkjente ham i det han gikk gjennom døren. Farmor kunne ikke snakke på den tiden, men skrev ham et nydelig brev. Moren min er kjempeglad i ham (og litt misunnelig ). Storebroren min følte aldri behov for å beskytte meg fra ham, slik som tideligere kjærester, så det er vel et posetivt tegn også.

Besteforeldrene hans er skikkelig begeistret for meg (de har bare ett barnebarn, og datteren deres ble ikke så "jentete" som de sikkert håpet). De har ringt moren min og fortalt henne hvor fantastisk jeg er, og etter at moren min har vært på besøk ringer de meg og forteller hvor heldig forloveden min er som får en slik fantastisk svigermor (de bor i nærheten av hverandre og har dermed fått god kontakt). Får vel annta at vi er godkjent der

Foreldrene hans er også glad i meg. Ikke helt det moren hans forventet, kanskje, og faren hans er litt vannskelig å få kontakt med, men jeg føler meg helt klart akseptert pg velkommen. Resten av familien hans trenger jeg bare litt mer tid til å venne meg til. De er så veldig uformelle i forhold til min familie at jeg ikke har klart å føle meg helt velkommen. De har liksom bare akseptert meg som en ny del av familien og holdt på som de pleier. De overser meg ikke, men i familien min gjør man litt mer stas på en ny person, ikke bare oppfører seg som om de alltid har vært der, liksom.

[Trampe]

Jeg er også heldig på dette punktet. Mamma forguder sambo, og mora hans har omtalt meg som en engel..

Kunne aldri giftet meg om vi hadde familietrøbbel!

[Vela]

Jeg er ikke gift/forlovet, men har samboer da. Min familie liker han, og hans familie liker meg, og det er topp!

Pappa var litt bekymra med en gang vi ble sammen, da jeg hadde vært i ett forhold med en rolig fyr, og falt for en som spilte i rockeband.. (Pappas lille jente vettu..)

Men nå er han frelst heldigvis, og skjønte at sambo ikke var så skummel

[Prinsesse-vil-ikke]

Da jeg traff min tidligere mann falt min familie pladask, og han var straks svigermors drøm. Jeg trodde også jeg var likt av min eks-svigerfamilie, men har fått vite i ettertid at min tidligere svigerfar ikke likte meg! Trist, men sant.

Nuvel, nok om det.

Nå, med min nåværende samboer, har han endelig falt i god fisk hos min familie - det tok litt tid, men nå er han hjertelig velkommen og vel så det. DEILIG! Hans familie liker meg visst og sier at de kan se at jeg gjør deres sønn lykkelig - det varmer! Så håper jeg bare disse menneskene virkelig mener det...