Har du forandret deg etter at du fikk barn?

[Frida Frosk]

Har du blitt flinkere til å gjøre husarbeid? Er kostholdet/middagene blitt mer varierende og sunnere? Er du mer i aktivitet og ute i frisk luft?

Eller er det andre ting når det gjelder levemåte som du bevisst har forandret på etter at du fikk barn?

Hverken jeg eller samboeren er spesielt glade i husarbeid, men når vi får barn kan vi jo ikke la være å vaske gulvet på en måned for eksempel...

Får kanskje begynne å øve oss litt og innarbeide faste rutiner.

[Wonders]

Gleder meg til svarene deres

[Titti72]

Jeg spiser middag nesten hver dag. Altså varmmat.

Tidligere gikk det mye i brødmat.

[suzie]

Har blitt flinkere til å lage middag, mer variert og sunnere enn før... før droppet jeg ofte middagen. Like dårlig til å vaske - så måtte kapitulere og ordne med vaskehjelp. Er nok litt mere ute ja - gikk liksom ikke på lekeplassen før... Og party-faktoren... nærmere 0 i perioder...

[tuji]

Jeg lager også middag hver dag, og er litt flinkere til å holde det rent og ryddig.

[Gjest Miloine]

Jeg har alltid vært opptat av at det er fint rundt meg! Så da jeg fikk barn hadde jeg det rent og pent rundt meg, men tollerer at ikke alt er strøkent til enhver tid!

Jeg lager middag vær dag, men ofte går det i pølser da!

Husker hele familien var i Italia, vi hadde leid et kjempestort hus (vi var 18 stk) så da min eldste søster å jeg lagde 3 forskjellige pastaretter til alle i familien var det stor jubel!

Det var vanlig med tomatsaus, en med pesto og en med skalldyr!

Alle var imponert og sa at dette var bare så flott! Jeg sier høyt til alle: "dette lager jeg veldig ofte hjemme "

Sønnen min svarer:"slapp av a mamma du lager jo bare pølser"

Ellers så støvsuger jeg hver dag fordi vi har 3 katter i heimen!

[Gjest Miloine]

kom dobbelt gitt

Endret 28. juni 2006 av Miloine

[Wonders]

Hva med inni dere da?

Som denne Storebrann reklamen viser, man sykkler med sykkelhjelm osv, regningene på kjøleskapet sklir nedover fordi magneten ikke klarer å holde på de...Får man ett større hjerte?Eller bare større for de man har i sitt liv?

[Azi]

Jeg har forandret meg masse. Viste faktisk ikke at jeg var så flink til å lage mat. Nå spiser vi masse spennende og god mat hver dag.

Husarbeid har jeg aldri vært noe flink med. Men jeg har blitt mye bedre nå enn det jeg var tidligere!

Inni meg har jeg så klart forandret meg masse, det følger jo bare med pakken når man får barn!

MP! Hva med deg da?

[Gjest Gjest]

Har blitt mye roligere føler jeg. Men også mer emosjonell.

Har alltid hatt et stor hjerte, men nå føler jeg det snart eksploderer (har 3. mann i magen da, så jeg er nokså hormonell i tillegg). Har alltid syns det har vært trist å se sultrammede barn eller høre om barnemishandling osv, men nå som jeg har barn selv gjør det ekstra vondt.

Ellers er jeg veldig bevisst på kostholdet, det skal være sundt, men ingen 9 åring skal behøve å vite hvem Fedon Lindberg er!! (Jeg er en drittmamma som ikke har sjokade eller sjokoringer i skapene mine. Men får heller ikke hetta og fortelle hvor mye GI det er i vafflene ungene får hos bestemor ) Er mye ute i frisk luft. Og er generelt opptatt av at vi er en familie der alle blir sett og hørt.

Og husarbeid...vel, mååå vi prate om det? Har det rent nok til å bevare helsa, men med nok støv i krokene til å beholde lykken!

[Spoven]

Jeg var ganske ung (19) da jeg fikk min første, så jeg vet ikke helt om endringene i meg er pga morsrollen eller om jeg bare ble voksen. Sikkert litt av begge deler. Men jeg er mer ansvarsfull og lar ofte barnas behov gå på bekostning av mine ønsker, uten at det føles som et offer. Et eksempel er da vi var invitert på tur med hurtigruta, gratis, og en av ungene ble syk akkurat da, og jeg måtte bli hjemme, så føltes det verre at ungen var syk enn at jeg gikk glipp av den opplevelsen.

Og som gjesten over her er jeg også mer emosjonell. Gråter i tide og utide og er så lettrørt at det er skummelt. Og jeg har ikke noen i magen... Slik var jeg ikke før.

Kan ikke si så mye om jeg ble flinkere til husarbeid og middagslaging, for jeg flyttet ikke hjemmefra før eldstemann ble født.

[la Flaca]

Hva med inni dere da?

Som denne Storebrann reklamen viser, man sykkler med sykkelhjelm osv, regningene på kjøleskapet sklir nedover fordi magneten ikke klarer å holde på de...Får man ett større hjerte?Eller bare større for de man har i sitt liv?

←

Ja, man blir nok generelt mer ansvarsbevisst. Det må man jo være for å kunne ta vare på de små. Og man har konstant dårlig samvittighet for alle bollene man ikke rekker å bake med lillebarnet, og alle turene man skulle gått osv. osv. Men det er bare fordi hjertet blir større! Man vil liksom gi hele verden til ungene sine, og det smitter over på holdningen til resten av verden også tror jeg. Man blir nok mer følsom og interessert i at andre skal ha det bra.

[Ingwe]

Advarsel; lang! :o)

Logget meg egentlig inn for å lage ny tråd, men syntes det passet å fortsette på denne.

Det siste året har 2/3 av mine nærmeste venner/venninner blitt gravide/fått barn. Det var veldig snodig, -folk rundet 30 og *plopp* så var det som om noen dro ut proppen. Da den første venninnen min ble gravid var det bare spennende, men etterhvert er det blitt så vanlig at ingen blir overrasket lenger.

Det er vanskelig å få forklart hva "problemet" mitt er uten å høres sur og grinete ut, men jeg skal forsøke. :o)

Etter noen måneder hvor jeg irriterte meg masse over ting folk sa eller gjorde, innså jeg at jeg holdt på å gå igjennom en sorgprosess. For det første; alt det morsomme og impulsive vi tidligere pleide å gjøre er nå fullstendig borte. Nesten hvert år dro vi på flotte, interessante og kjempeartige ferieturer. Dette er nå fullstendig forsvunnet. Alkohol er utelukket, selv om avkommet er trygt forvart til neste dag hos barnevakten. Alt som kan ha en antydning av risiko (og da snakker jeg ikke om basehopping) kommer i hvert fall ikke på tale, og noen sørger t.o.m. for at de ikke tar samme fly(!)

Sambo'n og jeg har ingen problemer med å dra alene (noe vi ofte gjør), men vi er begge veldig sosiale og liker godt å dele gode opplevelser med flere.

Så det ene er altså hvordan livet -indirekte og ufrivillig- er endret.

Det andre er mer på tema, nemlig om man forandrer seg etter at man får barn. Som nær iakttager kan jeg si et rungende JA! Det er nok her sorgen min er størst. Tidligere hysterisk festlige venninner er blitt de mest sidrumpa (her ment i overført betydning) , trauste og kjedelige personer. Aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt "Hvem er du og hvor i $&#§ har du gjort av xxx?" Det er som om noen har tatt en konformitetsgenerator og stappet de igjennom. Ut kommer mentalt 15 år eldre mennesker som flytter til Suburbia. Noen nevnte Storebrand-reklamen. Spot on. Dersom vi en sjelden gang klarer å få til en cafétur, sitter jeg bare og er stressa. Klarer ikke å slappe av når jeg ser at vedkommende sjekker mobil/vogn/barn hele tiden, og jeg føler de mentalt er et helt annet sted.

(Dette gjelder mest for mine venninner. Det virker som om menn er mer motstandsdyktige.)

Jeg forstår om folk synes jeg høres selvopptatt ut, men jeg føler virkelig som om jeg fysisk har mistet noen av mine nærmeste venninner. Dette er kanskje bare en overgangsfase, og jeg skriver ikke for å få støtte, men for å høre om dette faktisk er noe som er vanlig.

Det er selvfølgelig ikke slik at jeg ikke har forståelse for hvor altoppslukende et barn er, eller at prioriteringene dine endrer seg når man blir foreldre. Jeg er egentlig bare ute etter å vite om dette disse tankene er normale for "vennepårørende" og ikke minst, -GÅR DETTE OVER?!?

Noen ganger tenker jeg at det enkleste er å få barn, slik man blir en del av "flokken" igjen, men jeg er virkelig ikke klar for foreldreskapet. Ikke er det min stil å følge flokken heller... :o)

Noen vil sikkert foreslå at jeg snakker med venninnene mine, og jeg har absolutt tenkt tanken. Men så nevnte jeg for mannen til en venninne at jeg syntes hun hadde forandret seg, og da sa han at jeg ikke burde si det til henne fordi hun ville bli såret.

Det sk'akke værra enkelt....

Takk for tålmodigheten! Det var godt å få ut det jeg hadde på hjertet.

I shall be telling this with a sigh

Somewhere ages and ages hence:

Two roads diverged in a wood, and I—

I took the one less traveled by,

And that has made all the difference.

Robert Frost

[Gjest Gjest]

Har blitt mer kjedelig og satt etter at jeg fikk barn. Har lagt på meg, blitt mer dvask og har fått mindre lyst på sex. Mannen min og jeg har travelt opp med hver vår jobb, og i tillegg har vi barna, som krever oppdragelse, regler og struktur. Mannen er mye på kurs og konferanser og jobber mye overtid, mens jeg jobber i kommunen og er alltid ferdig kl. 16.00. Vi har en praktikant som tar seg av barna, men jeg vurderer å bytte henne i en minre attraktiv, da min mann ser for mye på henne!

Ja, livet er blitt mer frustrerende etter at barna kom!

[Gjest Gjest]

Jeg er vel muligens som mødrene Ingwe beskriver

Jeg har ikke vært på byen/på fest på ett og et halvt år, jeg har fått andre interesser, andre hobbyer, og prioriterer annerledes.

Før hadde jeg muligheten til å følge ethvert innfall jeg fikk, og eide ikke mer enn jeg kunne pakke i esker og sende med posten når jeg flyttet (noe jeg gjorde oftere enn folk flest), jeg festet mye, var veldig uansvarlig både når det gjaldt økonomi, jobb og det meste ellers.

Før gikk jeg kledd i hva som enn apellerte til meg av rare klær, nå er det dressbukser og andre mer klassiske typer klær jeg bruker, og piercingene har forsvunnet. Black metal og psychedelic rock er byttet ut med Madonna og P3-pop - et eller annet rart har skjedd med meg, sånn at den gamle musikken ikke er særlig bra lenger

Før kunne jeg skulke jobben bare fordi jeg var trøtt på morgenen, det er helt utenkelig nå... og jeg har begynt å ta utdannineg, noe jeg ikke hadde tid til før.

Før var seksualmoralen min "Har du lyst, har du lov"; nå er det ett år siden sist jeg hadde sex (ja, er enslig, så det sitter ikke en enormt frustrert fyr her, er bare jeg som er frustrert )

Og ikke minst begynner jeg lett å gråte når jeg ser nyheter om barn som ikke har det bra.

Tror ikke det er mulig å endre oss, Ingwe, eneste rådet jeg kan gi, er "If you can't beat them, join them"

[Gjest Gjest]

Vi har ikke forandret oss så veldig mye etter at vi ble foreldre. Tenk så kjedelige vi var allerede da

[Gjest Gjest_klara_*]

Hva med inni dere da?

Som denne Storebrann reklamen viser, man sykkler med sykkelhjelm osv, regningene på kjøleskapet sklir nedover fordi magneten ikke klarer å holde på de...Får man ett større hjerte?Eller bare større for de man har i sitt liv?

←

Før jeg fikk barn var jeg litt forsagt, men etter at jeg fikk barna og måtte kunne stå opp for dem så har jeg blitt sterkere. Har lettere for å stå opp for både meg selv og barna, noe mannen min syntes var vanskelig fordi jeg stort sett overlot avgjørelsene til han da vi var alene. Plutselig fikk han et annet voksent menneske med egne meninger i huset, godt for meg og ønsker meg ikke tilbake.

Om hjertet blir større vet jeg ikke, men det fylles på en annen måte tror jeg.

Middag blir det mer av med barn, til mer faste tider. Husarbeide har aldri vært min favorittsyssel men er flinkere nå enn før barna. Bortsett fra at jeg stryker mindre nå enn jeg gjorde før.

[Gjest Gjesta]

Jeg føler i grunnen at jeg ikke forandret meg så mye etter at jeg fikk barn. Da jeg gikk gravid, fikk jeg et mer bevisst forhold til kosten min. Jeg spiste mer grovt brød, frukt og grønnsaker. Før gikk det kun i mest mulig lettvindte middagsløsninger hele uka, mens da jeg var gravid fikk jeg øynene opp for hvor viktig sunn kost er.

Den sosiale biten har forandret seg, det ble naturlig nok mye mindre turer på byen og på farten ellers, men den delen har jeg ikke savnet. Jeg har vært heldig, for de fleste av venninnene mine har barn på omtrent samme alder som mine.

Jeg blitt mer hensynsfull, omsorgsfull og mindre egoistisk etter at jeg har fått barn. Men jeg synes jeg det er vanskelig å si om disse og andre forandringer kommer av at jeg fikk barn, eller at jeg har blitt mer moden med årene.

[Klips]

Jeg er vel blitt litt dårligere på både middagslaging og husvask.

Det blir i hvert fall mer lettvint mat nå, og selv om jeg kanskje gjør husarbeid like mye som før, blir det mye mer rot, smuler og søl

Mer ute er vi, ja, alltid ute. Prøver å innføre søndagstur jeg også, etter et tiår som reinspikka urbanist.

Griner av barn som ikke har det godt, og av det meste annet.

Har oppdaget reservoirer av tålmodighet og diplomati i meg selv som jeg ikke hadde kunnet gjette eksisterte.

Føler meg litt mer kjedelig, fordi den lille tiden jeg har til overs for meg selv, den sløver jeg alt for ofte bort.

Jeg prøver å glemme barna når jeg er sammen venninner, spesielt de uten barn, men det er ikke så lett, fordi barna er med i alle deler av livet mitt. Snakker vi om reise, så blir det for min del reiser-med-barn. Snakker vi om helgen, så blir det helgeplaner-med-barn. Med noen venninner er dette ikke noe problem, mens andre har jeg vanskeligere å finne tonen med nå. Men det kunne kanskje like gjerne ha skjedd uten at jeg var blitt mamma.

Og er barna med så skjer alt med et halvt øye på dem, ja, og det kan føles frustrerende å ikke kunne gi 100% oppmerksomhet til samtalen og den jeg er sammen med, kanskje ikke 50% en gang. Men det er jo noe som endrer seg etter hvert som barna blir eldre, man trenger ikke å følge med på dem hele tiden, og man trenger ikke ha dem med seg så mye.

Så er det bare å håpe at man husker hvem man selv er/var når den tid kommer.

[Klips]

Man vil liksom gi hele verden til ungene sine,

←

Det var søtt sagt